leticia

Jeg er enig med menn som mener det samme som meg og som vet hvordan de skal oppføre seg på en fin måte mot damer. Knopflerbruce er ikke alene om det i denne tråden og på forumet generelt. Det er riktig at kvinner sveiper på færre. Ganske åpenbart sånn egentlig når man tenker på fordelingen på Tinder, hvor 75 % av brukerne er menn. Kvinner trenger ikke gjøre så mye annet enn å sortere i menn som selv har valgt dem. Ta mitt eget eksempel, 400 menn daglig, ved 6,25 % er det 25 menn til daglig. Jeg syns det er mer enn nok å forholde seg til i løpet av en dag. Syns ikke du? Eller hadde du kost deg med å snakke med 400 nye kvinner per dag? Hvor mange forhold hadde det gitt deg tror du når du skal balansere så mange kvinner samtidig? (Hvis det er forhold du er ute etter da).

Både jeg og mannen er også "dogpersons". Jeg vet bare ikke hvor crazy vi er. Ifølge definisjonen så er det vel helst bare single (kvinner) som kan være crazy nok til å leve alene med et kjæledyr (katter). Når jeg ser visse holdninger her, så ville jeg heller sagt at jeg var crazy hvis jeg skulle gått inn i et forhold med en med slike holdninger. Og det er faktisk slik mange kvinner tenker, som @knopflerbruce også var inne på. At man ønsker å ha noen som bidrar netto positivt til livet sitt. Jeg finner det rart om ikke menn også ønsker det samme. (altså å være i et forhold med noen som gir et netto positivt bidrag til eget liv).

Hvorfor innbiller du deg at kvinner som vil ha en karriere og tjene mye penger og sitte i styrer utdanner seg til sykepleiere og lærere? Slike kvinner velger en helt annen vei enn sykepleier og lærer.

På enkelte så virker det nesten sånn. Ja, jeg er enig i dette. Som en sammenligning, er det lærerens feil at du ikke oppnår ståkarakter (karakteren 2) eller er det noe med ens egen prestasjon som mangler? Det samme kan man si om alle karakterer altså, jeg bare syns det var mer dekkende å ta en så lav karakter for å presisere det der med å nå opp, og hvor lite som skal til for at man er "god nok". Er det kravstort av lærer å forvente at man har en viss kunnskap for å få ståkarakter? Nei, selvsagt ikke. På samme måte kan man overføre dette til forhold. Det er som regel ikke noe særlig som må til for å være god nok, men en viss standard bør man likevel ha. Jeg tror du blander "insings" med det å være frivillig singel her. Jeg er ellers enig i hva du skriver i dette avsnittet. Vi må bare ikke blande insings (ufrivillig single kvinner) med de som selv velger å være single fordi de ikke finner en mann som utgjør et netto positivt bidrag i livet sitt. Greia med insings er vel at de på lik linje med incels er på desperat jakt etter noen å dele livet sitt med men ikke får det til. At insings også ender opp som bitre og desperate? Jeg syns dette du skriver her er veldig viktig. Og det er vel der det kræsjer totalt for meg i forhold til enkelte andre i tråden. Den tankegangen om at kvinner helst ikke bør ha preferanser, fordi det er kravstort, fordi alle menn bør jo få sjanse på alle kvinner". Det gir meg ikke noe annet enn "a handmaid`s tale" - assosiasjoner. Uansett så vil en slik tankegang ikke føre til at man får noen større sjanse hos potensielle partnere. Hvis en partner er målet så bør man dermed endre tankegangen sin.

Dette er også et godt poeng.

Dette kan du gjerne dokumentere. Virker som du vet noe som ikke økokrim har fått tak i...

Det er et godt poeng.

