Frank.N.Steen

Fikk meg et meget vellykket gjenhør med et par King Crimson album, spesielt det litt glemte Islands (1971), med dens lavmælte og behagelige lydbilde, som er som natt og dag til forskjell fra det tidvis voldsomme drønnet som kom gjennom Larks Tongues in Aspic (1973).

Flott at det ble suksess med gjensynet. Ble Warriors sendt på norske kinoer når den kom ut? Har sett gjennom en del Warriors gjenforeninger på Youtube, der deler av original besetningen besvarer spørsmål fra fansen og leverer mye interessante historier og tilbakeblikk til filmingen, og ikke minst hvordan den ble mottatt. James Remar nevner at den ble ei øyeblikkelig hit blant seerne, men at den også ble raskt fjerna fra flere kinosaler, grunnet frykt for at den medvirket i å "glorifisere" vold, og igjen mulig det ble noe bråk på enkelte kinoer, men dette var jo over i Amerika. Remar og et par andre, drar også opp noen småkomiske historier om hvordan ulike gjenger på den tiden, ville dukke opp på filmsettene og kreve penger for at det ble filmet på deres "eiendom", og hvor andre trodde muligens mistok The Warriors for å være en ekte gjeng. Bedre ble det ikke av at noen i film crewet hadde tagga Warriors logoen over signaturen til en beryktet gategjeng, og plutselig sto en grinete flokk med gjengmedlemmer utafor traileren til Walter Hill og co. Tror Hells Angels også klarte å få dytta inn et av sine medlemmer i filmen, kanskje mindre scene, men som mulig ei pris for beskyttelse mot rivaliserende gjenger som ønsket en del av kaka.

Deathdream (1974) av Bob Clark "Now, that was quite a war, that World War II. We lost a lot of good boys in that war, and we kept some we should've lost." Knapt timer etter at familien Brooks får den sorgfulle beskjeden om at deres kjære sønn har blitt enda et offer for Vietnamkrigen, så står plutselig deres avkom Andy på dørstokken, tilsynelatende helt frisk og vel. Men gleden går kjapt over i tvil, ettersom det blir altfor tydelig at den unge mannen som en gang forlot hjemlandet og sine nærmeste, han kom aldri tilbake igjen i live. En meget interessant og vellagd skrekk-thriller, der muligens ble litt overskygget av Bob Clarks klassiske jule-slasher Black Christmas fra samme året, men mye av den samme gjennomgående ekle og urovekkende stemningen rår også i Deathdream aka Dead of Night. Den ble kanskje forsøkt solgt som ei "zombie" grøsser, men i likhet med Martin (1977) er dette slettes ingen ordinær skrekkfilm. Clark hinter om hvordan mange unge menn fra krigen og som kommer hjem igjen, er forandret for alltid. Ødelagt og der verken de nærmeste eller samfunnet helt vet hvordan de skal ta i mot disse "overlevende" skjebnene. Legger man til at mange endte opp som offer for narkotikamisbruk grunnet post traumatiske lidelser, og at far og sønn har begge opplevd krigens grusomheter, men i to veldig ulike versjoner, og hvor senior har tydd til flaska, så har sønnen tydd til sprøyta. Vel, det er nå noe annet enn heroin som blir pumpa inn i systemet hos Andy, da han er mer som en vampyr enn zombie, og nei, mulig en som vil bykse opp litt til ved et senere besøk. 7,5/10

