Cascada81

Hvis kleptomani gjør at gjerningspersonen ikke lenger styrer egen vilje eller egne handlinger, har jo ikke straffen noe å si.

Kleptomanikortet ville vært greit å ha, for da kunne man gitt tyveriet, med alle beviste forhold, et rasjonelt uttrykk uten at det inngir et inntrykk av skyld hos Moxnes. Kleptomanikortet kunne kanskje til dels også kunne forklart en sykemelding. Problemet for Rødt/Moxnes er at de ikke kan spille inn kleptomanikortet. Man blir ikke diagnostisert som kleptoman etter ett enkelt tilfelle av tyveri, så kleptomani-kortet vil være omtrent likestilt med en innrømmelse av at dette ikke var et engangstilfelle, og at Moxnes mer eller mindre har for vane å stjele. Rødts sentralstyre har jo mer eller mindre bekreftet at de ikke kjenner til at det skulle være noe mer.

Mange av de som kommer fra Øst-Afrika, samt noen av de som kommer fra Midt-Østen, er analfabeter. De må lære å lese og skrive, lære seg norsk, så ta grunnskoleutdanning, og etter det kan man begynne å se hva de kan brukes til. Det er legitimt å mene at Norge skal ta inn flyktninger, men det er ikke disse arbeidslivet i Norge etterspør. Ja, vi trenger noen til lavterskeljobber, men vi har også en andel av befolkningen som ikke har eller når sitt potensiale for å ta en adekvat utdanning, eller som har andre utfordringer som gjør at de ikke kan jobbe med det de er utdannet til. Det er noen som ikke liker å snakke om økonomi og tall når det gjelder flyktninger, men når det brukes millioner på integrering og grunnopplæring, og best case i praksis er at de etter to-tre år kjører buss eller vasker, sier det seg selv at det statistisk sett ikke er noe som går i pluss på en generasjon eller to. Jeg tenker at man må ha et klokkeklart skille mellom arbeidsinnvandrere og de som kommer av humanitære/økonomiske årsaker. Hvis man sier ja til kvoteflyktninger, er ikke det for å dekke opp for mangel på leger, ingeniører og lærere, men ren bistand. En gruppe som taper stort på masseinnvandring fra land uten adekvate utdanningssystemer, er nordmenn som av ulike årsaker ikke sitter på de beste kortene i arbeidslivet. Ikke alle nordmenn har like gode kognitive evner eller god nok helse for de mest krevende stillingene som er der ute, og disse trenger de lavterskeljobbene vi fortsatt har i Norge. Modernisering og automatisering gjør at det blir stadig færre stillinger uten krav til lengre utdanning. Det er bare å se hva som skjer i butikker som har selvscanning, eller bomstasjoner som ikke har vært bemannet på et par tiår. Det er et tak på hvor mange som kan kjøre buss og vaske, og det er også nordmenn som trenger disse jobbene.

Det gis føringer som gir begrensninger for hvem som har krav på sykepenger fra offentlige etater. Her er fra Helsedirektoratet: "Hvis du må være borte fra jobben på grunn av egen sykdom/skade, kan du ha rett på sykepenger. Sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir ikke rett til sykepenger." (https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/pasientinformasjon/sykdomskravet-ved-sykmelding-pasientinformasjon) På Navs hjemmeside gis det informasjon om hva som gir arbeidsgiver rett til å bestride krav om sykepenger (utvalg av flere kriterier, uthevet av meg): "Hvis sykmeldingen kommer i forbindelse med permittering, streik, konkurs, oppsigelse, arbeidskonflikt, livskriser, vanskelige livssituasjoner eller ferie." (https://www.nav.no/sykepenger#ikke-godta) Økonomiske problemer og livskriser kan være svært belastende for de som er utsatt, og kan i noen tilfeller også ha en langvarig karakter. Når Nav og arbeidsgiver stiller disse kravene til alle hattemakerne i landet, er det rimelig at også de samme kravene stilles til politikere som hever lønn fra det offentlige.

