Simen1

https://www.nrk.no/norge/omfattende-personvernbrudd-i-nav-1.16611483 Min markering med rødt. Kanskje du er en av de rammede?

Nettbutikker som har varer på lager, selger de til Black Friday -pris, sender ordrebekreftelse og sporingsnummer - og når pakken dukker opp så er bare 1 av 3 varer levert. Den ene er "kansellert" og pengene refundert. Det var jeg over hodet ikke interessert i og de kan værsågod å levere varen som avtalt. De har tross alt mange på lager fortsatt. Den siste varen fikk jeg bare emballasjen til, med kabler og brukermanual. Selve varen manglet. Emballasjen var åpnet, men lå inni en godt teipet eske sammen med den ene varen jeg fikk.

Veldig lett for FeFo å bare takke nei til lokale inngrep når det vil gå ut over prisnivået nasjonalt, sånn at hele landet tar regninga. Jeg synes vi skulle ansvarliggjort FeFo ved å sende hele regninga dit. Hvis vindkraftverket kunne senket strømprisen med i snitt 1 øre per kWh på landsbasis så er det bare å gange med 150 milliarder kWh og sende regninga til FeFo.

Fryseteknikken er fullt gjennomførbar og har vært utført mange steder i verden. Det er spesielt gunstig i løsmasser eller oppsprukket berg med høyt vanntrykk og høy vannføring. Frysingen kan f.eks foregå med lanser som bores inn i berget foran borehodet, eller bores ned fra overflaten. Når berget har frosset foran borehodet så borer de. Frysing er også et mye brukt alternativ til giftige og vanskelige tettemasser i oppsprukket berg. Altså permanent nedkjøling av berget rundt tunellen. Det koster en del energi i starten, men energibehovet synker år etter år fordi permafrosten rundt tunellen strekker seg lengre ut i berget og berget isolerer permafrosten pga lav varmeledningsevne. Det har noen likheter med energibrønner der man utnytter for mye av bergvarmen uten å tilføre ny varme f.eks på sommerstid. Energibrønner forutsetter egentlig at man tilfører like mye på lang sikt som man henter ut, så det fungerer som et termisk energilager som lades opp og ut i sykluser. Men når man bare henter ut, uten å lade opp, så fryser borehullet og får permafrost. Sånn kan det være i årevis etter at hullet er "tømt" for varme og anlegget har stoppet opp.

Knapphet på arbeidstakere kan puttes inn i den økonomiske "grunnloven" om tilbud, etterspørsel og pris. Det gir oss høyt lønnsnivå og det liker vi jo. Samtidig kan vi optimere for helt andre ting, nemlig maksimal profitt i landet. Hvis vi ignorerer et øyeblikk at kraftkrevende industri ikke er helt uten arbeidstakere så er det bare bra å maksimere kraftkrevende industri for å maksimere profitten. Men så enkelt er det ikke både fordi bransjen sysselsetter en hel del, pluss at vi kan velge mellom to måter å eksportere kraft: I form av strøm, eller foredlet til metaller før eksport. Da eksporterer vi energivarer i stedet for energien direkte. Her gjelder det å maksimere profitten. Kraftkrevende industri trenger stabil strøm. Det får de rikelig av her i Norge. Variabel kraft kan derimot eksporteres og importeres, så vi trenger en balanse mellom disse to eksportindustriene som utnytter begge fordelene. Det er ikke noen enkel øvelse for politikerne når de prater med folk i begge bransjer - med vidt ulike syn - og står nærmest i spagat når de må ta et valg om balansen. Arbeidsinnvandring vil presse prisene på norsk arbeidskraft så det er jeg ikke uten videre glad for. Det kan være smartere å eksportere mange av arbeidsplassene i form av norsk eierskap av bedrifter i utlandet som leverer varer og tjenester til oss. Merk det med norsk eierskap. Det vil si at selskapsprofitten havner i norske hender og skattekasse. Tenk på det som å lovlig annektere et lite stykke av et annet land. På samme måte så bør vi være skeptisk til utenlands eierskap av bedrifter i Norge. Særlig når store internasjonale konsern brer om seg i Norge på bekostning av våre lokale selskaper. Støtt norsk eierskap, norske arbeidstakere og norske produkter! Jada - nå høres jeg sikkert ut som en fagforeningsmann på talerstolen men det får bare stå til.

Svært beskrivende for "likestillingen" i hele det norske samfunnet nå. Ikke bare i helsevesenet. Her er en til beskrivelse av hvordan det er å være mann i 2023: Min kones blåøye Hadde fordommene satt like løst om kjønnene var motsatt? - Neppe!

@Sovna Språkdebatten raste her på forumet for noen år siden, men døde ut da språkrådet kom på banen. De mente det var helt ok å bruke vindmølle synonymt med vindturbin.

