Rawls

Syntes du har mye gode poenger i innlegget ditt. Jeg tror trådstarter startet denne diskusjonen fordi enkelte skylder på at de ikke får seg damer fordi de mener damene krever at de må ha høy inntekt. Man skaper dermed et inntrykk av at kvinner setter altfor høye og urimelige krav og at det er umulig for en person med lav inntekt å få seg dame. Det er hvertfall mitt inntrykk, selv om jeg kan ta feil. Jeg tenker at hvis man ikke klarer å få seg dame så er det sannsynligvis andre ting enn inntekt som er hovedgrunnen, selv om det er en ulempe å ha lav inntekt.

Helt enig med deg. Jeg tror at grunnen til at apper blir tatt med i denne diskusjonen er at det er en del menn som har brukt disse appene og føler på at de blir avvist og det kan helt naturlig føre til at de tenker at kvinner er mer kresne enn de kanskje egentlig er. Problemet med appene er at de brukes av både folk som ønsker noe seriøst og folk som ønsker sex. Utfordringen for kvinner som er interessert i noe seriøst er at de får altfor mange som er interessert og de må bruke mye tid og energi på å luke folk, spesielt siden det er en del som ikke er interessert i noe seriøst. Det gjør at kvinner som ønsker forhold slutter å bruke appene, som gjør at kvinnene andelen synker og de som blir er mer interessert i noe useriøst. De kvinnene som ønsker noe useriøst kan i mye større grad "velge fra øverste hylle" og de mennene som ikke er så attraktive blir dermed ignorert.

Jeg tenker det er åpenbart at det er realistisk for oppegående menn med lavstatusjobber å få seg kvinne. Det er omtrent like mange menn som kvinner, de fleste kvinner er opptatt av å få seg familie og polygami er ikke utbredt. Det betyr at hvis stor andel menn ikke kan få seg kvinner kun fordi de har en lavstatusjobb så vil det bety at en stor andel kvinner må leve single og uten barn. Man kunne i teorien sett for seg at kvinner "resirkulerer" menn, men det er begrenset hvor mange man kan gjøre dette med og artikkelen sier at det er flere kvinner enn menn som blir "resirkulert", noe som var interessant. Selvfølgelig har status noe å si for om man får seg dame og hva slags dame man får, men det er begrenset hvor kresne alle damer kan være. Utfordringen for mange menn er at kvinner kan være mye kresnere på datingapper, hvor kvinner i større grad kan "skumme fløten".

Mye gode poenger i innlegget ditt. En ting man bør tenke på er at man bør ha et annet jobbtilbud før man sier opp stillingen, med mindre man er villig til å leve en del uker uten inntekt. Det kan derfor være en fordel å ha lengre prøvetid enn det man trenger for å bestemme seg for å bytte jobb.

Utfra det du skriver så virker det som du går langt over grensa. Du kunne lett ha skrevet dette annerledes og angrepet kilden og ikke si noe om personen du diskuterer med. Det er ikke sikkert du hadde blitt tatt seriøst, men da hadde du hvertfall ikke gått til personangrep. Du kan gjerne mene at folk bør tåle dette, men jeg foretrekker heller at man ikke forsøpler diskusjonen og at det er bedre å oppføre seg.

Grunnen til at det er sånn er at politikerne ønsker ikke at arbeidsgivere og arbeidstakere skal bryte sine forpliktelser og sende regningen til staten. Når arbeidsgiver gir en kontrakt som sier at han skal jobbe minimum 8 timer i måneden så har bedriften lovet at de vil betale minimum 8 timer med lønn i måneden og arbeidstaker har lovet at han skal jobbe minst 8 timer i måneden. Hvis bedriften nekter å betale så ønsker staten å dytte problemet over på arbeidstaker og forhåpentligvis tvinge arbeidstaker med å løse problemet med bedriften. Det finnes flere tilfeller hvor man må føre arbeidstid på meldekortet selv om man ikke jobber. Det som er spesielt i denne saken er at det er såpass få timer at det skaper praktiske problemer.

