Radon Ready

Hvis du kan bevise at disse kretskortene ble solgt i Norge på den tiden (1976), så er det riktig å valutajustere fra dollar til NOK før du konsumprisindeks-justerer i fra NOK til NOK. Hvis du ikke kan bevise det, så må du konsumprisindeks-justere i fra dollar til dollar før du justerer for valuta, dvs fra dollar til NOK, samt justerer for toll/moms, og da bruker du kursen på nesten 10 NOK pr dollar. Jeg hadde f.eks nettopp en diskusjon om en lignende men svært interessant sak annet steds hvor min påstand var at Apple var den aller første som introduserte GUI og mus på forbrukermarkedet (på midten av 80-tallet). Min ærede opponent påsto at Xerox PARC var før Apple med GUI og mus på sin modell Alto (allerede på 70-tallet). Problemet med min opponents argument var at Xerox sin maskin beviselig aldri ble solgt på forbrukermarkedet, samt at hver av dem kostet rundt 1 million NOK, etter konsumprisindeksjustering og valutajustering fra dollar til NOK (i denne rekkefølgen). Siden Xerox sine maskiner kun var brukbare sammenkoblet i nett, så var det like dumt å kjøpe kun en av dem som det er dumt å kjøpe kun en badmintonracket, så i praksis måtte du ha minst to for at det skulle bli noe action, dvs prisen ble egentlig den dobbelte. Dette rimer dårlig med at Xerox sine maskiner ble solgt på forbrukermarkedet, for å si det mildt. Min opponents argument var da at jeg måtte bruke datidas kurs på drøye 5 NOK pr dollar istedet for dagens kurs på nesten dobbelt så mye, og dette betydde visstnok at prisen jeg hadde kommet frem til var feil og burde være på kun ca halvparten (som om det skulle hjelpe særlig på min opponents argument om at Xerox sine maskiner ble solgt på forbrukermarkedet). Jeg skrev da til han at da måtte han bevise at disse maskinene fra Xerox ble solgt til Norge på den tiden. Etter det hørte jeg ikke mer fra han. Edit: Kundene til Xerox maskiner var eksempelvis institusjoner som det amerikanske forsvaret og universiteter. En annet interessant spørsmål er om USA ville tillatt eksport av disse kraftige maskinene til Norge på denne tiden, en tid hvor man kunne se nordmenn gå rundt i 1. mai-toget med høyt hevede plakater med portretter av Stalin og Mao, og en tid som ellers var preget av Arbeiderparti-regjeringens og den røde sidens lefling med Sovjetrussland (noe de tilsynelatende kun ganske nylig ser ut til å ha avsluttet, skal man dømme etter bilde nr 2 i denne artikkelen).

Tja, mange fnøs og beskyldte Apple for å være freidig da selskapet fjernet floppydisk-stasjonen, da selskapet fjernet DVD-stasjonen, da selskapet fjernet det fysiske tastaturet på telefonen til fordel for heldekkende skjerm med virtuelt tastatur, og da selskapet fjernet 3,5mm-jacken på telefonen, bare for å nevne noe. Året etter, da konkurrentene kom diltende etter og gjorde presis det samme som Apple, så fnøs de ikke lenger. Det at "alle andre har klart å løse" varmeproblemene må jo sies å være kun pølsevev all den tid Apple er alene om å bruke den prosessoren i verden som best kombinerer kjapphet, energiforbruk og lav varmeutvikling, og ligger to år foran konkurrentene. Så det at konkurrentene visstnok skal ha "klart å løse" dette problemet på produkter som egentlig ikke eksisterer, må vel sies å være en sannhet med enormt store modifikasjoner. Her røper du dessuten manglende kunnskap om viktig IT-historie; for det var jo nettopp MacBook Air, som med en kombinasjon av 1) unibody, 2) spesialldesignet energieffektiv prosessor fra Intel som ingen andre laptoper hadde, og 3) ekstremt lave vekt og en slankhet som gjorde at laptopen fikk plass i en konvolutt, som var det som revolusjonerte laptop-konseptet da MacBook Air ble lansert i 2008, og som ingen konkurrenter klarte å mætsje til samme pris. Det siste om prisen står jo i sterk kontrast til myten om at Mac visstnok skal være mye dyrere enn tilsvarende Windows-PC'er, men det får være en annen historie. Uansett, dette ble etterhvert såpass ille og så flaut at Intel, tre år senere i 2011, så seg nødt til å spesifisere en liste med tekniske krav som Intel-avhengige laptop-produsenter skulle tilstrebe og måtte innfri for å kunne påberope sin laptop å tilhøre den nye fænsy kategorien laptoper, kalt "UltraBook". Det morsomme her er at den da allerede tre år gamle MacBook Air tilfredstilte disse kravene, noe som dermed betyr at MacBook Air av 2008 ble den første UltraBook i verden, hele tre år før kategorien "UltraBook" ble oppfunnet. Med dette kapitlet av IT-historie i minnet, så regner jeg med at historien atter igjen vil gjenta seg sjøl, og at konkurrentene igjen vil komme diltende etter med vifteløse versjoner av sine laptoper for de av brukerne som ikke har planer om å belaste sin laptop på en slik måte at vifter vil behøves.

Du "glemte" å nevne hovedpoenget til artikkelen du lenket til (i følge dens overskrift), nemlig at denne markedsandelen dermed gjør Apple til verdens 4. største produsent av laptop'er. Du "glemte" i forbifarten også å fortelle at Apple også har verdens mestselgende laptop (MacBook), like presis som at Apple har verdens mestselgende smarttelefon (iPhone). Og høyst sannsynlig så trives Apple kjempegodt med denne markedsandelen, på tross av at selskapet kun produserer det du kaller "nisjeprodukter" i high-end-klassen. Du "glemte" også å fortelle at Apple er den produsenten i verden som selger flest kopier av eget operativsystem, når man summerer iPhone, iPad og Mac. Dette har vi snakket om før, Pål. Som jeg sa sist; kvalitet er viktigere enn kvantitet, og når det gjelder kvalitet så deltar ikke Apple i billigsegmentet der du finner maskiner som det går tretten på dusinet av, sitat Apple, 2008, "we don't know how to make $500 computer that´s not a piece of junk", en beskrivelse svært mange bevisste forbrukere vil støtte. Statistisk er 1/3 av verdens befolkning fattige og tjener i snitt ca 1 dollar om dagen, mens de fleste andre tjener litt mer enn dette og har kanskje råd til en billig-PC hvis de klarer å spare opp noen månedslønninger, og dermed skal det ikke mye av vår fantasi for å skjønne at Apple aldri vil kunne ta majoriteten av markedet, og selskapet har høyst sannsynlig ingen planer om det heller. Da blir det mye viktigere å se på hvilke grupper som Apples maskiner foretrekkes av. Det at Mac statistisk ser ut til å foretrekkes av folk med høyere utdannelse i ledende stillinger har nok større betydning enn at arbeidsløse folk med kun tømrer-utdannelse foretrekker noenlunde billige HP'er og Dell'er som de kan game og spille skytespill på mens de venter på telefon fra NAV. Det at gutta foretrekker å kaste vekk tiden på gaming og skytespill der de kan gå rundt med en svær gønnert og blåse huet av folk, enn det å skaffe seg utdannelse, har f.eks ført til at kvinner har høyere utdannelse enn menn i samtlige av landets kommuner idag, men det får nå være en annen historie. Det at Mac-andelen er større enn Windows-PC blant folk med høyere utdannelse kan du lett observere sjøl, f.eks ved å ta en tur til et eller annet universitet eller høyskole her til lands, kun for å konstatere at i statistisk ca 3 av 4 tilfeller så er det Mac som foretrekkes blant studenter og ansatte, og samme fenomen i USA. Eller du kan ta en tur til Google for å se hvilken maskin som brukes av de ansatte der. For noen år siden så jeg en dokumentar om NASAs landing av Curiosity på planeten Mars, og da var det forbausende lett å konstatere hvilken maskin som foretrekkes av rakettforskere: Presis samme fenomen kunne forøvrig bevitnes her om dagen da jeg så jeg en dokumentar om det nye Webb-teleskopet. Ergo: argumentet om at MacOS "kun" har 8% markedsandel, er i grunnen ganske intetsigende og poengløst.