Jeg vet ikke hva som er verst: Moxnes stjal og løy. Han holder på partiledervervet inntil videre. Sentralstyret i Rødt, som stiller seg bak ham, til tross for at han hadde stjålet samt ført dem bak lyset. Kjernevelgerne i Rødt lar seg ikke affisere av tyveriet: Rødt har inntil videre omtrent samme oppslutning som før det ble kjent at Moxnes hadde stjålet på flyplassen. Nå er Rødt riktignok mer enn Moxnes, men når sentralstyret stiller seg bak ham, begynner man å lure på verdisynet til partiets kjernevelgere. SV har jo mye av den samme politikken, men de er vel ikke revolusjonære nok? Det er jo litt vanskelig å si hundre prosent at det skyldes tyveriet når det ikke har kommet ut informasjon om hvorfor han er sykemeldt. Jeg tror imidlertid mange, om ikke de fleste, arbeidsgivere i privat sektor ville gjort et forsøk på å bestride en tilsvarende sykemelding under tilsvarende omstendigheter.

Det er trist hvis det er mindre kontroversielt å være mot innvandring når det er ukrainere som kommer. Jeg er helt for å strupe inn på innvandringen, men er helt for å hjelpe flykninger fra egen region. Å huse ukrainske flyktninger er en europeisk dugnad, hvor Polen tar hovedtrykket. Skillet mellom ukrainere og eksempelvis asylsøkere fra Somalia og Afghanistan skyldes ikke rasisme eller islamofobi fra min side, men en ren pragmatisk tilnærming. I første omgang mener jeg at Norge er et unaturlig destinasjonsland for flyktninger fra Asia og Afrika, fordi de geografiske avstandene og kulturelle motsetningene er store, og fordi de har naboland som er naturlige destinasjoner. Store forskjeller i språk og kultur gjør integrasjonen i beste fall krevende, i verste fall håpløs.

Lærere må forholde seg til den enhver tid gjeldende læreplan når de underviser. Det er riktig at det er opp til hver enkelt lærer hvordan undervisningen skal foregå, men samtidig kommer det en del føringer i skolen fra skoleledere, skoleeiere og til tider også lokal politisk ledelse som reduserer lærernes handlingsrom. Læreplanen, altså LK20 Fagfornyelsen, tas til inntekt for bruk av Pride i skolene. Generaldirektør i Utdanningetaten i Oslo (ja, det er faktisk stillingstittelen) Marte Gerhardsen beskriver det slik: "Vi tilpasser undervisningen til de ulike elevene. Det kan være alt fra å tegne regnbueflagget, diskutere mangfold til å ha egen mangfoldsparader i skolegården". Mange av skolene flagger også med regnbueflagget i juni. (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/soknad-om-fritak-fra-pride-sprer-seg-det-er-for-mye/15792722/) Om grad av frivillighet sier Eidsvoll, som er Skolebyråd i Oslo: "Det er jo opp til skolene hvordan de praktiserer dette. Det kan handle om å diskutere hva det betyr, heise et flagg eller tegne ett på skolen. Det skal barna være med på." Læreplanen omhandler inkludering og mangfold. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at Pride skal brukes som utgangspunkt. Tvert imot, pedagogiske prinsipper innbyr til varsomhet når det kommer til valg av undervisningsmetoder. Pride er ikke en del av pensum, men det kan forsvares å lære om Pride. Diskusjoner eller å lære om Pride som ideologisk eller politisk bevegelse mener jeg er innafor i forhold til opplæringsloven. Aktiviteter som for eksempel felles flaggheising og "mangfoldsparader" ligner mer på politisk/ideologisk opplæring, og strekker seg ut over å være et enkelt kunnskapsmål. Når Eidsvoll kritiserer fritaksretten og fremstiller det som obligatorisk i den grad at alle skal være med samme hva, utfordrer det blant annet tros- og tankefrihet, er trolig et brudd på opplæringsloven ("Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding") og kanskje også menneskerettighetene.

