Rawls

Jeg tenker du bør sende melding til Nav for å spørre hvordan de tenker at du skal føre meldekortene, fordi det er ikke helt åpenbart. Jeg kan hvertfall se for meg minst 2 forskjellige måter å gjøre det på og de har forskjellige fordeler og ulemper. En vanlig måte å føre meldekortene er å gjennomsnittsberegne timene, for eksempel ved å føre 2 timer per uke de første 4 ukene i måneden. Utfordringen her er at det er veldig lett å føre for mye timer. Hvis du for eksempel ikke jobber noe hos arbeidsgiver C denne måneden ville det vært mest rimelig å føre 2 timer per uke i uke 19, 20, 21 og 22. Men man kan jo se for seg at du får en 8 timers vakt den 30. mai og hvis du da fører 8 timer på melekort uke 21-22 og samtidig har ført 2 timer per uke i uke 19 og uke 20, så har du ført 12 timer til sammen selv om du kun får betalt for 8 timer. En annen måte er å føre alle resterende timene på siste dag i måneden. For eksempel hvis du kun jobber 3 timer den 9.mai så kan du føre 3 timer den dagen + 5 timer den 31.mai. Utfordringen her er at hvis du jobber hos andre arbeidsgivere så kan du hende at du ikke får utbetalt dagpenger fordi du ifølge meldekortene ikke har redusert arbeidstid med minst 50%. Dette kan løses i ettertid med å korrigere meldekort, selv om det fører til unødvendig merarbeid.

Hvis du jobber 8 timer eller mer hos arbeidsgiver C så skal du føre det du jobber. Hvis du jobber mindre enn 8 timer så skal du ideelt sett føre 8 timer på meldekortene i tillegg til det du jobber for andre arbeidsgivere. Utfordringen er at det er ikke åpenbart hvordan du skal føre de 8 timene, siden man kan føre disse timene på forskjellige måter. Hvis du har fått beskjed om å føre 8 timer per måned og hvordan du skal føre det så er det bare å følge den beskjeden. Hvis du kun har fått beskjed om å føre de timene du faktisk arbeider så bør du føre de timene du arbeider, selv om du jobber mindre enn 8 timer i måneden. Dersom du takker nei til ekstra vakter så trenger du ikke å føre dette som timer (antar her at du har jobbet de 8 timene). Hvis det krasjer med annen jobb så er det ikke noe å tenke på det, siden dette anses som rimelig grunn. Dersom du takker nei til vakter uten rimelig grunn så skal man motta ytterligere 18 eller 26 uker med sanksjon,

Ja det stemmer. Det er forventet at du skal ta ethvert arbeid du har mulighet til og hvis du sier opp jobben så sier du til arbeidsgiver at du ikke er villig til å ta flere vakter. Selvfølgelig hvis du får tilbud om to vakter som er på samme tidspunkt så er det helt innenfor å si at du prioriterer arbeidsgiver B over C (spesielt hvis B er en større stilling). I teorien så kan man se for seg at alle vakter hos arbeidsgiver C kolliderer med vaktene hos arbeidsgiver B og da vil det være naturlig å si opp stillingen hos C, men med mindre dette er veldig åpenbart så ville jeg ikke tatt sjansen på det. Du blir også straffet hvis du ber om gå ned til en tilkallingsstilling fordi da sier du fra deg retten til å motta 8 timer arbeid i måneden. Det er en stor sjanse for at Nav kommer til å ignorere at du har krav på lønn hos arbeidsgiver C og at du kun må føre de timene du faktisk jobber på meldekortet. Hvis du får innvilget dagpenger så bør du likevel lese vedtaket (dette vil stå under overskriften "Begrunnelse") og eventuelle meldinger fra Nav nøye i tilfelle du får beskjed om hvordan du skal føre timer. Jeg vil tippe at du kun kan kreve dette fremover, fordi du har tidligere takket nei til vakter og hvis du ikke har bedt om flere vakter etterpå så er det naturlig for arbeidsgiver å tenke at du ikke ønsker flere vakter. Her ville jeg tenkt at det naturlige er å si ifra til arbeidsgiver at du kan ta på deg flere vakter.

