leticia

Når man er 2 personer som skal ha noe å si så vil det aldri bli fullt ut frivillig. Hvis f.eks han ikke vil ta permisjon / eller mer enn fedrekvoten så blir hun sittende med ansvaret alene. (joda jeg vet at tilfellet nok oftest er andre veien, at hun "nekter han, og krever hele fellesperioden til seg selv, og at han ikke tør / vil krangle på det". Man har kanskje forskjellige vurderinger på hva som er "nødvendig husarbeid". Å ta seg fri fra jobb uten lønn kan begge kjønn ja, men det skjer nesten aldri at det er mannen som gjør dette. Hipp hurra for min egen som tok seg fri 1 dag i uka uten lønn så jeg kunne få tatt opp et fag selv om jeg var i permisjon selv. Hvis man skal ha en løsning hvor mannen tar mer økonomisk ansvar mens dama tar mer hjemme, så må han både kompensere henne for det hun taper på å ikke være i full jobb, samt hva hun taper i pensjon. Det er nå engang slik Simen, at vi ikke har fått kroppene våre frivilllig. Og det er biologiske forskjeller også. Men man må likevel forsøke å gjøre det så jevnt og rettferdig som mulig ut fra de forskjellige forutsetningene man har.

Jeg beklager å ikke kunne gi deg et tydeligere svar på dette. Men jeg er ikke så veldig prinsippfast egentlig. Jeg hater prinsipper... - Men, jeg syns at det skal være rettferdig for begge parter. Og det vil alltid være den som flytter inn som vil være den svake parten her hvis ikke denne får lov til å kjøpe seg inn i eiendommen. Jeg tror likevel at min "modell" hvor man setter av et beløp til vedlikehold kan være en god løsning, og at renteutgifter på eiendommen ikke bør være en del av løsningen. Hvis man, når man har kommet frem til fordeling av halve boutgiftene, samt lagt av et beløp til vedlikehold fremdeles syns at beløpet blir for lavt, så kan man alltids plusse på et ekstra beløp. Og ja, man må selvsagt indeksregulere beløpet med prisstigningen slik man gjør det i "vanlige" leieforhold.

Jeg skjønner hva du vil frem til. Men det er slett ikke sikkert at barna bor i nærheten av foreldrene, eller har lyst til å flytte for å påta seg slike omsorgsoppgaver når de har sitt eget liv. Jeg har f.eks mine 2 boende i andre land enn Norge, og det er ingen "samvittighet" som kunne fått meg til å flytte for å hjelpe dem. Høres kanskje kynisk ut, men så har ingen av dem vært særlig hjelpsomme selv, så da blir samvittigheten litt lettere å bære.

Det er de. Og jeg gir ofte råd til menn også i økonomiske spørsmål. Jeg ønsker ikke at noen skal bli utnyttet.

Jeg har vel aldri sagt at renter skal være en del av regnestykket, og om jeg har sagt det eller du har tolket det slik, så mener jeg personlig at renter skal den som eier formuesobjektet betale på. Se ellers til mitt svar over her, om vedlikeholdsutgifter. Jeg tror at svært mange ikke tar med slikt i beregningen når de skal sette en "riktig pris" for å flytte inn til kjæresten.

