Simen1

NO1? NO1 er et netto strømsluk. De produserer mye mindre enn de forbruker, også nå. Du kan like gjerne si at Nord-Sverige forsøker å eksportere til UK nå, via NO1, men NO1 stikker av med over halvparten av krafta som SE3 sender til NO1. Så etter at NO1 har skummet fløten og forsynt seg godt så er det bare 846 MW som kanaliseres videre til UK. Heldigvis bidrar NO5 med 259 MW uten å ta omveien via NO1. NO5 sender i tillegg 660 MW til NO1 bare for å fylle litt i strømsluket deres. Danmark, Nederland og Tyskland bidrar også til å mate på inn i NO2, med henholdsvis 432, 617 og 862 MW. NO2 får altså en svimlende innstrømming på hele 3016 MW og en utstrøm på 1400 MW, som gir et netto overskudd på 1616 MW. I tillegg produserer de en hel del for eget forbruk. NO1 derimot, de har et netto underskudd på 1104 MW i det øyeblikksbildet. @HF- Legg merke til at Danmark, Nederland og Tyskland bidrar med 1911 MW inn, mens bare 1400 MW går ut til UK. Så det stemmer nok med flytbasert og at det flyter mer inn enn ut av Norge i NO2. For et mer komplett bilde bør vi se på lengre perioder og sette opp et regnskap over både kraft og penger som flyter inn og ut.

Nå har jeg importert tallene fra minspotpris.no og gjort meg flid for å få inn et skille mellom før og etter 1.1.2021. Jeg har beregnet gjennomsnittspris før og etter dette skillet og laget et diagram med grønn "normalsone" før og etter. Regnet som gjennomsnitt for perioden +/- 1 standardavvik. Siden prisene etter 2021 kan deles i to kolonner, en ren spotpris (gjeldende for alle som ikke har strømstøtte) og en korrigert for spotpris (gjeldende for forbrukere) så blir det også to ulike grønnsoner som viser normalområdet normalen etter innføring av stømstøtten. Voila! Egentlig er det fint om dere kan lage sånne diagrammer selv når dere vil presentere sånt på deres egen måte, men jeg håper det blir satt pris på at jeg tar meg tid til å gjøre jobben for dere. Jeg har gjort mitt beste ut fra hva jeg kan tolke dere ønsker, men hvis det ikke er godt nok så er det mer enn flott om dere vil lage diagrammer selv, som viser ting på deres måte. Alle tall er etterettelige, er hentet fra minspotpris.no og regnemetodene må gjerne ettergås, spesielt av de som måtte mene at noe er galt. Edit: Jeg lagde et duplikat av regnearket og fjernet ekstremårene 2020 og 2022 fra beregningene. Det fikk noen ganske så forventede konsekvenser: Standardavvikene sank, før-prisen steg, etter-prisen sank og forholdstallene mellom nytt og gammelt gjennomsnitt sank.

Mener du at gjennomsnitt bare skal tas selektivt fra år med lavere enn gjennomsnittlig pris? Da ender du i hvert fall opp med noe helt annet enn gjennomsnitt. Hva kaller du den verdien du får ut fra et sånt krumspring? Propaganda-førpris? I så fall kan du jo bare ta den helt ut og bruke 2020 som referansepunkt. Hvis man på sesjon for førstegangstjenesten plukker ut alle under 170 cm for å finne gjennomsnittlig soldathøyde, sånn at man kan forklare at alle over 170 er unormale så får man jo bare det man ber om: Statistisk riggede resultater. Interessant ny ordlegging. Denne kan jeg faktisk se meg ganske enig i. I motsetning til de som bruker ord som absurd.

