MegaMann2

Det en advokat (eller megler) kan tilby er å være en "nøytral" tredjepart som sitter på salgssummen i perioden mellom dere har sendt inn papirer til Kartverket og fått bekreftelse på tinglysing tilbake. Denne perioden kan være noen dager og frem til da er salget ikke gjennomført i statens register. Når man får bekreftelsen fra kartverket så kan advokat (megler) betale ut pengene til selger. Dette sikrer at ikke selger får pengene før kjøper har fått hjemmel til eiendommen. Det høres ikke ut som dere trenger denne ekstra tjenesten.

Mobildata tunneleres tilbake til hjemlandet når man roamer. Det er ikke lokal exit ut av mobilnettet til Internett. At det står Telenor AB og Malmø på speedtest tyder på at Bernt_ var påkoblet wifi og at testen ikke gikk over mobildata.

Vibb sammenligner kun mot spot og ikke mot spot + strømstøtte - så bildet der er litt feil.

Ikke helt presist. Det er kun flaskehalsinntektene som deles 50-50, som da er prisforskjellen mellom enden av kabelen. Om kraftprodusent X kan produsere Y mengde mer energi grunnet mulighet for eksport, så er det kraftprodusent X som får de pengene rett i lomma, da til prisen i sonen denne kraftprodusenten tilhører.

Kanskje det kan krype ned mot 90%, best case. I stede med å plage 10% av befolkningen med dette, kan man implementere automatikk i 10 fryselagere for å flytte forbruk og oppnå samme, eller bedre effekt.

Her argumenterer du nettopp mot det du sier tidligere i denne tråden om flytting av forbruk. Du oppfordrer oss til å flytte strømforbruk etter spotpris for å gjevne ut pristoppene, men som du selv påpeker her er det ikke noe kobling mellom spotpris og stramt nett. Om alle flytter lading og vasking til de få timene med lav pris, så vil trengselen på nettet gå opp i disse timene. Nettopp derfor vi fikk effektledd, fordi mange begynnte å utnytte prisvariasjonene for å spare penger - men det introduserer mye mer samtidig last i strømnettet. Akkurat slik som kraftverkene også vil utnytte pristoppene til å kjøre høy effekt, og følgelig også laste nettverket mer. Motivasjonen man får fra spotprisen til å flytte forbruket gjør det dyrere å drifte kraftnettet. Nettselskaper og Kraftselskaper har helt omvendte ønsker til oss forbrukere. Nettselskper ønsker gjevt forbruk gjennom døgnet, Kraftselskapet ønsker at vi skal bruke mest når det er billig og minst når det er dyrt.

Like mye som du og andre mener at kraftsystemet trenger dette, så kan andre mene at folket trenger et kraftsystem som leverer energi når man har behov for det og at dette er ting man ikke skal forholde seg til. Samme påstand kan man komme med om infrastruktur som leverer Internett, datatjenester, vann og avløp. Alle disse tjenestene følger samme mønster som strøm - forbruket er størst i enkelte timer i døgnet, og følgelig koster det langt mer å produsere tjenestene i disse timene. Samfunnet trenger at disse tingene virker det når samfunnet trenger det. Det er helt håpløst om man skulle sagt at Nettbanken din trenger at du flytter bruken din av den til natten. Eller at TV leverandøren din sier at de trenger at du ser på TV om natten og ikke på kvelden. At det er teknisk mulig å optimalisere bruk av infrastruktur, trenger ikke bety at man må gjøre det eller at man skal straffe helt vanlig adfersel i samfunnet. Å lempe denne optimaliseringen over på samfunnet, kontra å bygge infrastruktur som håndterer det er et regnestykke og en til syvende og sist politiske besluttninger.

Og derfor går man ikke til Google for svar. Her svarer ikke Google på den informasjonen som Simen1 har kommet med.

Hvis du har en kraftavtale med fastpris som er lavere enn spotprisen, men høyere enn norgespris så vil du gå i pluss og få penger av nettselskapet ditt.