Jeg ser jo at hvis leieprisen er såpass høy som du her nevner, eller så lav som du nevner, så kan det slå ut veldig feil. Normalen er dog at man flytter inn til den som har den fineste boligen, ofte fordi den med den fineste boligen og høyeste inntekten ikke har lyst til å gå ned i standard. Samtidig så er det også vanllig at den som da flytter inn ikke ville ha flyttet inn i en slik dyr bolig hvis de selv kunne bestemme hvor de ville bo. Derfor mener jeg at dette må tas med i betraktningen og den som eier boligen da blir nødt til å betale mer av utgiftene i husholdningen. Det er tross alt dennes eiendom, som den andre ikke får noen verdiøkning på så lenge de ikke kjøper (eller får lov til å kjøpe) seg inn. Som nevnt tidligere (om kanskje ikke i denne tråden) så satte vi oss ned og så hvor mye utgifter samboer hadde i hverdagen, hvor jeg betaler halvdelen av dette. I tillegg så syns jeg det er rimelig at det blir satt av et beløp til vedlikeholdsutgifter, hvor den som flytter inn betaler 0,75 % årlig av boligens takst. På en bolig verdt 5 millioner vil dette tilsvare 3.125 kroner ekstra i måneden i tillegg til halvdelen av utgiftene. Så vil det noen ganger være slik at den som eier bolig har utgifter som den som flytter inn ikke bryr seg så mye om å bruke. For oss så gjaldt det TV abonnement, mens jeg kun hadde streaming der jeg bodde før. Likevel så syns jeg det er greit å være med på å betale halvparten av dette, da det hender at også jeg ser på TV når man uansett har tilgang. For min del så ble denne totalsummen akkurat det samme som halvparten av det jeg betalte der jeg bodde tidligere. Poenget er muligens, som også du påpeker, er at det finnes ikke en god oppskrift som vil passe i alle situasjoner. F.eks er det noen som mener at man skal være med på å betale halvparten av partneren sine renter på boligen. Men der tenker jo du, jamen, hva hvis boligen er nedbetalt, hva da? Derfor syns jeg at dette beløpet til vedlikeholdsutgifter kan være en grei "husleie" å betale. Men hvert par må finne ut hva de syns er rettferdig. Jeg tror ikke man vil greie å finne en løsning som vil passe for alle situasjoner.

Javel? "Men fortsatt er det slik at kvinner tar ut det meste av foreldrepermisjonen. På dette området har endring skjedd langsomt. Det har konsekvenser for dynamikken i familien, kvinners karrieremuligheter og samfunnet generelt. Hvorfor ikke? Kan vi med det si at kjønnsrevolusjonen har stoppet opp? – Ja, på en måte. En ujevn fordeling av foreldrepermisjonen er en av de siste barrierene som hindrer kvinner i å gjøre karriere. I dagens samfunn har mange kvinner i heteroseksuelle forhold rett og slett ikke tid til å satse på en karriere mens de samtidig gjør mesteparten av husarbeid og barnepass, sier sosialpsykolog og forsker Maria Olsson ved Høgskolen i Innlandet. Sammen med forskerkolleger fra en rekke land har hun forsøkt å finne årsaker til at menn i så liten grad tar ut permisjon etter fødsel. " https://www.forskning.no/arbeidsliv-fodsel-hogskolen-i-innlandet/fedrekvoter-betyr-lite-for-hvor-mye-far-er-hjemme-med-barnet-sitt/2209018 I tillegg så er det stort sett kvinner som tar ulønnet permisjon, benytter seg av kontantstøtte. Jeg kunne gjerne ha gått inn i mer tallmateriale statistikk osv på dette, men akkurat nå så har jeg et litt annet fokus enn diskusjon.no. Jeg svarer deg mer når jeg har ledig tid.