Hvis du får avslag på søknaden på grunn av manglende dokumentasjon så får du ytterligere seks uker på å sende inn dokumentasjonen, uten at du taper penger. Jeg vil likevel anbefale deg å sende et inn innen mandag eller be om utsatt frist, sånn at du sipper å vente så lenge. Hvis du usikker på hva de skal bekrefte så kan du be fylle ut dette skjemaet: https://www.nav.no/fyllut/nav040803?sub=paper Hvis du har en arbeidsavtale som sier at du minimum skal jobbe 8 timer per måned så har du som hovedregel krav på at du får 8 timer i lønn i måneden og det skal som hovedregel føres på meldekortet. Da vil du få trekk i dagpengene. Dette er uavhengig av om du faktisk arbeider 8 timer eller mottar lønn. Hvis verken du eller arbeidsgiver har sagt opp denne arbeidsavtalen så kan det hende at du kan kreve at arbeidsgiveren din gir deg vakter. Det vil hvertfall være naturlig at du sier ifra at du er arbeidsledig og at du ønsker vakter. Ikke si opp denne arbeidsavtalen selv, mens du er arbeidsledig fordi da risikerer du å miste dagpenger i 18 uker. Det er et litt forskjell på arbeidsavtaler. Hvis arbeidsavtaler sier at arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes over en 52 ukers periode, så er det ikke sikkert du kan kreve vakter på en stund. Er det et bemanningsbyrå du er ansatt hos så pleier Nav å anse disse kontraktene som tilkalling, selv om man på papiret har krav på lønn.

Når det står en sluttdato i arbeidsavtalen så kan man ikke uten videre kreve at den blir forlenget etter sluttdatoen. Man bør legge til grunn at det er en reell sjanse for at vikariatet ikke forlenges. Det er ganske vanlig at det står i en arbeidsavtale at det er mulighet for forlengelse, men det gir ikke noe krav til at den faktisk blir forlenget, det skaper bare en forventning om at den kan bli forlenget.

Jeg tenker dette avhenger om du har en jobb fra før av. 2. Hvis du har en jobb så tenker jeg du bør kreve at du får et skriftlig tilbud (trenger ikke være kontrakt) før du sier opp din nåværende stilling. 4. Jeg tror ikke det har noe å si om det står i kontrakten om den kan forlenges eller ikke. Det viktigste er hva de signaliserer til deg muntlig. Bare merk at hvis du sier opp en fast stilling for å ta et vikariat så kan det være en risikabelt. 1. Hvis du kommer rett fra utdanning (og ikke har relevant jobberfaring) så ville jeg kanskje tenkt meg litt om før du forhandler om lønn. Jeg tror det kan være litt vanskelig å forhandle hvis du ikke har så mye kort å spille på. Det kan hende jeg tar feil på dette, men det er hvertfall greit å ha noen tanker på hvordan du eventuelt skal forhandle.

Det blir interessant å se hvordan kommunene kommer til å håndtere dette. Det er ikke gitt at alle kommuner har nok penger i budsjettet til å lønne alle i helsesektoren med fulltidsstillinger eller at de har nok til å betale ut så mye overtidsmidler.

