Gå til innhold

General Sniff

Medlemmer
  • Innlegg

    183
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av General Sniff

  1. MrL skrev (1 time siden):

    Hvis noen av dere får såpass mye penger til gode har dere jo i prinsippet hatt feil skattetrekk og allerede betalt for mye skatt igjennom et år og tapt renter på de pengene dere skulle hatt til overs. Det er det de rentene skal kompansere for. 

    Man tjener ikke penger på å få igjen på skatten..

    Ser ikke helt at det du skriver stemmer, og mener dette også er temmelig lite relevant for mitt hovedpoeng.

    Dvs. jeg er selvsagt klar over at restskatt lønner seg fremfor penger til gode for en enkeltperson, det er litt av poenget her, men ikke minst hvordan dette blir for ektefeller om man ser på det samlet.

    For å svare på det du skriver: I skattekortet har jeg lagt til grunn at jeg faktisk er den som i all hovedsak betaler både barnehage og gjeldsrenter. Som jeg har skrevet, så går alt omtrent i 0 for oss begge totalt, men fordi fordelingen nå er 50/50 på gjeldsrenter og foreldrefradrag, så vil jeg få 35 000 i restskatt og hun 35 000 til gode.

    Men i alle tilfeller: det du skriver er vel irrelevant for disse tre alternativene:

    1. Vi omfordeler slik at begge går i 0, og det blir derfor heller ingen renter
    2. Vi lar det stå som nå, som gir oss 1324 kr ekstra (fordi hun får 3,51 % rente på 35 000 til gode, mens jeg får 0 % rente på restskatten, og betaler f.eks. 95 kr for lite inn innen 31. mai, siden restskatt under 100 kr ikke innkreves)
    3. Vi fører alt av gjeldsrenter og foreldrefradrag på henne, som gir oss 2552 kr ekstra (fordi hun da får ca. 70 000 til gode og jeg 70 000 i restskatt, ellers som alternativ 2)
  2. I utgangspunktet ble gjeld, gjeldsrenter og foreldrefradrag 50/50 fordelt i skattemeldingen, selv om jeg strengt tatt betaler klart mest, da jeg tjener nesten dobbelt så mye som henne. Bl.a. fordi jeg la til grunn at mesteparten skulle bli ført på meg, fikk jeg ca. 35 000 i restskatt og hun ca. det samme til gode.

    Når man leser tips og råd på nett, så virker det som om man i et slikt tilfelle burde ført over mer på meg, slik vi begge heller kunne havnet rundt 0. Siden vi er ektefeller med felles økonomi, så har jo ikke dette noe å si.

    Men det jeg tenkte, er at vi jo faktisk sparer en del på denne skjevheten. Dette fordi hun vil få 3,51 % rente på penger til gode. Renten på restskatten er noe høyere, men den blir jo 0 så lenge man betaler inn senest 31. mai.

    Da kan man jo tenke seg følgende måte å utnytte dette på: Alt av gjeldsrenter og foreldrefradrag kan føres fritt mellom ektefeller, og da kan vi føre alt på henne. Da vil hun kanskje få 70 000 til gode, mens jeg vil få tilsvarende i restskatt. Og så lenge jeg betaler innen 1. mai, så vil hun få enda mer renter på penger til gode, drøyt 1000 kr mer. Ergo vil vi tjene drøyt 1000 kr på å fordele det på den måten.

    For det første, er denne forståelsen korrekt, og dernest: er det i så fall "innenfor" å utnytte systemet på denne måten?

  3. Jeg gjennomførte nylig en slik test med begrenset tid, som gikk ganske bra, men det var noen oppgaver hvor jeg ikke tok logikken, men hvor jeg synes det hadde vært interessant å forstå dette bedre. Søkte meg frem til lignende test og fant noen oppgaver som ligner. I følge der hvor jeg fant dette, er det alternativet jeg har markert med rødt det korrekte svaret, men jeg kan ikke garantere at det stemmer.

