leticia

Vel, du og jeg har et vidt forskjellig syn på kristendom, så det er kanskje ikke så rart at du ser det slik. De er iallefall uansett et av de partiene som "spiller" på kristendom for å nå ut til folket med en "oss mot dem" - holdning.

Dette er nok riktig. Jeg syns det egentlig er noe "kvalmende" med slike missekonkurranser i sin helhet. Som om kvinner bare er objekter til utstilling 🥱

Jeg har heller ikke sansen for partiet (og enkelte av representantene). Men det er det (dessverre) mange andre nordmenn som har. Jeg tror de kommer til å få mange stemmer ved valget neste år. Mye pga fokus på såkalte "svenske tilstander", bevare norske kristne 🤮 kulturelle verdier, samt pga økonomiske spørsmål. De er flinke til å snakke rett frem til befolkningen (selv om de evt ikke gjennomfører). Andre partier har litt å lære av den tydeligheten.

Jeg er ikke overrasket. FrP som parti tiltrekker seg mye "ugress". Men det er likevel viktig å skille mellom privatpersonen som har skrevet dette, og FRP som parti. Og det kan være vanskelig å gjøre når personen har en så sentral rolle for partiet. Da blir dette automatisk oppfattet som partiets syn. Jeg håper i det minste at han blir irettesatt av eget parti.

Min erfaring er at de som hadde best tilknytning til mor også har det som voksne, og motsatt de som hadde best tilknytning til far også har det som voksne. Det har egentlig ingenting å si om det er mor eller far man er mest tilknyttet. Poenget her er at man legger grunnlaget for en god tilknytning når de er små. Ja, man kan få god tilknytning til begge, at det jevner seg ut som du sier. Men den største tryggheten finner man i den man vært best tilknyttet de første årene. (Dette kan også være far, det er ikke alltid mor). At man som barn i en skilsmissesituasjon hvor det meste føles kaotisk og utrygt velger å tilbringe mest tid med den man føler seg tryggest hos, og mest sett av, er kanskje ikke så rart. Foreløpig er dette oftere mor. Men man kan legge ned innsats når barna er små for å utjevne dette. Det er også viktig som du sier at foreldrene er sitt ansvar bevisst for å sikre en best mulig oppvekst for barna uavhengig hvem de tilbringer mest tid hos. Som nevnt så syns jeg personlig at utgangspunktet bør være 50 / 50 men det er ikke alltid det går av diverse årsaker.