Vel, jeg blir sannsynligvis mye kvalmere av hvordan du ordlegger deg selv. Du vet sikkert hva slike ting som ansiennitet kan gjøre med en inntekt? Vi snakker ikke om en nyutdannet mann i 20 årene her akkurat. Og det har sikkert ingenting å si for deg om jeg tjener det dobbelte? Kanskje det er mannen som er "golddigger" da? Eller kanskje alt sammen bare er akkurat som jeg sier, tilfeldigheter... Det var ikke akkurat sånn at Tinder o.l eksisterte hvor man bare kunne plotte inn hva man så etter før i tiden. Jeg står fast ved rådet mitt om at det beste er å logge seg av datingapper, og treffe folk naturlig. Tinder o.l. blir kunstig både for kvinner og menn. Det jeg mener er at å ønske seg en inntekt hos sin partner utover median inntekt ikke er unaturlig når man kan levere det samme selv. Hvorfor er det så viktig for deg at alle menn skal bli vurdert? Vurderer du selv alle kvinner? Eller luker du dem ut på utseende og bmi, evt andre ting? Hvorfor skal man vurdere noen man overhodet ikke passer sammen med eller har felles interesser med? Å si at halvparten av alle menn er "undateable" for meg bare pga inntekt blir bare en stråmann. Jeg har ikke sagt at jeg har et inntektskrav. (Å strengt tatt så er vel praktisk talt 100 % av menn undateable for meg siden jeg er i et forhold). Men at man har orden i sin egen økonomi, ja det forventer jeg. Det er egentlig noe jeg forventer av ethvert menneske, men når man ser på antallet inkassosaker så er visst dette en for stor forventning å ha. Men ja, jeg foretrekker da en partner som ikke har slike problemer.

Det ble spesifisert at dette var menn fra USA. Gjennomsnittshøyden for menn i USA er under 180 cm. Dette er ikke mine tall og preferanser, bare så det er tydelig, det var gargantua som la de inn i kalkulatoren.

aah - okay, USA igjen, som har helt andre systemer og rettigheter enn oss. Da blir det ikke så sammenlignbart å overføre det til norske forhold. F.eks så er vel fedme mer utbredt i USA, gjennomsnittshøyden for menn i USA er på rundt 175 - 176 cm, mens i Norge er den på 180 - 181, kvinner er mer avhengige av en manns inntekt der, spesielt etter de har fått barn osv. Jeg har ingen tro på at "kvinner har blitt hjernevasket til å tro at de fortjener den øverste prosentilen av menn". De aller fleste treffes vel fremdeles på felles arenaer som utdanning, jobb og fritidsaktiviteter? Og det er fremdeles slik at de aller fleste norske kvinner er i et forhold når de er 40 år. Hvordan får du det til å gå opp med at kvinner bare vil ha den "øverste prosentilen"? Og hva er egentlig den øverste prosentilen? Jeg har mer tro på at vi har et problem med at endel menn ser for mye på youtubevideoer, tiktokvideoer o.l.og ut fra de videoene innbiller seg at norske kvinner har så mange urealistiske krav, når det er USA man tar utgangspunkt i. Jeg tror også at dette fører til en negativ innstilling mot kvinner generelt, og at det er de som har minst erfaring med kvinner som har et sterkest syn på hvordan kvinner er. Jeg vet selvsagt ikke hvordan det hadde sett ut hvis de "kravene" du listet opp over her hadde blitt overført til norske forhold. Men jeg er temmelig sikker på at vi hadde sett et høyere prosenttall enn dine 2,3 %. Vi kan heller ikke tvinge kvinner til å bli sammen med og få barn med menn som de ikke er interessert i. Hvis jeg skal gå over de parameterne du plottet inn: Ønsket alder kan man ikke gjøre så mye med, de fleste ønsker tross alt å bli sammen med en som er tilnærmet lik i alder, kanskje pluss minus 10 år som maks forskjell. (Vi har en forskjell på 6 år ). Må være ugift og alle raser er godtatt. Du vil vel seriøst ikke kalle det for "krav" vil du? Det burde være en selvfølge. Så kommer vi til høydekravet, som jeg har forstått er litt betent for noen menn som ikke oppnår den høyden. Gjennomsnittshøyden blant norske menn er på over 180 cm. Min egen kjæreste er over 180, det samme med alle sønnene våre. Det er tilfeldig og har ikke vært et "krav" fra min side. Selv om jeg ærlig må innrømme at jeg har dårlig erfaring med menn som er under 170, altså personlighetsmessig. Men det er sikkert bare tilfeldigheter det også. Fedme (BMI over 30). Jeg ser ikke noe galt med å ønske en som ikke har en BMI over 30. Jeg regner med du heller ikke ville hatt en dame som har de samme målene? Det handler om å ta vare på seg selv og egen kropp. Inntekt: Jeg syns du henger deg for mye opp i disse damene på "Tinderfesten". De fleste her kan vel levere samme inntekt selv som de ber om fra en mann. Jeg tror også at den Tinderfesten er ment som et humorshow. Men uansett. Det er ikke en uvanlig lønn i dag med 674.000 kroner i Norge. Den ligger vel omtrent på gjennomsnittslønna, men litt mer enn median. Jeg tenker at de kvinner som ønsker en mann med høy inntekt ønsker det fordi de ønsker å ha en som har god styring på egen økonomi. Jeg anser heller ikke 674.000 som spesielt høy inntekt. Det jeg anser som viktig er hvor mye man har igjen etter at faste og variable utgifter er betalt. Jeg er minimalistisk selv, så kan ikke svare for alle andre kvinner. Men jeg tror ikke de fleste ønsker å leve i luksus, bare de har trygg økonomi. Og det kan de jo skaffe seg på egenhånd i Norge, i mye større grad enn i USA.