Ja, og gjennomsnittlige spotprisen på for NO2 så langt i august spratt opp fra foreløpig 68,3 øre/kWh for 1-12 august til foreløpig 71,3 øre/kWh for 1-13. august. Krise for politiske myntspinnere? - Javisst. Kjempekrise, jo mer man kan spinne jo bedre! Krise for vanlige folk som betaler strømmen på månedsbasis? - Neppe. Betydningen for folk med flatt forbruk og ingen strømstøtte: +3 øre/kWh for august Betydningen for folk med flatt forbruk og strømstøtte: +0,1 øre/kWh for august Betydningen for folk som aktivt og dynamisk følger med på priser og har mulighet til å flytte på noe av forbruket sitt: Sparemuligheter Det stemmer. De aller fleste strømkunder betaler bare for sin egen private husholdning. Diagrammet er hentet fram som svar på et innlegg som fokuserte på privat forbruk, så det treffer spikeren på hodet i den konteksten. Når vi diskuterer historiske strømpriser - for privatkunder - så er det også verdt å merke seg at strømstøtte er et relativt nytt fenomen, som man ikke hadde før 2022. Det betyr at historiske priser uten denne denne faktoren, ikke kan direkte sammenligne priser før og etter strømstøtte. Som eksempel vil en flat spotpris på 1 krone uten strømstøtte gi en høyre månedsregning enn en flat spotpris på 1 krone med strømstøtte. Skal man sammenligne historiske priser for husholdninger så må det gjøres epler vs epler. Da må den faktoren være med. Om vi legger 25 øre mva på begge vektskålene som fra før har 1 krone på hver har ingen betydning - så det er direkte sammenlignbart. Siden spotpriser oppgis uten mva så er det enklest å bruke nettopp spot, men gjerne korrigert for strømstøtte de årene det gjelder, så lenge vi snakker om husholdninger.

Jeg påstår heller ikke at alt er normalt. Jeg påstår heller ikke. Jeg dokumenterer. Årsaken til strømstøtten henger igjen fra da prisene faktisk var svært høye* i 2021 og 2022. * mer enn 1 sigma over langsiktig gjennomsnitt. Etter det har strømprisen vært semi-høy noen steder i landet og det har vært politisk vanskelig å reversere den ekstraordinære strømstøtten selv om prisene har kommet godt innenfor 1 sigma fra gjennomsnittet fra 2023 og utover. Det slåes politiske poenger over anekdoter over en lav sko og skaper storm og aggresjon hver gang noen nevner strømpris, selv om prisene har normalisert seg betydelig fra toppårene 2021 og 2022. PS. Vi har ikke Norgespris. Det er vedtatt, men trer ikke i kraft før 1. oktober med mindre det reverseres innen den tid. Siden det er en juridisk debatt om lovligheten i forhold til internasjonalt forpliktende konkurranseregler, så er det reelle sjanser for at norgesprisen aldri trår i kraft. Hvis det viser seg at politikerne har vedtatt et lovbrudd så må* det reverseres. Så det er litt prematurt å si at vi har norgepris. * I teorien kan også lovverket endres, men siden dette er internasjonalt forpliktende lovverk så må vi enten alle signaturland gå med på en sånn endring eller så må vi trekke oss fra avtalen. Begge deler er svært urealistisk. Derfor er i praksis en reversering den eneste muligheten, hvis vedtaket faktisk er ulovlig.

Sykepleierindeksen er basert på at sykepleiere er og forblir single. Hvor realistisk er det? Balansen mellom tilbud (# ledige boliger) og etterspørsel (# boligløse boligkjøpere) definerer prisene. Når tilbudet går ned eller antall boligløse boligkjøpere går opp, så går prisene opp. Siden folkeveksten er temmelig flat så kan vi utelukke sistnevnte. Da er spørsmålet: Hvorfor krymper antall ledige boliger? Og hvis man nå likevel forsøker å forklare det med folkevekst, hvorfor bygges det ikke nytt i minimum samme tempo?