Det er vel det som er kjernen i diskusjonen: Menn og kvinner vil ikke dele samme garderobe. Når transpersoner har en oppfatning av seg selv som ikke støttes av verken biologiske forhold eller brorparten av befolkningen... er det bare jeg som ser paradokset her? Transpersoner ønsker ikke dele garderobe med personer med den andre kjønnsidentiteten, mens mange, om ikke de fleste, ønsker ikke dele garderobe med personer av det andre biologiske kjønn. Her skal transpersonene, som tross alt er en helt marginal gruppe, få definere en virkelighet for alle andre som ikke stemmer med de faktiske forhold, og føle seg diskriminert når andre ikke deler deres opplevde virkelighetsoppfatning. Det er greit at du har din mening om det, men tror det er ganske så delte meninger om akkurat det, derav diskusjonen her. Det er ikke alle som lager et nummer av det, uten at de nødvendigvis er enige i det som skjer.

Et åpent spørsmål her er om egne garderober vil gjøre alle til lags? Er ren gjetting fra min side, men antakelsen om at en tredje garderobe skulle løse alt, har noen underliggende forutsetninger: At transer vil skifte med andre transer i stede for sammen med ikke-transer. En løsning kan være singelgarderober, men er relativt plasskrevende. Før man krever transegarderober, må jo en forutsetning være at man kan kreve at disse brukes. Transer i skolepliktig alder er vanligvis i et stadium hvor de opptrer som det annet kjønn, eller i noen tilfeller går på pubertetsblokkere eller hormoner. Jeg vil tro de er mer fornøyde med egen garderobe, enn de som er voksne og har gjennomgått "full pakke". Siden det vanligvis ikke er flere enn 0 til 2 transer på middels til store skoler, kan det ordnes praktiske løsninger for disse elevene, for eksempel bruk av ledig lærergarderobe eller lignende. For de som har "full pakke", er det jo et underliggende poeng for deres del at de ønsker å bli akseptert med sin nye kjønnsidentitet. Det er ikke vanskelig å se for seg at noen transer vil stå på kravene her for å slippe transe-garderoben. Da er man jo like langt.

Jeg vet ikke hvor sikkert noe må være for trådstarter, men PST/politiet går ikke ut med den type informasjon hvis det ikke ligger noe under. Motiv og målgruppe er selvsagt viktig for politi og politikere med tanke på forebygging og ressursallokering, og det har offentlighetens interesse. Det kan også ha betydning juridisk, men blir jo som regel full pott med straff for denne typen angrep uansett, så lenge gjerningsmannen er tilregnelig da. For alle oss andre er det noen i Norge som vilkårlig har blitt drept mens de oppholdt seg på steder åpen for offentligheten. Det er trist og ikke greit, og ifølge PST tilsynelatende ikke til å unngå, selv om det har vist seg at det sannsynligvis er noen som ikke har gjort jobben her. Hvis det er et moralsk poeng i at skeive miljøer påtar seg en offerrolle, er jeg ikke så opptatt av det. Hvis målet var angrep på homofile, påtar de seg med rette offerrollen, og kan med rette kritisere politi/PST for utfallet. Hvis angrepet skulle vise seg å ikke være rettet mot homofile, er det to utfall. Hvis skeive miljøer ikke vet noe som ikke alle andre vet, og i god tro har antatt at det var et angrep mot homofile, har de fortsatt sitt på det tørre når de påtar seg offerrollen. Det motsatte er vanskelig å se for seg, og ikke noe jeg ville ha kastet ut av meg uten grunnlag: at skeive miljøer visste at det ikke var de som var målet. Det er det ingen grunn til å tro at de gjør.