    Det jeg lurer på er ganske enkelt om noen ser logikken i det som skal være det korrekte svaret. Noen betraktninger selv:

    Oppgave 1:  Her er det tre ulike typer figurer, hvor det ser ut til at den ene figuren av de det er tre av er speilvendt av en av de andre, og den siste er vendt 90 grader i forhold til en av de andre. Av den det er to av, så er den andre vendt 90 grader i forhold til den første, men ingen av de seks alternativene er speilvendt, derimot er den som "fasiten" sier bare vendt 90 grader av den øverste (og 180 grader av den i midten). Men mulig det er en helt annen form for logikk man skal se etter, f.eks. relasjonen mellom de tre på hver vannrette linje.

    Oppgave 2: Her virker det å være en slags logikk i den øverst til venstre og øverst til høyre, hvor figuren er vendt, og ett svart felt er gjort om til hvitt, som på sett og vis stemmer med figuren nederst til venstre og "fasiten".

    Oppgave 3: Øverste rad ser jo svært enkel ut, bare summerer de to første og får den tredje. I følge "fasiten" blir det motsatt i tredje vannrette linje, altså at man tar differansen mellom den første og den andre, og får "fasiten". Men raden i midten, der ser jeg ikke umiddelbart logikken.

    Oppgave 4: Litt som oppgave 1, tre typer figurer, hvor svaret åpenbart må være A, E eller F. Men jeg ser ikke hvorfor det blir F og ikke f.eks. A, som er helt lik, bare snudd 180 grader.

    oppg1.png

    oppg2.png

    oppg3.png

    oppg4.png

  4. shockorshot skrev (På 23.1.2024 den 9:23 PM):

    Litt offtopic for dette, men hvilke bettingsider er det du henviser til? I tilfelle jeg har bittelitt lyst til å leke med den oddsen der.

    Beklager sent svar, ikke vært innlogget på en stund,  men brukte bare oddschecker som sjekker mange sider og regnet om oddsen til prosenter:

    US Presidential Election 2024 Winner Betting Odds | Politics | Oddschecker

    Omregnet til norske odds har man på Trump nå fra 1,82 til 2,1, mens den er fra 2,625 til 3,0 på Biden.

    • Liker 1
  5. Stoddart skrev (På 6.1.2024 den 7:01 AM):

    Hmm. Alltid like morsomt å se på sånn i ettertid. Troppen var god. Men hvor mye av det var kollektivet som ble satt sammen. Drillo som valgte spillerene han ville ha i de forskjellige rollene, også ble det "massevis av spillere som spilte regelemessig for klubber i de største ligaene på den tiden" etter tiden på landslaget?

    Erik Thorstvedt var i Tottenham fra før.
    Frode Grodås var fast på LSK, og med unntak av litt kamper første året i Chelsea, så ble det vel mest benk ute i Europa.

    Erland Johnsen var i Chelsea.
    Rune Bratseth i Werder.
    Tore Pedersen var vel i Sverige og i Brann
    Bjørnebye var jo Kongsvinger-spiller i starten under Drillo, ble benk på Liverpool frem mot VM.
    Gunnar Halle i Oldham i PL og 1.Div
    Henning Berg i Vålerenga og Lillestrøm før han gikk til Blackburn året før VM
    Ronny Johnsen spilte jo for Eik på 2.nivå når han først ble tatt med i en landslagstropp.

    Jostein Flo hadde jo en periode for Sogndal midt i VM-kvaliken.
    Rekdal i Lierse & Hertha
    Myggen var jo i Start i en solid del av landslagskarrieren
    Bohinen var jo litt her og der. Sveits, forskjellige PL-klubber og "tidenes dårligste Derby County kjøp".
    Leo var vel Molde og RBK frem til etter VM i USA?
    Alfie er vel en av som er nevnt her som ikke var i en klubb i en toppdivisjon når Drillo tok over, men som heller ikke fikk debuten før han faktisk var solgt til en toppdivisjon (eller, 1.Div England).
    Mini var i Sveits og RBK i hovedsak.