Jeg syns denne debatten her tok en veldig rar retning med definisjoner om "gud" passer inn i spesielle definisjoner. Men jeg holder med deg @skaftetryne32 i hva vi egentlig snakker om her, nemlig som du her sier at :

Det sier nok heller endel om hvilken type menn som befinner seg på Tinder hvis kun 2,3 % kan oppnå de "kravene" der... Forresten - det er sannsynligvis alderskravet som utelukker de fleste dette tilfellet. Er ikke de fleste menn på Tinder under 32 år da? Tinder statistikk 2025: Alt du trenger å vite om datingappen! - ROAST EDIT: Ifølge linken her så er iallefall gjennomsnittsalderen 26 år...

Det jeg hadde gjort var å skriftlig avvise alle krav om betaling de kommer med. Jeg hadde heller ikke latt meg true til å skrive under på oppussing. Der har dere gjort en stor blemme. Jeg skjønner at du ikke ønsker de skal komme unna med dette. Først av alt ville jeg klaget dem inn til kommunen for at de leier ut en ikke - godkjent leilighet. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye hvis ikke dere selv har lidd økonomiske tap. Isåfall ville jeg tatt saken til husleietvistutvalget. Bare husk at det er den som mener å ha et krav mot noen andre som må bevise det. Det gjelder selvsagt også din tidligere utleier. Men her har dere driti dere ut med å signere for at dere godtar oppussing. (Selv om det var i en presset situasjon).

Som nevnt så har ikke jeg påstått det motsatte av det du sier her. Jeg har bare sagt at feil skjer begge veier. Det hadde også vært fint om du kunne lagt ved en link til påstanden din her. Når det gjelder barn som må ha samvær mot sin vilje så skjer dette også i endel tilfeller hvor barnevernet ikke er inni bildet. Altså at man ikke har lyst til å dra til samværsforelder. Litt av problemet som barnevernet står overfor er at de har taushetsplikt, og dermed så får de (noen ganger) et ufortjent rykte. Så vidt jeg vet så er også de fleste tiltakene (tror det er rundt 80 %) av frivillig karakter. Og også endel foreldre opplever å ha fått god og hensiktsmessig hjelp. Men slike saker har ikke så sensasjonelt preg, og er dermed ikke like "selgbart" for mediene.