Mange klager over at WLTP er urealistisk høyt i forhold til hva de faktisk opplever når de faktisk skal kjøre langt og særlig de gangene de skal langt om vinteren og virkelig merker rekkevidde som en begrensning. Jan Moberg i TU går andre veien og framhever en rekkevidderekord på 1704 km som følge av batterirevolusjon. Så kommer det fram at dette er oppnådd med en bil med en massiv 205 kWh batteripakke, så effektiviteten er ikke så stor likevel, og det skal være oppnådd under svært gode kjøreforhold med rekkeviddemaksimerende 30-40 km/t. Svært svært langt unna det folk vil kalle realistisk og praktisk verdi. Men Moberg spinner et poeng på det likevel og forsøker å selge inn at dette vil revolusjonere elektrifisering. Videre trekker han fram og gjør et poeng av "Norges første batteridrevne rutefly" som først viser seg å ikke være norsk men internasjonalt, deretter ikke et passasjerfly, og deretter et godsfly med en lastekapasitet som er en vits og til slutt så viser det seg å være en testflyvning og ikke noe kommersielt. Selv om det er et knøttlite one off demo-fly uten praktisk/kommersiell verdi så forsøkes det gjort et helt annet poeng av dette. Siste tredjedel av artikkelen handler om batterirevolusjonen og hvordan pris synker og energitettheten øker. Uten egentlig å gjøre rede for at synkende pris gjelder de batteriene med lav energitetthet og at de med høy energitetthet har en rekke ulemper med blant annet kontroversielt materialvalg og mye høyere brannrisiko enn de billige batteriene. Moberg mangler et pragmatisk og praktisk syn på elektrifiseringen. I stedet for å trekke fram realistiske områder for masse-elektrifisering så trekker han fram irrelevante luftslott. Elektrifiseringens miljøgevinster og økonomiske gevinster handler om kvantum og veldig lite om one-off satt på spissen -eksempler. Jeg mener Mobergs vinkling skader den virkelige, pragmatiske og praktiske elektrifiseringen ved å trekke fokus bort fra det som virkelig monner.

Gaslighting Gaslighting Har du ingenting saklig å komme med? Er det helt skrape tomt på den fronten nå?

Jeg har ikke sammenlignet de to innringede områdene og dermed heller ikke påstått at de er heeeelt like. Vennligst slutt med gaslightin!. Prøv heller å les det jeg faktisk skriver og forstå det, i stedet for å vri og vrenge det ut av kontekst. Dommedagsproftetene må jo nødvendigvis se framover.. ellers så er det jo ingen profeti. Ser man bakover på dokumenterbare fakta så er det jo ikke så mye spennende å finne. I hvert fall om man ikke skal ty til anekdoter i onkel Oscar-stil, eller løgner om hva andre angivelig skal ha sagt, insinuert eller ment. PS. i følge kjedelige, men dokumenterbare fakta, så eksporterte Norge netto stusselige 194 GWh forrige uke (dokumentert her) og energibeholdningen i magasinene økte med ca 2500 GWh*. * Estimat fra forrige uke. Endelige tall publiseres hos NVE onsdag.

Inflasjonsjustert gjennomsnittspris siste 21,5 år er 63 øre. Interessant. Vil du så så langt at du sier høyt og absurd er synonymer? Det er ikke min graf, men du må gjerne finne eller lage en du mener ser riktigere ut. @Jarmo Ja, mva er en prosentbasert skatt. Det hadde tatt seg ut om man skulle kjøpe et glass med syltetøy og mva var på 5 kroner uansett pris før mva. Det ville nok betydd slutten for små glass. Eller se for deg inflasjon og justering av faste kronebeløp mva for hver enkelt vare for hvert statsbudsjett. Det hadde blitt mye rot og ufattelig mye byråkrati. Mva het jo omsetningsavgit før. En avgift på omsetning (målt i penger), ikke stykk-avgift. Omsetter man for 100 øre så betaler man selvsagt mer omsetningsavgift enn hvis man omsetter for 30 øre.

Jeg har spinnet noen tanker rundt skuespill ja. Hva med denne varianten?: Trump og Zelensky spiller unødvendig svake og forleder Putin til å tro at Russlands seier er like rundt hjørnet - gang på gang på gang. Bare for å hale ut krigen og lede Russland mot en indre kollaps uten å starte en atomkrig.

Hva er din definisjon av høy?