De 60-prosentene inkluderer personer som er "litt enig". Det er jo en svakhet at de ikke oppgir hvor mange som er "litt enig" og hvor mange som er "helt enig". Er det 90 - 10, 50 - 50 eller 10 - 90? Det kan for eksempel være at noen mener at det er greit at de bruker enkelte fasiliteter som toaletter med avlukker, men ikke andre fasiliteter, som garderober. Toaletter har i det minste avlukker, mens i garderober er man gjerne mer blottlagt overfor andre. Hvor mange må mene at det ikke er greit, for at mindretallet skal slippe å ha personer med annet biologisk kjønn i garderoben når de skal skifte/dusje? Hvis 51 prosent av befolkningen i et gitt geografisk område mener at alle garderober like godt kunne ha vært unisex-garderober, skulle de da tvinge det på de 49 prosent av befolkningen som mener at det ikke er greit? Det finnes også løsninger som er kompromisser, for eksempel at anlegg av en viss størrelse har et gitt antall avlukker for transpersoner. Det er en pragmatisk løsning, men neppe en alle transpersoner er fornøyd med. Undersøkelsen viser i det minste at det er delte meninger på tvers av befolkningen på spørsmål om kjønnsbekreftende behandling av mindreårige. Min mening er at hvis man svarer "nei" på noen av spørsmålene over, gjør man seg selv en bjørnetjeneste hvis man deltar i Pride-aktiviteter eller gir støttende oppslutning på annen måte. Da gir man støtte til en organisasjon som kjemper for lovendringer man egentlig er imot. At motivasjonen er en annen, hjelper lite når Fri bruker Pride-oppslutning som politisk pressmiddel, både overfor regjering/Storting, men også når de ulike partiprogrammene skal utformes. Det å støtte Pride for å vise støtte til skeive eller fordi man støtter enkelte av kampsakene, er en tvilsom øvelse. Historien er full av autoritære bevegelser som var gode på enkeltområder, men med ideologier som ikke tåler dagslys.

Det er da legitimt å stille spørsmål til hvorvidt personer som ønsker å fjerne friske kroppsdeler for å bli noe man ikke er, er ved sine fulle fem. I tillegg har trans-bevegelsen en forventning til omverden om at alle andre skal kjøpe deres virkelighetsoppfatning. Hva voksne personer gjør med egne kropper, får bli deres sak, men trans-aktivister ønsker å fremstille det som normalt å bytte kjønn hvis man er usikker på egen identitet, og fronter det overfor barn og ungdom som er i en utviklingsfase. Det er normalt å være usikker på elementer i egen identitet i tenårene. Det er jo bare trist hvis utgangspunktet er at ungdommer går rundt og spør om man er "født i feil kropp", heller enn at man er den man er, og gjør det beste ut av det. Som skrevet over, kjenner ikke til hver minste detalj fra McHugh, men det er da flere i det medisinske miljøet, også i Norge, som stiller spørsmål rundt behandling av kjønnsdysfori, og da særlig når det kommer til hormonbehandling, pubertetsblokkere og kirurgisk behandling. I Folkeopplysningen - Trans kommer det fram at også enkelte transpersoner er kritisk til hvordan behandling av ungdommer med kjønnsdysfori skjer i Norge, og kritikken rettes der særlig mot HKS og Benestad.

Både Høyre og Arbeiderpartiet støtter arbeidslinjen. Forskjellen mellom partiene er egentlig ganske små på det området. Det er ikke slik at Høyre er mot sykelønnsordningen, men det er noen ulikheter for hva partiene mener man har krav på dersom man først har blitt syk eller havnet utenfor arbeidslivet. Rødt og SV, i det minste sentrale elementer i partiene, vil skrote arbeidslinjen.

Det kan være, men er det ikke mer interessant å diskutere hva han mener, heller enn å komme med merkelapper? Det er aktivist-organisasjoner som har gitt ham stempelet homofob/transfob. Jeg vet ikke hvor listen ligger, men McHughs oppfatning av transpersoner som mentalt forstyrret faller neppe i god jord hos mange i den politisk korrekte leiren. Nå har jeg kun lest artikkelen det var lenket til her på forumet, samt et par andre kortere artikler andre steder. Ut fra hva jeg kunne lese ut fra det, virket det som at argumentene var vitenskapelig tuftet, og han mener at transpersoner trenger mental psykisk hjelp framfor kirurgisk behandling. Han mener at for de underliggende psykiske problemene ville ikke kirurgi hjelpe. Hvis det skal være helt greit å mene at det offentlige skal bruke store ressurser for å "transformere" noen fra kvinne til mann, eller omvendt, og i noen tilfeller tilbake igjen etterpå, da må det være helt legitimt å stille spørsmål rundt det vitenskapelige belegget for å bruke helsebudsjett og høyt etterspurte kirurger på det, og ikke minst se etter andre måter å hjelpe personer med kjønnsdysfori. Noen av synspunktene MvHugh har, deles av seriøse forskere på feltet, også her til lands. De kan ikke avfeies fordi man ikke liker det, særlig ikke de er bygget på vitenskapelig metode. Det blir litt som med Brennpunkt - Trans. Jeg tror ikke programmet har en høy stjerne hos transaktivister, ikke fordi innholdet ikke er riktig eller vitenskapelig tuftet, men fordi enkelte ikke liker vinklingen eller det som blir presentert der. Det kan godt være at McHugh er en dust eller at han tar feil på noen områder, men da må man heller vise til det, ikke bare si at man ikke liker det han sier eller dele ut merkelapper.

