x-ray-cat

Sånn kostnadsmessig nei for aktive fond ift. Nordnet tar 0,29% i plattformavgift fremfor 0,30%. Samt da får Nordnet plattformavgiftinntekten fremfor DnB. For indeksfond er det billigere hos DnB enn hos Nordnet. For rentefond kommer det vel an på. Nordnet har veldig lav plattformavgift på pengemarkedfond (likviditetsfond) ift. high yield rentefond og muligens obligasjonsfond. Usikker på kombinasjonsfond. Får sammenligne prislisten evt. Hos Alfredberg.no slipper en plattformavgift på DnB fond og fond fra Storebrand f.eks. DnB sine indeksfond til 0,10% Samme hos SpareBank1 SMN på beholdninger under 10000 og Sparebank1 Hadeland og Valdres på beholdninger under 10000. SMN tar gebyr for å flytte fond fra dem. Men ikke ASK med kun kontanter. Hadeland Valdres tar ikke gebyr for å flytte fond fra dem på ASK ihvertfall. Tror fortsatt at DnB ikke tar gebyr for å flytte fond på ASK fra dem. Men Nordnet tar vel 199 for å flytte konto + 150 kroner per posisjon/ISIN opptil 450 kroner

For endel år siden innførte DnB andelsklassen R. Var vel rundt februar 2019 Aktive fond som DnB Teknologi, HealthCare ol. i klasse er fikk 0,75% i forvaltningshonorar. Og fondet har en fossefall modell elns. som gjør at om fondet slår indeks over tid blir det i tillatt tatt 0,20% av avkastningen i gebyr. Dette ble innført på deres aktive fond da indeksfond ikke har som mål å slå indeksen, men bare følge indeksen. Noen år etter innførte de nettoklassen N. I en periode hvor Finanstilsynet ol. har vært ute i media om at distributør /fondstilbydere ikke kan ta betalt for å tilby fond (beholde returhonoraret på fond selv) . I deler av denne perioden ble A, R og N klassen tilbudt parallelt. N klassen har vel nå typisk 0,85% i forvaltningshonorar og 0,30% i plattformavgift. Men da DnB innførte dem tror jeg forvaltningshonoraret typisk var på 1 % og 0,15% i plattformavgift for aktive fond. Og tror kanskje det har vært 0,10% i plattformavgift på indeks nettofond fra DnB hele tiden. Etterhvert annonserte de også at de skulle redusere prisen på A-klassen. Og lenge etterpå de hadde annonsert det, sikkert et halvt år ihvertfall ble A-klassen redusert fra typisk 1,5% med typisk 0,75% i returhonorar som ble formidlet til distributør og etterhvert hos noen tilbydere videre til kunden, til 1,20% Også ble det vel annonsert at de begynne å kun tilby nettofond. Og A-klassen sin pris ble endret til det samme som N-klassen. Nordnet sluttet å motta returhonorar for A-klassen fond fra DnB da de i praksis var gjort om til nettofond tilsvarende N-klassen. Lik pris. 0,85% på mange aktive fond. Nordea har etter dette sluttet å tilby DnB sine fond enda de de fortsatt ikke har innført plattformavgift og fortsatt beholder returhonorar selv. Ble vel uinteressant å fortsette å tilby en av sin største konkurrent sine fond da de ikke tjener noe på det. Handelsbanken sin respons til at Nordnet innførte ny prismodell med plattformavgift var at de opprettholdt tidligere priser, men kuttet ut returhonoraret. F.eks fond med en pris på 1,50% hvor halvdelen eller mindre ble formidlet til distributør og etterhvert tok kundene en perioden beholdt samme pris og forvaltningshonoraret ble økt til 1,5% Eller blir vel riktigere å si at forvaltningshonoraret ble beholdt men de kuttet ut å etterbetale endel av det til distributør da dem begynte å videreformidle returhonoraret og eller ta plattformavgift. Så Handelsbanken for nå i praksis distributert sine fond gratis hos Nordnet, kundene blir belastet plattformavgift uansett som Nordnet tjener penger på, og returhonoraret til andre forvaltere blir videreformidlet til kundene. Så Handelsbanken og nå også DnB (DnB har jo redusert prisene fra tidligere tider) for på en måtte distributuert sine fond kostnadsfritt hos Nordnet i motsetning til forvaltere som fortsatt videreformidler returhonorar som