Simen1

Ok så du vil ikke ha mer kraftproduksjon - men du vil heller ikke ha lavere høyere priser. Hvordan får du de to tankene til å henge sammen? Forklar meg hvordan det ene ikke motsier det andre. Edit: Beklager misforståelsen der jeg forvekslet høye og lave. Da forsvinner poenget mitt. Jeg forklarer hvordan ting egentlig fungerer når folk har vrangforestillinger, lytter til falske nyheter, ekkokammere, tull og vas. Deriblant ditt innlegg. Hvis du hadde lest innleggene mine, ikke bare skippet over de, så ville du kanskje sluppet å lyve om at jeg synes kraftsystemet fungerer utmerket. Det synes jeg ikke og det burde du fått med deg. Hvis du hadde giddet. Apropos definisjonen av piss så må jo løgner om hva jeg synes passe den definisjonen perfekt.

Nei, jeg forklarer hvordan kraftsystemet og handel fungerer. Dette har ikke noe med side å gjøre. Det er en rent teknisk og økonomisk forklaring.

Utfordringen der er at Norges lover har svært begrenset jurisdiksjon utenfor Norge og utenlandske sosiale medier dominerer. Utenlandske sosiale medier har også en rekke andre gigantiske etiske og juridiske utfordringer som f.eks skatteparadispraksisen og den systematiske spionasjen som foregår mot nordmenn. Det er bare noen av årsakene til at jeg vil at Norge skal forby utenlandske sosiale medier og heller tilby tilsvarende nasjonale tjenester. I Norge bør kontoer i sosiale media kreve bankID for identifisering, men det bør fortsatt være mulig å bruke psaudonym utad. Det reduserer selvsensuren og styrker ytringsfriheten. Men moderatorer må alltid ha mulighet for å sjekke identiet dersom det er relevant. F.eks for å avdekke identiteten bak kriminalitet, som f.eks utenlandsk innblanding i våre valg eller spredning av falske nyheter, russisk propaganda etc. Norske sosiale media bør ha API mot utenlandske tjenester som sikrer våre interesser. For eksempel begrenser mulighetene for systematisk overvåkning av nordmenn og at vi har både kontroll over og sanksjonsmuligheter mot utenlandske svindlere, politisk påvirkning og annet faenskap som foregår over den grensekryssende kommunikasjonen. Det skal f.eks være enkelt å holde kontakt med sine kontakter i utlandet, men man må regne med et annet nivå av kontroll enn det man har innenlands.

Dette er et hybrid angrep på Norge i vår valgkamp. Ja, det har stort potensiale til å skade vårt demokrati. Det er derfor jeg har gjentatt mange ganger at Norge er i krig med Russland. Hybrid krig riktignok. Det bør vi være veldig observante på, avsløre og avverge etter beste evne. Det åpner også for at vi kan føre tilsvarende krigføring lovlig tilbake. Jeg vet ikke om vi har gjort det (sikkert kjempehemmelig om det skjer). Det poenget er veldig interessant. Dette et helt eget angrep - angivelig fra folk i kjernen av vårt demokrati. Dette må røykes fullstendig ut med full transparens. Virtuell gapestokk for alle involverte og hvordan de forsøkte å angripe vårt demokrati.

Jeg skjønte den der sammenligningen måtte komme før eller siden. Husk at Narvik ligger ikke i NO2. Kraftsituasjonen, effekttilgangen og -prisene er ganske annerledes oppe i Narvik enn de er nede i Skien. Dette er ikke sammenlignbart.

Mon tro om ikke litt KI kan avhjelpe den analysejobben. Uansett utfall vil trolig ideologi påvirke resultatet. Rekkefølgen blir fort hva som er best for sittende regjering, EU, andre interesser, landet og innbyggerne. Språkmodeller som ChatGPT, eller hjerneproteser som jeg kaller det, er gode på finne på ord for å bygge sammenhengende setninger, men de er kronisk dårlige på å gjøre strategiske analyser, forskning, logikk osv. Det er helt avgjørende med ekte intelligens for å slikt analysearbeid.

