Gå til innhold

Samms

Medlemmer
  • Innlegg

    1 472
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Samms

  1. Og ingen firma i vesten kjem til å tjene godt på ein ny kald krig? Nokon blir rike på ein ny kald krig så å kostnaden blir endra fordeling av ressurser. Nokon blir rike og nokon fattige. Stort sett blir dei rike rikare og dei fattige fattigare. Uavhengig av ein ny kald krig eller ikkje. Usikkerheit og yttre fiendar eg også bra for å holde styr på massene. Faren med eit "tap" for Ukraina er at det kan endre den globale balansen på kven som blir fattige og rike. Det vil seie, kapitalister i USA kan bli svekka relativt kapitalister andre stader i verda. Som for systemet ikkje betyr noko. Observer at kapitalismen er ikkje tru mot noko person, familie, slekt, land eller nasjon. Kapitalismen er tru mot maksimum profitt. For kapitalismen er det uvesenteleg kven som "vinner" i Ukraina så lenge det blir tjent maksimalt penger på det.
  2. Avhengig av kvar du er i verden er kapitalismen organisert ulikt og følger litt ulike prioriteringar. Forskjell i prioritering er stort sett tidspunkt for å maksimere profitt. I USA er dei kortsiktige, der er neste kvartalsrapport svært viktig. I Kina så ser dei gjerne fem år eller lenger fram i tid. Eit døme på forskjell i organisering er korleis det blir betalt for utvikling og produksjon av nye våpen. USA har vel ofte skilt mellom utviklingprosjekt og innkjøp, i Russland har kjøp av utstyret betalt utviklinga. Om utviklingsprosjekt av klasevåpen, eller andre våpen stoppar utan at noko blir produsert i USA så betyr det lite for firmaet som utvikla. Dei var betalt for utviklinga og kan gå vidare til neste utviklingsprosjekt. At lite nyutvikla blir produsert kan være ein fordel for utviklarane. Det betyr større behov for å utvikle noko nytt for tida går og eksisterande utstyr blir stadig meir umoderne! Så maksimering av profittfor for utviklingsselskapa er å legge ferdig eller nesten ferdige teikningar til nye produkt i skuffen. I Russland har pengane i større grad vært i å produsere våpen og ikkje utvikle. Maksimering av profitt blir då å produsere og videreutvikle berre det som er nødvendig. Korleis krigen går i Ukraina? Ganske bra, det blir tjent penger i USA, Russland og Kina. Vel, hjå ganske mange utanom hovedaktørane også. Sjølv med alle sanksjoner og så vidare, sjå ikkje bort frå at også amerikanske firma tjener penger i Russland og omvend. Endring i intensitet i krigføringa, sanksjoner eller andre ting som endrar balansen er neppe ynska i hverken USA, Russland eller Kina. Det kan bety at alle kan gå over til å tape penger på krigen. Og akkurat å tape penger ynsker ingen kapitalister så derfor ingen brå endring. Synd for Ukraina, men dei hadde ein liten økonomi også før krigen. Du snakka mykje om WP, napalm og klasevåpen, men svarte ikkje på spørsmålet. Bidrar dei til å maksimere profitten hjå partane?
  3. Er klasevåpen, napalm og kvit fosfor meir kostnadseffektive enn andre våpen? Og kanskje viktigare, gjev dei betre fortjeneste til produsentane? Du leser og studerer, men har du studert korleis kapitalismen har blitt grunnlaget for "vår" verden? Og at det etter kvart gjennomsyrer alle besluttningar? Ein langvarig krig som sakte utarmar Russland utan å belaste økonomien i "vesten" unødig, de vil seie for petrodollarimperiet er kanskje det den ideelle kapitalistiske løysinga. Ta fortjenestte undervegs og gevinsten til slutt. Om det går med nokre hundretusener, ukrainere og russere på vegen er uvesentleg i den samenhengen. Sjå ikkje vekk frå at klasevåpen, napalm og kvit fosfor har blitt prioritert vekk fordi andre våpen gjev betre marginer til produsentane og betre avkastning på investeringane.
