leticia

Det jeg hadde gjort var å skriftlig avvise alle krav om betaling de kommer med. Jeg hadde heller ikke latt meg true til å skrive under på oppussing. Der har dere gjort en stor blemme. Jeg skjønner at du ikke ønsker de skal komme unna med dette. Først av alt ville jeg klaget dem inn til kommunen for at de leier ut en ikke - godkjent leilighet. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye hvis ikke dere selv har lidd økonomiske tap. Isåfall ville jeg tatt saken til husleietvistutvalget. Bare husk at det er den som mener å ha et krav mot noen andre som må bevise det. Det gjelder selvsagt også din tidligere utleier. Men her har dere driti dere ut med å signere for at dere godtar oppussing. (Selv om det var i en presset situasjon).

Som nevnt så har ikke jeg påstått det motsatte av det du sier her. Jeg har bare sagt at feil skjer begge veier. Det hadde også vært fint om du kunne lagt ved en link til påstanden din her. Når det gjelder barn som må ha samvær mot sin vilje så skjer dette også i endel tilfeller hvor barnevernet ikke er inni bildet. Altså at man ikke har lyst til å dra til samværsforelder. Litt av problemet som barnevernet står overfor er at de har taushetsplikt, og dermed så får de (noen ganger) et ufortjent rykte. Så vidt jeg vet så er også de fleste tiltakene (tror det er rundt 80 %) av frivillig karakter. Og også endel foreldre opplever å ha fått god og hensiktsmessig hjelp. Men slike saker har ikke så sensasjonelt preg, og er dermed ikke like "selgbart" for mediene.

Jeg er enig med deg i dette

Syns det er ille hvordan noen lukker øynene for egen økonomi, og overlater styringen til noen andre 🫣 Å ikke engang fylle ut sin egen skattemelding... 🥴 Men jaja, folk er forskjellige...

Man kan komme med slike "unnskyldninger". Men likevel så er det bedriften som må bevise at diskriminering ikke har skjedd. I saken som jeg selv var i så hadde bedriftsleder sagt rett ut til meg at det var pga graviditeten. Likevel, da saken kom til likestillingsnemnda, så var det allverdens andre påstander han prøvde seg med. Han ble uansett ikke trodd da. Det skal noe til for å kunne bortforklare at graviditeten ikke er årsak. I mitt tilfelle så var det kun 1 måned frem til fødsel så det var veldig synlig. Men det er ikke lov å spørre om graviditet, og hvis man bare er inntil 3 - 4 måneder på vei så ser man det jo normalt heller ikke. Ordleggingen din blir litt feil her syns jeg. Man skal ikke bevise at det er diskriminering som ligger bak. Det er opp til arbeidsgiver å bevise eller sannsynliggjøre at det ikke er et tilfelle av diskriminering.

Vel, som du sikkert fikk med deg så er jeg uenig i dette. Jeg er vel kanskje ikke enig i at det bør være så store forskjeller på folk. Poenget mitt er å belyse at det kan godt være at hun ikke visste. Hvor mange folk er det ikke sim blir lurt og hvor det slår ned som en bombe at partneren er enten seksuelt eller økonomisk utro? Noen har jo t.o.m greid å ta opp lån i partnerens navn... Jeg er enig i at man bør passe ekstra på i forhold til habilitet osv. Men det kan likevel være slik at hun ikke visste. Dette er vel i bunn og grunn det jeg vil ha frem. Litt utenfor tema kanskje, men jeg er enig med deg angående fødselspermisjon, at man bør få selvstendige rettigheter i forhold til det. For hvis ikke så blir det som du sier i hovedsak kvinnen som bestemmer. Jeg syns det er fint om man kan bli enige om slikt, men det er ikke alltid slik verden fungerer... Min mann har bl.a. tatt hele permisjonen (minus de første 6 uker 2 av 4 ganger). Da var reglene annerledes enn nå, slik at dette faktisk var mulig. Men det hadde jo ikke fungert om ikke han faktisk var enig i og hadde lyst til dette. Gjør det? Jeg vet heller ikke hvordan det står til med hans økonomi, nøyaktig hvor mye han tjener osv. Hvorfor skulle jeg blande meg i det så lenge vi har trygg økonomi begge 2, har råd til det vi vil ha råd til, og det ikke dukker opp brev i postkassa fra inkassoselskaper? Hvordan fungerer dette hos deg? Går du over samboerens kontoutskrifter og snoker i hennes skattemelding? Er enig i at Sindre burde visst bedre. Men det er fremdeles ikke sikkert at Erna visste, som jo egentlig er mitt poeng oppi dette. Det kan hende du har rett i dette. Jeg bare lurer på om du tenker det samme om f.eks pendlersakene som også involverer partier / folk på venstresiden politisk? Det er vel ingen gjemt hemmelighet at du ikke er så glad i politikere på høyresiden / høyrepolitikk Så Erna har vel ikke tapt seg så mye hos deg kanskje? Du hadde et negativt syn i utgangspunktet hvis jeg ikke tar feil her 😘 Jeg ser hva du vil frem til. Men har du noen gode løsninger på hva hun kunne ha gjort annerledes? Skulle hun ha nektet en voksen mann at han bedrev sine fritidsaktiviteter som gjør ham glad? Som han kanskje også er litt avhengig av? Jeg spør deg ikke for å være spydig her altså. Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer på hva du tenker kunne vært gjort annerledes. Jeg anser deg og dine innlegg (i hovedsak) på denne siden her til å være fornuftige, og jeg anser deg som en klok person. (Håper det var greit med litt persondebatt her, siden den ikke var negativt ladet). 😃 Jeg er enig med deg her @John-B. (Kanskje bortsett fra siste avsnitt, jeg syns det bør være lov å handle aksjer). men særlig viktig poeng som jeg har uthevet her. Det er ingenting som tyder på at hun har lekket på noen måte. Og som deg så lurer jeg på hva hun kunne ha gjort annerledes.