Cannibal Holocaust (1980) av Ruggero Deodato "Maybe in their eyes, we are the savages." Når et filmteam på mystisk vis forsvinner dypt inni den sør-amerikanske jungel, hyres en professor fra Universitetet i New York inn for å sette i stand et søkningsmannskap som kan finne ut hva som egentlig har skjedd. Tross ei anelse om at det er meget lite sannsynlig for overlevende, er det nå likevel ingenting mot hvilke grusomme detaljer som har utspilt seg, og som vil omsider bli gradvis avdekket, ettersom alt har blitt fanget opp på kamera, og hvor filmrullene blir bragt tilbake til sivilisasjonen for å granskes nøye av et større tv-selskap. Joda, dette er vel et passende sted å poste gjensynet av "kosefilmen" Cannibal Holocaust, som en ikke har sett siden sommer 2007, da den ble for første gang utgitt i en fullstendig ukuttet DVD versjon fra danske AWE (Another World Entertainment). De slapp også flere senere kannibal titler fra 70 og tidlig 80-tallet, og like greit å starte opp igjen med den kanskje mest beryktede og onde. Likevel, filmen starter opp på ei meget effektiv måte, tar seg god tid på å spare de fæle filmrullene fra den grufulle skjebnen til kamerateamet, men hvor det etter hvert blir tydelig og klart at de muligens ikke var så uskyldige som en skulle tro, og at de har tatt i bruk fra tidligere noen meget "kreative" løsninger på å live opp sine dokumentarer. Første 40-45 minuttene består av professoren med et mindre jungelfølge, som blir bedre kjent med de ulike indianerstammene og deres liv, men har også ei konstant ekkel følelse av hva som kan ha foregått og ikke minst hvor det egentlig ble av kamerateamet. Jungelfølelsen er uhyre effektiv, og helt der oppe med de beste i å fremheve de enorme tropiske skogsområdene som et grønt helvete, hvor du definitivt ikke vil rote deg bort på egenhånd. Kunne nok fint vært foruten en del av dyredrapene og overgrepsscenene, men mulig at den store sjokkeffekten man satt igjen med under første besøk, har ikke helt den samme ekle stemningen over seg nå, selv om skilpaddescenen den er stadig like nasty. Musikken til Riz Ortolani, blander ei varm og uskyldig melodi i hop med minimalistiske og urovekkende lyder, som passer utmerket med hva som utspiller seg. Alt i alt, en av de bedre jungelfilmene med tanke på stemning og uhygge, men også ei som var nok viktig i det med lost footage type skrekkfilm, og satte nok ei helt ny standard for brutalitet og vold på det store lerretet, men hadde nå også ei veldig bra historie, og kanskje derfor den av mange regnes som den beste av denne type utgivelser. 7,5/10

Regner med at den nye Blu-rayen av The Warriors kanskje har noe bonus snacks inkludert? Ser at det ligger en del intervjuer, bakom kamera features og lignende utpå Youtube, men noen er jo et par år game, andre ganske nye. Nesten slik at en må revurdere å se litt nærmere på den Blu-ray utgaven, om det er en masse spennende ekstra materiale, for sikkert mye interessante historier bakom den filmen. Uansett, kanalen Blu-ray Extras virker å ha masse bonus snacks med skuespillerne David P. Kelly, James Remar og Dorsey Wright, samt komponist Barry De Vorzon osv fra nevnte kultklassiker liggende utpå Youtube:

Var faktisk ikke klar over det om ei mulig trilogi, men Warriors og Streets of Fire var uansett to visuelt flotte filmer, med mye kul musikk, og Willem Dafoe føles ut som en der hadde vært utmerket i hop med Luther (David Patrick Kelly) som Warriors rivalgjeng, mens Michael Paré har ofte minnet litt i både stemmen og utseende om James Remar. Kom en annen gjeng film rundt samme tid som The Warriors, The Wanderers, kanskje ikke like kjent men definitivt ei som er verdt å sjekke opp om en liker den slags underholdning. Der er vel fokuset satt tilbake til 50-tallet og greaser/biker gjengene, fremfor et blekt og dystert New York.

Tror det ble utgitt også på Xbox, men ikke for mange videospill basert på filmer der blir en såpass god match, dessverre. Ja, beat em up 2 players var fornøyelige saker, fant kjapt ut at Ajax (James Remar) som spillbar karakter, var nok den som gjorde mest skade på motstanderne, og ble mange timer på disse litt retro fightene hvor man kunne dælje løs på hverandre til kul filmmusikk i bakgrunn.

