Espen Hugaas Andersen

Hva er egentlig poenget ditt? Det er åpenbart at Russland har atomvåpen, men om Russland (eller noen andre) angriper NATO med konvensjonelle styrker kommer NATO til å respondere med konvensjonelle styrker. Og så får man bare håpe at Russland ikke eskalerer til atomvåpen. NATO vil så klart være forberedt på å respondere på et angrep med atomvåpen, men ikke bruke de først. Å ikke respondere på angrep med konvensjonelle styrker fordi man er redd for atomvåpen er ikke et alternativ verdt å vurdere. Det er ensbetydende med at vesten opphører å eksistere, ettersom man lar imperialistiske diktatorer holde på som de ønsker. Og de ønsker ikke vestens eksistens. Altså, hvorfor i det hele tatt nevne atomvåpen? Bruken av det er noe som skjer eller ikke skjer, men det er stort sett utenfor vår kontroll.

Nei, invasjonen i nord var i hovedsak stoppet innen vestlige ATGM og MANPADS ankom. Det var mer Stugna-P og Strela som ble brukt.

Det er min forståelse.

Å rette på andre kan være uhøflig, men er ikke nødvendigvis uhøflig. Og selv om det ender opp med å bli uhøflig er det ikke nødvendigvis ment å være uhøflig. Jeg vil si at å rette en voksen som har norsk som morsmål i muntlig norsk er nesten uten unntak uhøflig. Det er også lett å være uhøflig ved å rette på skriftlig norsk. F.eks bruken av "hvem" over - dette er jo åpenbart dialekt. Det mener svært mange er helt akseptabel bruk av språket.

Er vel ganske standard rasjonalisering. Han kan ikke innrømme for seg selv at å kjøpe Twitter var idiotisk.

Det er nok ikke realistisk å unngå at Traco Powers produkter havner overalt. De er veldig store, og dette brukes i alt mulig av forbrukerelektronikk. Hvem som helst kan kjøpe fra f.eks Elfa. Om de da putter det i sekken og reiser til Russland vet ingen. Der man må i hovedsak fokusere er på mer unike komponenter som ikke enkelt kan erstattes med andre komponenter.

Mener den videoen er nærmere 1,5 år gammel.

Rart at krigen i Gaza skulle få folk til å reagere når det Russland gjør i Ukraina er i området 100 ganger verre, uten at de bryr seg.

Det er ganske sikkert ikke ødelagt tre stk S-400 missilkomplekser til 6 mrd per stk. Et komplett S-400 system (battaljon) har gjerne 12-15 kjøretøy, inkludert kommandokjøretøy, 3-6 radarer og 8 TEL launchere. Jeg ville gjette på at noe sånt som 3x TEL har blitt ødelagt. Et betydelig tap, men fortsatt langt unna selv ett komplett system. Verdien av tapet er kanskje mer i området 0,5-1 mrd kroner.

Det er enklere å påføre russland store tap når Russland rykker frem og Ukraina forsvarer, altså vil de nok ganske sikkert prioritere det å gjøre det dyrt for Russland å ta områder over det å gjennomføre offensiver. Ellers ender de opp med å i stedet måtte møte disse styrkene senere, der de er i forsvar og Ukraina rykker frem. Det blir litt som Bakhmut - liten strategisk verdi, men det kostet Russland mange måneder og enormt med soldater og utstyr å ta byen. Edit: Utelukker forresten ikke at Ukraina har nok ressurser til både å forsvare Avdiivka og gjennomføre suksessfulle offensiver. Det er relativt billig å forsvare Avdiivka, ettersom mye av forsvarsverkene har blitt jobbet med siden 2014, og er ganske robuste. Det jeg tror er usannsynlig er at Ukraina skulle overlate Avdiivka til russland uten særlig motstand.

Sannsynligheten er nok ikke null, men det vil være svært vanskelig. Etter et par uker med enorme tap har de kun klart å sikre noen jorder nord for byen. Om de skal rykke lengre frem i dette området de har hatt suksess må de ta kullverket, som er noenlunde tilsvarende Azovstal, med massevis av tunneller og robust infrastruktur som man kan gjemme seg i.

