Jump to content

Rawls

Medlemmer
  • Content Count

    95
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

54 :)

Recent Profile Visitors

1428 profile views
  1. Spørsmålet her er hva skal du bruke dette her til? Det største problemet slik jeg ser det er at man lett havner i sirkelargumentasjon. For eksempel: kommunisme er ille og derfor må kommunister ha dårlige motiver. Så bruker man argumentasjonen om at kommunister har dårlige motiver til å argumentere mot kommunisme. Argumentasjonen tilsier at folk forstår konsekvensen av ens ideologi og det er ikke åpenbart for meg at det er tilfelle. Det tilsier også at alle kommunister har samme motivasjon. Så er det et veldig stort problem med å klassifisere hvem som skal ta ansvar for hva. Skal Trotskister ta ansvar for hva Stalin gjorde eller skal du måle konsekvensene på en annen måte? Hvor langt kan en person kritisere Islam før man sammenligner det med nazisme? Hva med anarkister, hvor man ikke har noe historisk eksempel å vise til? Hvordan skal du måle konsekvensen av en slik ideologi? Jeg er sosialdemokrat, men ikke så fryktelig opptatt av ideologi.
  2. Jeg tror Peterson prater mer om faktiske handlinger som en person har gjort. Så for eksempel hvis en person prater mye om hvor viktig empati er og samtidig viser veldig liten empati, så kan man begynne å lure på hva personen egentlig vil. Å spekulere i en persons motiv utelukkende på hvilken ideologi de støtter hørtes ikke ut som en god ide. Spesielt hvis du skal bruke det i en politisk debatt.
  3. Du bør føre 19 timer på den første uken i meldekortet og 18,5 timer på det andre. Da blir det tilsammen 37,5 timer. Hvis du ikke har fått dagpengevedtaket eller hvis innvilgelsesdatoen er på meldekortet så bør du jevn fordele timene. Du kan gjøre det slik. 1.uke man: 4 timer tir: 4 timer ons: 4 timer tor: 3,5 timer fredag: 3,5 timer 2.uke man: 4 timer tir: 4 timer ons: 3,5 timer tor: 3,5 timer fre: 3,5 timer Du bør også gjøre dette på siste meldekortet du sender. På de andre meldekortene så er det ikke så viktig å jevn fordele og da er det bare å passe på at det blir riktig antall timer.
  4. Jeg kan ikke AAP reglene så godt så kan ikke hjelpe deg med det. Jeg vil anbefale at du lager en egen tråd inne på jussforumet på diskusjon.no, istedenfor å kommentere eksisterende tråder. Du får som regel litt fortere hjelp da. Ellers så tror det bare er å bruke "skriv til oss" på nav.no så vil du få svar på de spørsmålene. https://www.nav.no/person/kontakt-oss/nb/skriv-til-oss
  5. Jeg brukte Holocaust som et eksempel fordi det er et klart eksempel på overdrevent hat mot en minoritet og det finnes flere historiske eksempler på minoriteter som har blitt behandlet dårlig selv i vestlige demokratier. Poenget med dette er å vise at det alltid vil være en viss andel av befolkningen som har en overdrevet negative følelser mot minoriteter. Hva mener du med setningen "muslimer er undertrykkerne?" Kan de ikke være undertrykt de også eller vil de alltid blitt ansett på som undertrykkerne uavhengig av hvordan de blir behandlet? Vil ellers påpeke at det også finnes et overdrevet hat mot Den Nordiske Motstandsbevegelsen på ytre venstrefløy, selv om det er en annen diskusjon.
  6. Men hvordan kobler du dette opp mot om islamofobi er et godt begrep eller ikke? Slik jeg ser det så er det ingen ting i veien for å mene at innvandring fra muslimske land er det største problemet i Norge og samtidig å mene at hat mot islam eller muslimer er et problem. Hat mot minoriteter har alltid vært et problem og vi vet at konsekvensene av dette kan være store (jfr Holocaust).
