-
Innlegg
101 122 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
313
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av Simen1
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
https://www.dagbladet.no/nyheter/vapen-topp-satte-fyr-pa-seg-selv/81725894 Han overlevde og behandles for moderate brannskader. Det er jammen ikke lett å være en eller annen topp i Russland for tida. "Det blåser på toppene" som de sier. Bare at det blåser kraftigere på toppene i Russland enn andre steder. Ironisk nok så vil jeg anta at selvmordsforsøket reddet livet hans, for han hadde nok ramlet ut et vindu om han ikke hadde gjort dette for å bevise at han virkelig tar seriøst på å hjelpe Putin maksimalt. -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Demning brast i Tsjeljabinsk i Russland. Mon tro hvor pengene til vedlikehold tok veien? Massivt koordinert sabotasjeangrep mot Frankrikes jernbanenett. 800 000 rammet. Mon tro hvem som står bak? -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Jeg tar det som et tegn på at det finnes ubehagelige sannheter om russisk økonomi. Ubehagelig for Putin. Det er omtrent det antallet tanks som tapes i Ukraina i løpet av 2 uker. Restelagret av reparerbare tanks som kan bidra ellers er rimelig bunnskrapt nå, i følge en analyse fra et par uker tilbake. Tapene av tanks har sunket de siste månedene og det skyldes neppe at Ukrainerne har dårligere treffprosent eller måloppnåelse. Det skyldes nok at Russland har begrenset antall å sende av gårde hver uke. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/ Gjennomsnittlig sommerforbruk i boliger (juni-aug) er på 42% av gjennomsnittlig vinterforbruk (des-feb). -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Problemet er vel at ved passeringa av grensa så utløses grunnrenteskatten for all produksjonen? Er ikke det veldig enkelt å løse ved å gjøre grunnrenteskatten gjeldende for kun den produksjonen som overstiger 10 MW? -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Den overforenklingen er så grov at den trenger et tilsvar. Varmtvannsforbruket utgjør i gjennomsnitt rundt 20% av en husholdnings strømforbruk. Legg på 10% for elbil for de som har det (ca 35%, eller 830k av personbilbestanden på 2,9 mill) og 10% for alt fra varmekabler til elektronikk, lys etc så er det i gjennomsnitt rundt 30-40% av forbruket ting som ikke handler om oppvarming av boligen. Merk at jeg skriver gjennomsnitt, for små boliger bruker mindre på oppvarming enn store og nye mindre enn eldre og husholdninger med mange personer mer enn de med få. Det vil si at spesielt nye små boliger med mange beboere (barnefamilier, kollektiv etc) har et forbruk som domineres av andre ting enn oppvarming, altså en betydelig andel av strømforbruket sitt om sommeren. For enslige pensjonister som bor i et stort trekkfullt gammelt hus så er er overforenklingen din ikke så langt unna sannheten. -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Nå har strømprisene vært lave lenge, så jeg sjekket bare for gøy hvor lenge siden spotprisen har oversteget 73 øre/kWh (grensa for strømstøtte) og det viser seg at det er over en måned siden noe sted i Norge har hatt strømstøtte. Så jeg sjekket litt videre: NO1 fikk strømstøtte sist 1 time den 20 juni NO2 fikk strømstøtte sist 6 timer den 24 juni NO3 fikk strømstøtte sist 1 time den 13 juni NO4 har ikke fått strømstøtte så lenge timestatistikkene fører bakover (2 mnd) NO5 fikk strømstøtte sist 1 time den 20 juni -
Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse
Simen1 svarte på inside_997084 sitt emne i Diskuter artikler (Tu.no)
Det stemmer ikke. Det virker som du misforstår både småkraftens reguleringspotensial og vindkraftens variabilitet. La meg forklare: - Vindkraft varierer fra 0 - 100% i et uforutsigbart mønster som ofte varierer ~30% på timesbasis og 100% i løpet av en uke eller to. Siden det er to "hovedtyper" småkraft så deler jeg de opp: - Små vannkraftverk med bare inntaksdam har lite regulerbarhet, men de har god stabilitet og forutsigbarhet. En motsetning til vindkraft. - Små vannkraftverk med en dam med litt størrelse på er i tillegg til stabil og forutsigbar også ofte regulerbar på døgn- og ukes-basis, og noen også på måneds og sesong-basis. Dette kan brukes til å produsere i "motfase" til f.eks vindkraft eller variere med forbrukskurven gjennom døgnet. Dette kan ikke de to ovennevnte. -
Kan det være Bronski Beat - Smalltown Boy? Ganske lik stemmebruk med fasett vokal. Treffer kanskje ikke helt på beskrivelsen av de tre markante tonene, men jeg prøver nå likevel.