Ja og det er nettopp det som er problemet. At mange finner sin "sannhet" på en eller annen youtube - kanal el.l. Jeg har vært syk de siste dagene. Og PCen min har også tatt kvelden, så jeg skriver fra mobil per nå. Og kanskje litt mer "muggen" enn vanlig. Så det du skreiv i et tidligere innlegg er vel bare noe av det som jeg mener er feil, og som jeg rett og slett er drittlei av å høre. Man blir sliten etterhvert av all mulig feilinformasjon som ligger ute på nett, uten troverdige kilder, og at disse blir fremstilt som relevante for norske forhold. Og da tenker jeg spesielt på all propagandaen man får inn fra høyrevridde kanaler fra USA. USA er på mange måter ikke sammenlignbart med Norge i det hele tatt. Det kan være. Men det er mange menn jeg er sterkt uenig med men at kommunikasjonen likevel ikke er et problem. Litt sånn som du selv kommuniserer i dette innlegget og som det gjør det mer kjekt og interessant å gi deg et svar tilbake. Mine barn er ikke helt i samme aldersgruppe som deg. (hvis det stemmer at du nærmer deg 40)? Mine er alle i 20 årene. Jeg er i 40 årene. For egen del så hadde nok heller ikke jeg satt pris på en som drev med gaming. Men det handler ikke om hvor "barnslig " det måtte være. Mer om hvis du har en som sitter rett ved siden av deg, brøler, banner, kommer med utbrudd o.l. Hvis han hadde hatt sitt eget rom (altså at han ikke brukte fellesarealet vårt til dette), så hadde det stilt seg annerledes. Når det gjelder kvinneguiden så er det en side du kanskje ikke bør ta så seriøst og som for den mentale helsen er en side man blr holde seg unna. Man får et veldig skjevt bilde på samfunnet om man bruker for mye tid der inne. Dette er ikke unikt for gutter. Jenter settes også på ADHD - medisiner. Men jenter fanges ikke opp like ofte som gutter når det gjelder å bli diagnostisert. Det er også et problem i seg selv. Hvordan kvinner blir møtt i helsevesenet. Jeg går ikke nærmere inn på detaljer her, det er nevnt i andre tråder, og det er slitsomt å lete etter linker når PCen min har daua 😝 Jeg er enig i at det er et problem at man i hovedsak blir møtt av kvinner i disse yrkene. Men man bør spørre seg om hvorfor man blir møtt av nesten bare kvinner. Disse yrkene har lav lønn, de har lav status blant menn. Vi kan ikke tvinge menn til å jobbe innen yrker de ikke vil ha. For det er det likestilling handler om, like rettigheter og like muligheter, ikke at vi skal ha like mange av hvert kjønn inn i hvert eneste yrke. At dette kan gå ut over gutter i skolen og oppveksten ellers er jeg fullt med på at det kan. Men da må vi sette inn tiltak for at disse yrkene skal bli mer interessante for menn å utdanne seg innen. Altså mer interessant enn yrker innen det private hvor en kort utdanning innen et yrke de har interesse for, fører til en grei lønn. Det tror jeg vil bli svært vanskelig å få til.

Hovedinnholdet er at det meste kan forklares ved demografiske forhold, som at det fødes flere guttebarn enn jentebarn. Og at det er veldig få som verken har barn eller som ikke har vært i et forhold ved 40 års alder. Det tas høyde for at ting kan endres i fremtiden, bl.a. pga sosiale medier / sjekkeapper. Ja. Men for meg så høres det ut som du har hørt litt vel for mye på enkelte ekkokamre hvor man nærmest ser på, og rater folk som kjøttstykker 🫣 Og jeg syns også det blir feil med den sammenligningen frisør versus rørlegger. Inntekten der er vidt forskjellig, frisører er ofte svært lavtlønte. Ja, vi har noen egenskaper som blir mer verdsatt enn andre. Men likevel så finner de fleste noen å leve livet med. Å falle utenfor, samme hva det gjelder, kan oppleves problematisk for enkeltindividet. Men hva man gjør med dette utenforskapet har stor betydning. Gjør man tiltak for å forbedre eget liv, eller begynner man å hate? Jeg er enig i dette. Men det kan ikke være slik at vi enten bare løfter kvinner på områder de ligger etter, eller at vi bare løfter menn på områder de henger etter. Vi må gjøre begge deler samtidig.

50 / 50 fordeling skal vel i hovedsak brukes når foreldrene samarbeider godt og bor i nærheten av hverandre. Et en barnefordelingssak kommer så langt som til domstolene våre sier meg at samarbeidet er alt annet enn godt. Kanskje derfor det nesten ikke skjer at en dommer dømmer 50 / 50. Personlig så mener jeg at utgangspunktet bør være 50 / 50 (og nesten halvparten av splittede forhold ender opp i dag med nettopp denne fordelingen). Likevel så har mange barn en sterkere tilknytning til mor enn til far. Så tilstedeværelse for barna mens forholdet varer kan gi seg utslag i hvor barna ønsker å bo når forholdet tar slutt. Å være tilhenger av tradisjonelle kjønnsroller mens forholdet varer, for så å bli veldig opptatt av likestilte roller når forholdet tar slutt, det blir veldig feil. Hvis flere foreldre (begge kjønn) hadde greid å tenke på barnas beste ved et brudd så hadde vi sett færre saker i rettsapparatet. Jeg har sett eksempler på noe av det verste (foreldre som bruker barna som et våpen mot hverandre), men også eksempler på noe av det beste (foreldre og steforeldre som oppfører seg som en stor lykkelig familie, feirer jul, skoleavslutninger osv sammen). Sistnevnte er et eksempel til etterfølgelse.