Jeg kjenner flere som er åpne om at de stemmer på Rødt, noen av dem godt utdannede personer i helt greie jobber, med tyngdepunkt i offentlig/ kommunal sektor. De jeg kjenner, er gjennomgående empatiske og greie mennesker, de fleste av dem har høyere utdanning, og de er alle i jobb. Jeg er interessert i hva som rører seg der inne. De jeg har snakket politikk med, tror ikke på arbeidslinjen. Det er ikke fordi de er negative til arbeid, men heller fordi de mener at det egentlig ikke er noen som frivillig ikke ønsker å jobbe, i hvert fall ikke flere enn de som frivillig ikke jobber i dag, og at dagens system straffer personer for å være syke. De er også helt ukritisk for åpen innvandring. Det er sikkert empati som er årsaken til at de tenker slik, men virker unektelig også naivt og kortsiktig.

Minner om Benestad: Jobber innenfor det som er normal pensjonsalder, ble professor på tvilsomme vilkår, står med begge beina plantet subjektivt ideologisk i eget fagfelt, greier ikke å skille ideologi og vitenskap, viser ukritisk til egen forskning som verken er publisert eller fagfellevurdert i TV-intervju om selvmord blant transpersoner... ja, listen er lang. Nå er en av fire amerikanere katolikker, så kan da umulig være et eksklusjonskriterium for å forske eller uttale seg. Skeive står ikke mer subjektivt plassert ideologisk i forhold til forskning, synsing og behandling av transpersoner. Jeg kjenner ikke spesielt godt til McHugh, så skal ikke stå å forsvare ham, men enkelte av synspunktene hans, som at det ikke er bevist at transpersoner ikke får bedre mental helse av kirurgiske inngrep, er det jo flere med doktorgrad som mener, også i Norge.

Lurer også på hva de venter på. Det er ikke mangel på lederemner i partiet, og nåværende partileder er en belastning for partiet. Partiledelsen har malt seg inn i et hjørne med den massive støtten de har gitt Moxnes, og det blir egentlig bare verre for hver dag som går. For partiets del hadde nok det beste vært om Moxnes gikk frivillig. En som ikke greier å motstå fristelsen av å stjele et par solbriller, bør ikke under noen omstendigheter forvalte milliarder for fellesskapet.