Høres ut som et thai-lokale for prostitusjon. Jeg hadde ikke klart å sette meg i en sånn bil med stoltheten i behold. Grøss! Nå skal man ikke la seg skjemme ut av navnet, sies det, men jeg ville gjort det likevel. Uansett navn så har jeg ikke høye forventninger til bilen rent teknisk heller. Jeg har handlet en del på Aliexpress og en rød tråd der er at når jeg velger det billigste kinesiske produktet i sin sjanger så er det gjennomgående sørgelige saker. Skjeldent verdt portoen (som er 0,-). Jeg tror nok vi kan få en reprise av vitser som "Hvordan doble verdien på bilen? - Fyll tanken /lad batteriet" med denne Nammiboksen.

For Hydro aluminium så er det et ganske konstant tall på produksjon per kWh og teknologien er så optimert fra før at det ikke er lite realistisk potensiale for videre optimering. De siste 50 år er teknologien optimert fra rundt 14 til 12 kWh per kg aluminium. Men ovnene har en økonomisk levetid på mange tiår og det er ikke lønnsomt å skifte de ut før de er utslitte. Poenget med resten er vel egentlig at vi bør se på behovet for sysselsetting og behovet for å verdiskape med krafta som separate ting. Norge har svært lav arbeidsledighet så det kan være kontraproduktivt (kostnadsdrivende i form av lønnsgallopp) om man bygger for mange arbeidsplasser. Det er derfor Norge er et av verdens mest lønnsomme land å automatisere og robotisere i. Men vi har mye kraft og vil bruke den på en måte som skaper mest mulig verdier for landet. Jeg savner fortsatt at Norge gjør en grundig strategisk analyse av hvilken strategi som er best for landet og innbyggerne.

Mener du det er avsender som bruker kabelen, mens mottaker ikke bruker den? Hvis vi kjøper 1 GWh vindkraft fra Danmark en dag fordi det blåser godt og produseres mer kraft enn de selv bruker en dag, er det vi eller de som bruker kabelen da? Og hvem bruker den når den samme strømmen sendes i retur dagen etterpå? Hvis A og B blir enige om å sende en pakke i posten fra A til B, er det da A eller B som bruker posten? I eksemplet med gressklipperen: Hvis eier #1 klipper gresset til eier #2, hvem er det da som egentlig bruker gressklipperen?

Sier du at vi ikke får betalt for .. - tomta - strømmen - sikkerhetsvakta - bygningsarbeidere - byggematerialer ? Det mumles om "sikkert noen subsidier" men er det basert på kunnskap eller forutinntatte antagelser? I så fall, hvor mye er det snakk om?

Nei, det er ikke sunt med for lave kraftpriser heller. Det går sterkt ut over kommuneøkonomiene. Altså med motsatt fortegn enn de kraftkommunene som opplever gode tider på grunn av høye kraftpriser. Her oppe har vi kriserammede kommuner fordi kraftprisene er for lave. Prisen bør ikke være lavest mulig, men i gjennomsnitt over tid ligge i et sjikt som både produsenter og forbrukere kan leve med. Så får vi heller leve med kortvarige større svingninger fordi det er viktig å regulere forbruket når det oppstår spesielle situasjoner i kraftnettet. NSL prisen forstår jeg ikke så mye av. Men ellers så mener jeg det er naturlig at to land deler på både eierskap og flaskehalsinnekter på kraftlinjer som krysser grensa og ligger i begge land. Mener du det er riktig at land A skal betale halve prisen for kraftlinja og ikke få samme andel av flaskehalsinntektene? Ville du funnet deg i det i andre sammenhenger? Hvis du inngår et spleiselag for å investere i noe som skal gi avkastning også vil den andre investoren ikke bare ha sin del av avkastningen, men også ta din del? I alle andre sammenhenger forstår jo folk at avkastningen fordeles etter eierandel, så hvorfor er det vanskelig logikk akkurat her?

