Theo343

gode innspill.

Det betyr ikke at man behøver dyrere lokaler, dyrere utstyr, dyrere interiør og møbler, dyre reiser til utlandet osv. osv. Det er ingen korrelasjon der.

Uansett, godt nytt år til alle og takk for diskusjoner og at man takler uenigheter og forskjellige perspektiver og opplevelser. Måtte 2024 bli et bra år for alle!

Helt enig og Godt nytt år

Det er absolutt ikke bias men noe jeg har merket meg og fått bekreftet av andre som har jobbet både statlig og kommunalt. Det er vesentlig trangere budsjetter i kommuner enn stat. Det er ikke bare jeg som sier det men mange som har jobbet i ulike kommuner og mange som har jobbet i ulike statlige tilsyn, departementer og direktorater. Noen kommuner er nok et unntak som eks. Bærum kommune, Oslo Kommune og Lillestrøm kommune for å nevne noen hvor jeg kjenner folk som jobber.

Godt nytt år! samt ønske om masse nakenhet, jukking og deilig sex for TS.

Mange som kjemper med å gå ned i vekt, sliter med insulinresistens. Dvs. at det må mer insulin til for å senke blodsukkeret og at blodsukkeret blir værende for høyt lenger. Insulin er som kjent også et fettlagringshormon og alt som trigger blodsukkeret i stor grad vil føre til mer fettlagring og mindre bruk av fettlagrene man har. Dette er ganske enkelt å måle selv ved å ha på seg en blodsukkermåler man kan sette på armen så vil du kunne kartlegge hvilken mat som skaper blodsukker spikes og hvor lang tid det tar å noprmalisere blodsukkeret igjen (resistens). https://nhi.no/kroppen-var/hormoner/insulin-og-fettmetabolismen Selv om graden av dette er individuelt så har det vært vist at alt hjernen opplever som søtt vil trigge disse mekanismene likevel selv om det er "zero sugar/carb". Derfor må mange av disse holde seg i stor grad vekk fra mat med høyglykemisk indeks. men også disse "zero carb" sukkeralkoholene. Hvor det siste er stikk i strid med tidligere gammel forskning. https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-generelt/glykemisk-indeks Men nå er dette rundt vekt og sykdommer så mye preget av fordommer og stigma at selv så enkle mekanismer som dette er noe mange ikke er klar over.

Jeg vil si at det går mer på hvilke holdninger man har som menneske ift. arbeid enn hvorvidt man trener eller ei. Man kan blir mer oppvakt og effektiv på jobb hvis man allerede er en person med høy arbeidsmoral og faglig stolthet. Men disse er også ofte de samme som jobber seg litt ned helsemessig og sklir ut av gode treningsrutiner når arbeidsmengden blir for høy. Helsemessig har det bare positiver og ikke minst blir fritiden bedre fordi man faktisk har energi til å gjøre noe annet enn jobb for en gangs skyld. Smerte ved å presse seg på trening er supermotiverende, samt man får skryt av de fleste rundt det. Mens smerter og plager man har pga. kroniske sykdommer og plager er ekstremt demotiverende og man kjemper gjerne en usynlig kamp i dette. Disse latsabbene som du nevner er noen jeg har opplevd at drar ned hele avdelingen alle steder jeg har jobbet. Men det er like gjerne de hyperproduktive som setter jobb og innsats foran alt annet som opplever kroppslige plager i stor grad. Så og si alle stillingene jeg har hatt siste 30 år har det vært forventet at man skal yte 150% i en 100% stilling. Dette er jo noe man som arbeidstaker helst ikke ønsker da det går utover både helse, privatliv og familieliv. Men forventningene er der fra ledergruppen. Selv med ekstrem underbemanning lemper man mer over på de som er overarbeidet fordi "det må jo gjøres og det er dyrt med ansettelsesprosesser". Veldig forståelig og i mine øyne er dette kriminelt og jeg håper noen arrangerer et massesøksmål mot staten på at hvis man har vært mer enn 16-20 år i arbeidslivet før dette ble besluttet så er dette ugyldig.

Nei jeg har sett det i hele arbeidslivet. Men helt klart mest i statlig og kommunal sektor i det offentlige.

Jo flere slike saker man fremhever i avisene jo flere trengende blir stigmatisert og generalisert i sammenheng med disse.

Man skal lete lenge etter noe mer cringe i forumet enn dette. Men ja det er nok en del menn som tror de er guds gave til kvinnen og tror de har oppdaget noe unikt som nesten ingen andre vet Til opplysning kan jeg informere om at de fleste menn er klar over dette allerede i 20 årene.