Det er ofte slik med venstresiden. De skal "ta" de rikeste. Men ofte så er det andre, vanlige folk som må svi for det de ønsker å innføre. Formuesskatt er et annet godt eksempel. Hvor kvinnelige minstepensjonister som sitter igjen med en bolig etter mannen sin, må betale skatt av denne som gir et innhugg i en allerede lav pensjonsytelse... Riktig. Uten oljeinntektene så går Norge i kraftig minus hvert år. Det virker som om man ikke er villig til å ta innover seg eller forstå konsekvensene av...

Dette må du gjerne dokumentere. Hvis det du sier medførte riktighet så hadde vi hatt enda flere barnløse og folk som ikke har opplevd å være i et forhold enn det som er fasiten på dette området. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/bg3W5d/andelen-barnloese-menn-er-ikke-overraskende-hoey-eller-sterkt-oekende Du oppsummerer det ganske godt her. Og da tenker jeg både på hvordan du uttaler om hvilken verdi på en skala folk har, at man ikke kan være sammen med en på et "annet nivå", (rar tankegang om at man må ha samme nivå av utdanning for å kunne være partnere, ikke rart hvis folk sliter med å finne hverandre da),at du ikke ser forskjell på tusener år med samfunnsstruktuelle problemer med undertrykking som enda henger igjen i tankegangen om hva kvinner bør og menn bør gjøre, og hvilke valgmuligheter individene har til å ta ansvar for eget liv i dag, samt det du skriver om kapitalismen. Flere ting av det du sier anser jeg som direkte feil. Det er årsaken til at jeg sier det blir useriøst. Det, og at måten å diskutere blir i overkant brautende og spydig. Hvis man vil ha en diskusjon om ting som ikke er riktige så melder jeg meg litt ut. Det er et gjentakende problem på denne siden her. Særlig med hovedinnlegg hvor man skal diskutere: "Hvorfor er det sånn at"... , men så er det kanskje ikkje "sånn at" i det hele tatt. Så har også jeg sluppet unna sosiale medier da jeg skulle finne kjæreste. Men jeg ser at egne ungdommer, både jentene og guttene heller ikke har hatt problemer med å finne partnere. Og jentene mine er så langt unna den beskrivelsen du gir av kvinner at jeg kjenner meg ikke igjen i det i det hele tatt. De er omsorgsfulle, uselviske kvinner som ofrer alt for barn og mann. Så ja, kanskje du bare ikke har peiling på dagens unge kvinner. Eller kanskje mine er unntak. Men det tror jeg ikke, for jeg ser samme tendens også hos deres venninner. Og du, gaming er ikke forbeholdt menn, det er kvinner i vår familie som holder på med det, samt gutter som følger med på Paradise Hotel. Jeg er forøvrig ikke noen tilhenger av noen av disse aktivitetene jeg. Idretten kommer først som fritidsaktivitet. Jeg vet ikke hvordan andre familier ordner dette med fritidsaktiviteter. Men hos oss så er det slik at vi ikke begrenser hverandre på noen måte i det vi liker å holde på med hver for oss. (Slik det er nå så er mannen mye mer ute på aktiviteter enn meg, men tidligere så har det vært motsatt.) Vi har også fellesinteresser. Den dagen man prøver å begrense den andres aktiviteter så er man i feil forhold tenker jeg. (Om det da ikke tar helt av og man totalt neglisjerer partneren sin da). Jeg syns at individets frihet er viktig, og at man ikke skal puttes inn i visse roller bare fordi man har et bestemt kjønn. Jeg syns også at man ikke kan kreve at en mulig partner skal endre seg bare fordi man selv ikke innehar noen av de kvalitetene som er ønsket av noen andre. Politiske meg - tja, som en løs kanon, som liksågodt kan være blå et valgår, rødt et annet, og med innslag av litt grønt.

