Ole-Br

Det er ikke et krav, men klart de kan stanse sykepengene dine hvis det er sånn at du kan jobbe, men må bytte jobb og gå ned i lønn. Når folk tjener 1 mill i året og må bytte jobb pga. helse så blir det sånn. Nav kan ikke betale for at folk skal fortsette å ha like god råd.

T har alltid vært en del av Pride. Det er folk som dere som vil tvinge T-en ut, og som insisterer på at andre skal danse etter deres pipe. Og som ikke selv forstår at dere skaper splittelse også mellom folk som ellers står sammen, fordi noen opplever at de må kvitte seg med tidligere solidaritet for at de og markeringen deres skal bli godtatt av haters som truer med "rekyl" hvis folk ikke underkaster seg deres meningsregime og gjør som de sier. For en tid vi lever i.

Klart man gjør det. Også velstående blir syke, miste jobben og ha problemer. Mennesker med mye penger kan også ha dårlige forutsetninger for å forvalte økonomi og kan til og med trenge økonomisk råd og veiledning. Velferdsstaten består også fordi den ikke bare hjelper etter å ha behovsprøvd.

Nav praktiserer ulikt. Men Nav skal ikke senke mulighetene for jobb ved å kreve salg av bil. De jobber etter arbeidslinja. De kan kanskje kreve at du selger en dyr bil og kjøper en billigere. Det kan jeg se for meg. Man kan jo ikke forvente å ha samme standard når man blir syk. Skal folk som er veldig rike kunne kreve at også staten opprettholder deres tidligere standard hele livet? Jeg er enig i at man ikke skal gjøre folk fattige, men ikke enig i at man ikke skal måtte tåle og justere seg etter inntektstap, i hvert fall ikke i samfunnet vi lever i. Men nå mener jeg jo uansett at det er en altfor isolert tilværelse som vi mennesker lever i.

Høres veldig spennende ut. Takk for utbrodering!

Smaksprofil på vinneren?

Det har vært en del uoffisielle, oppfølgende innlegg i denne saken. De viser at det bak innlegget ligger en delvis forståelig men også trist tendens. Det er en del argumenter som går på "strategi", fjerning av elementer for å gjøre toget spiselig for motstanden, gjøre det mer inviterende, "mindre splittende", for å unngå stempling. Det viser ganske tydelig at mye ikke handler om egne meninger, men om redsel for fremtiden og hva som kan skje hvis man ikke lydig ribber toget for det motstanden har karakterisert som uønskede elementer. De ender opp med å bruke nettopp motstandens egne argumenter, også for å fjerne sterke, historiske solidaritetsforbindelser. Dette er det triste. Skeive ble angrepet for ikke så lenge siden. De siste årene har det også vært økt hets mot dem og markeringen deres, nedrivning og brenning av flagg, knuste skolevinduer etc. Paraden er en stor folkemengde. Det har dessverre blitt enklere å forestille seg at noen kjører en bil inn i den eller skyter på mengden. Paraden ligner seg selv, det er motstanden mot den som er annerledes. Det er i større grad enklere for noen homofile å resignere for motstanden, fordi de vet at deler av motstanden aksepterer legningen deres, men ikke assosiasjoner til trans eller kink. (Som ikke er noe nytt). Derfor kan det være enklere for noen å tenke at beste vei for aksept og unngåelse av hets, stempling og angrep, er å føye seg og ta avstand fra elementer for å unngå ufordelaktige assosiasjoner. Jeg er enig i at dette er feigt, men den bakenforliggende redselen er reell. Både motstanden og disse hopper over det faktum at toget allerede er samlende på tvers av det politiske meningsspekteret. Motstanden insisterer på å endre paraden, fordi den også uttrykker ting de er uenig i. Et merkverdig argument å komme med i samme vending som man ønsker bredere meningsmangfold og mindre polarisering, og et uforståelig argument for alle som vet at å gå i tog ikke er å være enig i alt. Fellesskap er ikke noe som er opp til alle andre. Det krever at man har evne til å tidvis sette uenigheter til side og samles om det som er felles, også i solidaritet med andre enn oss selv. Denne tankegangen er totalt fraværende for noen, men den er høyst tilstede i toget. Man trenger ikke å gå i paraden. Hvis man ikke ønsker, er det naturlige å la være, ikke å insistere på at paraden skal se annerledes ut, eller så "tilbakeholder" man sin deltakelse.

Det handler ikke om hva man mener er virkelighetsfjernt. Det er virkelighetsfjernt. Å holde artikkelen opp mot paraden, setter artikkelen i et dårlig lys, fordi den nettopp representerer virkeligheten dårlig. Den kan bare korrelere med andre dårlige bilder av virkeligheten, som det er nok av i huene til en del her inne.

