J-Å

Denne dingsen trengs. Noen har sin egen.

Joda, det er klart at alt blandes, men kraft har uansett en selger og en kjøper, en kan ikke bare forsyne seg på nettet. Det blir som om du går i banken og overfører penger ved å betale inn kontanter, og mottakeren tar ut pengene i kontanter i en annen bank. Han får ikke de samme pengene. Om det var svarte penger som ble betalt inn, så viser ikke det på de pengene som blir utbetalt.

Tesla har fått 480V endel steder hvor de har etablert egen trafo fra høyspenning. Standard industrispenning i Norge og mange europeiske land er 400V. Før hadde bl.a Norge og Tyskland 380V, mens UK hadde 415V, så 400V er et kompromiss. Men det er +/- 10%, så du har forsåvidt rett i at det kan være opptil 440V

Det forstår jeg, men når de ikke får stengt ned kullkraften og har mye solkraft, så selger de altså kullkraften til Norge og bruker solkraft selv? Eller ihvertfall får vi en miks? Og så får de ren vannkraft tilbake?

Det er vanskelig å finne ferdige, sikre strømforsyninger til denne. Denne kan kanskje brukes, men det er høy pris. EDIT: Kanskje denne? https://www.ledonline.no/gelia-worklight-stromkabel-m-likeretter.html Jeg er ellers litt skeptisk til å ha 230V DC på en utendørs LED stripe. Her er antagelig mange LED koblet i serie, nesten som gamle juletrelys. Kanskje de kan deles opp i seksjoner og parallellkoblies, slik at de kan forsynes for eksempel med 24V, slik Philips bruker i utendørs HUE.

Er det slik at Tyskland sender kullkraft til oss, og vi grønnvasker den ved å sende vannkraft tilbake?

Det tror jeg er en riktig vurdering. Men roterende masse er en litt gammeldags metode for å stabilisere. Batterier gjør en vel så bra jobb, og det vil nok komme krav om lokale batterier for større solkraftanlegg.

I første omgang gjelder det jo å lade elbilene til det som trengs for bruk, mens man har overskudd på kraft. Så slipper man å bruke grid-batteriene til å lade elbilene om kvelden. Hvis det er mye vind, så kan de gjerne lades opp om natten også. Ca 5% av personbilparken i California er nå elektrisk. Det utgjør allerede minst 100 GWh i batterier. De ligger altså an til å komme over 1 TWh. Hvis alle disse bilene settes på lading med 0.1 C utgjør det altså 100 MW, som er nesten fire ganger snittforbruket i California. Så det er signifikant.

Det vel ingen som har sol i miksen om natta. Men de importerer en betydelig andel vannkraft og vindkraft, ca 50% karbonfri. I "grid" batterikapasitet i California er ikke elbiler medtatt. Det er betydelig mer total batterikapasitet i elbilene enn i nettet. Det er jo en fordel hvis de lades på rett tid, men et problem om alle settes på lading om ettermiddagen. Det jobbes derfor med insentiver til å lade elbiler på "rett" tid, og også med V2G for å utnytte bilene til å levere strøm. Endel arbeidsplasser har smartlading hvor ladingen styres dynamisk av solforholdene.

Skal vi se, jeg husker ikke helt detaljert. Jeg ga kanskje litt gass, for TACC holder litt lang avstand i kø. Men jeg trodde altså at TACC var av, og at bilen skulle stanse ihht "hold". Så var jeg vel klar til å sette bilen i bevegelse igjen, og hadde foten klar over gasspedalen. Men egentlig bremset TACC ned fordi det var en bil foran. Så smatt bilen foran inn i rundkjøringen, og TACC akselererte for å følge etter, noe det ikke var klart for. Min bil hoppet da litt fram før jeg fikk bremset. Uten at det skjedde noe mer. Annet enn at han jeg hadde vikeplikt for kanskje ble litt forstyrret.

Ok, det var kanskje en unødvendig forkortet formulering. Men som mange har vært inne på er det altså helt ødeleggende for langsiktige energieffekteringstiltak. Jeg har studert et par nybygg i nabolaget. De er bygget med støpt sokkel, hvor det er lagt ned elektriske varmekabler. Jeg spurte eier av det ene hvorfor de ikke la vannrør, siden det koster lite ekstra når en først støper gulv. Nei de kunne ikke regne det hjem. De hadde et maksbeløp på lånet, basert på inntekt mm. og banken ville ikke høre om forbedret betalingsevne på grunn av fremtidige lavere strømregninger. De var forøvrig også veldig dårlig informert om reelle kostnader med vannbasert varme. For eksempel at man kan begynne med en dobbeltmantlet bereder, og senere bygge ut med varmepumpeløsninger. Men solceller skulle de ha, for de kunne leases. Der var de nærmest overøst med tilbud.