Det er kanskje mer riktig å sammenligne Tu-160 med B-1 Lancer. Men USA har ikke produsert B-1 siden 1988, etter at de fastslo at den var sårbar for russisk luftvern. Det samme vil gjelde for Tu-160 og vestlig luftvern. Tu-160 kan stort sett ikke forlate Russisk luftrom i en eventuell krig, så de er i hovedsak mobile avfyringplattformer, som kan flyttes raskt til der det er behov for de.

Helt klart. Det ville overraske meg om ikke de fleste NATO-land har lagre på mange tusen droner utstyrt med sprengladning om 20 år. Ikke bare når det gjelder små droner ala FPV-droner, men også mer langtrekkende droner ala Shaheed 136. Etter luftvern, EW-anlegg og strategiske mål er tatt ut med mer avanserte missiler og fly vil det kunne være ønskelig å bruke ganske dumme billige droner med større sprengladning til å kunne utradere hvert molekyl av gjenværende militær infrastruktur og utstyr. Det kan gjøre mye av samme nytte som f.eks Tomahawk, men til mye lavere kostnad. (Utifra effekt kan man nok si at 1 stk Tomahawk tilsvarer omkring tre stk Shaheed 136. Men Tomahawk koster ca 20 mill kroner, og 3x Shaheed 136 koster kanskje noe sånt som 1 mill kroner. Hva ville en general helst ha - 1 stk Tomahawk eller 60 stk Shaheed 136? Svaret er ganske åpenbart. Det er en gamechanger.)

Det er viktig å huske på at en konvensjonell krig mellom NATO og Russland vil ikke i det hele tatt se ut som krigen i Ukraina. Det er lett å tenke at fordi noe brukes med god effekt i Ukraina så er det noe NATO også trenger, men det er i beste fall en stor forenkling. Russisk/ukrainsk bruk av massiv artilleriild er noe som ikke er spesielt overførbart til NATO. Russland ville ikke ha mulighet til å delta i slik krigføring, etter at forsyningslinjene er utraderte av langtrekkende missiler, og det betyr også at frontlinjene ville ikke ende opp med å bli like statiske som i Ukraina. NATO har rett og slett virkemidler som reduserer viktigheten av artilleri. Det betyr også at for NATOs interne bruk er det svært mulig at lagrene og produksjonskapasitet for artilleriammunisjon kan være dimensjonert helt riktig. Det som er vanskelig er å støtte Ukraina i den krigen de er i, og som NATO ikke har tatt hensyn til muligheten for. NATO fokuserer på eget forsvar. Noen lærdommer fra krigen er overførbar, da tenker jeg spesielt på viktigheten av droner. Dette er våpen som er ganske effektive og veldig billige. Og man kan nok forvente at det vil være et betydelig satsningområde for NATO over de nærmeste tiårene.

For en måned siden ble det vedtatt $300 millioner i støtte til Ukraine med 311 stemmer mot 117 stemmer. Så lenge det er ganske bred støtte for å støtte Ukraina så vil det nok gå gjennom, men så klart blir det sikkert masse drama. Om kongressen ikke er samarbeidsvillig kan også Biden som commander-in-chief kommandere militæret til å støtte Ukraina utenom kongressen.

Europa er allerede i stand til å forsvare seg uten USA. Spesielt etter Russlands militærmakt har blitt nesten utradert i Ukraina. Og for øvrig er jeg ikke overbevist om at denne fyren vil påvirke støtten til Ukraina fra USA betydelig. Det er ganske bred politisk enighet om å støtte Ukraina. Selv om det er noen republikanere som er i mot. Den store faren er om Trump skulle komme til makten.

Ja, språk endrer seg over tid. Om et ord over tid tas i bruk med en gitt definisjon av nok folk så har det blitt en helt legitim definisjon.

10 tonn var noenlunde riktig for noen år siden, for en 100 kWh batteripakke (altså 100 kg/kWh), men det er høyt hvis man ser på nyere tall. Her er en studie: https://www.team-bhp.com/forum/attachments/electric-cars/2310712d1653112667-things-consider-when-buying-electric-car-global-lca-passenger-cars-jul2021-0.pdf Et mer rimelig tall er i området 60 kg/kWh med nyere tall, utifra studien over. Om man da heller ser på en elbil med en mer moderat batteripakke på 60 kWh, så er det 3,6 tonn, i stedet for 10 tonn. Fordelt på f.eks 200.000 km utgjør det 18 gram/km.