Jeg tenker du bør sende melding til Nav for å spørre hvordan de tenker at du skal føre meldekortene, fordi det er ikke helt åpenbart. Jeg kan hvertfall se for meg minst 2 forskjellige måter å gjøre det på og de har forskjellige fordeler og ulemper. En vanlig måte å føre meldekortene er å gjennomsnittsberegne timene, for eksempel ved å føre 2 timer per uke de første 4 ukene i måneden. Utfordringen her er at det er veldig lett å føre for mye timer. Hvis du for eksempel ikke jobber noe hos arbeidsgiver C denne måneden ville det vært mest rimelig å føre 2 timer per uke i uke 19, 20, 21 og 22. Men man kan jo se for seg at du får en 8 timers vakt den 30. mai og hvis du da fører 8 timer på melekort uke 21-22 og samtidig har ført 2 timer per uke i uke 19 og uke 20, så har du ført 12 timer til sammen selv om du kun får betalt for 8 timer. En annen måte er å føre alle resterende timene på siste dag i måneden. For eksempel hvis du kun jobber 3 timer den 9.mai så kan du føre 3 timer den dagen + 5 timer den 31.mai. Utfordringen her er at hvis du jobber hos andre arbeidsgivere så kan du hende at du ikke får utbetalt dagpenger fordi du ifølge meldekortene ikke har redusert arbeidstid med minst 50%. Dette kan løses i ettertid med å korrigere meldekort, selv om det fører til unødvendig merarbeid.

Hvis du jobber 8 timer eller mer hos arbeidsgiver C så skal du føre det du jobber. Hvis du jobber mindre enn 8 timer så skal du ideelt sett føre 8 timer på meldekortene i tillegg til det du jobber for andre arbeidsgivere. Utfordringen er at det er ikke åpenbart hvordan du skal føre de 8 timene, siden man kan føre disse timene på forskjellige måter. Hvis du har fått beskjed om å føre 8 timer per måned og hvordan du skal føre det så er det bare å følge den beskjeden. Hvis du kun har fått beskjed om å føre de timene du faktisk arbeider så bør du føre de timene du arbeider, selv om du jobber mindre enn 8 timer i måneden. Dersom du takker nei til ekstra vakter så trenger du ikke å føre dette som timer (antar her at du har jobbet de 8 timene). Hvis det krasjer med annen jobb så er det ikke noe å tenke på det, siden dette anses som rimelig grunn. Dersom du takker nei til vakter uten rimelig grunn så skal man motta ytterligere 18 eller 26 uker med sanksjon,

Ja det stemmer. Det er forventet at du skal ta ethvert arbeid du har mulighet til og hvis du sier opp jobben så sier du til arbeidsgiver at du ikke er villig til å ta flere vakter. Selvfølgelig hvis du får tilbud om to vakter som er på samme tidspunkt så er det helt innenfor å si at du prioriterer arbeidsgiver B over C (spesielt hvis B er en større stilling). I teorien så kan man se for seg at alle vakter hos arbeidsgiver C kolliderer med vaktene hos arbeidsgiver B og da vil det være naturlig å si opp stillingen hos C, men med mindre dette er veldig åpenbart så ville jeg ikke tatt sjansen på det. Du blir også straffet hvis du ber om gå ned til en tilkallingsstilling fordi da sier du fra deg retten til å motta 8 timer arbeid i måneden. Det er en stor sjanse for at Nav kommer til å ignorere at du har krav på lønn hos arbeidsgiver C og at du kun må føre de timene du faktisk jobber på meldekortet. Hvis du får innvilget dagpenger så bør du likevel lese vedtaket (dette vil stå under overskriften "Begrunnelse") og eventuelle meldinger fra Nav nøye i tilfelle du får beskjed om hvordan du skal føre timer. Jeg vil tippe at du kun kan kreve dette fremover, fordi du har tidligere takket nei til vakter og hvis du ikke har bedt om flere vakter etterpå så er det naturlig for arbeidsgiver å tenke at du ikke ønsker flere vakter. Her ville jeg tenkt at det naturlige er å si ifra til arbeidsgiver at du kan ta på deg flere vakter.