Nordnet videreformidler til kunden. DnB sluttet etterhvert å tilby R-klassen for nykjøpt om en ikke allerede eier fond. Noe som var dumt da DnB Teknologi, Miljøinvest R-klassen over tid ikke har overprestert slik at forvaltningshonoraret i praksis har holdt seg på 0,75% over tid, eller lavere en kostnaden til A og N klassen, gjerne også om en ikke inkluderer plattformavgift kostnaden. Tror ikke DnB tar plattformavgift for R-klassen og eksterne fond som ikke er nettofond. Hos Alfredberg.no som ikke har innført plattformavgift kan en finne endel nettofond og hos SpareBank1 SMN for beholdning under 10000 og hos SpareBank1 Hadeland og Valdres på beholdninger under 20000 slipper en plattformavgift så hos plattformer en kan slippe plattformavgift blir nettofond veldig gunstig. Det som er litt dobbeltmoralsk eller hva jeg skal si er at det virker som at Handelsbanken fortsatt tilbyr returhonorar som Skagen/Storebrand videreformidler til kundene. Her tas det vel plattformavgift på 0,30% på beholdninger opp til et større beløp uavhengig om det er indeksfond eller aktive fond. Så da hadde det vel vært på sin plass at de de begynner å tilby returhonorar hos Nordnet også. I og med at fondene deres, også de aktive ble dyrere da Nordnet innførte ny prismodell med plattformavgift og de kuttet ut å videreformidle returhonorar til Nordnet som igjen videreformidlet dette til kundene. 1,8% f.eks fremfor 1,5% for Handelsbanken Bærekraftig energi. Hos Storebrand og nå også Skagen tilbyr bel Storebrand sin A-klasse uten at kundene får noe returhonorar siden Storebrand eier Skagen og de ikke tilbyr returhonorar på sine egne fond. Hos DnB så er vel DnB delt inn i flere deler. DAM. DnB asset management som forvalter fondene, DnB bank eller kanskje DnB Markets som distributerer fond. Men virker som at det ikke er vanlig å videreformidle returhonorar på egne fond. Selv om distributør-delen er i et annet underselskap. Nordnet gjør heller ikke dette. Skagen tar vel ikke plattformavgift på sine egne fond i motsetning til DnB og Nordnet, Sparebank1 og sikkert flere. Så Storebrand sine egne aktive fond er faktisk ca. 0,01% billigere hos Nordnet enn hos Storebrand. Ihvertfall fond som tilbys på fondskonto/pensjonsparing, men tror også Storebrand fond som tilbys på ASK hos Storebrand er er 0,01 billigere. Indeksfond er muligens dyrere hos Nordnet. Rentefond avhenger. Nordnet skiller plattformavgift på likviditetsfond og f.eks rentefond. Hos Skagen så er jeg litt usikker på om det tas plattformavgift for Storebrand sine A-klassefond. Men da videreformidles evt. returhonorar. Storebrand fornybar energi har vel aldri hatt returhonorar.

Kan du velge betalingsvaluta hos Aliexpress? " Which currency balance will be deducted for spending? Currency for the card payment is selected in the following order: The currency of the payment (e.g. if you are in the UK carrying out a transaction in Euro, we will deduct funds from your Euro balance) Your base currency (EUR), which is determined by your home address The next active currency with a sufficient balance Your card will auto-convert your balance to the currency you're spending in at the best available rate, so it's not mandatory to pre-purchase currencies. Funds are not taken from more than one currency balance at a time, so if there is no single currency wallet with sufficient funds, the transaction will be declined, even if there is enough money across your wallets in total" Og nylig endring i Revolut sine vilkår: " What's changed? We're changing the timing of our right to set-off. This means that in case your account goes negative, we'll take the equivalent value from money you hold in another currency immediately. This will help you to continue using your Revolut account uninterrupted. More details are available on the Section 28 of our Terms and Conditions. "