Jeg kan bare snakke for meg selv her, men jeg har slitt med å gi bort gratis ved i år. Folk sier rett ut at de ikke er interessert i å bruke tid på å hente ferdig kappet ved fordi det er så billig med strøm. Jeg har ikke giddet å fyre med ved selv i hele vinter - fordi strømmen har vært så billig. Jeg dusjer 15 minutter med god samvittighet i stedet for 5 bare fordi det er behagelig. Når andre i husstanden dusjer 35 minutter i strekk så sier jeg ikke et ord på det. De får gjøre som de vil uten kommentarer. Fordi strømmen er så billig. Men for et par år siden når strømmen kostet mye mer til tider kunne jeg nevne dyr strøm, fint om det ikke tar kjempelang tid. Varmepumpa mi er 16 år gammel og er ikke særlig effektiv sammenlignet med nyere modeller. Jeg kunne godt kjøpt ny, men hva er vitsen når strømmen er så billig. Sist jeg var på boligmesse slet de med å selge varmepumper fordi strømmen var så billig at folk ikke så økonomien i det. Samtidig var det et innslag på dagsrevyen om omsetningsrekord av varmepumper sørpå på grunn av høye priser og at montørene kunne tjene så mye de bare ville og orket. Så jo - folk kan faktisk kutte forbruket, eller sløse mer, og pris påvirker faktisk forbruket både på kort sikt og lang sikt.

Store deler av fordommene forstår jeg ikke: 1. Kritikken mot AI generelt har jo ingenting med dette datasenteret spesifikt å gjøre. Det er jo ikke sånn at brukeren vet hvor datasenteret de bruker befinner seg og vurderer andre muligheter hvis de oppdager at det er et bestemt sted. Men klimamessig er det bedre at det står i et vannkraftland enn i et kullkraftland. Så klimamessig er det faktisk en gunstig plassering. 2. Ansatte per MWh. I alle år har Hydro Aluminium forsøkt å redusere dette forholdstallet. Færre ansatte og flere MWh. Er det en dårlig ting? Retorikken er nøyaktig den samme. Hadde det vært en god ting å øke antall ansatte og senke produksjonen (indirekte målt i MWh) for Hydro, så må det vel være akkurat samme logikk for Aker i Narvik. 3. Befolkningen må betale dyrere strøm. Kommuneøkonomiene lider av lave kraftpriser i hele landsdelen, noe befolkningen må dekke inn på andre måter (les: skatter og avgifter). Øker strømprisen, så minker trykket på kommuneøkonomiene og vi kan få bedre tjenester og/eller lavere skatter og avgifter (i praksis lavere behov for indeksregulering). 4. Prisområdet er stort, ca 1000 km langt og har et stort kraftoverskudd. Bare i år ligger det an til å bli 7 ganger høyere kraftoverskudd enn forbruket til den nye fabrikken i første fase. Så det er jo ikke sånn at denne "store" fabrikken vil velte noe lass. Det er ikke en gang sikkert det blir noen merkbar forskjell på prisene. 5. Elefantene i rommet er elektrifiseringen av Melkøya og Kiruna som skal bruke svært mye mer kraft enn denne fabrikken og har potensiale til å velte helt om på prisene. ________________ Men jeg reagerer på at det jeg oppfatter som et problem overhodet ikke har vært framme i debatten en gang. Det er at den verdiskapningen som skal skje i denne fabrikken mest sannsynlig vil snyte Norge fullstendig for skatt. At all verdiskapning skal regnes som skapt i et skatteparadis og unndras all normal selskapsbeskatning i Norge. Dette vil jo være et formidabelt ran av norske naturressurser og areal. Det er helt vanvittig om vi skal tillate slikt skattesnyteri på Norsk jord.