Min tankegang rundt dette er at de skal "tjene" like mye på dette økonomiske fellesskapet. Nå virker det ikke å være slik i TS sin situasjon da, men ved et normalt forhold hvor det er slik at han vil at hun skal flytte inn, og leieprisen hos henne er 15.000, så syns jeg at den riktige prisen å betale hos han er 7.500. Hvis strøm ikke er inkludert i de 15.000 så må strøm legges til, si hvis strømprisen er 2000 per måned, så blir det hun betaler hos han 8.500, inkludert alt. Angående å behandle som en venn, hvis situasjonen hadde vært motsatt, og han skulle flyttet inn til henne, så ville nettopp leieprisen hennes blitt delt på 2, og vennen hadde betalt halve strømmen. Jeg syns det er enklest å regne ut sånt hvis den ene personen er leietaker, og skal flytte inn til noen som eier bolig. Vil legge til at dette ikke er kjønnsavhengig, men det virker som kvinner oftere flytter inn hos han enn motsatt, spesielt når de er unge, ettersom det ofte er noe aldersforskjell, og han da gjerne allerede har kjøpt seg bolig før hun kommer inn i bildet. Klart man må ta de kortene man har fått utdelt i livet og bruke dem på best mulig måte. Men når man er i et forhold så endrer kortene seg ofte, og man hjelper og løfter hverandre som best mulig man kan, iallefall hvis man er i et sunt forhold. Jeg mener ikke at en partner skal ta ansvaret for den andres økonomi. Men det er ikke til å komme bort ifra at hvis de begge har satset likt, i utgangspunktet har samme inntekt, så endrer denne inntekten seg både pga barnefødsler, samt hvis den ene skulle bli uføretrygdet. Det betyr ikke at den ene skal betale for den andres forbruk, men kanskje det betyr at den som tjener mest har lyst til å ha en livsstil som den med lavest inntekt ikke lenger greier å henge med på. Da må de finne ut om det er "i gode og onde dager" som gjelder, eller om den ene skal kose seg med pengene sine, mens den andre såvidt har til mat på bordet, eller om de rett og slett blir nødt til å gjøre forholdet slutt, fordi livsstilene deres ikke lenger står i stil til hverandre. Det får være opp til hvert enkelt par syns jeg, uten at man skal anklage den med "minst flaks" for å utnytte den andre, hvis dette er et frivillig prosjekt. Hvis den ene skulle være så uheldig å bli uføretrygdet rett før ferdigstillelse av sin mastergrad, uten å ha rett på ung uførtillegget så vil denne sitte med en inntekt fra NAV på under 300.000 kroner, mens den andre (med samme mastergrad) ender opp med en årlig inntekt på f.eks 900.000. Hva ville du gjort i en slik situasjon, i begge scenarioene, altså se for deg at du var den som fikk 300.000 i årsinntekt versus at du var den som fikk 900.000. Hvor sterk ville kjærligheten vært? Det er ingen barn som må være pleier for sin uføre forelder hvis hen ikke selv vil. Ei heller er det ikke noen som trenger å være i et forhold hvis egne penger og høyt forbruk trumfer kjærligheten.

Man blir ikke bedre mennesker av å diskriminere og undertrykke andre (som eksempel som jeg dratt fram utalllige ganger nå, kvinner og homofile. )

Fra 2,78 % til 3,22 % . Tallene er så lave at det kan være statistiske tilfeldigheter også. At vi diagnostiserer flere betyr heller ikke at det faktisk blir flere . Kanskje det bare betyr at vi er flinkere til å finne flere. Har vi blitt flinkere til å diagnostisere jenter f.eks? At vi endelig har innsett at jenter med autisme ikke oppdages like lett ved å bruke diagnosekriterier laget for gutter?