    Fjørtoft synes jeg er litt fiffig. Han scoret jo en del, samtidig som han jo egentlig ikke scoret så mye.
    Solskjær og T.A Flo er ganske greie å huske.

     

    Poenget er vel at det er en del som var viktige og gode på den tiden, som hverken var faste i de største ligaene, og som heller ikke gikk dit før de hadde imponert på landslaget. Henning Berg er jo stjerneeksempelet på at det var spillet på landslaget som gjorde utslaget.
    Litt sånn som Hellas i 2004, det ble plutselig litt mer populært med de greske spillerne etterpå, uten at det ble en enorm suksess.

    Hvis man ser på spillerne Hareide hadde i kvaliken til 2006, så er det jo litt av samme stilen. Man har de største som spiller ute i skikkelig store ligaer; Gamsten, Carew, Solskjær og Riise som de man husker best. Karadas var jo innom Benfica, Portsmouth i PL og Kaiserslautern på den tiden. Myhre satt på benken i England (litt som Grodås). Bergdølmo var i Dortmund. El Fakiri i Monaco og noe i Tyskland. Lundekvam i Southampton. Det var litt spillere i Sverige, Nederland, Russland.
    Talenter på veg opp, som Hangeland som hadde tatt mellomstopp i FCK. Daniel Braaten på veg opp (man kan si hva man vil, men fyren spillte mange sesonger fast i Ligue 1).
    Og noen av de litt eldre som hadde dratt hjem igjen, som Iversen og Riseth.

    Det var jo en del som var innom Belgia, Nederland og Østerrike på den tiden også.

    Veldig lang post, men poenget er vel at det er vanskelig å si. Jeg kan ikke si at materialet som Hareide brukte i kvaliken til 2006 er så ekstremt forskjellig fra materialet Drillo hadde inn mot 1994 med tanke på hvor de spilte.

    Hvorvidt Hareides menn ikke kom seg noe videre i Europa p.g.a manglende ferdigheter i forhold til Drillo sine menn, eller om Drillo sine menn imponerte flere speidere, og dermed kom seg videre delvis p.g.a Drillo og resultater på landslaget kan jo bli en evig diskusjon.

    Enig i det meste.

    Det var jo Drillos resultater med landslaget som sørget for at norske spillere ble eksportert, i hovedsak til England etter kampene i 92 og 93. Og dette sørget for at flere norske spillere fikk mer erfaring på et høyere nivå, som igjen gagnet landslaget.

    Det Drillo kunne nyte godt av, var mange ledertyper, spesielt defensivt, og at hele laget hadde en urokkelig sterk tro på treneren, etter den meget gode starten, først mot Kamerun i 1990, og så kampene mot Italia året etter.

    Offensivt var det egentlig ganske traut. Gøran Sørloth var spydspiss de første årene, før Fjørtoft tok over, så T.A. Flo de siste par årene (Solskjær hadde ingen sentral rolle på Drillos landslag). Med unntak av T.A. Flo i 97-98 kan ingen av dem kan sies å være i nærheten av det man har fått opp i ettertid. Ei heller kantspillere/vinger var all verden, hvor f.eks. Mini fikk 65 landskamper, de fleste under Drillo. Ellers spilte spillere som Jostein Flo, Vidar Riseth, Gunnar Halle på kanten, og i perioder Lars Bohinen (og en hel del flere). Mener ikke å nedsnakke disse, f.eks. Mini, han var en meget god spiller, men tvilsomt om han hadde gjort det så bra i en av de store ligaene.

    Drillo fikk resultater, mot sterk motstand, mens f.eks. Ståle Solbakkens Norge stort sett taper mot sterk motstand, og også taper eller spiller uavgjort mot lag vi helst skulle sett vi hadde slått, med det mannskapet vi har i dag.