@Martelè Du ber om et sort-hvitt svar på noe som alltid er en eller annen grånyanse. Svak fysisk attraktivitet kan fint veies opp av sterk attraktivitet på andre måter. Det er ikke et ukjent fenomen at jeg får et helt annet inntrykk av en person etter å ha pratet med den en stund, enn jeg fikk av førsteinntrykket/utseendet. Noen prater seg opp i attraktivitet, andre ned.

Åpne lesesaler på NTNU eller biblioteket? Ellers så går det jo an å stikke en tur på Pirbadet, Sverresborg museum eller noe sånt, men det koster vel en tohundrelapp eller noe. Ellers så er det gratis å finne seg en benk på Kristiansten festning eller legge seg på gresset og bare døse og drømme. Eller ladestien og Ringve botaniske hage om du liker å gå litt. Eller sightseeing med Gråkallbanen til Lian.

Jeg erklærer meg skyldig. Det kom fra meg - Les sitatet under! ^^ Les sitatet over her. ^^ Det sto i det opprinnelige innlegget du kritiserte. Så ikke skyld på meg om du trigget så mye på linken at du ikke fikk med deg resten av innlegget. Her har jeg til og med presisert hva saken egentlig handler om så det ikke skulle være noen tvil. Likevel velger du å trigge på noe irrelevant bare for å hause opp stemningen.

Igjen - dette er ting som henger sammen. Dette er et kraftsystem som omfatter hele Europa og til og med har visse indirekte forbindelser til utlandet gjennom både behov for andre energiråvarer som gass og kull, og energiprodukter som stål og aluminium. Alt henger sammen med alt. Til og med over verdenshavene. Så når du snakker om en "ren eksportkabel" til UK, så lever ikke den i sitt eget univers. Den henger sammen med alt annet. For eksempel at vårt netto kraftoverskudd kan selges den veien vi får mest betalt for det produktet. Ikke sant? Jeg omtalte ren eksport som et eget produkt. Er du enig i at vi bør selge det til høystbydende? For eksempel UK når de byr høyere for dette enn Danmark? Henger du med? Høystbydende for produktet overskuddskraft får kjøpe det. Det kan innebære at f.eks Danmark får mindre av dette produktet og velger andre løsninger. F.eks kjøpe kraft fra Sverige eller fyre mer i de termiske kraftverkene sine. Men så, hvis UK kjøper mer av dette produktet så vil jo det frigi kapasitet på kablene mellom NO2 og Danmark, ikke sant? Da kan vi utnytte den frigjorte kapasiteten til å kjøpe og selge mer av det andre produktet: powerbankmarkedet. Vi kan i samarbeid med Danmark som også har eierandeler i kablene kjøpe og selge mer kraft som går frem og tilbake med netto null. Ikke sant? Det er nettopp det vi gjør når vi kjøper mer billig vindkraft når Danmark produserer så mye at prisene stuper. Og dette veies også tilsvarende opp av at vi selger mer kraft når vinden ikke blåser, til blodpris. Vi øker altså vårt powerbankmarked (milliardomsetning) på å skyfle kraft frem og tilbake med netto null. Hele dette siste avsnittet har blitt mulig på grunn av UK kabelen. Vi selger altså ikke mer netto kraft fordi vi fikk en kabel til UK, vi selger mer "powerbank" til Danmark fordi vi fikk en ny kabel til UK. Du ser, ting henger sammen.