Antakelig det samme som feiler enkelte kvinner. Folk er bare mennesker og kan handle i desperasjon. Samt for mange er det lettere å spøke og være litt klovn med et sårbart tema. Jeg kjenner selv en kar i 50 årene som oppfører seg litt slik med en spøkefull tone. Men ser man i øynene hans sekunder etter han har sagt det så er det vanskelige følelser der han ikke klarer å snakke om. Han lever alene og er ellers en veldig hyggelig kar. Spesielt kan dette gjelde for menn som har vokst opp med forventningen om at man ikke skal snakke om følelser, ikke gråte når man skader seg og være sterk og tøff til enhver tid. Så for enkelte blir da uttrykket de ender opp med i forhold til mange ting litt skrudd. Jeg vil si dette i større grad er et resultat av hvordan samfunnet har oppdratt menn enn "hva feiler enkelte menn".

Kan starte med å si at jeg er konfronterende fordi det er frustrerende å nesten alltid bli møtt med gaslighting i hvordan man selv opplevde alle instansene i hele oppveksten og gjennom senere 30 års kamp for min mor i voksenlivet. Jeg har sett mange lignende tilfeller som det min mor (og vi) har opplevd. Det blir feil å skyfle den slags tilfeller under teppet fordi de ikke utgjør majoriteten. Dette er et klassisk eksempel på bias ved utelatelse. Og som for mange vil oppleves som fordommer. Ellers noen artikler om NAVs praksis. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/X6raB/sintef-rapport-nav-ansatte-gir-ubegrunnede-avslag-for-aa-faa-pynte-paa-statistikken http://aap-aksjonen.no/rettssikkerheten-er-avhengig-av-at-syke-og-ufore-har-journalister-med-pa-laget/ https://dagensperspektiv.no/2020/hvorfor-kan-dere-ikke-lytte-nav https://www.vartoslo.no/anne-lise-kristensen-benjamin-endr-larsen-christian-boger/sosialkontor-til-enslig-mor--ga-hjem-og-let-lenger-inn-i-kjoleskapet/124148

Hvor henter du disse tallene fra?

Jeg har alltid kunnet ha samtaler med kvinner uten å objektifisere dem. Jeg, som mange andre, har vært betatt av enkelte kvinner, men det betyr ikke at jeg oppfører meg som en forplantningsmaskin uten hjerne. Jeg har heller aldri vært tilhenger av "kjøttmarkedet". Så igjen, menn er forskjellig. Kåthet opplever både kvinner og menn og kan prege oppførsel og fremgangsmetode for begge kjønn. Men det betyr heller ikke at kvinner eller menn alltid oppfører seg slik.

Jeg tror det er veldig få som er i mot innvandring. Men at mange ser problemer med å ta inn borgere som ikke bidrar til samfunnet er nok heller riktig ordlegging. Det er et problem som alle vil få i ansiktet etterhvert.

Hadde velgerne faktisk fått det de ønsket når de gikk til valgurnene så hadde vi hatt et godt fungerende demokrati. Noe vi selvsagt ikke har. Men i dette tilfellet så er det ikke velgerne som bestemmer hvordan du velger yrke og din egnethet til det.

Jeg forstår ikke helt hva du snakker om her. Det er som om man lever i et parallelt univers når jeg leser argumentene. Som sagt har jeg vært på leiemarkedet med henne utallige ganger siste 30 år og kjørt henne rundt på visninger og vært i prosesser med huseiere i 30 år. Hva mener du med at "ikke alle kan, er et oppbrukt argument"? Det betyr vel heller at du aldri har opplevd denne problematikken der du har sett etter bolig? Er det min mors feil at de setter opp husleie på et krypinn på 40kvm flere tusen kroner og gjør det i hele kommunen hun da bor i? Hun har forøvrig bodd i 4 kommuner totalt sett for å kunne finne seg leilighet uten å havne å havne for langt vekk fra familien. Min mor trenger ingen andre tilpasninger enn at det er kollektiv mulighet innenfor et par km fra boligen og at boligen er i en normal standard hvor man kan bo uten å fryse eller andre helsemessige dårlige forhold. Så hospits er er rimelig uaktuelt selv om hun også har fått tilbudt det ved ett tilfelle, som er litt hårreisende. Generalisering basert på noen tilfeller man selv har sett er nettopp fordommer. Dessverre. Det er heller ikke slik at alle får de stønadene de måtte "ha krav på". For det første må man kjenne til dem og for det andre så må man kjempe for å få dem. Hun gikk på sosial stønad med 2 små barn i ca. 15 år. Uføretrygd fikk hun først innvilget når hun var over 60, etter mange års kamp. Jeg har selv bla. utdanning fra handel & kontor og er på ingen måte ukjent med økonomi. Når man har stramme vilkår å leve under og er noenlunde oppegående så klarer man fint å prioritere riktig. At du putter alle som sliter i skuffen "Sløserne og de uøkonomiske" blir helt feil. Det er ikke din feil at en annen ikke vet hva de driver med. Hun har ikke TV og ingen TV avtaler. Hun har den billigste mobilen man får tak i og en nå 10 år gammel laptop hun har fått fra et returbur av meg kombinert med en USB 4G dongle. Hun kjøper såvidt klær og hverken røyker, bruker tobakkprodukter eller drikker. Det har hun jo aldri hatt råd til. Har ikke bil eller førerkort og går aldri på restaurant eller utesteder. Hun holder seg stort sett hjemme eller går til matbutikken 3km unna med en shoppingvogn. Hun sliter med tenner som bærer preg av mye dårlig tannlegearbeid fra 60-70-80 tallet. Og dette har hun aldri fått noen støtte til. I den ene av de 2 kommunale leilighetene hun har bodd i var hun så heldig at hun fikk en leilighet i en tomannsbolig med en liten hageflekk. Hun hadde den billigste dytteklipperen man fikk tak i for å klippe gresset. Hun måkte snø for hånd selv med dårlig rygg. Ellers prøver hun når kroppen samarbeider å gå noen korte turer for å få frisk luft. Så hvorfor i alle dager tenker du at alle er som de verste tilfellene du nevner? Jo jeg har selv sett mange som "sliter" som kjøpre røyk, øl og tatoveringer både her og der. Men det er ganske stor avstand fra at å vite at disse finnes til å sidestille alle med disse. Tanken er god men jeg forstår virkelig ikke hvorfor man skal måtte være på TV eller i aviser for å ikke bli møtt av stigmatiserende fordommer i det norske samfunnet. Og for å gjøre det helt klart. Jeg snakker ikke for "snylterne" men alle de som faktisk sliter og gjør alt rett men blir møtt med fordommer og diskriminering hos ulike instanser. En av mange ting vi fikk høre på sosialkontoret gjennom årene. "Du er jo norsk så du klarer deg jo".

