Boing_80

Og det er her karaktertrekkene kommer frem. Hvem som er villig til å stå opp mot urettferdighet vel vitende om risikoen som kan bli utløst for en selv. Det er akkurat dette Gandhi og Mandela snakket om. Visstnok snakket de om ikke-voldelige demonstrasjoner, men det går lenger enn det. Det de snakket om er å overvinne egoet. Egoet blir fort redd og søker egoistiske løsninger. De snakket om å overvinne frykten og kjempe for noe større enn seg selv. Jeg tror at det er flere måter å tolke budskapet i videoen på. Jeg velger å tenke at det handler ganske enkelt om at den uretten en selv ikke er offer for, vil en trolig heller ikke gjøre noe mer med. Men så kommer vi til det interessante. Husker du den arabiske våren? Startskuddet for den arabiske våren blir som regel satt til 17. desember 2010, da en ung grønnsakhandler i Tunisia, Mohammed Bouazizi, brant seg selv til døde i protest mot styresmaktene. Mange tunisiere kjente seg igjen i Bouazizis livssituasjon. Hendelsen utløste derfor et opprør som spredte seg fra småbyen Sidi Bouzid til flere deler av landet, inkludert hovedstaden Tunis. Mange hundre mennesker mistet livet i urolighetene som fulgte demonstrasjonene. Opprøret - som senere har blitt kalt Sjasminrevolusjonen - hadde økonomiske og sosiale årsaker. Utbredt arbeidsledighet (spesielt blant ungdom), økte matvarepriser, og mangel på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, var noen av dem. Opprørerne krevde demokratisering og at det sittende regimet skulle gå av. https://fn.no/konflikter/den-arabiske-vaaren De fleste revolusjoner startet fordi det kom et toppunkt der ting ikke lenger kunne aksepteres av noen. Det er som at kollektivet våkner opp og innser at de ikke lenger vil finne seg i uretten. Det kan være en avgjørende hendelse som eksploderer. For eks. en soldat som slår ned en svak gammel forsvarsløs dame. Det du skriver er jeg ikke enig i. Slikt sett ville ikke mennesker klare å empatisere med hverandre med mindre de var i slektskap (familie). Men vi ser til stadighet det motsatte. For eks. Leger uten grenser som jobber i farlige omgivelser der de forsøker å hjelpe syke mennesker. Hvorfor skulle de gjøre det? De kunne istedenfor jobbe i trygge omgivelser, men så gjør de det. Din forklaring blir for meg altfor rasjonell og blottet for følelser. Spørrsmålet er hvor villige vi er til å risikere å gi avkall på noe vi ønsker (unngå smerte?) og hvor mye vi vil trå til for andre (forsvarsløse folk). Kanskje er svaret innlysende. Men jeg velger å leve i troen på at det vil være folk som tenker større og står opp mot urettferdig behandling av andre. I skolegården vil den som stiller opp for den som blir mobbet være en helt for meg. Ære være den ungdommen som stiller opp for de som blir mobbet. Der har foreldrene gjort en god jobb.

Ut fra svarene fra enkelte i denne tråden vedrørende ytringsfriheten til nazistene; her er en video: I dag har vi et navn for det. Normalisering. Ja, jeg vet at det ikke er den virkelige Hitler i videoen

Hvordan kan det ha seg da at små barn viser symaptiske gester overfor hverandre? De er kanskje enda ikke blitt påvirket av normer, regler og holdninger? Jeg kan delvis være enig med deg i at demonstrasjoner lykkes best når sterkke autoriteter er med på laget. Men vri litt på det. Mange av de sosiale endringene gjennom historien har faktisk vært startet av de øvre sosiale klassene. Men de var kanskje motstandere av de over seg selv igjen?

Ok.

Takk Jeg så den virkelig ikke så takk for advarselen.

La meg spørre deg rett ut: er du okei med at nazismen får samme fotfeste i Norge som under andre verdenskrig? Vil du virkelig da tenke at "Jau jau, de har jo ytringsfrihet de også"? Er du komfortabel med at nazistene slår ned homofile, folk med annen hudfarge osv. som om det er vanlig?

Huff og huff! For noe tull du kommer med her.

Ja, faktisk. Er det ikke det protester handler om, nemlig at vi er uenige med andre om noe? For ellers kan vi jo bare sitte hjemme og glane i veggen for alle har jo ytringsfrihet. De samme rettighetene som en nazist har også jeg. Om de demonstrerer ved å gå i tog så kan jeg protestere på fredelig vis ved å vise dem ryggen fra sidelinjen. Slik du skriver så kan det virke som at vi ikke engang kan stå på sidelinjen og protestere fordi nazisten har også ytringsfrihet.

Sorry, men det du skriver blir for passivt for min del. Eller kanskje er jeg naiv og ser litt for lyst på ting. Men jeg tenker at det er mye vi kan gjøre som et kollektiv. Å demonstrere på fredelig vis er en måte å gjøre det på. Gandhis saltmarsj stoppet jo samfunnet slik at britene måtte til slutt lytte til han.