Tror det er slikt ja. Vet ikke om det kan være slik når en begynner å betale studielån om en aldri har hatt utsettelse også eller om det kan være kun renter de første terminene da også Men kanskje ikke siden det da beregnes utfra utestående og løpetid når nedbetalingsplan blir laget. Før utsettelser av påvirket den opprinnelige planen. Men kanskje det er mer renter i begynnelsen slik som vel er typisk for annuitetslån. For boliglån så har noen banker som standard at terminbeløp blir lavere ved ekstra nedbetaling, mens andre har reduksjon av løpetid. Generelt så vil redusert løpetid gi mest i besparelse da det blir mindre lånekostnader over tid. Men det kan jo være mer fordelaktig å få lave termingebyr og sitte igjen med hver måned etter betalte termin. Plasserer en det en sitter med igjen ekstra pr. måned i fond eller aksjer som gir veldig meravkastning ift. generelt lånerenter eller betalte ned dyre forbrukslån og inkasso kan jo reduksjon av terminbeløp være mer fordelaktig. Men om lånekassen forlenget nedbetalingstiden er vel det kanskje noe de gjerne tjener mer på; ver tid fremfor om de hadde økt terminbeløpene som standard. Hvem vet, da hadde dem kanskje fått inn mer i forbindelsesgebyrer på grunn av termingebyrene ble for høye for de som utsatte. For boliglån skal en nok kunne si fra om en ønsker at ekstra innbetaling skal medføre det motsatte av hva banken har som standard.

Komplettbank ga et utvalg kunder 3,50% rente på sin sparekonto. Konto uten begrensninger/minsteinnskudd. Opprettet sparekonto hos dem i november tror jeg med 3 prosent effektiv rente (månedlig kapitalisering). Men virker som de har en forskjellsbehandlende praksis. En jeg kjenner opprettet sparekonto hos dem for noen år siden med 1,7 i rente. Da dette var markedsledende rente og KomplettBank på denne tiden kun denne/kanskje rente i det hele tatt for innskudd fra 500000 og oppover. Denne eksisterende kunden har fortsatt 1,7 rente. Vet ikke om utvalget av kunder som fikk mail om 3,5% rente kun er nyere kunder som har opprettet konto med 3% eller bedre enn 1,7 siste året. Men mistenker det. Aprila bank og andre forbrukslån-banker pleier å gi eksisterende kunder ny oppjustert rente med virkning fra de annonserer det. DNB og endel "dagligvare"-banker/totalbanker gir annonsert renteoppgang til nye kunder/nyopprettede kontoer fra renteoppgangen annonseres. Tilsvarende på lån. Men eksisterende kunder 6 uker eller 2 måneder etter. Liker 3,5 innskuddsrente uten betingelser. Eneste er at en gjør innskudd med KID og uttak skjer en gang daglig. Tror en må gjøre det før kl 06 for å motta dem samme virkedag typisk rundt siste godskriving slik at det er for seint til å betale regningene /gjøre vanlig overføring. De bruker Nordea som har siste frist for å motta pengene samme virkedag kl 14. som cut off. Ellers kan andre enn deg selv gjøre innskudd til kontoen og en kan gjøre uttak til andre kontoer med melding. Altså ikke uttak til kontoer som krever KID. Aprila har 3,08 nominell rente, 3,12 effektiv. KID for innskudd. Tror det er kun samme person som eier konto som kan gjøre innskudd, og muligens kun uttal til. De bruker DNB. Og uttak før klokken 12 gjør at pengene mottas samme virkedag. Mottar en dem på DNB-konto rekker en DNB siste daglige kjøringsfrist kl. 14:30 om en følger med/har lagt betaling til forfall på forskudd. Mybank gir eget kontonummeret og fungerer som en vanlig bank uten kort. Efaktura, faste overføringer, støttes i Vipps. Alle nevnte kontoer har månedlig kapitalisering. Mybank har 3,06 nominell og 3,10 effektiv. Lunar har 3% med månedlig kapitalisering på brukskonto og gratis kort inkludert. Kan sette inn fra Vipps, kort, konto. Kort og Vipps innskudd skal gi rentedag uavhengig når på døgnet, om det er helg og helligdager. Men tror ikke det fungerer å ha som mottakerkonto på Vipps enda. Og vippsing fra gikk som vippsing fra kort hvor det kan ta opptil virkedager. Var tidligere dansk IBAN, men de endret og fikk endelig norsk IBAN. Rentefond kan gi mye meravkastning eller mindreavkastning ift. bankinnskudd på kortere/lengre horisont. På fondskonto/IPS ol. for en utsatt skatt. Også på utbyttet. Eier en direkte blir det skattegevinst/tap når en selger men uansett skatteplikt når utbytte utdeles ved årsskiftet som gir en flere andeler og NAV reduseres slik at det ser ut som at en har tapt. Kostprisen blir høyere. I det siste har credit rentefond gjort det bra. High yield gir gjerne god renteavkastning over tid. Pengermarked veldig lavrisiko. Så avkastning kan være lavere enn bankinnskudd. Men å prøve å få tilsvarende avkastning på lavrisiko som på bankinnskudd på konto med utsatt skatt kan jo kanskje være en ide. Utsatt skatt. På zero/fondskonto/kapitalforsikring vil minst 80 prosent i rentefond/derivater/ andre fond og under 20 % i aksjefond/aksjer ved 1.1. i starten av året gjøre at skattesatsen blir satt til 22% fremfor 37,84% på fondskontoen det neste året. Da får en ikke opparbeidet skjermingsfradrag det året. Er fordelingen mer enn 20% i aksjer/aksjefond blir satsen satt forholdsvis og en får skjermingsgrunnlag på aksjeandelen.