  4. Ja, det er absolutt tida for å rote seg direkte inn ei ein krig på sida som for tida gjer det dårleg. Om det ikkje er NATO som sender tropper, utløser då sabotasjeaksjoener i landa som sendte tropper NATO reaksjoner? Eller blir det då kun rekna som angrep på det landet?
  5. Gamle fly for rund US$ 20 000 per stykk, meir enn verdien av skrapmetallet? For at Russland ikkje skal få tak i brukbare delar, eller Ukraina få skipa nokre deler til Ukraina? Om ikkje nokon lokale entreprenørar allt har ribba flyet for alle brukbare delar og solgt dei fyrst. Om det var nokre brukbare delear på flya, Sovjet designa flya for færre flytimer enn det USA har gjort. Det høyrest mest ut som USA prover å kjøpe seg innflytelse iKazakhstan.
  6. Er det store lager i vesten med WP og klaseammunisjon? Norge destruerte klaseammunisjonen når den på grunn av internasjonale avtaler vart trekt tilbake. Det var ingen grunn til å betale for lager og vedlikehald for noko som ikkje skulle brukast. Eit gjett, mange andre vestlige land har gjort det same med klase og WP ammunisjon. Destruert det etter kvart som det har blitt gamalt. Det var det med sikker lagring, kostnader og eit kapitalistisk system.
  7. Ukraina har etteretningsstøtte av USA med alle deira satelitter, AWACS, signalspaninsfly, lyttestasjoner og så videre. Langt frå sikkert dei har så mykje frå observatører på bakken, eller for den del trenger det med USA i ryggen. Typisk så klarer Ukraina godt angrep på russiske marinefartøy i svartehavet der dei bruker lokalt samantstilte droner, britiske sjømålsmissil og har støtte frå britisk og amerikansk etteretning. Når det i fjor var snakk om å gnage seg gjennomn russiske forsvarslinjer med infanteri, artelleri og panser så stoppa det opp. Ja styrkeforholdet var ganske likt, men det har det også vært når Russland har gnagd seg sakte fram og pressa frontlinja til Ukraina bakover.
  8. Og kvar skal den ildkrafta kome frå? Mykje av overskuddslager av ammunisjon i USA, Natoland og andre er brukt opp. Nøyaktig lagerstatus er hemmeleg. Russland og andre har sikkert følgt med i media på alle kontrakter og har sikker Produksjonen er opp, men begrensa ingen av landa som støtter Ukraina er i krig. Statskassa i Russland blir tømt, det er delte meiningar om tempoet.
  9. Det kalles ein kapitalistisk verden. Eit gamalt utsagn er at kapitalisten sjølv har solgt repet han blir hengt i. For kapitalen og det kapitalistiske system betyr det lite. Nokon andre tar over pengane, blir kapitalister og viderefører systemet. Sanksjoner kan fungere når det er gunstig for kapitalen, er det for mykje å tjene på å la være så funger ikkje økonomiske sanksjoner. "Sanksjoner" fungerer vel best når ein kapitalist kan bruke det til å skvise konkurenter. Storbritania hadde sitt imperie, USA har sitt US dollar imperie, eller kanskje det heile tida har vært eit kapitalistisk imperie som har flytta rundt. Sjå ikkje bort frå at det kapitalistiske imperiet lever vidare, men med hovudsete ein annan stad enn USA.
  10. USA feide Taliban frå makta i Afghanistan. Etter rundt tjue år var Taliban tilbake til makta i Afhanistan etter USA hadde brukt millioner på å krige der. Og Taliban vart ikkje støtta med mengder våpen, luftvern, artilleri, penger, etteretningsinformasjon. USA har eit mykje større militære og økonomi enn Russland, teknologisk og økonomisk er vel Ukraina og litt framfor Afghanistan. Så kvifor skulle Ukraina tape mot Russland når styrkeforholdet er jamnare?