Spørsmål. Har du selv en kjæreste, kone / ektemann, og er du sikker på at de forteller deg alt som skjer i livet sitt? Folk går bak ryggen på sine nærmeste hele tiden, du skal ikke være så sikker på at "selvfølgelig visste hun om hans aktivitet"... Min samboer har f.eks ingen aning om min økonomiske stilling annet enn det jeg selv velger å fortelle ham. Jeg syns ikke det blir riktig at man skal være ansvarlig for hva ens nærmeste gjør. Heller ikke som politiker. Noe annet blir det hvis man er "medskyldig", at man selv også har gjort noe galt.

Det stemmer 😃👍

Ja jeg er enig med deg i at arbeidsgivere trenger en tydelig regel. Jeg har jo opplevd dette ganske godt selv hvordan tolkningen foregår. Som nevnt så har jeg selv fått erstatning pga graviditet. Men det var heller ikke veldig enkelt å overbevise arbeidsgiver at du var den rette til jobben når du hadde 4 små mellom 0 og 5 år. (Som kvinne vel og merke, vi var begge arbeidssøkere på samme tid, og potensielle arbeidsgivere til mannen brydde seg ikke om sånt). Spesielle regler betyr ikke nødvendigvis å gi gravide færre rettigheter. Det kan være som du skriver at noen andre enn arbeidsgiveren tar denne ekstra kostnaden. Jeg er forøvrig enig i hovedsak i det meste du skriver. At jeg ikke ville ha søkt på en slik stilling handler nok i hovedsak om at i mitt yrke så er det så mye annet å søke på som ikke er vikariater. Mens i andre yrker så er vikariater selve inngangsporten for å få seg en stilling, og da ville situasjonen og tankegangen kanskje vært annerledes.

I teorien vil det bli slik. Men veldig sannsynlig er det nok ikke 🥴

Nei, jeg har vel egentlig ikke skiftet mening. Vi har bare snakket om litt forskjellige ting ser det ut som. (Jeg hadde selv aldri søkt et vikariat i en slik situasjon). Men nå har de fleste jobber i mitt yrke lenger tidshorisont enn vikariater også da, og diskrimineringen var høyst reell, både som gravid (hvor jeg fikk erstatning) og som småbarnsmor. Men igjen, det var 20 - 25 år siden. Men det ser dessverre ikke ut til at holdningene har endret seg for mye i positiv retning på disse årene. Jeg syns det er viktig at slike saker blir satt søkelys på, selv om kanskje eksempelet her ikke var det beste. Fint at du er enig i at kvinner ikke skal miste jobbtilbud på permanente jobber.

Det man kanskje også bør tenke på i en slik statistikk som dette er hvor mange som er enslige foreldre? Fedre som ikke tar noenting fordi de ikke bor med eller samarbeider med mor vil jo dra snittet vanvittig ned. (Og tilsvarende opp for mor).

Ser du tilførte dette. Det blir bare en stråmann. Jeg har ikke sagt at det var bedre at hun fikk seg litt penger i stedet for at barna fikk en stabil pedagogisk leder. Som nevnt så snakker jeg mer generelt enn med tanke på denne spesifike saken. Jeg har også vært innom i min kommentar til fredrik2 at det kanskje burde vært spesielle regler ved korte vikariat.