Når det gjelder avansert utstyr er det greit å huske på at fra man setter i gang nyproduksjon til man ender opp med ferdige produkter kan det fint gå et par år. 1,5 år på innkjøp av materiell er bare å forvente, og 6 måneder på produksjon er også bare å forvente. Ting tar tid. Det betyr ikke at ingenting skjer eller at vi har kvittet oss med kapasiteter. Det bare tar tid. Og det gjorde det også i tidligere kriger. Nå var ting en del enklere før, ettersom det var svært lite elektronikk, men mer maskinerte deler og håndtarbeid, men fortsatt tok det tid før krigsproduksjonen kom i gang. Se f.eks produksjonen av stridsvogner i USA under andre verdenskrig. Den var ikke helt skikkelig i gang før i 1942, etter at Roosevelt i desember 1940 erklærte at USA skulle være "The Arsenal of Democracy" og lend-lease startet opp tidlig 1941: Realiteten er at ca ingenting av avansert utstyr som ble bestilt rett etter krigen startet er produsert ennå. Det som har blitt produsert har vært utstyr som allerede var påstartet til en eller annen grad før krigen startet, som man da kanskje har fremskyndet. Eller så er det enklere utstyr, som ammunisjon. Men man kan forvente at ting begynner å rulle ut av fabrikkene i disse dager. Og med alle bestillingene over de siste 20 månedene så vil det nok fortsette å rulle ut utstyr i ganske mange år.

Det kan man ikke. Det er ikke lengre vekselstrøm om snittspenningen ikke ligger i null. Det kan man. I så fall legger man til 600 MWh på import-statistikken og 600 MWh på eksport-statistikken. Tallene er for total import/eksport, ikke for netto import/eksport. Det er ikke slik at alle har ulikt utslipp. Alle produsentene av vann- og vind-kraft har likt CO2-utslipp. Null. Men det er sikkert et litt komplisert regnestykke for å regne ut restmiks, ettersom det involverer hele EU.

Jeg vet ikke 100% nøyaktig hvor strømmen kommer fra, men jeg vet noenlunde hvor den kommer fra. Sånn grovt sett produseres det 150 TWh per år i Norge, nesten utelukkende vann og vind. Ekporten er omkring 20 TWh og importen omkring 10 TWh. Altså i verste fall, om man antar at det eksporteres kun vann/vind, og importeres kun kullkraft, så er strømmiksen i Norge 10 TWh / (150-20+10) TWh = 7,1% kull. Men i realiteten er det en del bedre enn det. Vi importerer i hovedsak kraft når det er et overskudd av kraft i nabolandene. Det er noe som gjerne inntreffer når det er mye vind i Danmark, eller mye sol i Tyskland, eller at Sveriges atomkraftverk produsererer for fullt samtidig som det er lavt forbruk. Altså vi ender opp med å importere en del sol-, vind- og atomkraft, i tillegg til noe kullkraft. For å komme frem til at Norges strømmiks er 70% kull må man forutsette at det eksporteres omkring 100 TWh vind- og vannkraft, og importeres omkring 90 TWh kullkraft. Det krever at strømmen i kablene til utlandet går i begge retninger samtidig. Men sånn fungerer ikke Ohms lov.

Åpenbart Ohms lov. Jeg vet at når jeg lader i Tyskland er strømmen mer skitten, men i det store bildet vet jeg at det ikke har særlig betydning. Den ene ferieturen per år utgjør ikke store andelen av totalen. Og selv med «skitten» Tysk strøm er det jo fortsatt renere enn fossilbil.

Du kan så klart gjøre det om du vil. Jeg forholder meg heller til Ohms lov.

Det er solgt opprinnelsesgarantier til utlandet, ikke kraft. Du har rett at kraften er kun ren et sted, og det er her. Tyskland får ca halvparten av elektrisiteten sin fra kull og gass.

Norsk kraft er ca 95% vann og vind, uavhengig av om man kjøper opprinnelsesgarantier. Papir-transaksjoner endrer ikke fysikken.