  7. Jeg tenker noen ganger er lurt å skille mellom normal islam kritikk og ekstremt overdrevent islam kritikk eller regelrett hat mot islam eller muslimer. Jeg tror ikke det er noen lur ide å kalle folk islamofober og det vil aldri falt meg inn å bruke det til å stemple noen jeg diskuterte med. Jeg tror det er et begrep som passer bedre til å prate generelt om temaet og ikke bruke det for å slå ned politiske motstandere. Hvis man da bruker et for vidt begrep (som f.eks islam motstandere) så kan man ende opp med å problematisere normal islam kritikk. For å ta et konkret hypotetisk eksempel om jødehat. La oss si at Palestina komiteen fikk en del medlemmer som var nazister og islamister. Da ville organisasjonen hatt et problem med antisemittisme. Da kunne det vært lurt av organisasjonen å jobbe med medlemmers holdning til jøder og prøve å finne ut av hva som er et godt skille mellom god Israel kritikk og hva som grenser til hat mot jøder eller Israel. Dette er noe jeg tar av løse lufta og jeg vil anta at dette ville vært en vanskelig situasjon å løse. Jeg har ikke noe generell mening om muslimer flest og er ikke på den ene eller andre fløyen i den debatten. Har en forventning om at folk er hyggelig og konstruktive.
  8. Er helt enig i at ordlyden i islamofobi er problematisk. Jeg tror at man har prøvd å lage et ord som er ganske likt antisemitisme (som gjelder mot muslimer og ikke jøder), men at selve ordlyden ikke gir helt mening. Her kan man selvfølgelig bruke ordet rasisme, men med tanke på at muslimer ikke er en rase så er det også et problem. Jeg føler at det er greit at man har ord som antisemitisme og islamofobi (men kanskje kalt det noe annet), da det beskriver et reell problem. Samtidig så er det veldig vanskelig å lage gode definisjoner på slike ord og det kan det også vanskelig å vite hva det betyr og når det kan brukes. Det gjør også det lettere å misbruke ordet. Ordet rasisme har også samme problemet hvor det ikke er lett å definere grensen for rasisme og jeg ser at begrepet brukes veldig forskjellig.
  9. Det kan være lurt å sjekke arbeidsavtalen, men det er som hovedregel ikke lov til å avtale mindre enn 1 måned oppsigelse, som starter fra første dag i måned etter oppsigelsen fant sted. Da må det enten være prøvetid eller avtale med tillitsvalgte. Men man trenger ikke å fullføre hele oppsigelsestiden hvis man blir enige med arbeidsgiver å slutte før.
  10. 28.februar blir da siste arbeidsdag. Oppsigelsesfristen vil starte fra 1.februar og det har ikke noe å si om oppsigelsen er datert 11 eller 13.januar, da oppsigelsesfristen uansett starter fra første dag i måneden etter oppsigelsen fant sted. Siden du har en måned oppsigelsesfrist så gjelder det ut februar. Edit: skrivefeil
  11. Nei, det er krav om opphold i Norge etter folketrygdloven § 4-2. Det finnes noen unntak på dette med blant annet EØS pendlere, men for de aller fleste tilfeller så har man ikke lov til å oppholde seg utenfor Norge.
  12. Det er helt riktig. Feriepenger anses ikke som lønn etter folketrygdloven § 4-3 og du får derfor ikke noe trekk i dagpengene. Det eneste som kan gå galt er at hvis man har en veldig sløv arbeidsgiver som fører feriepengene på som lønn i A-inntekt. Da får man ikke trekk i dagpengene, men man da kan man få spørsmål fra NAV om å dokumentere hva lønnen gjelder.
  13. Min tolking av regelverket er at han ikke har rett til sykepenger. Her virker det som han heller bør ta ulønnet permisjon. Utdrag fra rundskrivet i folketrygdloven § 8-4 om skolegang: " Vanligvis kan en person som begynner på heldags skole eller studium ikke regnes som arbeidsufør. I noen tilfeller må vedkommende likevel kunne regnes som arbeidsufør med rett til sykepenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. En person som kombinerer studier eller skolegang med arbeid vil kunne tilstås sykepenger dersom vedkommende blir sykmeldt fra arbeidet, men likevel er i stand til å fortsette studiene. I dag har mange skoleelever og studenter deltidsarbeid ved siden av studier. Dersom studiene og arbeidet lar seg forsvarlig kombinere og fortsatt skolegang/studier ikke er egnet til å trekke arbeidsuførheten i tvil, vil det kunne tilstås sykepenger ved delvis eller hel arbeidsuførhet i arbeidsforholdet. Det vil særlig være aktuelt ved kortvarige sykmeldinger, jf. avsnittene foran om yrkesuførhet og kortvarig sykmelding. En person som er klart arbeidsufør til de fleste yrker, men som kan gjennomføre en teoretisk skolegang, må likevel regnes som arbeidsufør. Det er en forutsetning for å få rett til sykepenger at skolegangen er en følge av inntrådt arbeidsuførhet og at vedkommende ellers skulle ha vært yrkesaktiv. Denne