Samtidig så tar de ikke med i regnestykket alt det ulønnede arbeidet damer gjør for at menn nettopp skal få mulighet til å "betale for kvinnfolka" 🙄 Mye av årsaken til at kvinner koster mer for samfunnet handler dessuten om barnefødsler. Så tenker at kvinner gir ganske mye tilbake til samfunnet på andre måter enn i kroner og øre. Eller tenker de som sier slikt at kvinner bare skal slutte med å bære frem barn?

Hvorfor tror du menn har en "tendens til å bli overkjørt i retten i tilfellet skilsmisser"? Kan det ha noe med at de ikke har vært tilstedeværende i den daglige omsorgen for barna mens paret enda var et par? Det blir noe rart å kreve 50 % omsorg hvis man ikke har vært i nærheten av å tilbringe så mye tid med barna ellers. Jeg er for en 50 / 50 fordeling som utgangspunkt altså, både når ekteskapet varer, og når det tar slutt. Men man får gjerne igjen for det man har lagt ned i barneomsorg når ekteskapet tar slutt. Det er de færreste saker som ender i retten. Da skal forholdet være veldig betent, og i slike tilfeller så setter ofte en eller begge parter seg selv foran barna. Det blir noe rart med det hele, disse som ønsker tradisjonelle kjønnsroller mens ekteskapet varer, men så er de veldig for likestilling når forholdet tar slutt Edit: ser du også skriver ekteskap. Når det gjelder ekteskap så er det ganske klare regler for hva man skal få med seg ut av ekteskapet, så hvis du tenker at menn blir overkjørt der, så håper jeg du har noen tall å vise til som støtter opp om dette, for det har jeg for liten kunnskap om (og jeg syns det er innmari dumt hvis menn gir fra seg økonomiske midler som kvinnen ikke har krav på). At hun skal kompenseres hvis hun har tatt mye av det ulønnede arbeidet i hjemmet er en annen sak.

Det viser seg jo også i forskning ved at menn ønsker å få færre barn enn det kvinner gjør.

Hvem er dere? Du siterer kun meg her, og sist jeg sjekket så var jeg kun 1 person... Jeg har vel ikke sagt at individuelle menn må ta seg sammen. Det var iallefall ikke min intensjon om du oppfatter meg slik. Det jeg argumenterer på er at problemene kan ligge innad hos dem selv fremfor å være samfunnsstrukturelle. Jeg går ikke inn for å endre personer. Den endringen må de isåfall stå for selv. Det kan ikke påtvinges, da blir det ikke ekte. Å endre personligheten til andre folk er nærmest umulig. Man kan kun endre seg selv. Jeg er enig i at det kan være kulturelle årsaker til at kvinner og menn får forskjellig utgangspunkt i livet. Når det gjelder hvem samfunnet er mest tilrettelagt for er vi nok ganske uenig i da. Nei, det trenger man ikke. Begrepet er dessuten så vidt omfattende at man kan komme til å sette noen under dette ordet som ikke faktisk er en incel. Men på denne siden her(diskusjon.no) er det noen andre ord som blir brukt mye oftere som skjellsord enn det incel blir. Ordene feminist, og feminisme. Gjerne med andre negative ladede ord foran... Men det er sikkert ikke en kvalm hersketeknikk det da... (nei jeg sier ikke at dette er et ord du bruker negativt, jeg har ikke sett nok innlegg fra deg til at jeg har snappet opp noe sånt iallefall).