Kanskje det er fordi folk flest ikke kjenner til rettighetene sine?

Jeg tror vi snakker om forskjellige ting her. Det jeg mener er at vi bør protestere mer enn det vi gjør nå. Altså fredelige protester. Men seriøst, tror du virkelig BV kunne tatt barna til den personen som etterlyste andre løsninger?

Regner med at min video blir fjernet siden jeg ikke fikk med meg forbudet. Er nok heller det enn at du er utsatt for forskjellsbehandling. Men det er en viss forskjell på videoen din og den jeg la ut.

Men kanskje det er nettopp det du lærte? For det jeg lærte er...for å si det slitt flåsete og vulgært...grow a pair of balls and stand up to injustice. Altså det trenger ikke vært på en stor scene. Å stå opp for en kollega som blir dårlig behandlet av lederen, å stå opp mot mobberen på skolen som plager andre som ikke har gjort noe osv. Det starter et sted. Jeg fikk mange tanker i hodet da jeg så videoen. Hvor mange ganger kunne jeg ikke ha stått opp for medelever som ble mobbet på ungdomsskolen jeg gikk på? Da var jeg for ung, umoden og redd til å gjøre noe med saken. Men i dag kan jeg gjøre noe. Det du skriver i den siste setningen kalles for bystander-effekten eller tilskuer-effekten, et sosialpsykologisk fenomen. Samtidig påpeker du et annet fenomen kalt for Milgram-eksperimentet som tar for seg konformitet i grupper. Men det er jo når vi ikke har autoritet at vi virkelig tar ansvar, ikke sant? For hvordan skal vi ellers forklare sivil ulydighet? Gutta på skauen ble den gangen omtalt som terrorister. Men de var helter for de folka som ble undertrykt.

Siden kultur og slikt er et tema i denne tråden så linker jeg til en snutt av denne debatten: Det handler om å ta ansvar for seg selv og sin tro (eventuelt ikke tro) og ta det opp på de rette arenaene.

Linker til denne videoen og håper at den ikke bryter med trådens tittel eller forumets regler. Poenget er uansett høyaktuelt; vi reagerer som oftest ikke på urettferdighet som ikke rammer oss selv. Som en skrev i kommentarfeltet: "It's harder to have sympathy for someone on fire when you've never been burnt by the flames"

Helt riktig! Og den store forskjellen er slik etter min forståelse: tiden etter andre verdenskrig og særlig 70-80-90-tallet var preget av at folk sa fra når noe ikke var greit. Dette foregikk på et samfunnsnivå og folk stilte opp for hverandre. For eks. ble bruken av N-ordet ble slått ned på. Men så skjedde det endringer. Sagt litt forenklet ble det mobberne som nå hylte om at de ble utsatt for hersketeknikker og hele tiden forsøkt tiet i hjel (de kunne ikke lenger si N-ordet). I Norge mener jeg at særlig Carl I. Hagen var den politikeren som tydeligst sa noe om dette. Begreper som MSM og Ark ble brukt på en måte som skulle indikere at sannheten (hva den enn måtte være) ble holdt skjult for folket. "Mobberne" som til nå hadde mistet muligheten til å gjøre og si hva de ville fikk mer vann på mølla. Det er de vi ser nå. Alt dette har over tid skapt et debattklima som vanskeliggjør gode og viktige dialoger om de viktige saamfunnsendringene.

For en verden vi lever i. Det er mer opptatthet rundt at den danske politikeren sa "Fuck off" enn temaet det dreier seg om. Noen ganger må man snakke rett fra levra og det er ikke bare Trump som har lov til det.

Jeg vet at jeg er for ytringsfrihet og må tåle å høre upopulære meninger/synspunkter. Men det går en grense for mye jeg gidder å høre og tie stille om og da vil jeg bli en motstemme (noen temaer er for viktige til at man skal være passiv). Som for eks. her på Diskusjon.no.

Tullprat! Det var åpenhet og inkludering som var hovedintensjonen.

Det har vært flere tilfeller med protestaksjoner mot nazister de siste dagene. Noen av disse fant sted i Tyskland, men også i Ungarn. Vil vi stå sammen mot dette svineriet eller stikke hodet i sanden?

https://www.youtube.com/shorts/PJz30DoaS0k

Har sett flere intervjuer med Trump i dag og diskursen er så merkelig. Det virker som at USA er blitt kastrert og må tøffe seg i skolegården. En dyp, dyp usikkerhet har bredt seg og skapt mobbere. Hvor kom dette mindreverdighetskomplekset fra?

Å nei!!! Har du kilde på det? For jeg trodde oppriktig at han var sosialist mtp. oppveksten sin som var preget av fattigdom. Og for guds skyld ikke si at Metallica også er pro-Trump. Da går over til å bli tilhenger av usbekistansk folkemusikk.

På bildene ser leiligheten fin ut så jeg tror ikke det har noe med maling og slikt å gjøre. Men kanskje heller mer at folk har "mer" å rutte med slik at responsen er laber fordi de ser etter andre prospekter? Ikke alle som vil kjøpe andelsleiligheter heller.

Følg med!