Nei, sånn har det aldri vært. Snakk om å snu verden på hodet. Det er nemlig snarere motsatt; Mac er billigere enn PC, og flere uavhengige undersøkelser beviser det. Vi kan f.eks se på IBM sine erfaringer på 200 000 av sine Mac'er og 200 000 av sine Windows-PC'er, sitat: "IBM says it is 3X more expensive to manage PCs than Macs.....Saving up to $535 per Mac per four years in comparison to PCs" https://www.computerworld.com/article/3131906/ibm-says-macs-are-even-cheaper-to-run-than-it-thought.html Dette er helt i tråd med hva andre har funnet, sitat: "MacBooks start at $999. This makes MacBooks appear expensive, but if you compare them to $999 Dells, they come out on top—especially now that they run speedy, power-sipping Apple Silicon chips.....every Mac saves $635 due to lower deployment and support costs. This is down to the fact that Macs require less work to support, and therefore require fewer IT staff. " https://www.lifewire.com/are-macs-really-cheaper-than-pcs-5203604 Følgende artikkel sammenligner spesifikasjoner på Windows-PC og Mac av samme kostnad, sitat: "This pattern tends to repeat itself as you check out other Apple products. You can find cheaper options from other manufacturers, but look for products with comparable specifications and you’ll find they come out looking pretty similar" https://www.howtogeek.com/219478/surprise-macs-aren’t-necessarily-more-expensive-than-windows-pcs/ Forøvrig er det interessant å legge merke til at IBM kan fortelle om hvor mye mer man må jævles med Windows enn med MacOS, og det er derfor Windows-brukeren trenger mye mer support enn Mac-brukeren trenger, sitat: "macOS users and devices require less support, as seven engineers support 200,000 macOS devices versus 20 engineers required to support 200,000 Windows devices. That is a 186% increase in support engineering needed for Windows devices" https://www.jamf.com/resources/press-releases/ibm-announces-research-showing-mac-enables-greater-productivity-and-employee-satisfaction-at-ibm/ Forskjellen mht hvor mye mer brukerne må jævles med Windows i forhold til MacOS er overveldende, i følge IBM, sitat: "Only 5 percent of Mac users called the help desk for assistance, compared with 40 percent of PC users." https://www.extremetech.com/computing/301863-ibm-our-mac-using-employees-outperform-windows-users-in-every-way Når IBM rapporterer at det å migrere fra Windows til Mac er lettere for brukerne enn det å migrere fra Windows 7 til Windows 10, så vet man nesten ikke om man skal le eller gråte, sitat: "Migration is also easier for IBM workers using Mac, as nearly 98% of macOS users report that the migration was simple, compared to 86% migrating from Windows 7 to Windows 10" https://www.jamf.com/resources/press-releases/ibm-announces-research-showing-mac-enables-greater-productivity-and-employee-satisfaction-at-ibm/ Men du kan jo alltids bare observere sjøl, f.eks ved å ta en tur til et eller annet universitet eller høyskole her til lands, kun for å konstatere at i statistisk ca 3 av 4 tilfeller så er det Mac som brukes blant studenter og ansatte, og samme fenomen i USA: https://www.techspot.com/news/80220-71-students-own-or-would-prefer-mac-claims.html Eller du kan ta en tur til Google for å se hvilken maskin som brukes av de ansatte: https://9to5mac.com/2011/05/11/at-google-io-everybody-uses-mac-notebooks-even-google/ For noen år siden så jeg en dokumentar om NASAs landing av Curiosity på planeten Mars, og da kunne jeg ikke unngå å konstatere hvilken maskin som foretrekkes blant rakettforskere: Presis samme fenomen kunne forøvrig bevitnes her om dagen da jeg så jeg en dokumentar om det nye Webb-teleskopet, men nok om det. Du står vel fortsatt ved din påstand om at Mac er 15 ganger dyrere enn en ytelsesmessig ekvivalent Windows-PC? Og dette kan du selvfølgelig bevise?

Tøv. Der er ingen forskjell. Med et solcellepanel som lader batteriet så vil også ett batteri kunne bruke sola som energikilde. Tøv. Der er ingen forskjell. Algene er i stand til produsere strøm hele døgnet, fordi de får energi fra sola om dagen både til å produsere strøm til mikroprosessoren direkte og til å produsere kjemikalier som tjener som en kjemisk energireserve for å produsere strøm av gjennom natta. Men presis det samme gjør et batteri tilkoblet solceller; på dagen gir solcellene strøm til både mikroprosessoren direkte og til å lade batteriet, mens på natta kommer strømproduksjonen fra batteriet alene ved forbruk av batteriets indre kjemikalier. Lading av et batteri betyr pr. def. produksjon av kjemikalier som senere kan brukes i en kjemisk reaksjon som produserer strøm, og alt dette foregår inni batteriet. Lading er m.a.o den reverse versjonen av den kjemiske reaksjonen som produserer strøm. Ingen forskjell her mellom alger og solcelleladet batteri, med andre ord. Tøv igjen. Det er jo åpenbart av artikkelen, og forøvrig av hvilken som helt lærebok i biokjemi, at algene også må "lades på nytt". Alger og planter som ikke får lys til sette i gang indre kjemiske reaksjoner som etterfyller energilagrene, vil tømme de energilagrene de har, og til slutt dø når energilagrene går tomme. Det er et utvistelig faktum at en såpass hyperkomplisert, skjør og delikat mekanisme som det man finner inni en celle vil skades irreversibelt med den uunngåelige død til følge, hvis energien som cellen trenger til det kontinuerlige indre vedlikeholdet/reparasjonen av sitt eget cellemaskineri, tar slutt. En død alge kan ikke vekkes til live igjen hvis du gir den lys igjen, fordi den rett og slett er død. Til kontrast så vil et utladet og tomt batteri "vekkes til live" og vil bli ladet opp igjen straks solcellene får lys, fordi et batteri er et svært enkelt og robust maskineri med enkel reversibel kjemi. Dessuten er kjemikaliene i et batteri kun farlige og miljøfarlige hvis du tar dem ut av batteriet og sprer dem ut i naturen eller i verste fall spiser dem. Ergo: det å påstå at batterier generelt er "skadelige" blir omtrent like teit som å påstå at en hammer generelt er skadelig fordi en person kan dø hvis du smeller hammeren i hodet på han. Og da har jeg unngått å nevne alger av den naturlig forekommende typen som riktignok er blant de mest energieffektive mht det å konvertere lys til energi, men som du ikke ønsker å slippe ut av glasset fordi de er giftige. Dette var med andre ord atter en artikkel av den tendensiøse sorten hvor vi ofte finner to typiske ingredienser; 1) En gruppe forskere, kall dem gjerne fagfolk uten talent, er desperate fordi de ikke lenger får bevilgninger til sin forskning. Dermed kan de ikke lenger finansiere stillinger og/eller innkjøp av utstyr og forbruksmateriell som er påkrevd for å kontinuere forskningen. Bevilgningene har stoppet opp fordi andre forskere/deres likemenn som sitter i komiteer i den hensikt å avgjøre hvilke forskere som skal få bevilgninger, har funnet denne forskingen å være lite fremragende, og verste fall den type forskning som ender opp i kunnskap vi andre egentlig hadde fra før og som vi kunne lest om i hvilken som helst eldgammel lærebok innen emnet. Forskerne er derfor i desperasjon villige til å prøve alt for å skape blest og oppmerksomhet rundt forskningen sin, til og med gå så langt som kontakte media for å gi et falskt inntrykk av at de har funnet noe revolusjonerende nytt, gjerne v.h.a tåkelegging og svært selektiv formidling av informasjon, eller som i dette tilfellet ved å gi et falskt inntrykk av at de har oppfunnet hjulet (på nytt igjen). 2) En journalist, som normalt skriver for et fagtidskrift som retter seg mot en bransje med svært begrenset relevans i forhold til den fagdisiplinen forskningen omhandler, og som dermed sitter med begrensede kunnskaper og mangelfull kritisk forståelse, og som dermed lett biter på agnet.