Ja, og brødprisene i butikken er absurde, jordbærprisene er absurde, leieprisene er absurde, rentene er absurde og kaffeprisene er absurde. Nesten alt kan være absurd når ordet sitter så løst. Fakta: Gjennomsnittsprisen i NO2 i år er 73,78 øre og ligger 16% over det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025. I NO1 er tallet ca 0% og i NO5 ligger den 25% under. I NO3 og NO4 ligger den ennå lavere. Dette er priser før strømstøtte er regnet inn. Siden strømstøtte er et relativt nytt fenomen og tar ned mange toppverdier så blir det reelle årsgjennomsnittet noe lavere sammenlignet med tilsvarende tall før strømstøtten. Hvis disse prosentavvikene kvalifiserer for at du kaller noe absurd, så er det veldig veldig mange absurde priser rundt i handelsbransjen. Epler og pærer, støvler og barnevogner. Absurd! /s Artig funfact! Hva var det bedriftene på sørlandet betalte for strømmen i går da, på tidspunktet da screenshot var fra? Da vi hadde så billig import? Prøv å svar på de to spørsmålene mine, i stedet for å bare stille spørsmål tilbake. Så kan diskusjonen gå fremover i stedet for å få hakk i plata.

Hva er din definisjon av høy her?

Hvis man opplever dette ofte eller regelmessig f.eks hjemme, så må det vel bety at man ender opp med høyere pris enn gjennomsnittsprisen? Noen følger med på prisene og forsøker i liten eller større grad å flytte strømforbruket sitt fra dyre til billige timer. Mange har apper fra strømleverandøren sin med enkel oversikt. Poenget er at hvis man ender opp med høyere enn gjennomsnittlige priser så bør man tenker over om man kan følge bedre med og om det er mulig å flytte noe av forbruket fra dyre til billige timer. Hvis man ikke finner mulighet for det, så vet man i hvert fall årsaken. Finner man noen muligheter så kan man spare penger på det. Neida. Simen sier at det er normale priser! Vennligst kutt ut den gaslightinga! Det er slike kommentarer som ødelegger saklighetsnivået her. Månedsprisen for august i NO2 (spot, uten strømstøtte og uten mva), for NO2 er i skrivende stund 68,3 øre/kWh. Det er godt innenfor 1 standardavvik fra det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025. Det er normalt. Det er ren løgn at jeg har kalt den enkelt-timepristoppen i NO1 i går kveld for normal pris. Jeg har faktisk ikke sagt noe om den ene timeprisen. Hvis jeg skal karakterisere den ene timeprisen så bruker jeg ordet irrelevant.

Apropos gaslighting: Nei det synes jeg ikke. Jeg forklarer bare hvordan det henger sammen, uten å synse. Jeg stiller meg nøytral til skattenivået siden jeg ser begge sider av mynten. Det er både positivt og negativt, og jeg har ikke noen intensjon eller lyst til å debattere skattenivå i denne tråden. Når det gjelder insinuasjonen om at prisene er eksepsjonelt høye i NO2 så har jeg vist at det er ganske overdramatisert. De uvanlig høye prisene for 3-4 år siden kan ikke brukes som argument for evig. Ei heller anekdoter om høye timespriser, for det er fullt mulig å finne anekdoter med motsatt fortegn. Til og med negative priser i NO2. Det er heller ikke relevant. Det som er relevant er gjennomsnittspriser per måned og år. Månedsprisen er det som betyr noe for hver enkelt regning. Årsprisen er mer relevant for f.eks selskaper med god likviditet og private med en sunn bufferkonto for uforutsette kostnader. Å trekke fram pristopper med én time varighet har ingen annen funksjon enn å spille politisk mynt på sjokk- og frykt- og skape storm i vannglass. Sensasjonsjournalistikk. Dessverre er det mange som sluker agn og snøre og lar seg bruke i det politiske spillet. Det er bare å telle til ti - og tenke kritisk over slike virkemidler. Sjekke månedsregningen og se hva man egentlig betaler. Vurdere å ha en sunn sparekonto for uforutsette utgifter, eller i det minste ikke kaste bort kredittmulighetene man har i banken i tilfelle rottefelle. Usunn privatøkonomi skaper unødvendige feller.