Det er ikke egentlig det det er snakk om. Men at man vil betale mindre leie hvis man må dele bolig / rom med noen (som et bofellesskap) enn hvis man hadde leid stedet alene. På meg virker det som om du ser på kjærlighetsforhold som kun en økonomisk transaksjon. Vi har også kommet såpass langt nå i situasjonen, at vi har fått opplyst at TS ikke har noe ønske om å "utnytte" mannen økonomisk ved å betale lav leie, men at det blir urimelig at han krever hun skal beholde sin andre bolig og betale på den samtidig som det er forventet at hun skal betale halvdelene av utgiftene hos han. Var det det du greide å dra ut fra det jeg skreiv? Som nevnt så henger det ikke nødvendigvis sammen. Lang utdannelse for bruk innen det offentlige kan gi mye lavere uttelling enn en kort utdannelse innen det private. En god utdannelse og godt betalt jobb er heller ikke en garanti mot å feks havne i en bilulykke slik at man blir arbeidsufør og er "dømt" til lav inntekt resten av livet. Jeg får heller ikke tankegangen din til å gå opp. Du syns det er fælt at man skal "leve" på noen andre fordi man har satset på barn og husarbeid, samtidig som du ønsker at fødselsratene må opp. Tror du at kvinner gidder å få de barna som samfunnet krever hvis det betyr at de havner bakpå økonomisk fordi de har udugelige mannfolk hjemme som ikke gidder å ta tak / like stort ansvar for hjem og barn som de gjør selv, fordi hans karriere er så viktig må vite, dette har han ærlig og personlig har fortjent. (Selvsagt uten å tenke på at han ikke ville fått denne muligheten til karriereforfølgelse hvis ikke det var en kvinne der hjemme som hadde tatt mesteparten av ansvaret for hus og barn). Ikke direkte. Men det er endel statistikk på at kvinner gjør mer husarbeid og det 3. skiftet enn det menn gjør. Samtidig så virker menn å være mer opptatt av penger enn det kvinner er. Det ser man feks i at menn er mer aktive i aksjemarkedet (selv om kvinner i større grad følger etter). Vi har også en undersøkelse som denne som sier noe om reaksjonen for menn når kvinner tjener mer enn dem. Studie: Menn er misfornøyde når konene tjener mer enn dem | ABC Nyheter

Altså - hvorfor finner du deg i å bli tråkket på? Det er ikke opp til han hva du skal gjøre med din bolig. Men hvis han nekter deg å flytte inn til han offisielt, så blir det likevel et problem for deg. Hvor står du folkeregistrert? Du skal faktisk være folkeregistrert på det stedet du oppholder deg mest. Altså, jeg syns det er helt sykt at du skal sitte med en så dyr leiebolig når du samtidig fysisk bor et annet sted.

Jeg syns ikke at 1 av 31 barn er så forferdelig høyt. Det er 1 barn i en stor skoleklasse. 3,22 % av barna. Det jeg reagerer mer på er denne fremstillingen av barn med autisme under 6 år. Det er ikke så veldig vanlig å få den diagnosen så tidlig. Til sammenligning så har 3 - 5 % av barn under 18 år en adhd - diagnose, på verdensbasis ligger den på 7 %. Gutter diagnostiseres 3 - 4 ganger så ofte som jenter, så man kan forvente at tallene av barn med adhd er høyere enn dette. Både ADHD og Autisme er nevrologiske tilstander som også har en viss grad av arvelig aspekt. Arv spiller størst rolle ved utvikling av autisme, ifølge ny studie ADHD - Helsenorge

Det kan godt hende at kristendommen er inspirasjonskilden, det forteller bare hvor virkelighetsfjern en slik religion (eller alle religioner for den saks skyld) er. Spennende eventyrfortelling da, denne kristendommen. Kanskje ikke like eventyrlig for alle de som kristendommen har drept og skadet.

Godt oppsummert hva kristendommen er.

Jo takk for det. Det er fint her 🌴

Det kan godt hende, og det kan også hende at jeg ikke har fulgt hvert innlegg i denne tråden heller. Bare svarte på det som obygda skreiv. Jeg er fremdeles på ferie 😅

Hva er du ute etter? Å nekte uføre å leie ut bolig? Å nekte dem å eie noe? Å nekte dem å spare penger? Uføretrygden er ikke en livsoppholdssats som sosialtrygden er, Det er en erstatning for fremtidig tapt inntekt pga sykdom, skade eller lyte. Kapitalinntekt er noe helt annet, som har like regler uansett hvilken inntekt man måtte ha utenom. Skulle man ikke heller være glad for at denne personen gir noen mulighet til et tak over hodet. Tror du denne personen ville gjort dette hvis hen ikke hadde tjent noe på det? Det kommer utgifter også med å leie ut en bolig vet du... Hen sitter ikke med 15.000 netto per måned pga dette.