Slapp helt av folkens, for dette er kun gode gamle Darwins lov som igjen demonstrerer sin stadige gyldighet, dvs "survival of the fittest", slik den har fungert i titusenvis av år. Gammelt nytt, med andre ord. Menneskene har jo til alle tider vært utsatt for utfordringer og trusler som vanskeliggjør tilværelsen og i verste fall tar livet av deg. For ti-tjue tusen år siden var det megafaunaen, med eksempelvis sabeltanntigre og nesten fire meter høye bjørner som utslettet barna til ansvarsløse, selvopptatte og mindre intelligente neandertal-foreldre som ikke passet godt nok på, dvs de som man trygt kan si ikke var "fit" nok til å forutse, detektere og takle eksistensielle trusler. Idag er megafaunaen riktignok borte, men all den tid det åpenbart fortsatt finnes ansvarsløse, selvopptatte og mindre intelligente neandertal-foreldre der ute, så er det ingen grunn til at Darwins lov ikke skal være stadig like gyldig. Det eneste som har endret seg er typen trussel; idag er de menneskeskapte, elektroniske, utspekulerte og hypersmarte, ettersom de får offeret til mer eller mindre å utslette seg sjøl frivillig, og de har navn som f.eks "tik-tok". Innen samme kategorien kunne jeg også nevnt diverse sosiale nettverk og spillkonsoller, men det får være en annen historie.

Hvorfor følger du ikke bare resonnementet ditt fullt ut?; Apple leverer oppdateringer (både sikkerhet og OS versjoner) til telefonene mye lengre enn Samsung. Det er en god grunn til å velge Apple fremfor Samsung.

Pussig, kan ikke huske at det var så mye teknisk "meh" som du skal ha det til da Apple eksempelvis lanserte GUI, musa, WiFi, trackpad'n på bærbare, USB på en datamaskin, FireWire, Thunderbolt, multi-touch-skjermen (iPhone1), Gorillaglass, det moderne nettbrettet (iPad1), etc, bare for å nevne noen av de teknologiene som Apple beviselig var den aller første til å lansere på forbrukermarkedet. Årsaken til at det ikke ble så veldig mye "meh" er svært enkel; når et gitt selskap er den aller første til å lansere banebrytende ny teknologi av den typen som drastisk bedrer den teknologiske hverdagen for folk flest, så blir det vanskelig å si "meh" til den teknologien når der implisitt ikke finnes noen liknende teknologi på markedet fra noen konkurrenter å sammenligne med. Merk: selv om det teoretisk er vanskelig å si "meh", så er ikke det et absolutt hinder for folk, for det finnes massevis av folk der ute som allerede har en agenda, et ufundert bias preget av inngrodde meninger og mangel på åpenhet for nye erfaringer. Jeg husker eksempelvis da Apple, som nevnt foran, lanserte musa og GUI på midten av 80-tallet. Masse folk da, som hadde basert sin karriere på-, og som nøt stor beundring og respekt fra arbeidsmiljøet rundt seg mht sine MS-DOS-kunnskaper, og som hardt ønsket at det skulle vare, men som følte seg personlig truet av Apple. Disse folka, som tydeligvis hadde en agenda, responderte typisk med å fnyse og le til GUI og musa, kalte det ubrukelig leketøy, mens de proklamerte høyt (med et snev av gråtkvalthet i stemmen) at den eneste måten å få gjort en skikkelig jobb på var å skrive lange tekstlinjer med DOS-kommandoer for å f.eks å flytte en fil fra en folder til en annen. Jeg giddet ikke diskutere jåsset deres med dem, men en ting var sikker: noenfå år etterpå lo de ikke lengre. For da var det min tur å le. I de 37 årene som har gått siden da, så har historien gjentatt seg sjøl flere ganger, men med andre Apple-produkter, og jeg har fått mange anledninger til å le på nytt igjen. Som f.eks da Tek.no viste sin totale mangel på teknologisk teft ved å diskvalifisere den telefonen som skulle revolusjonere mobilmarkedet fullstendig og senere bli verdens mestselgende smartphone-serie for ørtende året på rad. Eller som f.eks da det ble veldig mye "wow" men ikke noe særlig "meh" på Apple-lanseringen i 1999 da publikum til sin forbauselse oppdaget at Apple-sjefen kunne surfe på internet trådløst. I dag tar vi alle denne muligheten for gitt, men ingen datamaskin på forbrukermarkedet hadde WiFi da, før Apple som den aller første introduserte WiFi nettopp det året. Og ikke ser jeg så mye "meh" nå for tiden heller, all den tid Apple ligger 2 år foran konkurrentene mht prosessor. Men hvorfor gjør vi ikke dette enkelt; du bare nevner et annet selskap i samme bransje som har ledet mer an enn Apple, og stått for flere viktigere lanseringer enn Apple? Det hele kan vel oppsummeres i følgende sitat av en tekniker som var så dypt i lomma på Microsoft, og som knep rumpeballene så hardt sammen av stolthet over sin Windows-sertifisering at man kunne knekke hasselnøtter mellom dem: "Grunnen til at jeg ikke liker Apple er at selskapet har denne stadige stygge tendensen til å lansere ny teknologi på markedet før teknologien er blitt skikkelig utbredt blandt folk".

Hodesettet vil bli så avansert at det kommer til å influere resten av industrien, tror han. Hva sa du? Apple setter i gang neste influensaepidemi? https://snl.no/influere