Jeg tror det er vanskelig å regne hjem både storstilt og mindre skala vindkraft, nettopp på grunn av fenomenet at de produserer når strømmen er lite verdt og ikke produserer når strømmen er verdt noe. Dette skjer i små skala også selv om det til dels skjules ved å fordele kostnadene rundt i nettet, blant annet ved at magasinert vannkraft må binde opp noe av sin kapasitet for å kompensere mot vindkraft. I tillegg trengs dyre reguleringstjenester, og alt dette motarbeider lønnsomheten av krafthandel mot Europa. Deres prisvariasjoner er mye større enn her hjemme, ergo høyere betalingsvilje for kompensering med regulerbar vannkraft. Vårt konkurransefortrinn har historisk vært stabile lave kraftpriser. I dag er prisene både høyere og mer variable. Ser vi med tunellsyn på Norge alene så burde vi mistet konkurransekraft. Men det skjer ikke fordi vi ikke lever isolert fra omverden. Tyskland har mistet mer konkurransekraft enn oss nettopp på grunn av dust energipolitikk. Så relativt til omverden har vi faktisk vunnet mer konkurransekraft. Norge er fortsatt et attraktivt land å investere og bygge kraftkrevende industri i. Det ser vi med en rekke selskaper som står i kø for å få kapasitet i kraftnettet. Nå sist et datasenter i Bjerkvik som vil starte på 20 MW allerede i mai 2026 og skalere videre opp til trinnene 100, 230 og 510 MW senere. Jeg ser det positive i at vind og sol-kraft er "flere føtter å stå på" i forbindelse med forsyningssikkerhet, men denne krafta brukes på feil måte. Den brukes som uregulert kraft som går rett inn på kraftnettet og skaper jojo-effekter og stabiliseringsbehov. Den krafta burde vært brukt på en helt annen måte. Det burde vært energikilden til alle landets fjernvarmenett og sentralvarme i store og små bygg uten fjernvarme. Da kan det varme opp et magasin når det blåser og sola skinner, og magasinet kan tappes for energi når det blir kuldebølger. Dette kunne potensielt avlastet det elektriske kraftnettet for topper. Det hadde vært mye mer konstruktivt enn at sol og vind skaper topper. Så sol og vind-kraft brukt på riktig måte har potensial til å bli bra. Men per i dag er det ikke bra.

Gaslighting. Vennligst slutt å legg ord i munnen på meg og atpåtil lyve om det. Jo, jeg leser artikler som den, men sluker ikke rått alt jeg leser på nett. Den artikkelen du linker er en mye viderelinket sensasjonsjournalistikk. Eller onkel Oscar-retorikk som jeg har navngitt den de siste sidene. NRK trekker fram alle tiders høyeste enkelt-timepris noen sinne i Norge. Artikkelen er over 1,5 år gammel og prisen har aldri vært så høy en eneste time hverken før eller etter, noe sted i Norge. Dette blir som onkel Oscar sin tipp-tipp grandonkel Otto som visstnok skal ha røkt pipe fra han var 7 til han var 107 år, som bevis på at røyking er sunt. Gaslighting igjen. Hva med å faktisk lese det jeg skriver? Og svare på det åpne spørsmålet om hva du i rollen som kraftprodusent, statnettsjef eller energiminister ville gjort annerledes i det øyeblikksbildet du postet?