Ja, men den siden der er veldig polarisert og full av "dramaqueens og dramakings " 😄

Jeg vil bare poengtere at jeg bryr meg om menns psykiske helse hvis noen skulle komme til å tolke meg annerledes. Psykisk helse er generelt nedprioritert i helsevesenet, og hvis flere menn hadde oppsøkt hjelp så kunne vi fått ned mange negative statistikker i samfunnet. Ikke bare de som direkte handler om menn, men generelt. psykisk uhelse kan få utløp i vold og annen kriminalitet , og mange av de menn som havner i fengsel har nok atferdsforstyrrelser de ikke har fått diagnostisert. Mer fokus på et bedre skole - og helsevesen ser jeg på som svært viktig.

Det er riktig at unge menn er overrepresentert på negative statistikker som f.eks selvmord, (men det er likevel flere selvmordsforsøk blant kvinner), unge menn sliter oftere med rus, de blir oftere uføre pga psykiske plager / atferdsforstyrrelser, de utfører oftere kriminelle handlinger og er overrepresentert i fengslene. Men hvor mye av dette er egentlig samfunnets feil, og hvor mye av det ligger innad i mannen selv? Det vil det være uenigheter om. Det vi vet er at psykisk helse enda er tabubelagt, og at kvinner oftere snakker med sine vansker med andre, noe som kan virke forebyggende. Mens for menn så er det motsatt, de skal være tøffe, og oppsøker ikke hjelp. Hvor mange menn møter ikke opp på legekontoret med frasen "det er kona mi som har sagt jeg skal komme hit". (og også jeg har gått bakveien via helsepersonell for å få mannen til å oppsøke lege. Redda visst livet til mannen i samme slengen der gitt). Er det samfunnets oppgave å tvinge menn til å oppsøke helsehjelp, eller må de ta det ansvaret for egen helse på egenhånd? De usunne holdningene har ligget i bunn så langt tilbake man kan se. Vel og merke hos en andel menn, ikke hos alle. Igjen, de usunne holdningene kom først. At kvinner nå står på egne bein på en helt annen måte enn tidligere, ikke minst på økonomisk hold, og at det er trist for noen menn at de ikke matcher med noen kvinner pga de usunne holdningene kan de vanskelig laste kvinnene for. Men noen av dem gjør det likevel. Istedet for å gå i seg selv, så får de utløp for kvinnehatet sitt på nettet. Jeg er ikke enig i at samfunnet har sviktet unge menn. Jeg mener at noen unge menn sliter mer enn andre unge menn med å finne sin plass i samfunnet. Og at dette er i hovedsak faktorer ved dem selv. At hvite menn som pusher 50 sitter i topplederstillinger går ikke ut over unge menn. Pissprat. De pisser seg ut selv, og så forventer de at kvinner skal komme og tørke opp for dem. Det vet jeg ingenting om. Men hva skal man kalle en incel for hvis man ikke kan kalle ham (eller henne)for en incel. For det finnes incel av begge kjønn.

Syns du bommer ganske kraftig her. Helt ærlig så gidder jeg ikke gå inn i en diskusjon med noen som rangerer mennesker på en skala fra 1 til 10, det blir for useriøst.

Så lenge ytringene ikke er direkte straffbare så er de beskyttet av ytringsfriheten. Og slik må det nødvendigvis være. Man kan ikke bare stilne stemmer man ikke er enige med. Da blir man selv en trussel mot demokratiet... Men som @Boing_80 over her sier så kan man stoppe dem med fakta eller ved å la være å gi dem oppmerksomhet...

Når man har et såpass stort avvik mellom unge menn og resten av befolkningen så er det bekymringsverdig. Dette gjelder både her hvor bare 50 % av unge menn svarer at demokrati alltid er å foretrekke, mens for resten av befolkningen er prosentallet 80 %., samt at såpass mange unge menn mener likestillingen har gått for langt. Kun 21 % av unge menn mener den bør føres videre, mens prosentandelen i resten av befolkningen er på 69 %. Sammenholder man det med at 47 % av unge norske menn ville ha stemt på Trump så er det stor grunn til å være bekymret for holdningene til norske unge menn, og fra hvor de får disse holdningene. Jeg mener at de har usunne forbilder på sosiale medier som fører til at de får et skjevt syn på verden og mennesker generelt (og kvinner spesielt).