Du får bare ha meningen din. Jeg er i utgangspunktet for kapitalisme og internasjonal handel. Kraftprisene bør være variable og optimalt i området 50-100 øre/kWh (2025-kroner), men jeg mener det er greit om de av og til må utenfor det prisområdet for å påvirke forbruket i spesielle situasjoner. Videre bør prisene optimalt være relativt like innad i Norge over tid. Så situasjonen som er nå med veldig stor prisforskjell mellom sør og nord er uheldig, men forhåpentligvis midlertidig. At kraftprisene pendler litt frem og tilbake regionalt er tross alt bedre enn å mangedoble nettleien og teppelegge landet med kraftledninger. Det jeg mener bør gjøres på sikt er å bygge mer kraftkrevende industri i nord (som gir høyere priser) og et kjernekraftverk i NO1 eller kanskje NO2 som gir lavere priser i sør og frigjør kapasitet i kraftnettet. - uten at AS Norge må redusere inntektene fra internasjonalt handel med kraft. Når folk gir uttrykk for å hate at norsk industri, som til og med er statseid eller kommunale, tjener penger, har jeg derimot ingen forståelse for. Ei heller de som hater eksportinntekter av nærmest fremmedfrykt eller hat mot folk i andre land. Jeg har en langt mer dipolmatisk linje ovenfor våre allierte naboland. Jeg vil forsøke å forklare for deg hvordan dette fungerer og henger sammen: Hvis Norge / kraftprodusentene setter opp prisen på vann i NO2, så vil vi eksportere færre timer i døgnet og importere tilsvarende flere timer i døgnet. Kraftkablene blir stort sett 100% brukt, så det er bare balansen mellom antall timer import og antall timer eksport som endres. Det vil også si at flere timer med import gir flere timer med prissmitte ved import. Og færre timer eksport gir færre timer prissmitte ved eksport. Så det er ikke sånn at det blir mer prissmitte hvis vi eksporterer mer. Men man endrer hvilken retning prissmitten går de timene som "snues". Henger du med på ressonnementet? Forklar.. helst uten selvmotsigelser.

Det stemmer. Vi selger overskuddet og overskuddet er differansen mellom produksjon og forbruk. Så ja, når de to faktorene varierer så varierer også overskuddet. Mindre overskudd -> mindre å selge. Større overskudd -> mer å selge. Nei, man får i praksis ikke 100% prissmitte og dermed 100% like priser som i Europa. Det er mange grunner til det. Nei - dette handler om pris og balansen mellom "eksportmarkedet" og "powerbankmarkedet". Med en annen pris så blir også kraftflyten en annen.

Dette er bare tull. Vi eksporterer kun det overskuddet vi ikke bruker selv. 50-50 eksport import betyr null nettoeksport. Altså ingen langsiktig påvirkning på fyllingsgraden. Hvordan mener du vi skal klare å fjerne nettoeksporten? For den energien må man jo gjøre av et eller annet sted.. "Baseload" eller grunn-forbruket eksporteres ikke. Det er noe vi selv forbruker.

Få dager etter forrige hendelse skjer det igjen. Nytt angrep fra løs hund - sau drept. Dessverre bak betalingsmur. Eieren svarer: "veldig uheldig situasjon", "hunden kom seg ut av hansbåndet", "jeg løp etter" Så, hen løp etter og da må det vel være greit eller? /s .. så insinueres det at det var hundens skyld at den kom seg ut av halsbåndet, og at siden eieren løp etter, da må jo eier ha gjort det hen kan eller? /s .. så svares det med ålesleipt PR-personspråk "veldig uheldig situasjon", i stedet for en tårevåt, uforbeholden stor og ekte unnskyldning. Ærlig talt så tror jeg ikke denne eieren har tatt inn over seg sitt eget ansvar og skyld i drapet. Dette lukter reprise. Slik ignoranse og arroganse er en av grunnene til at jeg vil innføre obligatorisk kursing og hundesertifikat, slik at dette kan fratas eieren når slike ting skjer. Folk som ikke egner seg å ha hund bør ikke tillates den muligheten. Alle hundeeiere som tar ansvaret sitt seriøst vil få et langt bedre rykte når de råtne eggene lukes ut.