Artikkelforfatteren påstår han kunne parkert disse spørsmålene, men han valgte likevel å ikke gjøre det da, og han valgte å heller ikke gjøre det nå i denne artikkelen. Det er litt pussig at han valgte dette, for spørsmålene er svært gode, og svært gode spørsmål fortjener alltid svært gode svar, især når disse spørsmålene per se, ut fra deres ordlyd, ikke har noe som helst med hverken homoseksualitet eller Pride å gjøre. Spørsmålsstilleren ville kun vite grunnen til at selskapet skal bli relatert til nakne mennesker som danser i gata. Det er nemlig slik at der fortsatt finnes folk i dette landet, f.eks sånne som jeg, som finner det rimelig at man oppfører seg med et minimum av anstendighet når man omgås andre, eksempelvis når man er avhengig av folks gunst og mottakelighet i den hensikt å fremme et budskap, og som derfor ikke liker å se nakne mennesker danse rundt omkring i offentlighet, især når det å blotte seg naken ovenfor sine medmennesker tilsynelatende ikke har noe poeng utover nettopp det å blotte seg naken. Sorry, jeg kan ikke noe for det, men kan herved røpe at jeg også er en av de som ikke liker sånne TV-programmer som f.eks Big Brother, Ex On The Beach, Paradise Hotel, etc, hvor det å være en ureflektert og avstumpet opportunist fri for moralske/etiske regler åpenbart gir en konkurransefordel, og hvor det å gå halvnaken rundt hele dagen og/eller pule på TV visstnok er høydepunktet og det som tilsynelatende skaper stor interesse innen visse grupper, dømt ut fra overskriftene sånt skaper i tabloid-avisene. Sorry, jeg må bare innrømme det; sånne folk har ikke jeg respekt for. Så sånn sett er jeg nok en av disse med et "inngrodd" syn på visse ting, et syn jeg deler med svært mange. Disse etisk funderte kulturelle reglene for normalt anstendighet og nakenhet har fungert i tusenvis av år, har alltid vært en del av limet som holder samfunnet og den menneskelige sivilisasjonen sammen. Jeg synes i grunnen disse reglene har noe for seg og jeg har for min del derfor valgt å fortsette og følge dem. Så det spørsmålet som artikkelforfatteren burde stilt seg sjøl er heller; hvorfor skal Pride-bevegelsen være assosiert med nakne mennesker som danser i gata? Er det virkelig det Pride-bevegelsen vil at Pride skal handle om? Og jeg som trodde at Pride handlet om noe helt annet, eksempelvis å oppnå respekt. Søstra mi var i Oslo for noen år siden og havna tilfeldigvis i samme gate som Pride-opptoget, og ble svar skyldig da de to små 5 og 6 år gamle barna hennes gjorde store øyne og spurte mora si, som naturlig er, hvorfor mennene oppå podiet var sminket som-, oppførte seg som-, og så ut som kvinner mens de danset naken med godt synlige anatomiske tegn på at de overhodet ikke var kvinner likevel. Guttene hennes var nemlig lært opp i beste naturvitenskapelige/biologiske lære som sier at der finnes kun to kjønn. Men dette skal visstnok ikke være politisk korrekt, for det finnes mange flere kjønn enn kun to må vite, dette i følge visse kjønnsforskere her til lands,som høyt proklamerer at de ikke bryr seg særlig om naturvitenskaplige funn i sin "forskning", mens de hvert år mottar store forskningsbevilgninger fra staten som mange naturvitenskapelige forskere kan se langt etter (men det for nå være en annen historie). Uansett, søstra mi tok barna med seg og gikk derfra med en følelse av skam og skyld for hun som ansvarlig forelder hadde utsatt barna sine for dette lenge før de var modne for sånt. Og hvem kan klandre henne for å føle det slik? Misforstå ikke, både jeg og søstra mi har absolutt ingenting imot folk med homoseksuell legning. Ja faktisk driter jeg i hvorvidt folk er homo eller lesbisk, for dette med seksuell legning er egentlig dritt kjedelig, egentlig en privatsak, og bryr meg egentlig midt oppå ryggen. Eksempelvis er noen av mine beste, mest pålitelige og mest kunnskapsrike arbeidskollegaer homser/lesbiske, uten at deres dyktighet nødvendigvis trenger å ha noe med deres legning å gjøre. Men på tross av dette, så har noen få mennesker, som har utpekt seg sjøl til å være aktive på vegne av andre, funnet at det skal gjøres et stort poeng av folks seksuelle legning, som om legningen skulle ha stor betydning for hvordan vi bedømmer dem. Hør her, jeg har da for faen intet ønske om å vite folks seksuelle legning, like forbannet lite som jeg ønsker å vite om størrelsen på folks bankkonto, hvilken sykdom de har, om hårfargen deres er kunstig, om de bruker tannprotese, hvor de var på ferie i fjor sommer, hvor full de var på festen sist lørdag, om de har torvtak på hytta, eller om de har salami på lunsj-skiva. Dette er nemlig også privat-saker og informasjon jeg ikke har noen nytte av, det er for meg kun støy, og ikke skjønner jeg hvordan andre kan ha nytte av den heller. Men det nytter ikke å ønske seg vekk fra slik meningsløs, uviktig, og verdiløs informasjon som hvilken legning folk måtte ha, for den skal liksom uansett trykkes ned over huet på meg overalt, i gata, i nyhetene, øverst i flaggstangen, inne på butikken, hengende i øreflippen på enkelte, på radio/TV, og uansett om jeg vil eller ikke. Makan til overkommunisert problem skal man lete lenge etter. Så vær så snill og hør på meg; jeg driter i din seksuelle legning, like mye som jeg driter i hvordan du ser ut naken. Hold for faen dine privatsaker for deg sjøl, er det greit for deg, eller? Men jeg det jeg derimot ikke kan drite i, og som jeg har problemer med, er at du stadig maser om at jeg skal godta din seksuelle legning, og attpåtil kler deg naken offentlig for å forsterke budskapet ditt, som om nakenhet skulle ha noe som helst med seksuell legning å gjøre. Ikke ta mine ord for det, for dette er ordene fra en trans-person jeg kjenner. Og forresten, når vi likevel er inne på temaet naturvitenskapelig forskning, seksuell legning og ikke minst politisk korrekthet, så er det en også annen liten sak som jeg har problemer med, og den kan for den uinnvidde ved første øyekast se ut til å ha lite og ingenting med saken ovenfor å gjøre, men har egentlig alt med saken å gjøre. Så la oss starte med begynnelsen; det er nemlig slik at solid og ubestridelig naturvitenskapelig forskning viser at visse kjemiske stoffer fungerer som hormonhermere, dvs stoffer som i mikroskopiske mengder (vi snakker nano- og pico-gram her) kan styre gener. Slike hormomhermere er kjente, har egentlig eksistert i naturen i millioner av år, eksempelvis phyto-østrogenene, dvs kjemikalier i-, og produsert av planter som virker som en svak variant av det kvinnelige kjønnshormon hvis man får det inn i kroppen. Eksemplene er mange, men det mest berømte dagligdagse eksemplet er kanskje planten Humle som brukes som smakstilsetning i øl og får mannlige stordrikkere av øl til å utvikle feminine trekk med større fett-deponier i puppene, magen, etc (hvilket indikerer klart at det å drikke mye øl slettes ikke er så maskulint som myten tilsier, men det får også være en annen historie). Med introduksjonen av menneskelig industri så ble nye syntetiske miljøgifter fra industrien introdusert, og senere forskning har funnet at noen av disse også fungerer som hormonhermere (eksempelvis klorerte organiske pesticider, PCB, bisfenol A, ftalater, dioksiner). Eksempelvis virkningen flere generasjoner etterpå av amerikanernes sprøyting av jungelen med Agent Orange (som inneholdt store mengder dioksin) under vietnamkrigen i hensikt å avløve skogen, kjenner vi jo (eller burde vi kjenne) godt; Det er altså når disse miljøgiftene havner ute i naturen på steder de ikke skal være og sniker seg inn i kroppene til dyr via deres naturlige matinntak at problemene oppstår, og dette gjelder særlig under utviklingen på fosterstadiet av individer av hankjønn; de kan bli tvekjønnete (hermafroditter), dvs få endret kjønnsuttrykk med feminine trekk, som f.eks typisk mer eller mindre feminine kjønnsorganer og/eller endret seksuell orientering når de når kjønnsmoden alder. Eksemplene er mange; dette gjelder både reptiler og pattedyr, det gjelder f.eks pumaen i Nord-Amerika, alligatoren i Sør-Amerika, isbjørnen i antarktis, etc, ett, kort sagt masse dyrearter over hele kloden, og prevalensen til hemafroditt-dannelse rapporteres å være økende hos både dyr og mennesker. Dess nærmere man er den menneskelige sivilisasjon, dess høyere konsentrasjon av miljøgifter, og dess mer markant er denne effekten. Mengden av miljøgiftene i naturen ser også ut til å øke, såpass mye at du f.eks ikke fra noen steder i Norge lenger bør spise røye og ørret på over kiloet hvis du er gravid. Man skal være bra naiv og besitte et minimum av kunnskap for å ikke skjønne at denne hormon-effekten også gjelder arten Homo Sapiens, som hvilken som helst annen dyreart. Nå nærmer vi oss sakte poenget her; det er nemlig også slik at den seksuelle legningen hos mennesket er lokalisert til en liten anatomisk detalj i hjernen, dvs en liten nervebunt på størrelse med en ert som kalles den kjønnsdimorfe nukleus, og utviklingen av denne detaljen skjer allerede mens mennesket er et foster i mors liv. Utviklingen av den er sterkt avhengig av mengden av det mannlige kjønnshormonet testosteron i fosterets kropp i de ukene i fosterlivet hvor utviklingen pågår, og mengden testosteron er normalt høyere i foster av hankjønn enn i foster av hunnkjønn. Resultatet er at hos voksne heteroseksuelle kvinner så er den kjønnsdimorfe nukleus liten, mens hos heteroseksuelle menn er denne stor. Hos homoseksuelle menn er den på størrelse som hos heteroseksuelle kvinner. Pussig, eller? Uansett, to morsomme konsekvenser av dette blir; 1) din seksuelle legning ble bestemt allerede mens du var foster, dvs før du ble født, og 2) din seksuelle legning kan leses av størrelsen på din kjønnsdimorfe nukleus (krever selvsagt avansert skannings-utstyr, som NMR); Spørsmålet som naturlig nå oppstår i hodet blandt de mer oppegående lesere av dette innlegget er; hva skjer med utviklingen av den kjønnsdimorfe nukleus hos foster av hannkjønn hvis noe går galt under utviklingen av den, eksempelvis hvis det er hormonhermere tilstede, eksempelvis visse miljøgifter (som mor utilsiktet har fått inn gjennom kosten), som forstyrrer og kjemisk utkonkurrerer/kansellerer den naturlige virkningen av hormonet testostosteron, slik at det synlige resultatet f.eks er en kjønnsdimorf nukleus av liten størrelse i det voksne han-individet? Igjen; man skal være bra naiv og besitte en undermåls evne til resonnement for å ikke skjønne poenget her. Du holder deg rimelig oppdatert sier du, og det er første gangen du leser noe slikt som dette sier du, og du har ikke hørt eller lest dette noen andre steder før, sier du? Nei, akkurat det har du helt rett i, fordi slike ting som dette forskes ikke på, fordi ingen forsker med vettet i behold vil forske på noe som han på forhånd vet høyst sannsynlig vil ende i en konklusjon som ikke er politisk korrekt og vil gi han masse pes, på tross av at konklusjonen skulle være pokker så sann, som eksempelvis at påvirkning av miljøgifter i fosterlivet gir homoseksualitet som voksen. For du vet, resultatet av en gifts påvirkning på kroppen kalles jo generelt i verste fall gjerne en sykdom eller lidelse, både på fagspråket og på godt norsk, blant folk flest. Og det er jo for lengst politisk vedtatt, og dermed politisk korrekt, at homoseksualitet ikke er noen sykdom, ikke sant? Husk at forskere er bare mennesker de også, dvs de ønsker en jobb som gir dem salt til maten, men eksemplene er mange rundt omkring i verden på forskere som mistet bevilgninger (les: jobben) fordi deres forskningsresultater ikke var politisk korrekte, så det gidder jeg ikke ta opp her. Men selv om forannevnte ikke forskes på, så kan jeg love deg at det diskuteres forskere imellom (bak lukkede dører). Regelen er; skal du som forsker ha en trygg jobb som du kan holde på i mange år, så forsk på noe trygt og ikke noe som skaper hat og sinne fra de som finner det tryggest og holde seg til politisk korrekte "sannheter". Jeg avslutter nå som jeg antakelig har din fulle oppmerksomhet, men vil bare til sist si følgende; Merk at der er uhyre mange ting som kan gå galt....øh....gå alternativt i de uhyre mange trinnene/kompliserte biokjemiske mekanismene som bidrar til utviklingen av fosterets hjerne, inkludert den kjønnsdimorfe nukleus/seksuelle legning. Påvirkning fra miljøgifter er kun en forklaring, men likevel den mest sannsynlige, for de andre er mindre gode forklaringer. Du må gjerne være politisk korrekt du også og bare avfeie alt jeg skrev her uten at du har noen gode argumenter å komme med, for ingen forbyr deg å gjøre det, men i bare husk at i din søken etter alternative forklaringer, så vil du aldri komme vekk fra det faktum at prevalsenen av f.eks tvekjønnethet hos mennesket og dyr er økende med den økende mengden miljøgifter vi stadig måler i naturen og omgivelsene.