Samtidig ser vi at eldre presses ut av arbeidslivet for å gi plass til unge. Problemet her er at de som har innvirkning på hva bedrifter innfører av policies alltid har noe nytt på agendaen for å manipulere bedrifter og arbeidsplasser. (man ser det brer rundt seg). Den siste trenden er at man plutselig begynte å kartlegge folks utdanning og begynte å sette Master utdanning som krav i stillinger som allerede var besatt av erfarne, effektive og produktive mennesker. I tillegg begynte man å gi de uten erfaring og dermed var lite produktive omtrent like mye i lønn pga. "Master" uten at de bidro i nærheten av det de eldre som gikk på skole når Master ikke fantes. Det er mye merkelig som har foregått siste 7-10 år.

Det interessante er at det absolutt ikke gjenspeiles i produksjon og effektivitet. Her måtte jeg dog le litt. Det er ikke smerteterskel å trene. Men å ha lammende kroniske sykdommer som ikke er forårsaket av livsstil eller kosthold.

Siden jeg har deltatt i både statlig nasjonal anskaffelse og kommunal anskaffelse så sier vel det seg selv. Når man har sett pengebruken og tildelte midler og hvem som må stramme inn hvor så dannes det et rimelig klart bilde. Hva med din bias?

*slettet*

Hvis man leser betingelsene til DNB så har de sikret seg retten til å når som helst gjøre om din spareordning til en vanlig sparekonto. Jeg konfronterte dem med denne linjen i betingelsen og de nektet å svare.

Absolutt. Man vil alltid ha de som faller utenfor uavhengig av aldersgruppe. Jeg ser også stadig flere 40 og 50+ som står i matkø fordi de har mistet jobb pga. omorganiseringer. Og som 50+ i dag med mindre man har full lederutdannelse møter man aldersdiskriminasjon.

Selv om det ikke fantes smartmobiler på den tiden. Men man kjøpte kun det man hadde faktisk råd til og sparte alt man kunne for å kanskje få råd til egenandel til et boliglån (noe jeg ikke fikk før jeg var 30 og hadde sambo som medlånetaker - samlet inntekt). Vi leide hybler og kjellerhybler uten særlig standard og vi kjøpte klær som ikke var steindyre og motepreget. Vi forstod at vi måtte jobbe oss oppover på arbeidsplassen og ikke fikk de fine titlene og gode lønna med en gang. Alt dette har siste 15 år snudd seg helt på hodet. Man skal ha flott bil, flott leilighet, flote moteklær, flotte feriereiser, flott jobb, flott lønn og gjerne omtales som ekspert eller senior etter 2-3 års erfaring. Og kredittkortene går varme som aldri før mens man lager drama og intriger på jobb for å kanskje karre til seg litt mer lønn fra andres stillinger. Det er ren skjær galskap. Og så sutrer man i tillegg? wtf? Jeg er så lei bortskjemte unge og dessverre så er det i stor grad SoME og livsstilsreklamer som enabler dem.