  11. Det er mogeleg at Russland driter i kostnadane, dei rykker ikkje raskare fram i Ukraina av den grunn. Eg har ikkje følgt med på tråden på ei god stund, men eg meiner å hugse at du har harselert med sanheitsgehalten i russisk rapportering. Andre har i aller fall vært svært tvilande til informasjon frå Russland. Og om me ikkje skal tru på kva Russland seier om tap ved fronten Ukraina, kvifor skal me tru meir på kva pratmakere på russisk TV seier?
  12. Resurser og økonomi. Akkurat som USA trakk seg ut av Irak og Afghanistan. Det er dyrt å føre krig. Og det er krevjande å kontrollere eit okkupert område, det krev mange soldater. USA gjorde reknestykket for Irak og Afghanistan, var det meir enn ein million mann dei hadde trengt for å okkupere Afghanistan og ha full kontroll?
  13. USA fekk vel tre dagar varsel før Iran starta angrepet mot Israel. Irans angrep mot Israel var designa for å vise at Iran kan angripe Israel, utan å gjere så mykje skade at Israel fekk grunn til å svare med eit voldsomt angrep på Iran. Og det stemmer i ein konvensjonell krig så gruser nok NATO Russland. Ukraina sin fornya bruk av dominoteorien er like lite relevant i dag som på 1970 talet. Kommunistane tok Vietnam og ikkje noko meir. Om Russland tar Ukraina så er det stopp der, dei har ikkje resursar til noko meir.
  14. Det er sjanse for ganske store utskiftningar på republikansk side ved neste valg. Med fleire som ikkje er interessert i noko kompromiss om dei kjem inn. Grunnen er for nokre av dei som ynsker å styre til å gje seg er at representantenes hus har fått gjort lite i siste periode då andre ikkje vil kompromisse. Det andre er at dei "moderate" har blitt vraka i primærvalg, dei har ikkje hatt støtte hjå velgarane. Det blir eit spennande valg i USA, ein ting er presidentvalget, resultatet i representatnenes hus og senatet er kanskje like spennande. Og kjem til å bety like mykje.
  15. Det stemmer nok at verken trump eller Biden blir president i USA meir enn ein periode til. Det handler om alder. Det er kanskje heller ikkje det viktigaste. Om det blir republikansk fleirtal i representantenes hus kan det være lite Biden adminsitrasjonen får gjort. Du kan tru og håpe at MAGA gjengen blir irrelevant i USA. Det kan stemme, men ikkje vær sikker på at det som kjem etterpå blir betre. "Du kommer ikke til å like det som kommer etter Amerika", sa Leonard Cohen. Og konteksten var det som kom etter det som me i dag kjenner som USA. Ikkje at Kina eller nokon andre skulle ta over USA sin posisjon i verda. Når eg var på jobb i USA spøkte dei der eg var med; "we have got the best politicans money can buy". Nokon støtter MAGA gjengen med store summer til valgkamp og politisk arbeid. Desse sponsorane stopper neppe før dei har nådd sine mål. Eg trur ikkje dei har edle motiv, og eit av måla deira kan være å svekke føderalstaten for å sjølv få meire makt.
  16. Ueinig der, Taylor Greene og andre hadde laga akkurat like mykje problem utan Trump. Og ingen av dei har noko å vinne på å være "ansvarleg" politiker blant sine velgare.