Nei. Poenget med å bruke det høyoppløste kvalitetskameraet i iPhone som webkamera, var bruken av Centerstage. Men vis meg gjerne eksterne web-kameraer som kan det.

Jeg tror ingenting, for jeg holder meg til fakta. Og mener du at jeg noen steder har kommet med påstander som skulle indikere at jeg tror at alle 1080p-kameraer har samme kvalitet, så må du gjerne sitere meg på det, om du kan. Kan du ikke det, så er det du kommer med her for ren stråmannsargumentasjon å regne. Men si meg, siden du bringer det på bane, påstår du her at Apple har noe dårligere kvalitet på sine 1080p-kameraer enn konkurrentene har på sine 1080p-kameraer? I så fall må du gjerne dokumentere det. Jeg venter spent. Pisspreik. Det finnes haugevis med eksempler på kameraer med relativ god oppløsning på sensoren, men som har dårlig kvalitet på bildene enn kameraer med lavere oppløsning på sensoren fordi optikken i førstnevnte er dårlig. Og det finnes eksempler på det motsatte. Hvis du ikke er interessert i det, hvorfor i alle dager brakte du det da på banen da du skrev (sitat): "Det at det ikke finnes sånne laptopper akkurat nå betyr bare at ingen har valgt å lage det. Ikke Apple og ikke noen andre." ? "De andre" her, som du nevner, er jo nødvendigvis Apples konkurrenter. Generelt så er det jo slik at for å bedømme hvorvidt kameraet i Apples laptop er dårlig, så må du nødvendigvis sammenligne med Apples konkurrenter. Eller kanskje det bare var du som synset litt? Ok. Du får ha din egen diskusjon og leke fanboy. Så det du sier her er at det er mer interessant å sammenligne det som er likt mellom konkurrenter, enn det som er ulikt mellom konkurrenter? Øøøhhh.... hvorfor det? Et grellt utslag av dette merkelige prinsippet ditt blir f.eks at du ikke er interessert i å diskutere nyheter som et selskap er først ute med. Du om det. Dårlig, i forhold til hvilken laptop-konkurrent, sa du? En "krøkkeløsning", i forhold til hvilken glimrende løsning fra hvilken konkurrent, sa du? Og forresten; nei, all den tid du ikke kan henvise til noen masseundersøkelser som beviser at brukere flest er misfornøyde med MacBook'ens web-kamera, så er det ikke opplagt at brukerne er misfornøyd med kvaliteten på laptop-kameraet. Apple tilbyr her noe nytt, ikke en erstatning for noe, all den tid ingen konkurrenter kan tilby samme nyhet. Dette er helt analogt til da Apple som den aller første på forbrukermarkedet lanserte f.eks WiFi ved tusenårsskiftet. Sikkert mange som var sånn som deg og som syntes at det var dårlig, men uten begrunnelse, dvs uten å kunne henvise til noen konkurrenter med bedre løsninger som disse synserne kunne sammenligne med, så blir det bare verdiløs intetsigende synsing. Det er også analogt til da Apple som den aller første på forbrukermarkedet lanserte f.eks mus og grafisk brukergrensesnitt (GUI). Masse folk som syntes at det var dårlig, som fnyste og lo og mente at det kun var leketøy, og som påsto at det å skrive lange kommandolinjer i MS-DOS var eneste måten å få gjort en jobb på, som f.eks det å flytte en fil fra en folder til en annen folder. Da Microsoft kom diltende noen år etterpå, slik Apples konkurrenter som regel gjør, med mus og GUI, da lo de ikke lenger. Jeg vet, for jeg var der i 1984 da det skjedde. Eller for å uttrykke det slik en fyr jeg kjenner uttrykte det, dvs en fyr som var så stram i rompen av stolthet over Windows-sertifiseringen sin at man kunne knekke nøtter mellom rompeballene hans; "problemet mitt med Apple er at selskapet har denne stygge tendensen til å lansere ny teknologi før teknologien er blitt utbredt blant folk" Tok du den?

For å vise kun et tryne på en videokonferanse, så er oppløsningen 1080p nok i massevis (såfremt du ikke har et intenst ønske om å la den du samtaler med studere nesehårene og porene i huden din i mikroskopisk detalj), og sannheten er at Apple ikke ligger noe bak laptop-konkurrentene mht kvaliteten på web-kameraet. Tvert imot, de aller fleste laptopper der ute har webkameraer med kun 720p. Ergo: påstar man at webkameraene på Apples laptopper er dårlige, så påstår man dermed samtidig og automatisk at webkameraene på konkurrentenes laptoper er dårlige (som du indirekte innrømmer i sitatet av deg ovenfor). Så der kan vi si at det med svært få unntak ganske likt. Velger vi å heller å diskutere det som er ulikt, i den hensikt å gjøre diskusjonen her interessant, så har Apple nå innebygd sømløst i operativsystemet noe konkurrentene ikke har; det at du kan bruke det høyoppløste kameraet på iPhone som trådløst webkamera, noe som blir høyst aktuelt med funksjonen Centerstage (som konkurrentene heller ikke har). Men det at dette visstnok skal være en "innrømmelse" fra Apple om at web-kameraene på selskapets egne laptopper er dårlige, og især uten noe dokumentasjon fra journalisten som beviser at Apples web-kamera er noe dårligere enn andre, må derfor være en "konklusjon" journalisten har sugd fra eget bryst. Og dersom journalisten hypotetisk skulle ha rett, så må jo det nødvendigvis bety at Apple tør å innrømme noe om egne laptop-kameraer, mens konkurrentene ikke enda har kommet dithen at de tør å innrømme det samme om sine kameraer.

Hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg sverget på at det der var skrevet av noen som ikke kunne sin IT-historie. Det at Apple i sin tid valgte å lansere Lightning, samt beholde den i mange år, har sine naturlige og velbegrunnede årsaker som det ofte er lett for historieløse ignoranter å neglisjere. Så la oss derfor ta hele historien her, og la oss sette historien i en teknologisk sammenheng; Da Apple lanserte den tidlige proprietære 30 pins pluggen i 2003 for iPod, for iPhone/iPad eksisterte ikke da, så var der ingen standardiserte plugger som ga samme funksjonalitet. Det er nemlig en årsak til at den pluggen hadde hele 30 pinner; den inneholdt både USB, FireWire og linjeutgang for audio. iPhone (lansert 2007) arvet denne pluggen og årsaken var enkel; det å bevare samme plugg, og alltid på samme plass i enheten, i generasjon etter generasjon av enheter, fra 2003 til 2014, dvs i hele 12 år, skapte trygghet for både sluttbruker og tredjepartsprodusent. Sluttbruker fikk trygghet fordi han kunne bruke det gamle docking-utstyret sitt på nye Apple-enheter, uten å trenge å kjøpe nytt. Tredjepartsprodusent fikk trygghet fordi det fremtidige markedet ble sikrere og mer forutsigbart. Ingen av Apples konkurrenter har bevart sine plugger like lenge, og kan derfor ikke oppvise like lang trygghet. Til kontrast så kan vi ta en titt på hvordan situasjonen var i Android-leiren; problemet var at Android-enhetene hadde forskjellige ladeporter som attpåtil var plassert an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor og zwischen, og det var omtrent umulig for tredjeparts-produsentene å forholde seg til noe sånt. Følgende bilde sier mer enn tusen ord: Bildet er hentet fra DinSides artikkel om at Android-fanboisa endelig kunne juble i og med at det endelig var kommet tredjeparts docking-utstyr for Android også, slik iPhone-brukerne hadde kunnet glede seg over i årevis allerede. Lighning-pluggen ble så lansert i 2012, fordi Apple trenge en plugg som kunne brukes begge veier, som var rangert for den kraftige ladestrømmen som det digre batteriet til iPaden trengte, og som ikke inneholdt skrøpelige bevegelige deler og det unødvendige septumet som micro-USB-hadde. USB-C-pluggen var ikke lansert på det tidspunktet, og Micro-USB-pluggen som Android-fanboisa uten noen gode grunner forherliget og sverget til, og som tilsynelatende var prakket ned over øra på dem av EU, tilfredstilte ingen av de forannevnte tekniske kravene som Apple stilte. Svaret var Lightning. For å skape samme trygghet for brukere og tredjepartsprodusenter som Apple skapte med 30-pins-pluggen i sin tid, så har Apple selvfølgelig beholdt Lightning til i dag, dvs i 10 år. Enkelt og greit fordi Apple er en "stayer". Nå når vi snart er ved enden av mitt innlegg, så er tiden inne til at du spør deg sjøl; hvilken produsent bidrar til mest elektrosøppel; produsent B som skifter plugg til stadighet og stadig tvinger tvinger brukere til å kaste gammelt tredjepartsutstyr og kjøpe nytt med riktig plugg, eller produsent A som forblir ved samme plugg i tiår etter tiår? Forøvrig kan jeg nevne at Apple var sterkt med på utviklingen av USB-C, bidro med flere ingeniører til utviklingen enn f.eks erkekonkurrenten Samsung bidrog med, (som dette dokumentet beviser), og Apple var også den aller første til å benytte USB-C på en datamaskin (MacBook 2015). Så eventuelle påstander om at Apple motarbeider bruk av USB-C er i beste fall svært unyanserte, i verste fall pisspreik.

Tja, hva annet hadde du ventet deg, når du ser at det er Hope-Paulsrud som har forfattet artikkelen? Her har altså Apple implementert en ny innovativ funksjon som brukere av konkurrerende systemer kan se langt etter, men Hope-Paulsrud klarer på finurlig vis å vende dette til noe negativt som han attpåtil ikke eier fnugg av fundament for. Denne journalisten har et klart bias, hvilket han beviste tydelig da han påsto at iPhone SE (2022) var lite iPhone for mye penger, på tross av at stort sett resten av verdens IT-journalister i konsensus konkluderte motsatt, noe følgende er et typisk eksempel på; for når jeg eksempelvis klikker på Dagbladets artikkel med tittel "Test: Enormt mye for pengene" som viser en iPhone SE (2022), så videresendes jeg til Tek.no, som konkluderer diametralt motsatt i forhold til Hope-Paulsrud, nemlig at: Apples billigste iPhone byr på en totalpakke ingen andre kan slå. Av erfaring vet jeg at når to har diametralt motsatte meninger om en og samme ting, så tar den ene som regel feil. Misforstå ikke; jeg mener ikke her at Tek.no er et universelt mønster-eksempel på journalisme med totalt fravær av bias, tvert i mot, for hos også Tek.no så kan vi finne skole-eksempler på hvordan bias hos journalister kan slå grellt ut og kjapt bli det vi kaller "falske nyheter". Som et soleklart eksempel på dette skrev Tek.no i sin tid (2007) følgende om det som vi idag vet er verdens bestselgende smartphone-serie: https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/jdpXg9/derfor-er-iphone-uinteressant Jeg kan også videre nevne at journalisten Espen Swang hos Tek.no, som skrev artikkelen, i de påfølgende år fortsatte å gi uttrykk for sitt bias ved å skrive usakligheter om iPhone. Et annet godt eksempel på bias hos journalister er Pål Joakim Pollen, DinSide, som fortsatt holder på, og som f.eks gjør komparative tester av mobilkameraer ved å fotografere med iPhone når sola er bak en sky, mens han fotograferer med konkurrende telefoner når sola er fremme. Synd at redaksjonene ikke er våkne og setter en stopper for slikt.

Fra tid til annen ser man ufunderte påstander i diverse debattfelter om at Apple visstnok samler like mye persondata som Google. Det må et uttrykk for ren Android-fænboisme, for artikkelen over setter et punktum for de påstandene. Ennå er det heldigvis slik at fakta knuser enhver diskusjon.