Ehm, der kommer aldersdiskriminering inn da, for man ønsker jo heller ikke å ansette noen over 50 helst 😅😘 blir et veldig lite nåløye der 😝

Jeg skjønner det der med "hovedlærere". Vi hadde også et barn som hele tiden fikk nye lærere. Jeg syns det er litt rart at du aldri har hørt om at situasjonen er motsatt. Min mann tok f.eks hele permisjonen minus ukene etter fødselen (6 uker) som er forbeholdt mor. Dette gjorde han i 2 av 4 tilfeller., og tok ulønnet 1 dag i uka med et av de andre. Vi er heller ikke alene om å ha hatt det sånn. Avhenger sikkert av hvor likestilt forhold man lever i, og hvordan arbeidssituasjonen er til hver forelder. Det er helt greit at du tok med i søknaden at du skulle ut i perm. Men veldig mange kvinner har erfart at å si de er gravid eller har barn er negativt hvis du er kvinne. Som nevnt, det er en god grunn til at lovverket har blitt innført. Så jeg forstår dem godt at de lar være å si noe. Men jeg forstår også arbeidsgivere som ønsker å ha folk som faktisk kommer seg på jobb. Forresten, setter pris på at du endret språkbruken din. Det er mye greiere å diskutere når vi kan snakke fint til hverandre selv om vi er uenige 🙂

Selvsagt ønsker de ikke det. Men bedriften må likevel holde seg til loven. Kanskje det burde vært spesielle regler når det gjelder kortvarige vikariat?

Joda, jeg henviste til den dårlige folkeskikken man har når man kommer med utsagn som "gravide har mange hormoner og lignende, men kan likevel oppføre seg syns eg", og "er sånne som deg som promper folk i trynet...". Jeg ser heller ikke poenget med å søke et 1 års vikariat hvis man vet at man blir borte det året altså. Men jeg diskuterte på et litt mer generelt grunnlag enn bare den aktuelle saken. Som nevnt så kan en mann bli borte like lenge og lenger i fødselspermisjon enn det en kvinne gjør. Det jeg reagerer på er ordbruken din angående kvinner. Du har enda ikke svart meg på om du hadde brukt samme nedlatende ordbruk hvis dette var en mann som skulle ut i en lang permisjon.

Registrerer at du verken har lyst til å debattere saklig og heller ikke har noen interesse av å svare på det jeg spør om. Poenget mitt er at en arbeidsgiver ikke kan vite om dama blir borte så veldig lenge selv om hun er gravid. Arbeidsgiver kan like så godt "brenne" seg på en mannlig arbeidstaker som skal ut i en lang fødselspermisjon. Uansett så blir arbeidsgiver erstatningspliktig hvis det kan påvises at han diskriminerer gravide ved ansettelse. Og du, slik som du ordlegger deg, det tyder ikke på særlig god folkeskikk, gjør det vel?

Høres ut som dårlig syn på kvinner dette her. Hva er poenget med å si sånn " ,kvinner har mange hormoner og lignende"? Man er ikke pliktig til å opplyse om at man er gravid når man skal søke en jobb. Og ærlig talt, med slike holdninger som dine så skjønner jeg veldig godt hvorfor kvinner lar være å si noe om graviditeten til etter arbeidskontrakten er underskrevet. Årsaken til at vi har et lovverk på dette er at arbeidsgivere "ikke kan oppføre seg". Diskriminering er forbudt. Hvis situasjonen var snudd, at det var en mann som hadde en gravid kone, og skulle ut i permisjon, hvordan hadde utsagnet ditt sett ut da? Samme nedlatende holdning, eller hadde det ikke vært så farlig? En kommentar som din tydeliggjør hvorfor vi faktisk trenger et lovverk på dette.

Jeg ser ikke helt hva du spør etter her. Men loven trer inn i tilfeller ved ansettelsesprosessen også. I mitt tilfelle var det slik at alle kandidater skulle bli innkalt til et andregangsintervju, (dette var noe bedriften opplyste om i plenum), mens jeg etterpå fikk beskjed at jeg kom til å bli utelukket fra det intervjuet fordi jeg var gravid.

Det innlegget du siterer her måtte jeg bare bla forbi.

Nei, ikke på annen måte enn at jeg holder meg unna rus og nytelsesmidler.

Vel, vi diskuterer religion her, ikke kristendom spesifikt. Men som du også kunne se så finnes det regler i kristendommen også, og det var regler jeg snakket om, ikke forbud. Kristendom handler om mer enn den protestantiske kirke. Fra linken: " I den ortodokse kirke overholdes strenge fasteregler og det er 180 fastedager i året. Innen katolismen etterleves 40 dager faste før påsken, samt at kjøtt ikke spises fredagene før påske. "

Begrensninger som er i de religiøse lovene. Jeg tenker det er mer enn nok å forholde seg til lovene man har under rettsstaten. Man trenger ikke religiøse regler å forholde seg til i tillegg... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Religiøs_lov https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten/religiose-og-kulturelle-kostholdshensyn/hvordan-tilpasse-maten-til-matregler-knyttet-til-religion

Som religiøse generelt mener jeg.