Når du tar med dagspriser er det lett å bli forvirret av kortvarige topper som i den større sammenhengen har lite å si for månedsprisen. Siden jeg ikke fant et diagram over spotprisen i NO2 oppstilt side ved side per måned så måtte jeg fikse det selv. For sammenligningens skyld la jeg også inn inflasjonsjustert snittpris for NO2 gjennom årene 2004-2025. Så ja, du har rett i at det er høyere pris i år enn i fjor, nærmere bestemt 27% høyere, men alt i alt så ser jo prisene ut til å svinge seg i nærheten av normalen. Prisene er altså ikke absurde, men så nært gjennomsnittlig at det må sies å være ganske så normalt. Her har jeg ikke tatt med strømstøtten som vil trekke ned den reelle, sammenlignbare strømprisen ut til forbruker, før avgifter og andre tjenester. Nedtrekket vil i stor grad gjelde om de høyeste søylene og i liten grad de allerede lave søylene. Spotpriser som gjelder NO2 uten strømstøtte, avgifter og andre tjenester: Inflasjonsjustert gjennomsnitt 2004-2025: 63,47 øre/kWh Gjennomsnitt 2023: 90,63 øre/kWh (43% over snittet for 2004-2025) Gjennomsnitt 2024: 58,19 øre/kWh (8% under snittet for 2004-2025) Gjennomsnitt 2025: 73,78 øre/kWh (16% over snittet for 2004-2025 og 27% over 2024) Med inflasjonsjustering på ca 3,5% og ca samme størrelseorden differanse i strømstøtte så er strømprisene rundt 20% høyere i år enn i fjor, og rundt 9% høyere enn det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025.

Nesten alt tallmateriale man finner på strømpriser gjelder spotpriser og spot er som kjent uten mva. Eventuell skattepolitikk som kommer på toppen er som sagt et annet tema. Synes du ikke det blir litt hyklersk når folk klager på sin egen private strømregning og ignorerer det faktum at de trekker fram månedens høyste pris, som et slags skrekkeksempel for å spinne storm i vannglass, og samtidig "glemmer" at selv skrekkeksemplet deres må jekkes ned ganske mange hakk pga strømstøtten? Mye fjær og lite høns..

Ja, spotprisen blir i snitt 114 øre i NO1 tirsdag. Men nå er jo spotprisen bare én komponent av hva strømkunder betaler. Tilfeldigvis den komponenten som lar seg sammenligne på tvers av leverandører av både nett og kraft. Men de aller første som klager på strømprisene gjør det på sine egne private vegne, for strømmen de betaler til sin egen bolig, og da kommer strømstøtten inn og justerer det effektivt ned til 77 øre. DETTE er den prisen som ligger til grunn for videre utregning. Noen velger kraftleverandør med lavt påslag for å spare penger, andre driter i det og betaler for eksempel for "loyalitet" til sin gamle kjente lokale merkevare. Noen brukergrupper kan trekke fra mva på strøm, på samme måte som de gjør det for andre varer og tjenester. Andre brukergrupper kan ikke det. Mva har egentlig ikke så mye med strøm å gjøre. Det er en skattemodell. At bedrifter får trekke fra mva kan jo være en av årsakene til at de ikke får i både pose og sekk med mva-fratrekk og strømstøtte samtidig. Om private vs bedrifter bør betale mva er en helt annen diskusjon, så det mest rettferdige for strømprisene sin del er å holde den diskusjonen adskilt. Videre så har vi nettleie, som det ligger i navnet er leie av kapasitet og muligheter som denne infrastrukturen gir oss som forbrukere - også om vi velger å være tilknyttet uten å bruke strøm. Denne betalingen avhenger som kjent av hvor mye effekt man bruker, når på døgnet osv. Nettleie er også en helt egen diskusjon om hva den er og bør være. Så for å holde denne diskusjonen så konkret som mulig, så er det altså spotprisen med eventuell strømstøtte som er temaet. Og siden vi ikke mottar regning hver time eller dag, så er det regningen vi normalt får én gang i måneden, som er det sluttkunder faktisk ser. Anekdoter om timepriser og hva enn prøver å legge til av krisemaksimerende faktorer og ignorere strømstøtten, så er ikke det relevant. Det som er relevant, og sammenlignbart, er strømprisen med eventuell strømstøtte over en hel måned.

Jeg fant bare tall for de siste tre årene. I år ligger prisene fra 2 øre (NO4) til 68 øre (NO4) så langt i August. Jeg synes ikke - jeg dokumenterer. Nå er det din tur å dokumentere påstander om absurde priser - uten å bruke onkel Oscar-type retorikk. Det faller fort igjennom.