Hvis du er helt arbeidsledig, mens du mottar dagpenger så har det ikke noe betydning hva Nav fastsetter din arbeidstiden du hadde før du ble arbeidsledig til. Måten dagpenger fungerer på er at inntekten din blir beregnet siste 12 eller 36 måneder (som du skriver) og du vil motta ca 62% av dette hvis du er helt arbeidsledig (dette er din dagpengesats). Arbeidstiden får betydning hvis du jobber noe samtidig som du mottar dagpenger. Da vil du motta dagpenger basert på din dagpengesats og hvor mange prosent arbeidsledig du er. Dette vil avhenge arbeidstiden som Nav fastsetter og hvis du arbeider mer enn 50% av fastsatt arbeidstid så får du ikke dagpenger. Så hvis du har en dagpengesats på 5000 kroner per uke og du er 50% arbeidsledig så mottar du 2500 kroner per uke. Arbeidstiden fastsettes på enten de siste 6 måneder hvis den er stabil eller gjennomsnitt av siste 12 måneder. Den kan også settes tiil gjennomsnitt siste 36 måneder. Det du kan tape på ved å ta den 80% stillingen er at inntekten din som dagpenger beregnes på kan bli noe lavere hvis de andre månedene er høyere (her er det snakk om at 1-2 måneder blir noe lavere) og at arbeidstiden din kan bli fastsatt lavere (hvor mye betydning det har er vanskelig å si). Jeg kan nesten si med sikkerhet at det vil lønne seg for deg å ta den 80% stillingen, selv om jeg selvfølgelig ikke kan garantere det. Jeg legger til et hypotetisk eksempel her: La oss si det er to personer. Begge er ansatt fra 1.januar 2024 med 100% og lønn på 50 000 kroner. Person 1 velger å jobbe frem til ut oktober 2025 i 100% stilling og får dagpenger fra 1.november Person 2 velger jobber 100% frem til oktober 2025 og 80% stilling i november og desember og tjener 40 000 kroner per måned i de to månedene. Personen får dagpenger fra 1.januar 2026. Person 1 regnes inntekten fra oktober 2024 til september 2025, som er på 50 000 per måned. Dette blir en ukessats på 7200 kroner. Han får fastsatt arbeidstid på 37,5 timer per uke. Person 2 regnes inntekten fra desember 2024 til november 2025, som er i gjennomsnitt på 49 166 kroner og med en ukesats på 7080 kroner. Arbeidstiden blir på 36,5 timer per uke. Her er utregning basert på hvor mye de jobber: Person 1 Person 2 Ingenting: 7200 kroner per uke (100% ledig) 7080 kroner per uke (100% ledig) 10% stilling 6480 kroner per uke (90% ledig) 6353 kroner per uke (89,7% ledig) 20% stilling 5760 kroner per uke (80% ledig) 5626 kroner per uke (79,4% ledig) 30% stilling 5040 kroner per uke (70% ledig) 4898 kroner per uke (69,1% ledig) 40% stilling 4320 kroner per uke (60% ledig) 4170 kroner per uke (58,9% ledig) 50% stiling 4320 kroner per uke (50% ledig) 0 kroner (har ikke redusert arbeidstid med minst 50%) mer enn 50% så har ingen av de rett til dagpenger, fordi de ikke har redusert arbeidstid med minst 50%.

Leger må ha en del erfaringer med å høre på pasienter, stille spørsmål, gi diagnose og gjøre vurderinger på alvorlige problemene er. Jeg vil tippe at de kommer opp i en del situasjoner hvor de er uenig med pasienten om hva som kan være problemet eller hvor alvorlig det er. Jeg er enig med at det kan være ille å føle at man ikke blir tatt på alvorlig. Jeg vil likevel tenke at noen ganger så må leger gå imot pasienten sine ønsker. En ting er at man kanskje gir en sykemelding for mye, men enda mer alvorlig er hvis man gir feil medisiner eller for kraftig medisiner. Når det gjelder migrene så vet jeg ikke hvordan leger undersøker dette, hvilket faktorer som ville fått en lege til å tvile på pasienten som mener det er migrene eller hva som skjer hvis en pasient får en feil migrene diagnose eller for sterke medisiner.

Godt poeng. Det man bør gjøre er å ta en avveining mellom risiko for misbruk og ressursbruken ved å undersøke det nærmere. I ditt tilfelle så hørtes det rimelig ut at legen bare legger til grunn det du sier når det er vanskelig/umulig å teste om du faktisk har vært syk, så lenge det er ingen ting som tyder på at det bør bli undersøkt nærmere. Så er spørsmålet hva bør en lege gjøre hvis en pasient kommer inn og sier at hen har hatt migrene og ønsker sykemelding og har aldri tidligere nevnt dette til legen. Vil det finnes tilfeller hvor legen kan finne ut at pasienten ikke har hatt migrene eller ikke bør ha sykemelding? Er det andre ting røde flagg som legen eller Nav bør følge med på? Det som gjør slike diskusjoner vanskelige er at det kan fort kreve detaljkunnskap, som i noen tilfeller kan være umulig å få tak i.