Har du en fastprisavtale (i tillegg til Norgespris) så vil du kunne tjene penger rett i lomma hver gang spotprisen er høyere enn fastprisavtalen din. Tilsvarende vil du tape penger hver gang fastprisavtalen din er høyere enn spot. Man kan derfor vedde mot markedet og skaffe seg en fastprisavtale som er over 50 øre kWh ink mva, men lavere enn det man tror snitt spot blir - så vil man tjene penger rett i lommeboka på mellomleddet mellom norgespris og din fastprisavtale hver gang spot er høyere enn fastprisavtalen. Det er altså ikke risikofritt, og det er ikke enorme mengder penger å tjene.

UK er ikke med i hverken EØS eller ACER, så kabelen dit burde vel ikke EU blande seg i?

Dette er riktig. Norgespris kommer til å fungere på samme måte som strømstøtte. Man har fritt valg av strømavtale fra et strømselskap. Man får fratrekk fra nettselskapet for differansen mellom spotpris og 40 øre/kWh + mva time for time. Har man en dårlig spotprisavtale med høyt påslag kommer ikke staten til å dekke det påslaget.

Kan det være pga vedlikehold ? https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/nyhetsarkiv/statnett-oppgraderer-nettet--norge-er-elektrisk-delt-de-narmeste-ukene/ "I praksis innebærer tiltakene at strømforsyningen i Norge er delt i en nordlig og en sørlig del de nærmeste ukene." Jeg tipper at i praksis er NO3 egentlig to soner nå, og at den sørlige sonen burde hatt egen pris grunnet dette vedlikeholdet, men at sånn fungerer det ikke.

https://transparency.entsoe.eu/outage-domain/r2/unavailabilityInTransmissionGrid/show?name=&defaultValue=false&viewType=TABLE&areaType=BORDER_BZN&atch=false&dateTime.dateTime=14.08.2025+00:00|UTC|DAY&dateTime.endDateTime=16.08.2025+00:00|UTC|DAY&border.values=CTY|10YNO-0--------C!BZN_BZN|10YNO-1--------2_BZN_BZN|10YNO-3--------J&assetType.values=B21&assetType.values=B22&assetType.values=B23&assetType.values=B24&assetType.values=UNKNOWN&outageType.values=A54&outageType.values=A53&outageStatus.values=A05&masterDataFilterName=&masterDataFilterCode=&dv-datatable_length=10 Planlagt vedlikehold. Varer til 22.08 kl 16.

https://www.tu.no/artikler/mener-ny-stromkabel-vil-gi-dramatisk-endring-i-stromprisen-i-midt-norge/561403 >– Om du innfører den kabelen mot slutten av året, vil NO3 få 30 euro høyere pris, fordi den kobles til sør. Det betyr at vi flytter prisforskjellene nordover, sa Lilleholt under en presentasjon av analysen i Arendal onsdag. >30 euro per megawattime tilsvarer omtrent 34 øre per kilowattime. Prisene sør for linja vil gå ned cirka 3 øre, ifølge analysen, som tar for seg første kvartal, altså vinterprisene. >For prisområdet i Nord-Norge, NO4, vil ikke den nye kraftlinja ha noen stor effekt, mener Lilleholt.

hvordan ser dette ut når du ser på de ulike prisområdene? De siste årene har forskjellen mellom områdene økt veldig. Snittet, spesielt for 2025 er dårlig å se på. Hva med å se på NO2 fra 2004 til 2025, hvordan ser det ut da?

En liten feil i den teksten der. Kraftlinja til Russland kan faktisk ikke vi eksportere på. Nå kan den ingenting tror jeg, mener samarbeidet der har stoppet opp. Men tidligere var dette kun en import linje, den går rett fra et kraftverk og til Norge.