    • Liker 1
  6. krikkert skrev (På 24.12.2023 den 12:22 PM):

    Ved utleie av husrom til bolig gjelder husleieloven. Loven er ufravikelig ved utleie av bolig, selv om leietaker er et firma. 

    Utleieren plikter å stille husrommet til leietakers disposisjon i hele leietiden, og plikter å holde utleid husrom og eiendommen for øvrig i den stand leieren har krav på etter leieavtalen og husleieloven kapittel 2, se husleieloven §§ 5-1 og 5-3. Dette gjelder frem til oppsigelsestidens siste dag. 

    Leietakeren har nå sagt opp leieavtalen med krav om nedsettelse av oppsigelsestiden. Dette kan leietakeren gjøre etter husleieloven § 5-7 hvis vilkårene for å heve leieavtalen (som står i husleieloven § 2-12) er oppfylt. 

    For å heve leieavtalen må det være snakk om at utleieren ikke har oppfylt sine plikter. Hvis det er leietakeren som er ansvarlig for den mangelfulle tilstanden, så har leietaker hverken rett til å heve eller rett til avslag i leien etter husleieloven § 5-7 første ledd - da har leietaker kun rett til å kreve at utleier retter mangelen etter § 5-7 annet ledd. 

     

    Et naturlig svar vil kunne være "Ut fra mine undersøkelser synes dette å være en mangel som har oppstått som følge av forhold på leietakers side. Slike gir ikke grunnlag for å heve eller modifisere leieavtalen etter husleieloven § 5-7 første ledd, men utleier har plikt til å rette dem etter annet ledd. Det er etter min oppfatning ikke grunnlag for å heve eller modifisere leieavtalen for å avslutte den på et tidligere tidspunkt enn ved slutten av den regulære oppsigelsestid, <dato>."

    Takk for svar. Det er vel vanskelig å bevise at tilstanden var vesentlig bedre fra før av. Forstår jeg det riktig at det ikke har betydning om jeg tilbyr et alternativ bosted samme sted? Og spiller det noen rolle at leietaker har visst om utfordringen i lang tid, men unnlat å gi beskjed?

  7. Er selvsagt mulig jeg ikke (turte å) jekke høyt nok opp, da jeg la merke til vinkelen, men mente jeg hadde tatt den mer enn høyt nok opp til at den burde begynne å følge med opp.

    Ringte verkstedet, forklarte situasjonen og de mente det måtte være knekt fjær, da jeg både beskrev lyden/følelsen da skaden oppstod og hvordan den gav fra seg lyd da jeg passerte fartsdempere før jeg kom meg hjem igjen. Så jeg kjørte sakte noen km til verksted og fasiten var «knekt fjær og defekt fjærbeinslager», som ble fikser dagen etter, så ble ikke så ille som fryktet.

    • Liker 6
  8. Jeg har et hus med to enheter, kjellerleilighet og hoveddel, hvor begge har vært utleid. Kjellerleiligheten er utleid til et firma som lar ulike ansatte (gjerne fra utlandet) som jobber skift bo der i perioder. De som har leid hoveddelen har nylig flyttet, og jeg har ikke fått inn nye leietakere der ennå.

    Nå har firmaet sagt opp leieavtalen med begrunnelse i dårlig inneklima. De mener de skal slippe å forholde seg til oppsigelsestiden på 3 måneder.

    Etter en rask befaring er jeg enig i at inneklimaet p.t. er for dårlig, uten at jeg har rukket å sjekke f.eks radonnivå. Jeg mistenker at det faktum at leietaker har stengt flere ventilasjonsluker (for å spare strøm?) kan ha betydning, og ellers dårlig lufting og at varmepumpe i store perioder har vært avslått. Før ansatte fra firmaet bodde der, var en kvinne leietaker i mange år, uten at problemer ble påpekt.