-
Biden var en togkollisjon i sakte fart - han kunne ikke vunnet. De kunne nesten stilt med Ficus uten at det ville endret noe. Men får demokratene inn en joker fra sidelinjen, et par gode kort til og litt flaks så kan plutselig oddsen stige opp fra null. Men det krever både flaks og fulltreffere. Det er den beste sjansen de har.
-
Pussig sammentreff. Hvis han vinner kan han bli både den eldste presidenten i USAs historie og den barnsligste på en gang.
-
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Ja, men det gjør vi allerede på lovlig og diplomatisk vis med sanksjoner, leveringsplikt til Norge for fisk som fiskes i vår økonomiske sone, mye strengere visumregler, osv. Lista kan bli lengre på lovlig og diplomatisk vis. Ja, vi kunne sikkert sunket ned på Russlands nivå, men jeg mener at det ikke er noen smart måte å gjøre det på. Da kan de peke på oss og si "Norge bryter avtaler" og "truer russland i Nord" for å legitimere sine egne avtalebrudd og aggresjon mot oss. I siviliserte land er avtaler til for å holdes. Press kan utøves på mange andre måter i stedet for. -
Russlands invasjon av Ukraina [Ny tråd, les førstepost]
Simen1 svarte i et emne i Politikk og samfunn
Hvis Norge synker ned på Russlands nivå og begynner på drite i inngåtte traktater med andre land, spesifikt Svalbardtraktaten, så må vi regne med at Russland svarer med hard hånd. Jeg synes hverken at vi skal drite i traktater eller gamble på at konsekvensene blir små. -
TV og lydplanker - Kjøpsguiden 2021 (Vår)
Simen1 svarte på Agentspoon sitt emne i TV, hjemmekino og bilde
Flott. Ingen av de tallene er spesielt bra, nå gjenstår det bare å finne sammenlignbare tall for alternativene. -
Palestinernes økonomi drives jo i all hovedsak av bistandsmidler. Vil det ikke være ganske lukrativt for Jordan og Egypt å overta disse?
-
I følge SSB steg lønn i snitt med 6% på ett år ved sist måling. I følge NAV stiger alderspensjonen med 4,58% i år. I løpet av denne uka handlet jeg blant annet poteter til 17,43 kr/kg og ferdige biffstykker til 249 kr/kg. Potet er fortsatt sparemat og forblir det selv om dagbladets skrekkscenario 100 kr/kg blir sannspådd i høst. Reduserer du biffen og øker potetene tilsvarende så sparer du penger både med dagens priser og dagbladets skrekkscenario.