Mad Max Beyond Thunderdome (1985) av George Miller og George Ogilvie "Two men enter. One man leaves." Alle gode ting er 3, eller så det sies. Dessverre gjelder ikke det nødvendigvis alle filmtrilogier eller serier, for etter forrige helgs heftige gjensyn med det post-apokalyptiske mesterverket The Road Warrior (1981), gikk en som tidligere inn med lite håp om bedring med en ny visitt i retning Beyond Thunderdome, og det gikk som det gikk. Det åpnes ganske lovende, hele Thunderdome fighten og oppbygningen er gjennomført og tøft, men i det fighten avsluttes går nesten all luft ut av filmen. Før man vet ordet av det, har en forlatt ei voksenfilm og havna inn i en fordømt barnefilm, noe som minner om hva George Lucas eller Steven Spielberg kunne kommet opp med, om de hadde regien. I en scene får Mad Max ei hårklipp, mens han senere sitter med ei apekatt i fanget. Rundt ham er det en haug av barn og unge, som tja, forventet nesten Robin Williams fra Hook (1991) flyvende rundt å lire av seg "vittigheter", og nei, en kjip påminnelse om hvorfor denne aldri bikka høyere på ratingen, og mer på nippet til å havne i minus. Heldigvis, forsøket på ei gjentagelse av den rå biljakten fra 2ern tar tempoet noenlunde tilbake igjen, men så er det over igjen til de fæle barnefilmklisjeene der Gibson og ungene banker opp skurkene med stekepanner og nei, angående skurker føltes de stort sett ut som nedvanna utgaver av forgjengeren, hvor sjefsundersåtten var alt annet enn skummel, mer en liten lubben og skalla klovn som konstant fikk juling og blir også sparka opp i ei tønne med grisemøkk, så dette var en deprimerende avslutning på originaltrilogien. Men klart, det var jo to regissører involvert, og da er det ikke rart det føltes også ut som to ulike filmer dytta inn i hop. Slikt funker veldig sjeldent, og nei, Tina Turner som skurk er ikke så dårlig som mange vil ha det til, men så virket ikke Gibson så veldig motivert heller. 5/10 Purple Rain (1984) av Albert Magnoli Aldri sett før, men det pøsregner utendørs, så kanskje greit å ta frem ei regntung 80-talls film i den anledning. Blir nok aldri noen storfan av Prince, men denne konsertfilmen/rockeoperaen innehar såpass med god musikk og latterlige øyeblikk, samt ei grisedeilig Apollonia Kotero (that ain't Lake Minnetonka). Og vel, fullt mulig en av de mest åttitallsaktige 80-talls filmene en har sett, og ville nok vært utmerket som to filmer for en kveld, da i hop med dens mer actionpregede rival i Walter Hills Streets of Fire fra samme året. Uansett, handlingen tar for seg Prince som The Kid, der kommer fra et bråkete hjem, bor nedi kjelleren til foreldrene som konstant krangler så busta og knyttnevene sitter løst, og for å unnslippe den slags er den lokale nattklubben lokkende, men ei kjip og veldig flashy halliklignende rival gjør det ikke så lett der heller. Alt i alt, det hele bygges tidlig opp til at det flotte tittelkuttet skal bli filmens store musikkøyeblikk, og definitivt ei gåsehudfremkallende stund. Så nei, det blir med ei godkjent score, og ender med ei: 7/10

Gikk en del rykter om at Tony eller Ridley Scott ville produsere eller regissere en moderne remake satt til Los Angeles, men der ville mest sannsynlig ha blitt seende veldig annerledes ut enn originalen. Men dette ble aldri noe av. Videospillet fra 2005 var jo veldig bra, og likte hvordan man fikk ei solid forhistorie til tiden før det store og fatale gjengmøtet som til slutt ender opp med at Warriors havner på alles dødsliste, grunnet feilaktig info fra en rivaliserende gjeng. Fullt mulig et av de beste videospillene fra 00-tallet, basert på ei eldre film.

Sto faktisk med ei nyere Blu-ray utgave av The Warriors når en var sist innom Platekompaniet i Oslo, Men så var det noe med Directors Cut (eller kanskje jeg bare så feil?), og gikk jo på blemma med å gå for Directors Cut (2005) på DVD, og for meg er den eneste versjonen den originale eller Theatrical Cut. Så mulig både den og Directors Cut er inkludert på Blu-rayen? Har jo 3 DVD utgaver av Warriors, så rimelig glad i den, men kunne også tenkt å oppgradere Hard Times (1975), 48 Hrs. (1982) samt Southern Comfort (1981) over i Blu-ray omsider. Mye gull er det nå hvert fall i Walter Hills katalog ja.