    Poenget er uansett at jeg alt har vært i kontakt med fagfolk om å iverksette flere tiltak for å få i stand inneklimaet, og i mellomtiden tilbys firmaet å disponere husets hoveddel (som det ikke er noen problemer med) til samme pris. Jeg mener jeg må få tid på meg å rette opp.

    Om firmaet likevel holder fast ved at de sier opp, kan jeg da kreve at de betaler ut oppsigelsestiden, samme om de aksepterer å benytte hoveddelen eller ikke?

     

  9. Takker for svar, alle sammen!

    @Kajac Når det gjelder vinkelen, tror jeg det er som følge av at jeg jekket opp bilen litt, jeg mener vinkelen ble rett igjen da den ble jekket ned, men det viser kanskje hvor bruddpunktet er.

    Ellers kjørte jeg altså et lite stykke uten problemer foruten lydene, så mulig jeg kan kjøre et par km til nærmeste verksted, men kan jo høre med dem. Men ev. tauing, er det bare å tilkalle Viking som jeg tror er den bilberger som er del av forsikringen?

  10. Kjørte bilen (Superb 2018-modell) ut av garasjen i dag, da kom det et slags kraftig dunk. I ettertid ser jeg at det må ha vært som om noe var «fastlåst» og så «løsnet», eller knakk/ble ødelagt. Jeg kjørte noen hundre meter, det gikk helt greit, men især ved passering av fartsdempere kom det en ekkel riste-/skrapelyd fra under venstre forhjul. Jeg kjørte tilbake og forsøkte å jekke opp bilen, men da bilen ble løftet opp, så fulgte ganske enkelt ikke hjulet med opp, så noe er åpenbart løsnet.

    Legger ved et bilde fra da bilen var delvis jekket opp.

    Noen som har tanker om hva som kan ha skjedd? Som nok nå synes åpenbart, har jeg ikke peiling på bil. Er et lite stykke til verksted, spørsmålet er jo også om jeg bør kjøre til verksted eller om andre løsninger må velges.

     

    IMG_3756.jpeg

  11. Dubious skrev (8 timer siden):


    Minuset er at barn er "dumme", de blir mer glad for en ting som koster 100 kroner, enn 200 kroner...
     

    Er det gjennomgående slik, mener du?

    Minner meg ellers om lillebroren min på 4 år som ble mye gladere for å få 10-15 tiøringer enn jeg ble for én 10-kroning, da vi besøkte besteforeldrene våre.

  12. Duriello skrev (49 minutter siden):

    Hvorfor feirer vi jul? 

    Pga Rhesusbarnet? 

    Eller som i min familie, den hedenske feiringen rundt vintersolverv? 

    Tenk, hvilket sammentreff, at Jesus tilfeldigvis skulle bli født omtrent akkurat da man i Nord-Europa feiret at solen endelig hadde snudd! Og som om ikke det var nok: plutselig bestemte noen seg for at man skulle plassere et tre inne i stua i forbindelse med denne feiringen!

    • Liker 1
  13. VifteKopp skrev (På 20.11.2023 den 9:22 PM):

    Resultater er selvfølgelig en essensiell del når man skulle vurdere en treners fremtid, men det er ikke den eneste faktoren.

    Vi vet ikke som Solskjær vil ha jobben. Det er heller ikke mye som tilsier, basert på respektive CVs, at han ville vært spesielt mye bedre enn Solbakken i sjefsstolen. Jeg mener at hvis man skal sparke en trener bør man ha en liste over gode, tilgjengelige alternativer. Ett navn under "kanskje" er ikke nok.

    Det virker som om spillerne liker han, basert på intervjuer, podcaster med folk som følger laget tett, et cetera. Jeg, som er på utsiden, kan selvsagt ikke vite hvor godt alle spillerne til enhver tid liker og stoler på han, men vi har ingen Lagerback-situasjon hvor det lenge ble meldt om mye murring i troppen, frem til det eksploderte med Sørloth. 