Henrik spurte deg etter dokumentasjon på din påstand, og da skal ikke bevisbyrden snus. Sist jeg sjekka reglene for debatt så er det den som kommer med en påstand som har bevisbyrden, i dette tilfelle du. Og siter gjerne den av Henriks påstander du mener han skal bevise. Og lenken din beviser kun at at hvis du søker spesifikt etter saker som angår Apple, så får du ikke-sensasjonelt nok opp saker som angår Apple på trefflista di. Bytter du ut søkeordet ditt "Apple" med navnet på en hvilken som helst annen produsent, eksempelvis din favorittprodusent, så får du saker som angår den produsenten (såfremt at produsenten er så kjent og så lite sær at pressen har giddet å skrive om den). Agendaen din er ganske klar, men bevisføringen som skal verifisere din agenda din er svært mangelfull; der er ingenting der som setter Apple i et særskilt negativt lys i forhold til konkurrentene. Tvert imot. Min iPhone6S plus (lansert 2015) fikk nylig iOS-oppgradering på 7'ende året på rad fra Apple, og ingen Android-avhengig produsent kan skryte av tilsvarende. Er det 7 år med oppgraderinger som du mener beviser din påstand om "Planned obsolescence" fra Apple? Dette er ikke noe nytt, for historien langt tilbake beviser Apples selvpålagte langvarige forpliktelse ovenfor sine brukere; Sitat: "Stor kartläggning: Så länge håller mobilen – kolla din modell här. Det släpps ständigt nya versioner av Android och IOS – men PC för Alla kan nu visa att väldigt många populära modeller inte får de senaste uppdateringarna särskilt länge....Välkända mobiljättar i botten – och Apple klart bäst" https://pcforalla.idg.se/2.1054/1.698417/mobiler-os-livslangd Sitat: "Whereas Google only committed to 24 months of OS updates on its flagship phones, Apple typically updates their iPhones for up to 5 years after release. At the time, I was somewhat hopeful that things would improve gradually over time: Google had just formalized the 24-month update policy a few weeks prior, and we were already seeing a few devices like the Nexus 4 and the 2012 Nexus 7 that were being kept up-to-date for 34 or 38 months" https://www.androidpolice.com/2017/11/02/android-versus-ios-software-updates-revisited-two-years-later/ Sitat: "Updated report graphs Apple’s dedication to supporting older iPhones vs. Android....Apple devices generally stay available for sale and continue receiving support– nearly twice as long as Android in most cases" https://9to5mac.com/2013/12/03/updated-report-graphs-apples-dedication-to-supporting-older-iphones-vs-android/ Nå er det slik at "Planned obsolescence" svært ofte kjennetegnes av at enheten vanskelig lar seg reparere, og når det gjelder nettopp reparerbarhet, så er situasjonen slik som følger dersom vi ser på f.eks de smartphonene av de merkene som er omtrent de eneste som selges i Norge, Apple og Samsung; iFixit har laget en rangeringsliste basert på hvor lett disse telefonene lar seg reparere; https://www.ifixit.com/smartphone-repairability Så vidt jeg kan se på den lista så har ingen iPhone noensinne fått dårligere reparasjonskarakter enn 6, hvis man ser bort fra at iPhone13 fikk litt dårligere karakter, dvs 5, pga dette siste tullet i media rundt skjerm-reparasjoner. Så vidt jeg kan se på den lista så har ingen telefon i Samsung Galaxy S-serien fått noe bedre enn karakter 4, de fleste 3, mens de siste Samsung-flaggskipene Fold og Z Flip har fått karakter 2. Jeg regner med at du som ser på temaet "planned obsolescence" som veldig viktig, er svært nøye på nettopp reparerbarhet, så spørsmålet er: hvilket merke valgte du da du kjøpte telefon sist? I saken mot iPhone-reparatøren Huseby, så ble det jo faktisk bevist i norsk rett at det var benyttet ulovlige piratkopier etter at saken ble initiert av tollerne som først oppdaget og beslagla skjermene. Så hvem som bruker det som argument, om det er Apple eller noen andre som bruker det, eller hvorvidt logoene var maskerte eller ikke, er totalt irrelevant all den tid det er et faktum at dette var piratkopier, og dette faktum må du forholde deg og svelge i alle diskusjoner du deltar i hvor du nevner den saken (såfremt du ikke nekter å anerkjenne norsk rett).

Feil. Det at en kabel er produsert av et "seriøst firma" er ingen garanti for at den fungerer optimalt, eller at den ikke blir varm, eller ikke i verste fall er brannfarlig, når den brukes i kombinasjon med visse ladere fra andre "seriøse firma", se: https://dinside.dagbladet.no/mobil/har-kabelen-noe-a-si-nar-du-skal-lade/61011346 https://www.chargerlab.com/how-to-choose-the-right-usb-c-to-usb-c-cable/ https://goughlui.com/2014/10/01/usb-cable-resistance-why-your-phonetablet-might-be-charging-slow/ https://www.extremetech.com/computing/115251-how-usb-charging-works-or-how-to-avoid-blowing-up-your-smartphone Legg merke til at forannevnte artikler handler om at det er kabelen som avgjør lade-effektiviteten eller hvorvidt du ødelegger enheten din, mens de fleste er i den feilaktige tro at det utelukkende er laderen og enheten som skal lades opp som avgjør det (sitat, sistnevnte uavhengige kilde) ; "While you won’t blow up your device from plugging in the wrong charger, you can blow up your phone, Nintendo Switch, or other device by using the wrong USB-C cable. How do you know what the right USB-C cable is? Sometimes — and this is the ugly truth — you can’t. In the past, there’ve been spreadsheets dedicated to recording good versus bad cables, but the projects seem to have fallen by the wayside and are now outdated. If you are buying a replacement USB-C cable for your manufacturer-provided cable, we recommend buying from the OEM or an authorized, third-party manufacturer." Det skulle vel derfor være unødvendig å gjenta atter en gang hvorfor det er så viktig at utstyret er sertifisert, og bør avvises hvis det ikke er det? Og det at visse produsenter lar slike kabler kunne bli tilkoblet uten noen sjekk, avvisning eller advarsler til brukeren, dvs det som du beskriver som "fungerer i masse annet utstyr" forteller vel mer om disse produsentenes "seriøsitet", eller snarere mangelen på sådan. Når det gjelder selve laderen så var Apple tidlig ute for mange år siden, og tidligere enn konkurrentene, allerede på den tiden da en USB-kabel var en USB-kabel og USB-strøm var USB-strøm, med å skape en protokoll som sikret at laderen var kompatibel med enheten som skulle lades opp. Det skyldtes dels at Mac'ene på et tidlig tidspunkt kunne levere mer enn dobbelt så høy strøm ut av deres USB-porter enn det typiske Windows-PC'er kunne. Dette ble gjort av sikkerhetsmessige grunner og fungerte slik at enheten som skulle lades fikk beskjed av laderen om hvor stor strøm den kunne levere. Protokollen var kjempeenkel: en spesifikk spenning på USB-pluggens datapinnener, som forøvrig ikke brukes til noe under lading, ble målt av enheten som skulle lades opp og avgjorde hvor mange ampere som kunne trekkes, og sammenhengen var som i tabell nr 2 i følgende lenke: https://blog.voltaicsystems.com/choosing-usb-pin-voltages-for-iphones-and-ipads/ Hvis tredjeparts-laderen ikke viste slik spenning på datapinnene, så fikk du beskjed på iOS-enhetens skjerm om at det tilkoblede utstyret (laderen) ikke støttes idet du koblet laderen til. Dette gir en sikkerhet, ettersom ingen tredjepartsprodusent av ladere som ikke er inneforstått med Apples spesifikasjoner, ville finne på å signalisere laderens spesifikasjoner på denne måten og samtidig la laderen inneha feilaktige spesifikasjoner, såfremt det ikke er gjort med vond vilje, dvs det vi på godt norsk kaller "svindel" eller "pirat-lader". Til kontrast så er datapinenne i billige (og tildels farlige) kina-ladere kortsluttet og viser null spenning. Idag, med Power Delivery Spesikasjonen til USB-C-ladere, så foregår kommunikasjonen mellom lader og enhet som skal lades, ved hjelp av sofistikert seriekommunikasjon. Som et morsomt apropos: De av oss som visste om Apples protokoll og som kjøpte oss ny bil på den tiden da nye biler generelt ikke ble levert med USB-porter som standard på dæsjbordet, kunne dermed kjøpe inn noen anstendige svitsjende DC/DC (12V til 5V)- konvertere med lav ripple, opprette de nødvendige spenninger på datapinnene i en USB-A hunplugg ved hjelp av resistorer, og installere hunnplugger rundt omkring i bilen for dermed å kunne lade iOS-utstyr uten problemer, men det får være en annen historie.