Oj, heggspinnmøll, da er det kanskje ikke så rart edderkoppene manglet ja. Søkte nå, og ser ut som arbeidet til møllen. Men imponerende innsats må en jo si, selv om det var kanskje litt for mange naturdokumentarer fra Amazonas og nevnte skrekkeventyrfilm som en hadde i tankene, når en begynte å studere litt nærmere. Takk for oppdateringen.

Herlig nostalgi der ja, nesten litt som film og musikkbutikkenes versjon av de eldre iskrem kartene fra kiosker og butikker på 80 og 90-tallet. Kan vel greit krysse av samtlige besøk i butikkene lokalisert i Oslo på den tid, med Egertoget og Gunerius som de to man besøkte oftest. Samtlige gikk vel etter hvert over til å bli kjøpt opp av Gamestop, hvor en også kunne gjøre mye godkjøp av bruktfilm. Platekompaniet ved Oslo City har stadig et solid utvalg på filmfronten, men er oftest mest innom for å se hva de har i import/utlands hyllene, ettersom det er her fristelsene gjerne havner, og pengene sitter veldig løst.

Ja, Rutger ble vel egentlig kjapt ei "videofilmstjerne", hvert fall de hvor han selv hadde hovedrolle, klart en del var nok også typiske kabel-tv thrillere, ofte med HBO i bakgrunn. Men selv disse var jo underholdende å se på de sene nettene. Mamma var nok ei som var litt for ofte hjemmeværende, så ble mest til at de litt spesielle og mer voksne filmene de så man i barnebursdager eller med storebrødrene til kompiser, ettersom de var gamle nok til å leie titlene vi helst ønsket å se, fremfor barnefilmer og Kaptein Sabeltanns siste eventyr. Men slikt hadde ei kjip pris, overaktiv fantasi og mye søvnløse netter ble det jo, særlig etter å ha sett noen zombie filmer for mange. I dag kan en le godt av det, men når man er 9-10 år, så var Return of the Living Dead (1985) den skumleste filmen på jord.

Er i grunn ei interessant blanding av eventyr, komedie og skrekk, og en av de som lykkes ganske så godt med alt. Plakaten var jo rene kunstverket i sin tid, særlig når en så den henge på veggen i ei lokal videoutleiesjappe. Tror nok de større kan bite fra seg, men tvilsomt noe som er kraftig nok til å forårsake stor hudskade eller smerte, mulig mer ei kløe eller irritasjon.

Teenage Mutant Ninja Turtles - Sesong 1 (2012) Der samtlige av forsøkene i å oppdatere eller fornye den klassiske 1990 filmen til nyere seere siste 20 årene har oftest slått feil, er det nå meget hyggelig at de animerte tv-seriene siden tidlig 00-tallet, har maktet å levere overlegen kvalitet og underholdning. Mulig Nickelodeon logoen og de tilsynelatende mer barnslige versjonene av Turtles gjorde at en holdt denne på vent, mulig litt for lenge. Og som man angrer, for denne førstesesongen har vært knallbra underholdning, så og si helt fra start opp til de to siste episodene. Hvor 80 og 90-talls tv-serien kunne blitt litt vel komisk og ubalansert, og 2003 utgaven gikk over i en langt mer mørkere og seriøs tone, klarer 2012 versjonen å kombinere humor, sjarm, drama og spenning men uten at det blir for mye eller lite. Spesielt imponert over hvor dyktige skaperne er i å holde deg på tå hevet og hvor glad man blir i karakterene tidlig ut. Ser noen har klagd på at seriens skurker blir fremstilt som for onde og ekle til en barneserie, de har til og med gjort en av Shredders øverstkommanderende meget lik Chuck Norris, både i utseende og kampsportbakgrunn, og slikt er jo bare med i at en liker det enda mer. Så håper sesong 2 vil fortsette, selv om det skal litt til for å toppe denne: 8,5/10

Lenge siden man har sett ei hel gjennomgang av en animert Disney tv-serie, og kanskje mer av ei man aldri har hatt kjennskap til før. Men åpnet meget lovende, og ville elsket denne som guttunge på 90-tallet, men dessverre en som begynte å hale ut og gå tom for ideer og det ble mot slutten bare ei nedvanna avslutning på en fantastisk første sesong. Gargoyles - Season 1 (1994-95) 9,5/10 Gargoyles Season 2 (1995-96) 6/10 Gargoyles - Season 3 (1996-97) 5/10

Koselig med peis (2011) var jo faktisk en av de bedre norske seriene man snubla over for en tid tilbake. Kanskje ikke en som er så lett å spore opp lenger, men fant den jevnt og trutt i forskjellige bruktsjapper til en tier på DVD.