    Spillermessig mener jeg at dette er en av de beste kvaliken vi har gjort på tyve år. Det sier kanskje mer om de tidligere kvalikkene, men jeg synes tidvis spillet man har levert under Solbakken har vært veldig bra. 

    Kontinuitet er én faktor av mange som må vurderes. 

    Man kan da ikke gå rundt og forhøre seg med aktuelle trenere mens man har en sittende trener! Det ville kunne ført til meget spesielle oppslag. Neste tellende landskamp er om nesten et år, september 2024. Det er nå vi har tid til å finne en ny trener.


    Her har vi en treffende analyse av Ståle Solbakken av HITC Sevens, fra 12:25 og utover, hvor konklusjonen er at Ståles karriere mildt sagt er lite å skryte av, og at det er uforståelig at han får fortsette, dersom Norge har ambisjoner, noe NFF tydeligvis ikke har. At NFF forlenget kontrakten til Ståle tross sportslig fiasko skjønner de ikke.

     

  14. VifteKopp skrev (22 minutter siden):

    Folk er veldig glade i å kaste treneren under bussen så fort resultatene ikke går ens vei. Men jeg mener at folk som vil sparke noen, også har et ansvar for å fremme tydelige alternativer for hvem som skal erstatte vedkommende. I denne tråden har jeg sett Solskjær bli nevnt og "navnløs utenlandsk trener". Det er ikke godt nok (hvem vet om Solskjær i det hele tatt er interessert i jobben?). 

    Så mangel på klare alternativer er første grunnen til at jeg ikke vil sparke treneren. 

    Den andre grunnen er at spillergruppa liker Solbakken godt (og det er et moment man ikke skal undervurdere, spesielt på et landslag).

    Den tredje grunnen er at Norge spillemessig har tatt lange steg. Jeg vil si at dette er det desidert beste landslaget siden kanskje 2004-utgaven, og hvis jeg ser spillemessig fremgang, har ikke jeg lyst til å risikere den fremgangen, ved å kaste en godt likt trenergruppe og endre spillestil. Et landslag har tross alt liten tid sammen og da er kontinuitet veldig viktig.

    Om ikke gjentatte sviktende resultater over tid er nok til å bytte trener, hva er da nok?

    Har det noen gang vært en situasjon med et klarere alternativ til ny landslagstrener enn en Solskjær for øyeblikket uten trenerjobb?

    Spillerne vil ha Solbakken? Det vet du da ikke. Dersom spillere skulle mene at Solbakken bør gå, tror du de ville sagt det høyt? Det ville jo bare kunne føre til at man ble fjernet fra laget/troppen dersom Solbakken fortsetter (som alt tyder på at han gjør). Husker sist Norge gjorde det like dårlig, i kvaliken til VM i 2002. Ingen våget å si at Semb burde gå.

    Lange steg? Ja, lange steg tilbake. Vi har vel aldri vært lenger unna. Suksess med landslaget handler om resultater, ikke om at man kanskje har ballen litt mer i laget i noen kamper enn man hadde da spillermaterialet var svakere.

    Kontinuitet er viktig, men ikke om det man leverer gang på gang er et godt stykke unna akseptabelt nivå.

    • Liker 1
  15. VifteKopp skrev (1 time siden):

    Hvilke andre muligheter?Jeg liker ideen om Solskjær i en slik rolle, men det er ingen åpenbar oppgradering og kan fort bli en kostbar gamble når spillerne må lære seg et helt nytt system. Det er mange som vil sparke Solbakken, men jeg ser ingen komme med konkrete forslag til hvem som skal ta over. 

    Og hvilke taktiske valg mener du Solbakken gjorde som kostet oss kvaliken? Norge var best i åtte av ti kamper, men fikk ekstremt dårlig betalt og ingen managere kan vaksinere seg mot individuelle feil i avgjørende øyeblikk. 