-
Jasså, det er det altså. For ordens skyld: I følge SSB er median årslønn i Norge er 676 000 kr. I følge NRK spiser nordmenn i snitt 18 kg poteter i året (uvisst om det er veid før eller etter skrelling). Selv om skrekkscenariet om 100 kr/kg skulle bli sant i høst og holde seg på topp et helt år, så utgjør det bare 1800 kr eller knapt 0,266% av en median årsinntekt, så det er neppe det som velter lasset. I følge frukt.no ble det i 2021 produsert og importert til sammen 36833 tonn tomater. Fordelt på 5 391 369 innbyggere samme år så blir det 6,83 kg per innbygger. Selv om vi regner null svinn, at alt var cheerrytomat og 185 kr/kg så blir det altså bare 1264 kr, eller knapt 0,187% av en median inntekt. I følge SSB tabell 14091 brukte nordmenn i januar 2023 til sammen 4472519 MWh strøm i sine boliger. I følge Nordpool var gjennomsnittlig strømpris samme måned 995,826 kr/MWh. Totalt 4454 millioner kroner før strømstøtten, eller 811,42 kr per innbygger. Gjør vi samme øvelse for resten av månedene i 2023 og summerer så kommer vi til 4988,99 kroner per innbygger, eller ca 0,738% av en median inntekt, før strømstøtten ble trukket fra regninga. Summa summarum utgjør strøm, potet og tomat ca 1,2% av en median inntekt, der strøm utgjør ca 1,5 ganger så mye som potet og tomat til sammen. Bolig er vanligvis den største utgiftsposten og dermed også den som påvirker folks økonomi mest. Det er ikke uvanlig at folk bruker over 10 000 kr/mnd på bolig.
-
Husk at vi, Norge, er en del av Europa, som bestemmer denne prisen etter vanlige markedsprinsipper. Du framstiller det som Europa, i betydningen noen andre, bestemmer prisen ovenfor oss. Sånn er det altså ikke. Norge er en del av markedet både på tilbuds og etterspørsel-siden. Tyskland har skutt seg selv i foten med tanke på energisikkerhet. Norge flår Tyskland på pris når vi eksporterer til de, og gir lommerusk tilbake når vi importerer deres overskudd av sol og vind-kraft. Jeg har ikke sett konkrete tall på handelsbalansen med kraft mellom oss og Tyskland men det skulle ikke forundre meg om det er 10:1 i vår favør.
-
Teorien tyder på at avkriminaliseringen av cannabis har gått for langt! Edit: Det er også en kjent russisk strategi å fremsette så mange ville teorier at det i seg selv tåkelegger en eventuell sannhet. Formålet er å demotivere folk flest fra å tro at de noen sinne kommer til å få vite sannheten. Det er et bevisst autokratisk grep for å ta kontroll over folkets eierskap til sannhet.
-
TV og lydplanker - Kjøpsguiden 2021 (Vår)
Simen1 svarte på Agentspoon sitt emne i TV, hjemmekino og bilde
Det kan godt hende siden jeg ser små forskjeller i produktkoden, men det kan likevel godt hende de har samme panel og dermed samme bildekvalitet. Jeg er litt usikker, men ville i hvert fall lest tester på LG 55 NANO og Toshiba 55 QLED før jeg hadde valgt. Det finnes flere 55-tommere under 5000 men de er fra mindre kjente merker som Andersson, Skantic, iFFalcon og Hisense, som ikke akkurat lyser av kvalitet. Ellers så går det an å holde et åpent øye på lokalt bruktsalg. Har man flaks så kan man fort kjøpe til seg 5000 kr-kvalitet for halve prisen. Eller 10000 kr-kvalitet innenfor budsjettet ditt. - Hvor god tålmodighet har du? - Hvilke programvaretjenester trenger du på TVen? - Er brukt aktuelt eller er seremoniell av-emballering viktig for deg? -
Det er ikke sånn det fungerer. Subsidiet gis som fratrekk på regninga, ikke som utbetalt refusjon. Nettopp. Det er sånn det subsidiet fungerer. Direkte fratrekk i regninga til forbrukeren, uten mellomledd. Det er ingen som "gjør det dyrere" og så subsidierer det. Strømprisen styres av markedet. Markedet "gjør ikke strømmen dyrere", markedet er den til enhver tid balansen som oppstår mellom tilbud og etterspørsel. Staten griper først inn i faktureringen av forbrukerleddet der deler av regninga blir dekket av staten. Strømstøtten er designet sånn at man bare skal få støtte når strømmen er dyr, fordi det ikke gir hensikt å subsidiere allerede billig strøm. Strømstøtten gir i praksis to ulike strømpriser: Den subsidierte, som forbrukere betaler, og den usubsidierte som alle andre betaler, inkludert utenlandske kunder som kjøper overskuddstrøm. Vi kjøper som kjent bare tilbake strøm når de selger sin strøm på billigsalg.