Du vet det finnes mer enn en sats. Minstesats på 289.000 årlig og høyeste på 491.000 årlig. Jeg kjenner faktisk en som har minstesats og får utbetalt ca 20.000. Med så liten inntekt blir det heller ikke mye skatt å betale.

De skal dekke alt. Utbetalingene per måned ligger vel cirka fra 20.000 - 30.000 i en normalmåned, mer i desember og juni. I tillegg så har man sosialstønad hvis uføretrygden betyr at man ikke har nok til livsopphold. Dette gjelder forsåvidt folk som er i jobb også. (Jeg snakker om hva man får fra NAV i uføretrygd her, det kan være folk som har forsikringer utenom som ikke har med nav å gjøre, eller ved godkjent yrkesskade så har de månedlig skattefri utbetaling i tillegg . ).

De som har et veldig pengefokus tar gjerne ikke med i beregningen at ofte så er det damene som tar mesteparten av husarbeidet, og de tenker ikke på å kompensere henne for det. For egen del, da jeg flyttet inn til samboer så betalte jeg halvparten hos han som det jeg leide for. Jeg har ingen interesse av å bli medeier i boligen heller, da jeg har andre prosjekter jeg vil bruke penger på. Mange av de som sammenlikner å flytte inn til samboer med hva det ville kostet å ha leid et annet sted, tar heller ikke med i beregningen at man flytter faktisk ikke inn til en utleier for å dele seng med han... Å ha mye mer penger handler heller ikke nødvendigvis om å ha vært "flink". Kall det heller heldig. At man har blitt utdelt med ressurser både helsemessig og intelligensmessig (og gjerne også via arv) slik at man har hatt mulighet til å få seg en god utdanning, god jobb, og investert riktig. Kanskje TS allerede har vært gift, (det er dyrt å skille seg). Har man vært flink fordi man tilfeldigvis er mann og ikke har fått kroppen sin ødelagt av hormoner, barnefødsler o.l? At man har havnet bakpå lønnsmessig pga fødsler? Jeg blir helt oppgitt av denne tankegangen... I utgangspunktet så gir jeg alltid samme råd samme hvilket kjønn som flytter inn til det andre. Jeg ønsker ingen skal bli lurt. Men det bør være litt tankegang om hva man går inn i også, et kjærlighetsforhold er ikke i hovedsak en økonomisk transaksjon. Men alle bør likevel sikre seg økonomisk. Jeg syns det er en fin ordning jeg med modellen som jeg selv er en del av, at hun skal tjene like mye økonomisk på å flytte inn til ham, som det han tjener på at hun flytter inn. Ofte, som nevnt så slipper han unna mer av husarbeidet også ved at det flytter inn en dame til ham. (Men akkurat i dette forholdet så virker det faktisk ikke som han ønsker å ha en innflytter, og det må TS nesten bare innfinne seg med. Jeg skjønner veldig godt at hun ikke ønsker å flytte ut av leieleiligheten før hun er sikret å ha et sted å bo).

Syns du ikke hele historien bærer preg av science fiction? Litt som sånn løven Aslan i Narnia som dør for å ofre seg for Edmund, men som gjenoppstår etterpå...

Helt enig med deg @Vokteren. Religion og psykoser har klare likhetstrekk, som jeg har vært innom på i andre tråder. Men kan gjerne legge ut linken på ny: Hallusinasjoner eller åndelige opplevelser?

Er det noen opplysninger her som tilsier at dette er noe han krever? Det virker på meg som det ikke er økonomien som er hovedproblemet i dette forholdet , men kommunikasjonssvikt, og at de vil forskjellige ting med livet.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/judas-svik-gjenspeiles-i-dag-av-donald-trump/o/5-95-2391365 Fin debattartikkel om hva som skjer når demokratiet ødelegges innenfra. (I den grad kristendom er involvert så er det i negativ forstand med tanke på Heritage foundation og Prosjekt 2025). Det er dog ikke hovedpoenget her, men hvor fort demokratiet kan ødelegges, og at det alltid må kjempes for.