Det er ganske snevert å sette grensen kun for hva man selv mener at man skal tåle, altså at "jeg tåler at de brenner en bibel, derfor må de tåle at jeg brenner koranen". Jeg har ikke noe prinsipielt mot verken flagg- eller bokbrenning som ytring, men reagerer på dobbeltmoralen som ligger til grunn for begrensninger i ytringsfriheten. En mann i 20-årene ble nylig dømt for på offentlig sted, men uten noen konkrete mottakere av budskapet, å ha ropt "jævla homo" gjentatte ganger. Videre skal han ha ropt "fuck alle homser", "jeg hater alle homser", samt ha skreket at homofili er en skam og at det er ekkelt. Den siste ytringen, at homofili er en skam og at det er ekkelt, ble det konstatert ikke var straffbar i seg selv. Mannen ble dømt til ubetinget fengsel, så der ligger lista. Bytt ut "homo" med "nordlending" eller "kommunist", og han ville neppe blitt dømt for noe som helst, da de er grupper som ikke har særskilt beskyttelse i lovverket. Det er selvsagt ikke grei oppførsel fra mannen i 20-årene, men det er da ikke brenning av koranen foran en moske heller. Jeg har ingen fasit her, men forstår godt at muslimer reagerer på den praktiske anvendelsen av lovverket. Hvem er det som har bestemt grensen mellom provoserende og krenkende? Ja, vet at retten har sagt sitt her, men grensen er utvilsomt dratt fra en kulturell kontekst for hva som er greit og ikke greit fra et vestlig og sekulært ståsted. Nå har, på papiret, også religiøse særskilt rett til beskyttelse mot krenkende ytringer, men når det er ulik forståelse av hva som er krenkende ytringer fra et subjektivt eller kulturelt ståsted, ender man opp med å gi særskilt beskyttelse for eksempelvis samer og skeive ut fra en kontekst i tråd med deres egen forståelse av hva som er krenkende, mens muslimer får beskjed om at det de oppfatter som krenkende, er kritikk og ikke en hatefull ytring. At brenning av koranen er kritikk av islam og ikke muslimer, blir i den sammenhengen en teknikalitet. For en muslim er det ikke utenkelig at det oppleves mer krenkende og hatefullt, kanskje til og med truende, at koranen brennes foran en moské, enn at noen eksempelvis roper "fuck alle muslimer" ut i det offentlige rom. Mannen i 20-årene som ble dømt, hadde ikke henvendt seg til en enkelt person, men ropt ytringene ut i gata. Ytringene er, så langt jeg kan se, ikke egnet til å virke skremmende eller truende, med mindre de følges av truende atferd. Det er ikke greit å ytre seg slik, og hvis det var skeive i nærheten, er det ikke vanskelig å se at det kan oppfattes som ubehagelig, men det er også kostnaden med ytringsfrihet, at ytringer kan være sårende eller ubehagelig. Det er vanskelig å sette opp følelsene for skeive som hører den typen ytringer, med muslimer som ser koranen brenne. Jeg mener det er problematisk at vi har et lovverk som forskjellsbehandler på den måten.

Politimannen som slo, visste ikke at han hadde på seg kniv/batong.

Ifølge professor Pål Surén er pubertetsblokkere for alle praktiske formål ikke en "ventemedisin", men innledningen til såkalt kjønnsbekreftende behandling. (https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2022/KMTE31009321/avspiller , se intervju ca 38:40 inn i programmet) I Folkeopplysningen adresserer Andreas Wahl en del oppfatninger rundt transbehandling av mindreårige og stiller spørsmål rundt dagens praksis, og også hvordan press fra Foreningen Fri og HKS påvirker behandlingen barn og ungdom får når de er usikre på seg selv. Programmet adresserer også påstander rundt selvmordsfrekvens for transpersoner. Ethvert tilfelle med personer som går rundt med selvmordstanker er alvorlig, og da er det viktig at fakta er på plass. Mange av påstandene om høy frekvens av selvmord og selvmordsforsøk blant transpersoner som har blitt fremmet av HKS-ansatte er rett og slett feil, både fordi tallgrunnlaget er feil eller ikke-eksisterende, men også fordi tallmaterialet ikke tar hensyn til andre faktorer. Hvis man hadde tenkt på trans som en diagnose, ville man ha kunne snakket om komorbiditet. Siden trans ikke lenger regnes som en sykdom, kan man ikke bruke begrepet i sin rette betydning, men det underliggende poenget her er at det er en sterk overrepresentasjon av grupper som ellers har forhøyet selvmordsfrekvens blant trans-personer, blant annet personer rammet av angst, depresjon, autisme, ADHD og bipolar lidelse. Surén viste til undersøkelser i Sverige som viste at det å få behandling for kjønnsinkongruens ikke hadde betydning for psykisk helse over tid. Han viste også til at det ikke var studier som unne vise til forhøyet selvmordsfrekvens ved å nekte noen behandling.