praksis har sitt utspring i Trygderettens kjennelse i ankesak nr. TRR-1982-1331 og er fulgt opp av Trygderetten, blant annet i kjennelse i ankesak TRR-2015-3801. For øvrig kan det ytes sykepenger under skolegang hvis skolegangen godkjennes som et arbeidsrettet tiltak, jf. § 8-4 tredje ledd bokstav c" Utdrag fra rundskrivet i folketrygdloven § 8-13 om Arbeidsfør i heltidsstilling i kombinasjon med arbeidsuførhet i deltidsstilling; "Dersom et medlem arbeider fulltid samtidig som det gjøres krav på sykepenger på grunn av arbeidsuførhet i en deltidsstilling, bør i utgangspunktet retten til sykepenger trekkes i tvil. I slike situasjoner kan det være vanskelig å anse det som sannsynliggjort at vedkommende er arbeidsufør ... Dersom det foreligger en arbeidsuførhet på mer enn 20%, og en yrkesuførhet som etter de ovennevnte retningslinjer kan godtas, kan sykepenger ved arbeidsuførhet i en deltidsstilling på visse vilkår godtas. Det er et vilkår at stillingene må ha ulik krav til helse. Dette innebærer at sykepenger bare kan tilstås når kravene til funksjonsdyktighet er forskjellige i stillingene, slik at en opprettholdelse av en av stillingene ikke undergraver sannsynligheten for arbeidsuførhet i den andre av stillingene. Se Rikstrygdeverkets kjennelser i ankesak nr. 97/08925, nr. 97/05855 og nr. 97/01638. Videre er det etter de ovennevnte retningslinjer en forutsetning for utbetaling av sykepenger i den ene stillingen mens arbeidet opprettholdes for den andre, at stillingene lar seg kombinere på forsvarlig vis. Med dette menes at medlemmet over tid har vist at kombinasjonen av stillingene, både hva gjelder arbeidets omfang og innhold, i seg selv ikke resulterer i den aktuelle yrkesuførheten [min utheving]" Se også dette utdraget fra rundskrivet i folketrygdloven § 8-4: " I tilfeller der det fremkommer opplysninger som fører til tvil om en sykmelding er berettiget, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden lagt en streng bevisvurdering til grunn, se bl.a. Ankenemndskjennelse nr. 10/89 og 19/89. Et annet eksempel finner vi i Ankenemndskjennelse nr. 36/88, der Ankenemnda satte behandlende leges sykmelding til side. Den sykmeldte var ansatt i et slakteri og ble sykmeldt på grunn av muskel-/skjelettplager i hovedsak relatert til sitt fysisk tunge arbeid. I sykmeldingsperioden ble han observert kjørende på traktor med snøryddingsutstyr, samt på kurs. Mannen opplyste selv at han ved ett tilfelle kjørte langs landeveien på traktor som var utstyrt med veiskrape, men at han ikke brukte utstyret. Ankenemnda mener at den ut fra en konkret vurdering av alle opplysningene i en sykepengesak, må ta standpunkt til om det er sannsynliggjort at lovens vilkår om arbeidsuførhet i § 8-4 er oppfylt, selv om det foreligger sykmelding fra lege. Fra Ankenemndas begrunnelse siteres: «Ankenemnda legger til grunn at arbeidstakeren kjørte med traktor langs landeveien mandag 11. april 1988 og at han deltok på kurs i perioden fra mandag 11. april til fredag 15. april. For nemnda er det ikke avgjørende om han faktisk drev med snørydding. Ankenemnda har merket seg at arbeidstakeren ba om permisjon for å gå på kurs. Permisjonssøknaden ble avslått. Etter nemndas oppfatning må søknaden samt de øvrige omstendighetene rundt sykmeldingen og sykmeldingsperioden føre til slik tvil om berettigelsen av sykmeldingen, at denne må settes til side.» Etter dette kom nemnda til at lovens vilkår om arbeidsuførhet i § 8-4 ikke var oppfylt, og at arbeidsgiveren ikke var pliktig til å betale sykepenger" Dette er noe jeg har søkt opp i dag og det kan være regler jeg har oversett eller at jeg kan ha feiltolket. Jeg vet heller ikke hvordan dette blir saksbehandlet og hva man ser etter i en slik sak.
  14. Jeg tror du bør lage en ny tråd under kategorien Juss. Du får mer praktisk hjelp der med tanke på saken din og hvilken rettigheter du har. Dette forumet (Politikk og samfunn) fungerer bedre hvis du vil diskutere barnevernet eller ønsker å få tips til å legge frem en politisk sak. Det kan likevel være lurt å la denne tråden ligge, i tilfelle du får noen gode tips fra dette forumet også.
  15. Rawls