Her får du det til å høres ut som om du har sett avansene som Apple har på telefoner, datamaskiner, ladere, kabler og annet periferiutstyr. Kan ikke du dele disse dine kunnskapene med alle oss andre, så blir diskusjonen mer fruktbar for alle sammen? Jeg gleder meg til å se de tallene, for selv journalister som jobber på heltid med å avdekke slikt får ikke utlevert sånne enkle ting som f.eks hvor mange enheter Apple selger av f.eks hver iPhone-modell til enhver tid. Skulle dette være et slags argument, all den tid samme argumentet gjelder for et hvilket som helt annet selskap som lager telefoner, datamaskiner og software? Eller mente du her at Apple skiller seg ut på noen måte, ved at konkurrentene ikke tjener penger på sin virksomhet, men driver ren veldedighet istedet? Igjen et argument som gjelder like mye konkurrentene som Apple. Ingenting der som stiller Apple i et særskilt lys. Skulle dette være et slags argument som stiller Apple i et særskilt lys i forhold til konkurrentene? Da må du i så fall forklare hva du mener bidrar til at Apple har større "sult" på å selge sitt perifer-utstyr enn "sulten" som f.eks Samsung, Huawei, Xiaomi, Nokia, etc, har til å selge sitt utstyr? Jeg kjøper f.eks aldri kabler eller lader fra Apple, utenom de kablene og laderne som automatisk følger med datamaskinen eller telefonen fra Apple. Selv om Apples kabler og ladere er av god kvalitet og jeg bruker dem flittig vekk, så kjøper jeg likevel kabler og lader av tredjepart når Apples kabler i noen situasjoner blir for korte eller når Apples lader har for få porter, og det mange andre som også gjør som meg. Og dette tredjepartsutsyret fungerer fint når det tilkbobles Apples utstyr, fordi Apple (med ett unntak, se nedenfor) bruker USB-standarden. Faktisk var Apple-brukerne de aller første til å kunne ta i bruk både standardene USB1- og USB-C på en datamaskin på forbrukermarkedet (Mac). Av annen type kommunikasjon så kan jeg nevne at faktisk var Apple-brukerne også de første til å kunne ta i bruk både Thunderbolt og standardene FireWire og WiFi på en datamaskin på forbrukermarkedet (Mac), fordi Apple stort sett lanserer ny banebrytende teknologi før konkurrentene som kommer diltende etter ett eller to år etterpå, men det får være en annen historie. Og der Apple ikke bruker USB, så brukes Lightning-porten/pluggen (iPhone) som er lisensiert vekk til tredjeparter og som dermed bidrar til at tredjeparts Lightning-kabler er null problemer å skaffe for brukerne. Det at Apple i sin tid valgte å lansere Lightning har sine naturlige og velbegrunnede årsaker som det ofte er lett for historieløse ignoranter å neglisjere. Så la oss derfor ta hele historien her, og la oss sette historien i en teknologisk sammenheng; Da Apple lanserte den tidlige proprietære 30 pins pluggen i 2003 for iPod, for iPhone/iPad eksisterte ikke da, så var der ingen standardiserte plugger som ga samme funksjonalitet. Det er nemlig en årsak til at den pluggen hadde hele 30 pinner; den inneholdt både USB, FireWire og linjeutgang for audio. iPhone (lansert 2007) arvet denne pluggen og årsaken var enkel; det å bevare samme plugg, og alltid på samme plass i enheten, i generasjon etter generasjon av enheter, fra 2003 til 2014, dvs i hele 12 år, skapte trygghet for både sluttbruker og tredjepartsprodusent. Sluttbruker fikk trygghet fordi han kunne bruke det gamle docking-utstyret sitt på nye Apple-enheter, uten å trenge å kjøpe nytt. Tredjepartsprodusent fikk trygghet fordi det fremtidige markedet ble sikrere og mer forutsigbart. Ingen av Apples konkurrenter har bevart sine plugger like lenge, og kan derfor ikke oppvise like lang trygghet. Til kontrast så kan vi ta en titt på hvordan situasjonen var i Android-leiren; problemet var at Android-enhetene hadde forskjellige ladeporter som attpåtil var plassert an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor og zwischen, og det var omtrent umulig for tredjeparts-produsentene å forholde seg til noe sånt. Følgende bilde sier mer enn tusen ord: Bildet er hentet fra DinSides artikkel om at Android-fanboisa endelig kunne juble i og med at det endelig var kommet tredjeparts docking-utstyr for Android også, slik iPhone-brukerne hadde kunnet glede seg over i årevis allerede, se: https://dinside.dagbladet.no/data/philips-fidelio-as851/61568234 Lighning-pluggen ble så lansert i 2012, fordi Apple trenge en plugg som kunne brukes begge veier, som var rangert for den kraftige ladestrømmen som det digre batteriet til iPaden trengte, og som ikke inneholdt skrøpelige bevegelige deler og det unødvendige septumet som micro-USB-hadde. USB-C-pluggen var ikke lansert på det tidspunktet, og Micro-USB-pluggen som Android-fanboisa uten noen gode grunner forherliget og sverget til, og som tilsynelatende var prakket ned over øra på dem av EU, tilfredstilte ingen av de forannevnte tekniske kravene som Apple stilte. Svaret var Lightning. For å skape samme trygghet for brukere og tredjepartsprodusenter som Apple skapte med 30-pins-pluggen i sin tid, så har Apple selvfølgelig beholdt Lightning til i dag, dvs i 10 år. Enkelt og greit fordi Apple er en "stayer". Ergo: problemet du prøver å konstruere her er ikke-eksisterende. Det der skjønte jeg ikke. Mener du her at Apple bruker noen "triks" for å få solgt sitt utstyr som Apples konkurrenter ikke bruker for å få solgt sitt utstyr? Eller mente du at det ikke er lov for et selskap å bruke "triks" for å få utstyret til å yte bedre enn konkurrentenes utstyr? Eller mente du at det det er negativt for sluttbruker at utstyret han kjøper fra et selskap har bedre hastighet og bedre stabilitet enn det konkurrende selskapets utstyr har? Og den der påstanden om at Apple visstnok skal bruke kryptering for å hindre bruker i å foretrekke konkurrentens utstyr må du nok utdype litt mer. Du ser nok ut til å trenge å få oppdatert dine "fakta": https://dinside.dagbladet.no/mobil/na-kan-du-fikse-iphone-selv/75949372 Jeg har sjøl byttet batteriet på ulike iPhoner uten å gå via Apple, og det vet jeg mange andre også har, ved å bruke utstyr og instrukser fra f.eks iFixit, så jeg ser ikke problemet her. Og forøvrig, for å komme "right-to-repair"-forkjemperne i forkjøpet; joda, det var noen oppslag i media for et par år siden om at Apple gikk til rettssak mot en iPhone-reparatør. De som ikke leste saken godt nok fikk det feilaktige inntrykk av at Apple gikk til sak fordi reparatøren reparerte iPhone uten Apples tillatelse. Det er feil, for Apple gikk til rettssak fordi tollerne tipset Apple om at reparatøren brukte piratkopier. Enda morsommere er det at youtuberen Louis Rossman, som kanskje er verdens mest kjente frontfigur for "right-to repair"-bevegelsen, ble innkalt som vitne i rettsaken for å vitne i favør av reparatøren. Problemet som mange klovner velger å se vekk fra er at Rossmann senere måtte innrømme at han tok feil, og han innrømmet at Apple hadde helt rett; spol til 2:00 i følgende video: Sitat Rossmann, fra videoen (9:43) : "I was wrong, I did not have all the facts involving this case....as a result of it I said things that were not correct, and I'm wrong, and I'm sorry, I fucked up...it's not a small fuckup, it's a big fuckup" Misforstå meg ikke; jeg mener at Rossmann er en grei, smart og samvittighetsfull kar med stort og viktig samfunnsengasjement, og en av grunnene til at Rossmann innrømmet sin feil er enkel; Rossmann visste nemlig forbannet godt om slike åpenbare fakta som at f.eks i 2016 så tjente kriminelle organisasjoner 43 milliarder Euro på piratkopier kun innenfor EU, og at piratkopieringen i stor grad bidro til å finansiere krigen og terrorvirksomheten til IS; eksempelvis har 95% av alle terrorister som blir tatt av polititet drevet med kriminell aktivitet som involverer piratkopier, se: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/7rmv8/rapport-terrorister-solgte-piratvarer https://www.karg-und-petersen.de/anti-piracy-analyst/en/recherche-zeigt-wie-piraterie-terrorismus-finanziert/ Argumentasjonen og kritikken din bærer preg av å være diffus, lite konkret, lite dokumentert, og ser ut til være lite Apple-spesifikk ettersom den gjelder like mye Apples konkurrenter. Jeg foreslår derfor at du kutter ut det intetsigende argumentene som går på at Apple tjener penger, for det er et ikke-argument, og heller prøver å argumentere ut fra et sluttbruker-perpektiv.