  17. Det kalles demokrati. USA er eit demokrati og posisjonering før valg er ein del av demokratiet. Ulike politikarar prioriterer ulike saker og får stemmer frå ulike velgergrupper. For mange av dei republikanske politikarene i representantenes hus er ikkje støtte til Ukraina ei vinnersak blant deira velgarar. Det politiske systemet i USA kan og seiast å ha nokre svakheiter. Ein er at mogelegheit for å blokkere politiske motstandare reduserer den føderale regjeringa sin styringsevne. Utan Trump så er Taylor Greene og likesinna eit akkurat like stort problem for ei styringsdyktig føderal regjering i USA. Kanskje uavhengig om det er ein demokratisk eller republikansk president. Observer at målet til ein del av dei republikanske politikarane er mindre føderal styring. I eit politisk system med gode mogelegheiter for å blokkere motstanderen vinner dei fort.
  18. Og Ukraina sine tap er hemmeligstempla som russiske tap i Russland. Ut over offisielt 31 000 døde ukrainske soldater. Kva med litt undersøkande journalistikk i Ukraina også?
  19. Ikkje skyld på Trump i USA, det var systemet i USA som gjorde at han kunne bli president og var ynska som president. (Heilt sikkert blant sponsorane også.) Og uviljen til storkrigar er ikkje berre at det blir mange døde soldater. Det koster penger og sjølv om rustningsindustrien tjener penger på krig så er det andre som taper. Wall St. i USA har tidlegare oponert mot det militærindustrielle kompleks i USA. Krigane var dårleg for forretninganepå Wall St. USA sin økonomi er veldig mykje ein finansøkonomi og har sterkt innslag av rentenist tenking. Eksportkontroll og stopp av kjøp av billegaste energi er døme på tiltak som påverkar økonomien negativt. Ikkje at eksportkontroll hjelper i lengda, det er til saman tre miliardar indere og kinesarar. Nokon av dei er heilt sikkert flinke og dyktige. Krig gjev høgare skatt og inflasjon, ingen rentenistar ynsker det. Akkurat no er inflasjonen største utfordringa i USA, utan at budsjettunderskuddet blir redusert blir det vanskeleg å få ned inflasjonen utan uheldige bivirkningar. Om korrupsjon i USA, Larry Beinhart, han som skreiv Wag the Dog fekk publisert ein artikkel i Aljazeera nyleg. "The Supreme Court is so corrupt… it makes corruption legal"
  20. Å tvangsrekrutere utlendingar har vert gjort sida historia litt utpå dagen. Det same med leigesoldatar. Akkurat det med leigesoldater var det USA som fekk fart på att, nokon som hugsar Blackwater? Eric Prince har blitt rik og har vel enno eit konglomerat av "sikkerheitsselskaper".
  21. Heilt klart blåst opp og ute av kontekst, likevel dei fekk testa reaksjonen. Og for å teste passer det godt med ein bisetning der den i kontekst ikkje er så utfordrande.
  22. Akkurat der er du ved kjerna, fiatpenger kjem frå ingensteds, verdiar kjem frå ein plass. Økonomiske lover er ikkje fysiske lover, meir sedvane. Korleis sentralbanken utsteder penger er den store forskjellen.
  23. På sida, men kanskje viktig når det er snakk om økonomi og Kina når dei støtter Russland. Kinesisk økonomi fungerer ikkje på same måten som "vestleg" økonomi, eller for den del økonomien i nesten alle andre land i verda. Kina utsteda dei første kinesiske statsobligasjonane først på 1990 talet. Det betyr at pengesystemet i Kina ikkje er fundamentert på same måte som i resten av verda. Vurdering av kinesisk økonomi kan då bli veldig feil om dette ikkje blir tatt med i vurderinga.
  24. Så langt så ser det ut til at utspelet kan vere klarert og for å teste reaksjonen. Mykje støy, fram og tilbake, men USA og NATO har fått testa kva reaksjonen vart.
  25. Du kan søke opp og lese Bank of England sitt skriv "Money creation in the modern economy" og gjere dine overlegningar. Ja, bankane får ikkje inntekta høgare renter hadde gjeve, men det betyr ikkje nødvendig vis at dei taper penger. Bankane si historie om rentedifferanse er ikkje heile historia om korleis dei tjener penger på lån.
×
×
  • Opprett ny...