    Permiteringsregler

    Hvis du eier et enkeltmannsforetak så tror jeg ikke du kan permittere deg selv, men da kan du bare si ifra når du er arbeidsledig. Du får ikke dagpengegrunnlag basert på inntekter fra enkeltmannsforetaket. Når det gjelder eget AS så må du sende inn permitteringsvarsel og det kan være lurt å sende inn arbeidsavtale og skjemaet "bekreftelse på arbeidsforhold og permittering" (NAV 04-08.04) som du finner på nav.no. Det er større krav til dokumentasjon på permitteringsårsaken til eget AS og selv om dette kravet er mindre i disse perioder så skader det ikke å være mer detaljert i permitteringsvarselet. Hvis du har ujevn inntekt så kan du bli bedt om dokumentere en del ting. Hvis du mottar en stor lønn rett før permittering så kan det bli mistenkt at du gir det selv en stor lønn slik at du får mer dagpenger. Hvis du ikke har mottatt lønn på lenge så kan det settes spørsmål med om bedriften din er levedyktig og om du istedenfor burde gå til oppsigelse. Det kan også bli satt spørsmålstegn ved arbeidstiden din. Når det gjelder hvor tidlig du kan permittere så er det ingen krav til dette, men hvis du har sagt opp en tidligere jobb så kan du få forlenget ventetid. Samme problemet får du hvis du erklærer deg selv arbeidsledig fra et enkeltmannsforetak. Folketrygdloven § 4-7 sier at ansatte i eget AS kun kan permittere max 80%, da mer permittering enn dette så settes det spørsmål om bedriften er levedyktig. Akkurat nå så tror jeg du kan permittere fullt, men problemet er at jeg finner ikke noe lovparagrafer som sier dette, så hvis du skal permittere i korona tiden så ville jeg ringt inn NAV og spurt om det.
×
×
  • Create New...