Kommer an på hvor mye du er villig til å betale for den gummibeskyttelsen. For et par år siden hadde samme butikk BF tilbud på 5 TB 2,5" eksterne disker av et annet merke til samme pris. Ja, den kan kobles til ved lynsymbolet hvis du bruker den medfølgende kabelen med USB-C i begge ender. Alternativt kan du bruke den andre medfølgende kabelen og plugge den i den vanlige USB-A porten. Den har også en fastmontert thunderbolt-kabel. Se bilder her.

Det står ikke i dommen. Det er reindriftsutøvernes partiske og mest ekstreme påstand og ønske. I rettsaker er det ofte sånn at den ene parten starter forhandlinger med påstand om full frikjennelse, mens motparten påstår lovens absolutt strengeste straff er et passe utgangspunkt. Sånn er det her også. Reindriftsutøverne står på den ene siden og serverer ekstreme påstander. Dessverre plukker enkelte medier opp mer av den ene sidens påstander enn den andre sånn at det skapes en forventning om at det er den ene partens påstander som er det "eneste riktige". I slike sivile saker kommer man som regel til et forlik med to passe fornøyde parter på hver sin side. Ekstremistene på begge sider kommer til å bli skuffet, men pragmatikerne ser at begge parter kan være fornøyd med et kompromiss.

Rabiate protestanter hevder så ja. Pragmatikerne evner å se en rekke mer pragmatiske løsninger. Reindriftsnæringen er part i saken - ikke dommer. Det de mener er altså ikke et diktat man må følge.

Lite sidespor: MDG foreslår båndtvang for katter. Dette opprører sikkert katteeiere til å stå på barrikadene for kattenes frihet. På den andre siden vil det nok være et lettelsens sukk: Endelig! for de som liker småfugler. Uansett om det ikke blir noe av så synes jeg det er bra at MDG tør å røske litt i folks gamle forestillinger om hvordan ting er og dermed alltid må være.

Billig strøm i Tromsø etter tabbe: – En ekstrem feil

De burde utviklet ovnsteknologi som lar de justere effekten. Da kunne de "solgt tilbake" deler av fastpriskrafta når spotprisen er skyhøy. Elektrodeproduksjonen krever jo også en del energi og den trenger jo ikke gå hele tida. Der handler det mer om å ha mellomlager for ferdigproduserte elektroder sånn at man kan frigjøre kraft de timene de kan selge tilbake kraft til høy pris. Slik effektjustering ut fra prisnivå vil bidra til å senke topp-prisene og øke bunn-prisene, altså bidra til å stabilisere prisen på norsk side av Skagerak.

Jeg kan nok ikke stille opp mot de siste posterne her, men jeg irriterer meg grenseløst over kundemedlemskap. Måtte jævelskapen forbys en vakker dag.

Fuktig sommer sørpå gikk spesielt hardt utover produksjonen av akkurat den potetsorten. Mandelpotet liker seg i leirholdig jord, men i år ble denne jordtypen nærmest til mudder. Mange steder kunne de nærmest vri opp mandelpotetene som en svamp, full av ekkel råte inni. Hvis jeg husker rett ble årets avling mer enn halvert fra i fjor. De spinnville prisene på 59 kr pr liten pose er nok først og fremst for å redusere faren for at lagrene går tomme før jul, fordi mandel markedsføres som en "julepotet". Den strategien fungerer som hånd i hanske med prosent-bløffen. "Halv pris på mandelpotet" sier de - mens realiteten er at salget har vært nærmest fraværende i høst og nå før jul kan fjordårets normalpris markedsføres som "kjempe-juletilbud". Fjordårets priskrig med ned mot 10 kr/kg på mandelpoteten kan vi bare glemme i år. I år er det 30 kr/kg som er "kjempetilbud". TLDR; Kjøp ris i stedet for og kall det gjerne juleris. Det er den eneste måten å få prisgaloppen ned på jorda igjen.

Min mening om hvem som burde visst hva, angående røttenes påvirkning på belegningssteinen, er at saksøker burde visst om skaden på sin egen tomt, mer enn naboen burde visst om skaden på nabotomta. En tomteeier burde ha bedre oversikt og kunnskap om sin egen tomt enn om andres tomter. Derfor mener jeg at man bør forvente at eieren av belegningssteinen burde oppdage og varsle om skaden før naboen ble oppmerksom på det.

God ide. Jeg fant noe interessant: https://www.paragrafen.no/?id=60 Det høres ut som TS kan kreve erstatning for greiner som er kuttet på TS sin side av grensa. Han kan samtidig stille spørsmål om hvorfor ikke naboen hverken har sagt i fra om rotproblemet eller har utøvd sin rett til å fjerne røttene som krysser tomtegrensa. Med andre ord, naboens krav virker i stor grad urimelig og dårlig håndtverk fra advokatens side. Samtidig som han kan pådra seg erstatningskrav for å ha tatt seg til rette på TS sin tomt. Dette lukter det forlik av.

https://www.paragrafen.no/?id=60 Det høres ut som naboen din vil at du skal delfinansiere ny belegningsstein hos han. Hvordan er tilstanden på resten av plassen? Hvordan er tilstand på belegningsstein ellers i nabolaget? Er det sånn at man i ditt nabolag bør kunne forvente å bytte sånt selv pga nabolagets alder og vegetasjon? Eller er det svært knyttet til akkurat ditt tre? Har de omdiskuterte trærne tjent som avgrensning "hekk" mellom tomtene?