    Hva er poenget med å fortsette med en trener som ikke har fått det til?

    VM-kvaliken: Tapte 0-3 hjemme for Tyrkia. Ny sjanse borte, 1-1 og mesterskapet røk.

    Nations League 2022: Behøvde uavgjort hjemme mot Serbia for å vinne gruppa og sikre minst play-off til EM. Tapte 0-2

    EM-kvaliken: Uavgjort borte mot Georgia. Tap hjemme for Skottland. (Og tapte begge for Spania og uavgjort borte mot Skottland).

    Når det gjelder taktiske valg, så er jo trippelbyttet rett før slutt på stillingen 1-0 mot Skottland hjemme skrekkeksempelet.

    Resultatene sier sitt, hjelper ikke å tro at "vi var best". Skottland endte med 17-8 i målforskjell, Norge 14-12. Nei, vi var ikke "best".

    Jeg tror nok ChatGPT skulle klart å ta ut et mannskap som ville klart minst tilsvarende resultater, så egentlig kan man si "hvem som helst". Men for å ta Solskjær, som p.t. er ledig: Som nevnt ingen garanti at han vil bli en suksess, men at Solbakken ikke er en suksess vet vi jo, og da er det meningsløst å fortsette. I tillegg er nåløyet trangere mtp. å komme til VM, så da langt bedre å la en ny sjef overta hvor man tar sikte på EM i 2028 i det minste.

     

  16. Deechon skrev (9 timer siden):

    Ble jo værtfall ikke tap da, og det var tross alt noen gøyale øyeblikk.

     

    Skottland hadde ingen insentiver for å vinne. Hadde de vunnet 4-3 hadde de fått en potensielt langt vanskeligere EM-gruppe. 

    Pot 2 består av: Ungarn, Tyrkia, Danmark, Albania, Romania og Østerrike.
    Pot 3 består av: Skottland, Slovakia, Nederland, Serbia, Kroatia og Italia.

    Skottland og Østerrike hadde byttet plass om Skottland hadde vunnet 4-3, eller om de ellers hadde vunnet med to mål. Men siden det ble uavgjort, så slipper altså Skottland å møte Nederland, Italia, Serbia, Kroatia eller Slovakia. Lagene i pot 2 ser ikke fullt så ille ut.

    Se ev. under "Overall ranking" nederst her:

    UEFA Euro 2024 qualifying - Wikipedia

  17. VifteKopp skrev (På 14.11.2023 den 2:54 PM):

    Solbakken er god nok for Norge han.

    Resultatene tilsier noe annet. Svikt i det som er av viktige kamper i både Nations League og EM-kvaliken. Og i VM-kvaliken sist.

    Og hva har egentlig han gjort før? Fiasko i Köln. Fiasko i Wolverhampton. Så har han ledet et FCK med desidert størst budsjett og best mannskap i Danmark i mange år, hvor han vant serien mange ganger. (Ja, og så slo hans FCK et sterkt reservepreget Manchester United 1-0 i mesterligaen for noen år siden.) Men dette er noe ganske annet enn å lede et landslag hvor man ikke nødvendigvis alltid har spillere til å dominere banespillet. Antall baklengsmål, spesielt i slutten av kampene, tyder på at mye ikke fungerer.

    Men for all del, 5. plassen i Eliteserien med HamKam i 2004 var jo bra, da. Ser likevel ikke hvorfor Solbakken skal få flere sjanser, med svikt i to kvaliker på rad. At hans svake resultater ble belønnet med 1 million i lønnstillegg og forlenget kontrakt for bare et halvt år siden sier jo litt om ambisjonene til NFF.

    Ikke at Solskjær nødvendigvis vil bli en suksess, men han er ledig nå og det er verdt et forsøk, dersom man skal tenke innenlands. Så er det selvsagt mange andre muligheter.

×
×
  • Opprett ny...