Jeg ser ikke lignende erfaring. Jeg ser bare påstander og publisering av bilder for å skape et narrativ av at toget ser sånn ut. Hvis Siri "lenge har vært en aktiv del av Pride" så er det veldig rart at hun ikke har fått med seg lakk og lær-folka før, siden de har vært del av toget i Oslo så lenge jeg kan huske. Det er publisert videoer av toget i sin helhet hvis man vil se. Det blir faktisk veldig vanskelig å argumentere på denne måten når man ser hvordan paraden faktisk ser ut, uansett "erfaring". Må innrømme at jeg trodde denne pride-paraden-er-sex-holdningen ville forbli marginal, nettopp fordi den er så virkelighetsfjern.

Jeg tror alle andre har en annen erfaring (erfaring som i utenfor internett) og trenger derfor ikke skrive noe individuelt. Dette høres helt absurd ut.

Dette er helt feil. Så hvorfor skriver du det?

Jeg er usikker på hva du mener her. Pride er en fest- og kamp- markering for skeive. Hovedbudskapet, som preger paraden, er at alle mennesker, uansett legning og identitet skal få være seg selv og elske den de elsker (typisk togparole i Pride). Det er i seg selv et bredt og pragmatisk politisk budskap, som er mye av grunnen til at paraden har kunnet samle så mange ulike mennesker som ellers mener ulike ting om enkeltsaker. Vi vet jo at vi går i et tog der mennesker ikke er enig om alt. At politikk for skeive, identitetsmessig sett, kan bestå av diskusjoner og foredrag om for eksempel surrogati og kjønnskorrigerende behandling, er opplagt. Det er saker som berører deres liv direkte, men man trenger ikke være enig i alt. De er ikke alltid enige med hverandre selv. LGBT+ er ikke én samstemt bevegelse. Dette er uansett voksenstoff, og jeg vet ikke hvor mange som for alvor tror at det er dette de skal lære i barnehager. LGBT+ inkluderer historiske koblinger til kinkmiljøet og prostituerte, fordi det var solidaritet på tvers. Transpersoner har vært med i en evighet (T). Tradisjonelt sett klarte de, på grunn av solidaritet å skape et større trykk, og på denne måten å bedre livene for alle skeive. Det er historie i toget. Man trenger derfor ikke bare å se sex, men kan se noe annet eller bredere på det. Forholdsmessig sett er også disse "fetisjistiske" innslagene så små, at det er lett å gå glipp av dem hvis man selv går i toget eller hvis man som publikummer tar seg en prat med sidemannen. Mennesker med ulike standpunkter i forhold til mer spesifikke politiske saker har gått i Pride-tog i årevis. Jeg opplever at de aller fleste vet at det finnes uenigheter om mer spesifikke saker og at de fleste nettopp klarer å forholde seg pragmatisk til det og slutte opp om det som er mer bredt.

Anti-pride er anti-woke. Alle de samme logikkene er i spill. - Pride var bra "før", men er blitt noe stort, lumskt og ubestemt mer, en ideologi, bevegelse, etc. - Pride ødelegger for seg selv og elementene folk ikke liker, må bort - Elementer folk ikke liker blir blåst opp og ut av proporsjoner så pride blir en ren, fæl karikatur - Pride er "aktivistiske" krefter som tvinger og knebler andre - Pride er årsak, roten til motkreftene, som Pride får til å vokse. Med andre ord, nøyaktig samme gamle regla som med woke. Og sånn går nå dagene, i dag som i går, og de siste årene.

Jeg synes synd på alle forhåpningsfulle svin som nå tar seg en tur for å se den seksualiserte paraden, bare for å måtte gå skuffet hjem med slapp tiss og knusktørre kjertler.

Absolutt mer vanlig. Det var like mye følelser før, men da bare som en type "utagering". Jeg ser nesten bare fordeler med at det er åpnet opp. Det er bedre med folk som registrerer og kan si eller tenke: nå kjenner jeg at jeg blir rasende, enn folk som bare følger blindt inn i raseriet sitt, åpner kjeften og kaster følelsene sine på andre feks. Forskjellen er den parallelle bevisstheten, som man nettopp får ved å gjenkjenne, navngi og kategorisere. Da er det mulig å ta grep. Ulempen er at det kan bikke over i sykeliggjøring av en selv og andre. For noen blir alle følelser av vanskeligheter en diagnose, og sauses sammen med en følelse av at man ikke klarer ting fordi man lider av noe. Vil si det beste med det er hvor mye mindre skam det er blitt. Skam er den klammeste følelsen i verden. Jeg ser den fremdeles ha et grep om foreldrene mine. Folk som føler mye på skam er ofte de som også føler mest forakt. Det er et trangt sted å være.