Hvis du får avslag på søknaden på grunn av manglende dokumentasjon så får du ytterligere seks uker på å sende inn dokumentasjonen, uten at du taper penger. Jeg vil likevel anbefale deg å sende et inn innen mandag eller be om utsatt frist, sånn at du sipper å vente så lenge. Hvis du usikker på hva de skal bekrefte så kan du be fylle ut dette skjemaet: https://www.nav.no/fyllut/nav040803?sub=paper Hvis du har en arbeidsavtale som sier at du minimum skal jobbe 8 timer per måned så har du som hovedregel krav på at du får 8 timer i lønn i måneden og det skal som hovedregel føres på meldekortet. Da vil du få trekk i dagpengene. Dette er uavhengig av om du faktisk arbeider 8 timer eller mottar lønn. Hvis verken du eller arbeidsgiver har sagt opp denne arbeidsavtalen så kan det hende at du kan kreve at arbeidsgiveren din gir deg vakter. Det vil hvertfall være naturlig at du sier ifra at du er arbeidsledig og at du ønsker vakter. Ikke si opp denne arbeidsavtalen selv, mens du er arbeidsledig fordi da risikerer du å miste dagpenger i 18 uker. Det er et litt forskjell på arbeidsavtaler. Hvis arbeidsavtaler sier at arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes over en 52 ukers periode, så er det ikke sikkert du kan kreve vakter på en stund. Er det et bemanningsbyrå du er ansatt hos så pleier Nav å anse disse kontraktene som tilkalling, selv om man på papiret har krav på lønn.

Når det står en sluttdato i arbeidsavtalen så kan man ikke uten videre kreve at den blir forlenget etter sluttdatoen. Man bør legge til grunn at det er en reell sjanse for at vikariatet ikke forlenges. Det er ganske vanlig at det står i en arbeidsavtale at det er mulighet for forlengelse, men det gir ikke noe krav til at den faktisk blir forlenget, det skaper bare en forventning om at den kan bli forlenget.

Jeg tenker dette avhenger om du har en jobb fra før av. 2. Hvis du har en jobb så tenker jeg du bør kreve at du får et skriftlig tilbud (trenger ikke være kontrakt) før du sier opp din nåværende stilling. 4. Jeg tror ikke det har noe å si om det står i kontrakten om den kan forlenges eller ikke. Det viktigste er hva de signaliserer til deg muntlig. Bare merk at hvis du sier opp en fast stilling for å ta et vikariat så kan det være en risikabelt. 1. Hvis du kommer rett fra utdanning (og ikke har relevant jobberfaring) så ville jeg kanskje tenkt meg litt om før du forhandler om lønn. Jeg tror det kan være litt vanskelig å forhandle hvis du ikke har så mye kort å spille på. Det kan hende jeg tar feil på dette, men det er hvertfall greit å ha noen tanker på hvordan du eventuelt skal forhandle.

Det blir interessant å se hvordan kommunene kommer til å håndtere dette. Det er ikke gitt at alle kommuner har nok penger i budsjettet til å lønne alle i helsesektoren med fulltidsstillinger eller at de har nok til å betale ut så mye overtidsmidler.