Jeg er enig med deg i dette

Syns det er ille hvordan noen lukker øynene for egen økonomi, og overlater styringen til noen andre 🫣 Å ikke engang fylle ut sin egen skattemelding... 🥴 Men jaja, folk er forskjellige...

Man kan komme med slike "unnskyldninger". Men likevel så er det bedriften som må bevise at diskriminering ikke har skjedd. I saken som jeg selv var i så hadde bedriftsleder sagt rett ut til meg at det var pga graviditeten. Likevel, da saken kom til likestillingsnemnda, så var det allverdens andre påstander han prøvde seg med. Han ble uansett ikke trodd da. Det skal noe til for å kunne bortforklare at graviditeten ikke er årsak. I mitt tilfelle så var det kun 1 måned frem til fødsel så det var veldig synlig. Men det er ikke lov å spørre om graviditet, og hvis man bare er inntil 3 - 4 måneder på vei så ser man det jo normalt heller ikke. Ordleggingen din blir litt feil her syns jeg. Man skal ikke bevise at det er diskriminering som ligger bak. Det er opp til arbeidsgiver å bevise eller sannsynliggjøre at det ikke er et tilfelle av diskriminering.

Vel, som du sikkert fikk med deg så er jeg uenig i dette. Jeg er vel kanskje ikke enig i at det bør være så store forskjeller på folk. Poenget mitt er å belyse at det kan godt være at hun ikke visste. Hvor mange folk er det ikke sim blir lurt og hvor det slår ned som en bombe at partneren er enten seksuelt eller økonomisk utro? Noen har jo t.o.m greid å ta opp lån i partnerens navn... Jeg er enig i at man bør passe ekstra på i forhold til habilitet osv. Men det kan likevel være slik at hun ikke visste. Dette er vel i bunn og grunn det jeg vil ha frem. Litt utenfor tema kanskje, men jeg er enig med deg angående fødselspermisjon, at man bør få selvstendige rettigheter i forhold til det. For hvis ikke så blir det som du sier i hovedsak kvinnen som bestemmer. Jeg syns det er fint om man kan bli enige om slikt, men det er ikke alltid slik verden fungerer... Min mann har bl.a. tatt hele permisjonen (minus de første 6 uker 2 av 4 ganger). Da var reglene annerledes enn nå, slik at dette faktisk var mulig. Men det hadde jo ikke fungert om ikke han faktisk var enig i og hadde lyst til dette. Gjør det? Jeg vet heller ikke hvordan det står til med hans økonomi, nøyaktig hvor mye han tjener osv. Hvorfor skulle jeg blande meg i det så lenge vi har trygg økonomi begge 2, har råd til det vi vil ha råd til, og det ikke dukker opp brev i postkassa fra inkassoselskaper? Hvordan fungerer dette hos deg? Går du over samboerens kontoutskrifter og snoker i hennes skattemelding? Er enig i at Sindre burde visst bedre. Men det er fremdeles ikke sikkert at Erna visste, som jo egentlig er mitt poeng oppi dette. Det kan hende du har rett i dette. Jeg bare lurer på om du tenker det samme om f.eks pendlersakene som også involverer partier / folk på venstresiden politisk? Det er vel ingen gjemt hemmelighet at du ikke er så glad i politikere på høyresiden / høyrepolitikk Så Erna har vel ikke tapt seg så mye hos deg kanskje? Du hadde et negativt syn i utgangspunktet hvis jeg ikke tar feil her 😘 Jeg ser hva du vil frem til. Men har du noen gode løsninger på hva hun kunne ha gjort annerledes? Skulle hun ha nektet en voksen mann at han bedrev sine fritidsaktiviteter som gjør ham glad? Som han kanskje også er litt avhengig av? Jeg spør deg ikke for å være spydig her altså. Jeg spør fordi jeg oppriktig lurer på hva du tenker kunne vært gjort annerledes. Jeg anser deg og dine innlegg (i hovedsak) på denne siden her til å være fornuftige, og jeg anser deg som en klok person. (Håper det var greit med litt persondebatt her, siden den ikke var negativt ladet). 😃 Jeg er enig med deg her @John-B. (Kanskje bortsett fra siste avsnitt, jeg syns det bør være lov å handle aksjer). men særlig viktig poeng som jeg har uthevet her. Det er ingenting som tyder på at hun har lekket på noen måte. Og som deg så lurer jeg på hva hun kunne ha gjort annerledes.