Enig i at det er problem at leger ikke tør å bestride sykemeldingene. Sykepenger ser ut til å være laget slik at det er legen som hovedregel bestemmer og så må Nav vurdere nøyere hvis arbeidsgiver er uenig eller i enkelte tilfeller hvor man mistenker at det ikke er sykdom. I rundskrivet til folketrygdloven § 8-4 så står det: "NAV må også vurdere om sykmeldingen skal undersøkes nærmere dersom NAV er kjent med at sykmeldingen kommer i forbindelse med særlige omstendigheter som f.eks. permittering, oppsigelse, konkurs, livskriser, familieproblemer eller før en ferie e.l." "Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer e.l. gir ikke rett til sykepenger. Dette kan for eksempel være konflikt på arbeidsplassen, samlivsbrudd, dødsfall eller sykdom i familien. En vanskelig livssituasjon kan imidlertid utvikle seg til sykdom. I slike tilfeller gjelder det et skjerpet beviskrav for at arbeidsuførheten klart skyldes sykdom, og ikke den vanskelige livssituasjonen eller andre vikarierende motiver for fravær. Sykdommen må være hovedårsaken til at brukeren er arbeidsufør eller yrkesufør." https://lovdata.no/nav/rundskriv/r08-00#KAPITTEL_3-3 Spørsmålet man bør spørre seg er hva slags saker bør det ikke utbetales sykepenger på, hvem er best egnet til å oppdaget det, hvordan skal de oppdaget det og er det verdt å bruke tid og ressurser på å avdekke det pluss de problemene det blir for folk som er faktisk syke som vil måtte vente lenger eller som ikke vil få sykepenger selv om de fortjener det.

Det er hvertfall tre ting man kan spørre seg selv: - Hva er man mest interessert i? - Hva er man best i? - Hva slags arbeidsoppgaver er det man tror man trives best med? Så må man ta en vurdering på om det er realistisk at du klarer å få deg jobb i de yrkene du kan se for deg. Jeg tenker du bør fokusere mest på hva slags arbeidsoppgaver du tror du trives mest med og om du tenker det er realistisk at du klarer å få en slik jobb. Når det gjelder studier så er det lurt å se på stillingsannonser, se hva slags jobber som man kan få med utdanningen og prøve å se for deg om du vil trives i en slik jobb. Det er en del utdanninger hvor det er stor forskjell på hva man utdanner seg til og hva slags arbeidsoppgaver man har.

I en del saker så stemmer det. Utfra det TS beskriver så hørtes det ikke ut som et smutthull, men jeg kan fort se for meg at det er vanskelig å bevise. I rundskrivet til folketrygdloven § 8-3 så gir man Nav mulighet til å utrede om inntekten er reell når den sykemeldte er i familie med arbeidsgiver. Hvis man skulle sett på dette nærmere så ville jeg tenkt det var naturlig å sett på hva slags rutiner Nav har i slike saker og så burde man sett på trygderettskjennelser for å få et bilde hva slags beviser retten godtar og hvilken saker de omgjør. Jeg ser at TS viser til at man ikke kan overstyre legen, men jeg tenker man ikke bør fokusere på om sykemeldingen er reell, men heller fokusere på om inntekten er reell. At den sykemeldte er i familie med arbeidsgiver hørtes ikke ut som en sterk indikasjon på at legen har gjort en feil vurdering, selv om det selvfølgelig minsker sjansen for at arbeidsgiver bestrider sykemeldingen.

Spørsmålet man bør stille seg er hva er det man ser at man skal bruke pengene sine på. Hvis man sparer for å gi arv til neste generasjonen, så er det en ekstra fordel med å kjøpe en bedre bolig at man får nyte fordelen av å ha en bedre bolig. Hvis man kjøper en bedre bolig fordi man tenker det har bedre avkastning og man gjør det som en slags sparing til pensjon så vil man stå i situasjonen at man må selge boligen og erstatte den med en billigere bolig for å kunne realisere disse verdiene. Det spørs hvor fristene dette er å gjøre i praksis. Jeg tror de fleste som kjøper en bedre bolig gjør dette fordi ønsker en bedre bolig.

Dette handler om prioriteringer. Det ene man må prioritere er hvor mye ressurser skal man bruke på å behandle feilutbetalingssaker. Hvis man har lange saksbehandlingstider så kommer Nav til å være forsiktig med å bruke saksbehandlere på feilutbetaling. Det andre er hvilken saker man velger å prioritere og da må man både se på alvorlighetsgraden og om man klarer å dokumentere dette godt nok. Det du tenker kanskje er gode tips, kan for en saksbehandler se ut som sak som det vil være så vanskelig å dokumentere at man tenker at det ikke er hensiktsmessig å bruke tid på den. Hva får deg til å tro at tipsene ikke går noe sted?