Folk flest bryr seg ikke på daglig basis når det er nogen lunde normale priser. Folk bryr seg når det skrives om høye priser i media. Skalaen på grafene er litt vanskelig å avlese men de er ganske godt i tråd med det jeg skriver. Ved små prisforskjeller og moderate priser er det lite oppmerksomhet og justering av forbruk. Men når prisene blir høye så endrer forbruket seg også mye. Får å ta den øverste grafen du viser som eksempel. Hele 12,1 GW av forbruket er villig til å betale drøyt 2 kroner/kWh, men senker man prisen til -50 øre/kWh så er forbrukerne interessert i å bruke opp til 14,6 GW. Det gir en prisdifferanse på 2,5 kr/kWh for 21% mer kraft. Alt under 12,1 GW virker å være koste hva det koste hvil-forbruk. Men vær obs på at mye av dette er vanlige ikke kraftkrevende bedrifter, offentlige skoler og sykehus og denslags. De justerer ingenting basert på forbruk. Om en restaurant må bruke 0 eller 5 kroner i strøm på å steke en pizza som de selger for 400 kr er totalt underordnet. De stenger ikke butikken på grunn av prinsipprytteri over vekslepenger.

Jeg ignorerer ikke prissmitten. Det er jo noe jeg har diskutert hele veien her blant annet med deg og hva prissmitte betyr for prisen i Norge både når holder igjen vann i magasinene og når vi senere skal bruke det vannet. Prissmitte er jo en soleklar del av prisdannelsen i kraftsystemet. Det har jeg ikke ignorert. For å komme til den situasjonen trenger man ikke endre kablene (fysisk), men bruken av kablene. Måten man gjør dette på er å påvirke markedet. Det gjør man ved å skrive opp verdien på vannet i magasinene. Altså høyere pris nå, for å minke både eksport og eget forbruk, sånn at vi har mer vann igjen til senere. Når dette senere kommer, så vil det ekstra vannet bety lavere priser enn alternativet. Det er ikke behov for noen kabeltang for å klippe kabler når det er så enkelt som å taste inn en annen pris på vannet. Jeg er ikke enig i det. Her i nord går de lave prisene hardt ut over kommuneøkonomien i en hel landsdel. Det får vi innbyggere svi for på andre måter. Så det er ikke bare rosenrødt og billig her oppe - vi får bare den regningen indirekte via kommuale skatter og avgifter. Så når folk i Sør-Norge synes strømmen er dyr så har de helt rett, men de glemmer å se helheten og at kommunene deres ikke blir presset til å øke skatter og avgifter like mye som her i nord. Ett skritt fram er like langt som ett skritt tilbake. Ja, jeg forstår ikke hvorfor vindkraft ikke skattlegges på samme måte som pumping av olje. Begge deler er utnyttelse av Norges innbyggeres eiendom, naturressursene våre. Derfor bør det komme oss til gode, ikke bare investorer, ofte utenlandske. Hvilken relevans mener du de 77% har da? Er du klar over at vi har prissmitte også ved import?

Når jeg skal velge mellom oljer i butikken så er det innhold og pris som er relevant. Hele innlegget om den lange veien og alle trinnene oljen er innom på vei til butikkhylla er irrelevant for meg. I disse dager spilles det ofte på skremsler og forutinntatte følelser rundt ord som prosessert, behandlet, kjemisk osv. i den hensikt å snakke ned et eller annet produkt. Jeg vil heve meg over disse psykologiske triksene som selgere og tryllekunstnere forsøker å forføre og villede oss med. Jeg vil bare forholde meg til det faktiske innholdet i flaska i butikken. Ingredienslista og næringsinnhold er de klart viktigste. Matvaretabellen kan ofte bidra med mer info. Hvis noe er sunnere enn noe annet så bør det jo framkomme der, ikke sant?

.. og "snacks" er alltid mindre sunt enn hjemmebakt med industrielt produsert mel? (hvem dyrker vel korn hjemme i kjøkkenhagen og maler det selv for å kunne lage mel fra bunnen av?) Konkret hvilket "snacks" er det du snakker om?