Synes jeg har hørt snakk om "CDens død", "DVDens død" i årevis, men de er her enda, og prisene har definitivt ikke gått ned, enkelte ganger er faktisk DVD utgaven dyrere enn Blu-rayen, selv om de er utgitt av samme selskap, og sistnevnte er den som kommer med bonus features osv. Så har man jo de som mente at CDen/DVDen ville gradvis blitt ubrukelig over så og så lang tid. Kommer nok også an på hvordan de blir oppbevart, romtemperatur og lignende. Ser fortsatt mange holder fast til musikk kassetten og VHSen, til og med Laserdiscen er vel ei der har sine trofaste følgere, men kanskje mer vanlig i bruktbutikker.

Ja, edderkoppene var ikke å se på dagtid, men regner med at de får seg en munnfull når sola går ned. Minnet litt om scenen hvor turfølget i åpningen av Arachnophobia roter seg ned ei bratt skråning i jungelen, og ene snubler rett inn i ei gedigen edderkoppnett, og fikk litt av den type reaksjon når en begynte å studere busker og trær rundt om kring. Har nok også litt å si at det har vært såpass vindstille, tørt og varmt, hadde det kommet regn og vind, ville nok mye av disse edderkoppnettene gitt etter, selv om de er nokså slitesterke. Går jo faktisk rykter om ei remake av Arachnophobia, men blir liksom ikke helt det samme med CGI edderkopper, fremfor ekte/gummi-varianten, der Jeff Daniels flyr rundt i vinkjelleren sin og skriker og prater med de små krypa.

Fin film og ikke minst rolle fra Goodman. Ble mange søvnløse netter etter å ha sett den første gangen, ettersom man hadde rom i kjelleren, og en del kjelleredderkopper. Noen såpass store at du kunne høre dem falle fra taket og nedpå gulvet. Men glad en ikke bor i land som Australia og lignende, de har vel rekord av antall giftige edderkopper, slanger og annet, og som er på størrelse med et toalettsete.

La ut noen nylig tatt bilder fra ei bypark i Oslo, kanskje for å "skremme" Ales edderkoppfobi litt, men kanskje desto mer som ei fin påminnelse om at uten deres innsats, så ville nok ting ha vært langt mer utrivelig for oss mennesker. Som var vel også noe Julian Sands edderkopp ekspert i Arachnophobia (1990) forsøkte å påminne Jeff Daniels ikke fullt så begeistra karakter om. Men joda, ikke så moro om en blir fullstendig nedsnødd med edderkopper i eget hjem.

Fikk øyeblikkelig denne Seinfeld scenen i tankene:

Ah, ble bare litt overraska over prisene (kanskje nyere spesial utgivelser/remastra og lignende), lenge siden jeg har handla musikk hos Cdon, men en del film har det nå blitt, og vanskelig å ikke legge merke til at priser har økt betraktelig siste årene. Nei, har vel ikke noe stort og nært forhold til LP, annet enn at en har ei meget tøff Death Wish 2 (av Jimmy Page) Vinyl hengende innrammet på veggen. Gjør seg bra som film/musikkposter, i likhet med eldre Laserdiscer.

Ble liksom litt nedtur når en ble eldre, og fant ut at både The Julekalender og Olsenbanden var opprinnelig dansk, men aldri sett noen av originalene, annet enn kanskje noen få klipp og snutter. Holdt på å kjøpe feil Olsenbande filmboks for en del år tilbake, men viste seg å være den danske. Finner jeg den på tilbud kan det hende jeg vil vurdere den til innkjøp, for har blitt mer og mer glad i dansk film med årene.

Er nok favoritten i hop med Aqualung og Thick as a Brick, men til nesten 700 kroner, da tror jeg nok en sier seg greit fornøyd med CDen man allerede har. Men skjønner jo at for de som har et ekstra godt forhold til bandet eller skiva, vil nok ikke slikt stå i veien for ei fin oppgradering.