Utdrag fra naboloven §9: "Når skadelidaren etter god granneskikk burde sagt frå tidlegare, kan skadebotkravet falla bort eller skadebota setjast ned." Vanskelig språk for meg, men hvis skadelider ikke har nevnt ulempen med røttene før så har han vel ikke sagt i fra tidligere slik han burde. Det må først sies i fra, deretter gis rimelig tid til å gjøre noe med problemet. Årstider (vinter) kan f.eks gjøre det urimelig å rette opp problemet nettopp om vinteren. Da må det vel regnes som rimelig tid å vente til sommeren med å forhindre videre skade. Jeg er usikker på om han kan kreve erstatning for skaden fra røttene med tilbakevirkende kraft, fra før første gang han klaget på det. Dette er en type skade som skadelider må eller burde ha visst om over lengre tid og dermed gjort deg oppmerksom på tidligere, dersom han ville at du skulle gjøre noe med det. Det er jo ikke ditt ansvar å ta deg inn på naboens tomt for å lete etter potensielle problemer som følge av treet. Det er noe skadelider eventuelt må si i fra om og gi deg rimelig tid til å gjøre noe med. Denne sakte utviklende skaden er jo i sterk kontrast til f.eks et tre som ramler over naboens tomt og gjør umiddelbar skade. "Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i §§ 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje." Så vidt jeg klarer å forstå så kan kan altså gjøre krav på skadeerstatning, men neppe tilbake i tid for en sakte utviklende skade som det ikke har blitt sagt i fra om. Ei heller advokatutgifter. Advokatutgifter er ikke en skade. NB. Kan ikke garantere at jeg ikke leser dette feil. Spørsmål til TS: Har du tidligere varslet naboen om at du har arrangert for å gjøre noe med høyden på trærne eller er dette helt nytt for vedkommende? Hvis du har varslet om det før advokatbrevet dukket opp så tror jeg du stiller sterkere i din sak. Særlig om du kan bevise det med datert brev, epost, sms etc eller kan skaffe en vitneuttalelse på det.

Finland har tidligere diskutert å bygge grensegjerde mot Russland. Etter en bølge av papirløse immigranter den siste tida har de fått nok og satt i gang byggingen. https://www.ukrinform.net/rubric-society/3788918-finland-orders-military-to-erect-barrier-on-border-with-russia.html

Er du medlem i huseiernes landsforening? De gir medlemmer en halv times gratis advokathjelp pr år og har advokater med fordypning i naboloven. Medlemmer får også rabatter på timesatser for videre innsats. Du har allerede skrevet en bra kladd som advokaten kan bruke til å formulere et offisielt motsvar. Huseierne har mange juss-guider på naboloven åpent tilgjengelig for ikke-medlemmer: https://www.huseierne.no/sok/?q=naboloven&p=2#1441

Jeg skulle til å skrive nesten akkurat det samme, om Coop obs bygg nord. Sort bakgrunn og "Black Week"-banner, men tilbudene er jo de samme andre i uker.

Makan til lavkvalitets fjas-underholdning. Se heller på nivået på innleggene her:

Pigg har rykte på seg for å være dårlig for miljøet, men vær obs på at det er en sannhet med modifikasjoner. På tørr snø og is sliter pigg ikke på asfalten som ligger under dette snø- eller is-laget. Pigg sliter bare på bar asfalt. Salter man veiene så blir asfalten bar og mer eksponert for piggdekk, enn hvis den ikke hadde blitt saltet. Ofte er vanlig brøyting av for dyp snø en bedre løsning enn salting. Veiskraper kan også fjerne "vaskebrett" uten å nødvendigvis blottlegge asfalten. Målet bør være et tynt lag med tørr snø som gir godt grep for alle typer dekk uten at asfalten blottlegges og slites av pigger. Det er fullt mulig i temperaturer under -2°C, men salting ødelegger ofte det beskyttende tørre snølaget helt ned til -10°C. Kutter man bort salt når det er kaldere enn -2°C og heller brøyter og skraper skikkelig så er ikke piggdekk problematisk for miljøet lengre, i hvert fall så lenge temperaturen holder seg der nede. Da er det hovedsaklig i starten og slutten av vintersesongen, med temperaturer rundt eller over 0 som skaper slitasjeproblemer. Det skal sies at piggfritt sitt svakeste punkt er sikkerhet på våt is og nullføre. Det er rett og slett pest eller kolera (valget mellom dekk for miljø eller sikkerhet) ved nullføre. God brøyting, skraping og nedsatt hastighet er nødvendig i disse årstidsskiftene. Og ikke minst at man legger om dekk på riktig tidspunkt ut fra langtidsværvarselet. Piggdekk har altså fått et ufortjent dårlig rykte / stigmatisering. Brukt på riktig måte, i god kombinasjon med brøyting og skraping, så er det et undervurdert alternativ.