Hvis du er helt arbeidsledig, mens du mottar dagpenger så har det ikke noe betydning hva Nav fastsetter din arbeidstiden du hadde før du ble arbeidsledig til. Måten dagpenger fungerer på er at inntekten din blir beregnet siste 12 eller 36 måneder (som du skriver) og du vil motta ca 62% av dette hvis du er helt arbeidsledig (dette er din dagpengesats). Arbeidstiden får betydning hvis du jobber noe samtidig som du mottar dagpenger. Da vil du motta dagpenger basert på din dagpengesats og hvor mange prosent arbeidsledig du er. Dette vil avhenge arbeidstiden som Nav fastsetter og hvis du arbeider mer enn 50% av fastsatt arbeidstid så får du ikke dagpenger. Så hvis du har en dagpengesats på 5000 kroner per uke og du er 50% arbeidsledig så mottar du 2500 kroner per uke. Arbeidstiden fastsettes på enten de siste 6 måneder hvis den er stabil eller gjennomsnitt av siste 12 måneder. Den kan også settes tiil gjennomsnitt siste 36 måneder. Det du kan tape på ved å ta den 80% stillingen er at inntekten din som dagpenger beregnes på kan bli noe lavere hvis de andre månedene er høyere (her er det snakk om at 1-2 måneder blir noe lavere) og at arbeidstiden din kan bli fastsatt lavere (hvor mye betydning det har er vanskelig å si). Jeg kan nesten si med sikkerhet at det vil lønne seg for deg å ta den 80% stillingen, selv om jeg selvfølgelig ikke kan garantere det. Jeg legger til et hypotetisk eksempel her: La oss si det er to personer. Begge er ansatt fra 1.januar 2024 med 100% og lønn på 50 000 kroner. Person 1 velger å jobbe frem til ut oktober 2025 i 100% stilling og får dagpenger fra 1.november Person 2 velger jobber 100% frem til oktober 2025 og 80% stilling i november og desember og tjener 40 000 kroner per måned i de to månedene. Personen får dagpenger fra 1.januar 2026. Person 1 regnes inntekten fra oktober 2024 til september 2025, som er på 50 000 per måned. Dette blir en ukessats på 7200 kroner. Han får fastsatt arbeidstid på 37,5 timer per uke. Person 2 regnes inntekten fra desember 2024 til november 2025, som er i gjennomsnitt på 49 166 kroner og med en ukesats på 7080 kroner. Arbeidstiden blir på 36,5 timer per uke. Her er utregning basert på hvor mye de jobber: Person 1 Person 2 Ingenting: 7200 kroner per uke (100% ledig) 7080 kroner per uke (100% ledig) 10% stilling 6480 kroner per uke (90% ledig) 6353 kroner per uke (89,7% ledig) 20% stilling 5760 kroner per uke (80% ledig) 5626 kroner per uke (79,4% ledig) 30% stilling 5040 kroner per uke (70% ledig) 4898 kroner per uke (69,1% ledig) 40% stilling 4320 kroner per uke (60% ledig) 4170 kroner per uke (58,9% ledig) 50% stiling 4320 kroner per uke (50% ledig) 0 kroner (har ikke redusert arbeidstid med minst 50%) mer enn 50% så har ingen av de rett til dagpenger, fordi de ikke har redusert arbeidstid med minst 50%.

Leger må ha en del erfaringer med å høre på pasienter, stille spørsmål, gi diagnose og gjøre vurderinger på alvorlige problemene er. Jeg vil tippe at de kommer opp i en del situasjoner hvor de er uenig med pasienten om hva som kan være problemet eller hvor alvorlig det er. Jeg er enig med at det kan være ille å føle at man ikke blir tatt på alvorlig. Jeg vil likevel tenke at noen ganger så må leger gå imot pasienten sine ønsker. En ting er at man kanskje gir en sykemelding for mye, men enda mer alvorlig er hvis man gir feil medisiner eller for kraftig medisiner. Når det gjelder migrene så vet jeg ikke hvordan leger undersøker dette, hvilket faktorer som ville fått en lege til å tvile på pasienten som mener det er migrene eller hva som skjer hvis en pasient får en feil migrene diagnose eller for sterke medisiner.