Den største trusselen mot demokratiet er unge menn som tar for god fisk hva de får servert på / fra misogynistiske influensere / kanaler de får inn fra bl.a youtube, X, tiktok osv... Unge menn skiller seg også ut i synet på demokrati. Bare 50 prosent av menn i alderen 18–29 år er «helt enige» i at demokrati alltid er å foretrekke foran alle andre styreformer https://www.nettavisen.no/likestilling/skolevalgsundersokelsen/institutt-for-samfunnsforskning/en-av-fire-unge-menn-mener-likestillingen-har-gatt-for-langt/s/5-95-2148349

Jeg vil bare minne deg på at vi ikke snakker om en utvidelse av abortfristen (som i dag er på 22 uker). Det vi snakker om er om vi skal fjerne nemndene mellom uke 12 og 18. Altså at i stedet for å stå i en nemnd som uansett innvilger i over 99 % av alle søknader, så skal kvinnene slippe denne ekstra belastningen / ydmykelsen det er å møte i denne nemnda. De har det tøft nok fra før. Ettersom aborter som skjer etter uke 12 i hovedsak handler om forhold ved fosteret. Folk som "lar det skure og gå" hører man ikke fra i denne debatten. De bryr seg ikke før de selv havner oppi en situasjon hvor de blir nødt til å velge.

Godt forklart 👏

Det var vel helst det du satte i parentes her jeg ville frem til. Men ja, det er nok endel som vet hva de gjør også, at de tenker mer ideologisk enn på seg selv.

Årsaken til disse små pokalene har nok med barneidrettsbestemmelsene å gjøre. Så kunne de som du sier vært byttet ut med diplomer. Men jeg syns ikke at å arrangere 1 - 2 turneringer i året hvor man kan få pokaler til under 50 kroner stykk per barn (og sikkert rabatter når man bestiller mange) skulle utgjøre den altfor store kostnaden. Dette tjener man inn igjen på dugnadsarbeid. Men kan nesten ta det inn som en del av medlemskontingenten også. Selv om du og dine ikke likte så godt disse pokalene (og jeg er enig med deg i at etterhvert så tar de mye plass), så kan de bety mye for noen andre og deres barn. I idretten vi i hovedsak har holdt på med er det mulig å konkurrere i voksenklassen når man blir tenåring så da byttes pokalene ut mot penger hvis man er god nok. Unntak for norgesmesterskap o.l. Da spiller man om ære og medaljer. Det er heller ikke idrettsklubben for vår del som er skyld i suksessen, her har vi lagt ned masse arbeid og mye penger (årlig sekssifret beløp) for at våre skal kunne spille på høyeste nivå. For andre så kan idrettsklubben ha alt å bety for deres suksess. Vi nordmenn liker gjerne å skryte av at vi er "best i visse idretter". Da må vi også få de beste rammebetingelsene for å kunne drive med dette. Og at også barn fra fattige familier skal få muligheten til å bli gode. Hvis ikke vi hadde hatt muligheten til å legge ned så mye tid og penger så hadde ikke våre vært der de er i dag, det er iallefall sikkert. Så jeg ser gjerne at man putter mer penger inn i idretten, ikke mindre, for at man skal få frem flere talenter, ikke bare de med den største pengesekken. Det er fint at du ser verdien av å holde barn og unge med sunne aktiviteter. Men det er vel så viktig å holde resten av befolkningen i form. Jo bedre helse befolkningen har som helhet jo mindre belastning og utgifter vil det bli på det offentlige helsevesenet. Jeg går ikke på noen av disse tingene du ramser opp selv. Vel, jeg har vel en gang for lenge siden, sikkert 15 - 20 år siden vært innom teateret, men jeg har heller ikke noe problem med å betale hele billetten selv hvis jeg vil på slike ting.