Som det står i overskriften, diagrammet gjelder for område Sør-Norge (NO2). Det er bare å bruke linken og veksle over til de andre områdene for å se de. Men vær obs på at den grønne linjen for gjennomsnitt, ikke inflasjonsjusteres når man trykker på knappen for inflasjonsjustering. Så jeg så meg nødt til å regne ut snittet på egenhånd*. (22 celler å lese og taste for hånd). Beklager at jeg ikke tar meg tid til å taste inn 88 celler til for å få regne ut det samme for de andre prisområdene. * Å taste inn manuelt hadde egentlig et annet formål: Regne ut standardavviket (sigma). Når jeg først hadde gjort det var det jo få tastetrykk til å finne gjennomsnittet.

Ja, og onkel Oscar ble 101 år selv om han røkte som en skorstein hele livet fra han ble kjønnsmoden. Det beviser jo at røyking er sunt, ikke sant? Fint om vi kan holde oss til det som betyr noe for folk: prisen de opplever over lang tid, ikke anekdoter om timesrekorder og atpåtil ignorere at vanlige folk, som ofte klager på strømprisene her i tråden, får strømstøtte som trekker de 173 ørene ned til 85 øre. All støy og propaganda til sides: Røyking er usunt, selv om man finner en og annen onkel Oscar hvis man bare leter godt nok.

I all hovedsak må det være nedoverbakke for at det skal kunne renne noe sted. Det er tyngdekraften som er drivkraften for flytting av massene og kvikk leire er sånn sett veldig likt vann: Det må ha nedoverbakke for å renne noe sted. Tja. Du har nok teknisk sett rett i at tetthetsforskjeller kan utløse omrøring, men jeg tror det er et akademisk særtilfelle og uhyre uvanlig i praksis. Neppe. Tenk på leire som vann i et badekar eller som en stor dam av leire i en forsenkning i grunnfjellet. Overflaten er naturlig nok ofte flat pga historisk utflyting og skredhendelser. Men grunnfjellet danner en bakke fra kanten til midten av fordypningen betyr jo ikke at leira har noe sted å gjøre av seg lengre "ned". Det blir jo som om vannet i et badebasseng med gradert dybde skulle finne på å renne fra den grunne til den dype delen og danne en permanent skrå vannflate. Flytende leire er som andre flytende væsker - de renner nedover og legger seg med flat overflate det nederste stedet de finner. __________________ Angående kvikkleiresoner så er det flere forhold som må på plass før det kan gå et skred: - Det må være havbunnsleire som er hevet over havets overflate av landhevingen etter istiden. I Oslo-området kan man finne marin leire opp til ca 220 meter over dagens havnivå. I Trondheim opp til 175 m. Over dette finnes ikke havbunnsleire og dermed heller ikke kvikkleirefare. - Den marine leiren er som regel stabil på grunn av høyt saltinnhold. Men noen ganger ligger elveleie, vannføringer, grunnvann og sånt til at saltet vaskes ut over tid. Når saltinnholdet synker forbi en viss grense så går leira fra å være stabil til å bli kvikk. Det er altså ikke alle steder med marin leire som har kvikkleirefare. - Videre så må ikke overflaten være veldig flat for da ligger selv kvikk leire stabilt siden det ikke er noen krefter som tvinger den noe sted. Det må være en viss helningsvinkel for at kvikk leire skal ha noe sted å renne. Potensial for leirskred. - Til slutt så trenger man som med "branntrekanten" noe som setter det hele i gang. I Rissa var det graving i vannlinja som utløste kjedereaksjonen. Andre steder er det utvanning og helningsvinkel som setter det i gang og i Gjerdrum var det antagelig en bekk uten erosjonssikring som satt i gang kjedereaksjonen. I saken jeg lenket ser det ut til å være både lekkasjer fra en kommunal overvannledning og bebyggelse et sted det aldri burde vært bygget, som kan løse ut raset. Andre steder kan det være plassering av tunge bygninger eller veier som setter det i gang. Eller et skip som kræsjer i fjæra.