Noen må konfrontere Rødt-politikerne med de sprikende uttalselsene som kommer: Berby med flere ønsker å framstille Moxnes som et offer. Martinussen sa i forbindelse med en pressekonferanse at Moxnes ikke er et offer. Martinussen sa at videoen ikke viste noe de ikke allerede visste. På Kristjánson kom innholdet i videoen som et sjokk. Det er kanskje en mediastrategi. Det er vanskelig å konfrontere Rødts politikere med hva de har sagt, så lenge de kan peke på noen som har sagt det omvendte. Det som til syvende og sist kommer til å telle, er at Rødts standpunkt med å stille seg bak Moxnes. Hvis Moxnes nå skulle trekke seg av egen fri vilje, eventuelt ved hjelp av litt "frivillig tvang", vil fortsatt Rødts sentrale politikere ha blitt svekket av at de stilte seg bak ham, også etter at alle detaljene lå på bordet. For de som måtte være bekymret for at offentlig sektor og trygdemottakere skal gi venstresiden makt i en form for gjensidig symbiose, lurer jeg på hvilke velgere Rødt kommer til å sikte seg inn på.

Det er ikke alle som er enige om at det er vekteren sin feil at Moxnes stjal brillene. Krefter internt i partiet mener det er media sin feil. (https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/raudt-topp-skuldar-media-for-heksejakt-pa-moxnes-1.16471471) Det er kanskje ikke akkurat det han sier, men jeg vet ikke hva Berby ønsker med innspillet. At media ikke skulle dekke saken når en partileder blir tatt for tyveri, med etterfølgende løgner? Hva er det i så fall som gjør at omtalen kan betegnes som heksejakt og ikke medieomtale?

Man trenger ikke være politiker for å ha aversjoner mot å skulle møte i retten og forsvare seg. Det kan være kostbart og tidkrevende å forsvare seg i retten, selv om man mener at man er uskyldig. Når straffen er et forelegg, og saken tilsynelatende kan avsluttes etter fem minutter i nettbanken, er det et alternativ som trolig mange ville foretrukket. I Moxnes' tilfelle, med forutsetningen at han ville feie det hele under teppet, ville en rettsak tjene til det omvendte formål: noe som kanskje ikke ville bli lagt merke til av offentligheten, ville nå bli hovedoppslag i media.

Det er en stor forskjell på å gjøre en dårlig jobb og gjøre noe som er kriminelt. Budsettoverskridelser er noe som kan skje, noen ganger på grunn av dårlig styring, andre ganger på grunn av forhold man ikke rår over. Det er tilsvarende mer forståelig at det kan skje budsjettoverskridelser i milliardklassen når det er milliarder i omløp. Hvis den ansatte i brillebutikken er uheldig under utpakking og ødelegger Boss-briller, er det et tap for arbeidsgiver, men "cost of doing business". Hvis den ansatte putter brillene i vesken og tar de med seg hjem, er det et underslag, og vil vanligvis føre til opphør av arbeidsforhold, selv om tapet for arbeidsgiver er det samme i begge tilfeller. Jeg mener også at pendlerboligsaken er alvorlig. Her er det i det minste rimelig tvil om de som har vært involvert, har forstått regelverket, selv om det ikke fritar for ansvar, også strafferettslig. At noen gjør noe som er kriminelt, kan imidlertid ikke tas til inntekt for at andre skal kunne gjøre noe kriminelt. Man kan ikke skylde på Moxnes og stjele briller til 200. Det Moxnes gjorde, er forsettelig, og bryter så til de grader med hva man som samfunn synes er greit. De fleste har nok kjørt for fort, men tror mange, om ikke de fleste, ikke har stjålet bevisst, og definitivt ikke som voksne.

Det mest overraskende akkurat nå er at hele partiledelsen har stilt seg opp for hugg ved å massivt støtte sin leder. Anders Giæver skriver i VG omtrent det samme som jeg og flere andre har skrevet her i et par dager, at Rødt kommer ikke godt ut av det ved å tviholde på Moxnes. (https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/y606ja/burde-vaert-punktum) Moxnes bruker metoder som er kjent i "bransjen" når han nasker. Bortforklaringene og løgnene i ettertid hører med. Når jeg så videoen, fjernet det den minste tvil hos meg om hva som har skjedd.