-
Min annonse på Finn: varen MÅ HENTES! Melding fra Finn: Hurra! Noen vil kjøpe varen med Fiks ferdig 🥳 Legg til fraktdetaljer i annonsen, så varen kan kjøpes med Fiks ferdig frakt og betaling. Melding fra meg: Hei, varen er fiks ferdig og klar til henting. Kan du komme og hente den i dag?
-
Nei, absolutt ikke. Strømstøtten gis direkte til forbrukeren, uten at noen mellomledd har mulighet til å forsyne seg av den. Når landbrukssubsidier gis til produsentene og foredlings-leddet så har alle ledd i kjeden mulighet til å putte alle subsidiene i egen lomme, uten at noe som helst kommer forbrukeren i hende. Her må jeg bare minne om at Norge har verdens dyreste mat og at subsidiene ikke har til hensikt å gi forbrukerne billig mat. De har til hensikt å berike bønder, slakterier og meierier av politiske og ideologiske grunner.
-
TV og lydplanker - Kjøpsguiden 2021 (Vår)
Simen1 svarte på Agentspoon sitt emne i TV, hjemmekino og bilde
Det er forskjell på QLED og QLED. Se f.eks på Samsungs utvalg. De nye og dyre er som forventet mye bedre en de eldre og billige QLED-TVene. Markedsføring fungerer sånn at når man har noe å skryte av så fremhever man det. Har man en ulempe så dysses det ned og gjemmes unna. Den Nokia-TVen fremhever QLED som eget poeng, men gjemmer unna spesifikasjoner for lysstyrke og kontrast. Det forteller indirekte hva du kan forvente av den TVen. Det at den har innebygget chromecast sier også noe indirekte. Nokia har ikke lagt ressurser i å utvikle et eget TV-OS på samme måte som f.eks Samsung eller LG. Nokia valgte en kvikk fiks: kjøpe en ferdigpakke fra Google for å slippe å gjøre seg flid med noe eget med særpreg og unikhet som fremhever og skal skille Nokia fra røkla. Kvikk fiksen sier meg indirekte at den TVen er en frankenstein sammensatt av deler de anskaffet etter anbudsmetoden. Brukeranmeldelsene er ikke akkurat noe å skryte av heller: https://www.gadgets360.com/nokia-55-inch-ultra-hd-tv-4k-price-in-india-91340/user-reviews https://www.amazon.nl/-/en/Television-Android-Netflix-Disney-Exclusive/dp/B0BXB181L7?th=1 https://www.computerbild.de/artikel/avf-Tests-Fernseher-Nokia-5500D-QLED-Smart-TV-33504309.html Er det prisen og bildene av tven som gjør deg interessert i den? Eller at den har kvikk fiks-løsning på programvaren som fremstår som 2 produkter for prisen av 1? Bilder i reklamen kan være misvisende. Pris og kvalitet henger ofte sammen, så man får som regel det man betaler for. Er du sikker på at du vil ha så lav kvalitet som prisen indikerer? Det finnes sjelden noen som selger super kvalitet til en mye lavere pris enn konkurrentene tar for samme kvalitet. Hvis du fortsatt er interessert så vil jeg oppfordre deg til å gå til en butikk og se nøye på denne ved siden av andre TVer før du gjør deg opp en mening. -
Det var et tilsvar på forslaget om å subsidiere poteter. Subsidier koster penger som vi betaler via skatter og avgifter, i den hensikt at det skal komme oss til gode. Men svakheten i det forslaget er at subsidiene antagelig vil bli slukt av en grådig næringskjede som ligger mellom pakkeriene og forbrukeren. Subsidier er altså bortkastede penger, som gjør det dyrt å leve i Norge og der pengene i realiteten bare overføres fra den jevne forbruker til butikkbaronene. Skal man gjøre noe med problemet er altså ikke subsidier løsningen.