Spørsmål. Har du selv en kjæreste, kone / ektemann, og er du sikker på at de forteller deg alt som skjer i livet sitt? Folk går bak ryggen på sine nærmeste hele tiden, du skal ikke være så sikker på at "selvfølgelig visste hun om hans aktivitet"... Min samboer har f.eks ingen aning om min økonomiske stilling annet enn det jeg selv velger å fortelle ham. Jeg syns ikke det blir riktig at man skal være ansvarlig for hva ens nærmeste gjør. Heller ikke som politiker. Noe annet blir det hvis man er "medskyldig", at man selv også har gjort noe galt.

Det stemmer 😃👍

Ja jeg er enig med deg i at arbeidsgivere trenger en tydelig regel. Jeg har jo opplevd dette ganske godt selv hvordan tolkningen foregår. Som nevnt så har jeg selv fått erstatning pga graviditet. Men det var heller ikke veldig enkelt å overbevise arbeidsgiver at du var den rette til jobben når du hadde 4 små mellom 0 og 5 år. (Som kvinne vel og merke, vi var begge arbeidssøkere på samme tid, og potensielle arbeidsgivere til mannen brydde seg ikke om sånt). Spesielle regler betyr ikke nødvendigvis å gi gravide færre rettigheter. Det kan være som du skriver at noen andre enn arbeidsgiveren tar denne ekstra kostnaden. Jeg er forøvrig enig i hovedsak i det meste du skriver. At jeg ikke ville ha søkt på en slik stilling handler nok i hovedsak om at i mitt yrke så er det så mye annet å søke på som ikke er vikariater. Mens i andre yrker så er vikariater selve inngangsporten for å få seg en stilling, og da ville situasjonen og tankegangen kanskje vært annerledes.

I teorien vil det bli slik. Men veldig sannsynlig er det nok ikke 🥴

Nei, jeg har vel egentlig ikke skiftet mening. Vi har bare snakket om litt forskjellige ting ser det ut som. (Jeg hadde selv aldri søkt et vikariat i en slik situasjon). Men nå har de fleste jobber i mitt yrke lenger tidshorisont enn vikariater også da, og diskrimineringen var høyst reell, både som gravid (hvor jeg fikk erstatning) og som småbarnsmor. Men igjen, det var 20 - 25 år siden. Men det ser dessverre ikke ut til at holdningene har endret seg for mye i positiv retning på disse årene. Jeg syns det er viktig at slike saker blir satt søkelys på, selv om kanskje eksempelet her ikke var det beste. Fint at du er enig i at kvinner ikke skal miste jobbtilbud på permanente jobber.

Det man kanskje også bør tenke på i en slik statistikk som dette er hvor mange som er enslige foreldre? Fedre som ikke tar noenting fordi de ikke bor med eller samarbeider med mor vil jo dra snittet vanvittig ned. (Og tilsvarende opp for mor).

Ser du tilførte dette. Det blir bare en stråmann. Jeg har ikke sagt at det var bedre at hun fikk seg litt penger i stedet for at barna fikk en stabil pedagogisk leder. Som nevnt så snakker jeg mer generelt enn med tanke på denne spesifike saken. Jeg har også vært innom i min kommentar til fredrik2 at det kanskje burde vært spesielle regler ved korte vikariat.