En ting er Tyskland, men dette er like mye et problem som skapes av UK og NL. Og får Danskene som de vil med en ny kabel dit på 1400 MW så kommer det også til å skape stor etterspørsel. Denne artikkelen fra dansk ståsted er interessant: https://www.tu.no/artikler/dansk-vindkraft-svikter-vi-bruker-norge-og-sverige-som-en-powerbank/560879. Er opprinnelig publisert på https://ing.dk/ En chatgpt oppsummering av artikkelen:

Dette burde være med på å senke vannverdien og spotprisen. Alternativet til å produsere er å slippe vannet forbi turbinene for å opprettholde vannføring. Det er bedre for kraftverket å heller få dårlig betalt og således presse prisene nedover enn å slippe vannet forbi.

Det er vanskelig for meg å si hvor mye man bør holde igjen i volum, men man bør prøve å minimere eksport slik at vannet vi har kommer NO2 til gode. Sånn det er nå betaler alle i NO2 konsekvensen av lite vann, den kostnaden vil jeg at de som kjøper strømmen utenfor Norge i større grad skal ta. Det er utvidelsen av konsumenter i NO2 (utenlandsforbindelser) i som har ført til økt produksjon og økt salg. NO2 fikk nylig 2 kabler på 1400MW, totalt 2800 MW. Det tilsvarer at det plutselig dukket opp forbruk i NO2 som tilsvarer to byer av størrelse Oslo. Det er mye. Det virker mer rettferdig for meg at NO2 (som blir et transit område mot utlandet) skjermes mot prissmitten. Kanskje utenlandske kjøpere kunne dekket opp for kostnaden med å ha "normal" pris i NO2. Men dette bryter helt med fri flyt i markedet. Det er urimelig at NO2 blir kastet under bussen og vi har de prisforskjellene vi har innad i Norge nå.

Tja, jeg syntes man skal se på Norge mer som en helhet. Det er bra at man produserer maks de steder som har evne til det. Men man bør kanskje holde litt mer igjen der hvor evnen ikke er like god. Det er nettopp begrunnelsen for at vi har prisområder. At andre områder har kapasitet bør komme de områdene som har mindre kapasitet til gode, de bør hjelpe hverandre. Jeg tror det vi er uenige om er at områder utenfor Norge skal nye like godt av disse mekanismene når det går ut over Norge. Det mangler noe som sikrer at den offentlige krafta i Norge skal komme norske interesser til gode før det kommer til gode i utlandet når vi har en begrenset ressurs av dette. Der vi hjelper på sørover i Europa så skaper vi problemer for oss selv ved at prisene blir høye.

Gitt det argumentet @Simen1, NO2 kunne redusert sin produksjon tilsvarende den økte importen inn til NO2 som stammer fra andre steder. Det hadde gjort fyllingsgraden i NO2 langt bedre. Utfordringen er jo at det er blitt produsert av magasinert vann i NO2 som i lys av lavt tilsig, fler her mener burde vært holdt igjen for å sikre lavere priser og potensielle problemer senere i år. Det spiller egentlig ingen rolle om det som eksporteres ut av Norge kommer fra NO5, NO3 eller SE3 - problemet er at man har fortsatt å produsere på et høyt nivå i NO2 og tappet magasinene. Det kom ikke som en overraskelse i sommer at det var mindre snø enn normalt - det visste man for mange måneder siden.

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=292578668 Her reklameres det med 40 % økt produksjon for å tracke sola. For samme sum som det koster (39 000 kr) kan du kjøpe 20 paneler og gitt utgangspunkt på 10 paneler få 200 % økt produksjon.

Gitt at man har areal til å sette opp fler paneler vil det i alle tilfeller være bedre/billigere enn å prøve å optimalisere.

NO3 og NO4 har tilsammen forbindelser som maks kan eksportere 1950 MW. Eksport i tallene fra Statnett som vi snakker om er eksport ut av landet, ikke ut av sonene sine. NO2 alene har eksport kapasitet på 5200 MW. NO1 har rundt 2145 MW.