En ting er den kortsiktige effekten, altså direkte sløsing. En annen ting som det snakkes lite om er at folk vil investere mindre i strømsparende og toppeffektreduserende løsninger, som bergvarme, isolasjon, smarthusstyringer mm. Denne effekten vil selvsagt være mer merkbar over tid, og mer i form av en manglende nedgang i forbruk. Det vil være vanskelig å få fram en referanseverdi for å beregne dette. Å sammenligne med områder som ikke velger Norgespris fordi de har billig strøm, blir jo ikke riktig.

Ja, helt seriøst opplevd (-21 mod.). Jeg tror bilen noen steder ser rett gjennom en rundkjøring, og oppfatter det ikke som en skarp kurve. På grunn av lite rundkjøringer i USA er slike et svakt punkt hos Tesla. Veldig ofte blir ikke blinklys slått av automatisk etter rundkjøringer, så de blir rett og slett ikke oppfattet som et kryss.

Det er nok noe i. Men jeg tror problemet er at creep mode hos Tesla er veldig svak, slik at i skråninger og over humper må man flytte foten til gasspedal. Og med mangel av motorlyd glemmer folk å flytte foten tilbake til bremsepedal. Selv liker jeg best "roll mode" . Jeg har opplevd i "hold mode" å kjøre inn mot en rundkjøring bak en annen bil, mens cruise control (TACC) var glemt på. I det bilen foran da svingte til siden skjøt min bil fart, i stedet for å stanse som forventet. I slike situasjonen er det bedre om man har foten på bremsepedalen, slik man vil ha i "roll mode".

Interessant. Men neppe installert i min -21 modell. Kanskje like greit å ikke bli overvåket med kroppsvekt, puls og pustefrekvens.

Ja, jeg hadde gjerne sett at Tesla hadde en fysisk start-knapp. Det er egentlig førersete-sensoren som er startknapp. Jeg opplevde at den hang, og bilen ble værende på.

Trolig blir den for ett år om gangen. Nå fikk vi med to Q4, hvor prisen typisk er over snittet, Det gjorde avtalen enda gunstigere. Min gjetning er at for 2027 blir det en noe høyere fastpris med 12 mnd binding, og en noe gunstigere støtte til spotprisalternativet. Men vi kan jo håpe på dette forslaget:

Uten hengerfeste blir det neppe noen suksess. MB EQB kunne leveres enten med 7 seter eller hengerfeste, den solgte dårlig, ca. 0.5% av elbilsalget, og erstattes nå av GLB, som ikke har denne begrensningen.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/nve-seier-nei-til-goliatvind-i-barentshavet-1.17685505 https://www.tu.no/artikler/hva-de-egentlig-snakker-om-nar-de-snakker-om-co2-fangst/555454

Jeg vil tro at den lange Model YL med 6-seter, som selges i Kina, kommer hit snart. Den kan sikkert konfigureres med 7 seter også. Jeg ser Peugeot 5008 og tilsvarende biler fungerer utmerket for en familie med 3 barn. Ut fra kinesiske priser vil pristillegget for YL være ca 45000. Rekkevidden er tilnærmet lik.

Jeg har forstått det slik at de trenger mer kraft når de skal kjøre i gang disse kompressorene, for å få opp trykket i reservoaret. Det er jo også slik at havvind trenger balansekraft for vindstille perioder. Så godt med regulerbar gasskraft kan bety bedre utnyttelse av havvind. CO2 lagring kan også få bedre lønnsomhet på et flytende anlegg, siden byggingen kan skje på et sted med bedre vær og rimeligere arbeidskraft. Investeringen vil også ha en restverdi. Når de likevel får kompressorer, så må det vel bli rimelig enkelt å pumpe ned CO2 i stedet for andre gasser.

Jeg lurer på om de har sjekket kostnaden med å leie inn et flytende gasskraftverk for de få årene de skal bruke kompressorer. https://www.researchandmarkets.com/articles/key-companies-in-floating-power-plant https://karpowership.com/the-powership-solution

Det brukes fortsatt mye gass til oppvarming nede i Europa. Så hvis en investerer en tilsvarende sum i varmepumper og fjernvarme der, kan en frigjøre mye gass til gasskraftverk.

Canada er stort i utstrekning, men befolkningen er mindre enn UK og de store EU landene.

Hvis vi har større effektkapasitet enn behovet (inkludert utenlandskabler) så vil det bli en konkurranse om å levere, og prisene vil gå ned. Da bruker vi altså hovedsakelig magasinert vannkraft når prisene på kontinentet er høye, og vi eksporterer maksimalt. Så sparer vi vann ved å importere når prisene på kontinentet er lave.