Har du under 60 % belåningsgrad på boliglån? Da kan det kanskje være gunstig å gjøre om/flytte lånet til et rammelån og bruke rammen til å betale ut forbrukslån og kredittkort. Burde da betale inn på rammelån et tilsvarende en ville gjort om en ikke hadde hatt rammelån eller mer. Så kan en låne opp ved behov. Også mulighet for å bake inn forbrukslån i vanlig lån om belåningsgrad er lav nok/ det er mye sikkerhet i bolig. Da krever det mindre disiplin ift. nedbetaling. Og avdragsfrihet må søkes om det er aktuelt hvor noen banker tar gebyr. Går også an å legge andre til disponent av konto/ha felleskontor on en er kunde i samme bank. Nå tar jo du dette opp her. Dere har det bra. Men mer 50/50 fordelingen er nok sikkert mer rettferdig. Evt. fordeling ift. inntekt.

Aksjefond har skattesats 35,20%. Men en får et skjermingsfradrag på kostprisen evt. laveste årlige innskudd på aksjesparekonto om en ikke skattemessige realiserer gevinst inneværende år. Går tapt om en realiserer tap. ihvertfall når en eier fond og aksjer direkte. Da renten er lav har ikke skjermingsrenten vært så høy siste årene. Men over veldig mange år kan opparbeidet skjermingsfradrag som reduserer skattepliktig gevinst gi en effektiv skattesats tilsvarende 22% som på rentefond, krypto, CFD, ETN, syntetiske fond og bankinnskudd hvor en ikke får skjermingsfradrag. Fond og aksjer svinger mer. Men om en har råd til å ta risikoen så er det potensielt gunstigere langsiktig. På aksjesparekonto kan en også ta ut hele kostprisen + opparbeidet skjermingsfradrag ut skattefritt. Men om en kunne lånt opp tilsvarende BSU og fått beholdt bsu rente frem til en fyller 36 så kunne en jo brukt de pengene på fond også. Får litt skattefradrag på lån. Får er ikke sikkert det er så lett å låne opp tilsvarende BSU når sikkerheten allerede er spyttet inn i boliglånet med tanke på låneforskriften og at det er strengere regler på hvor mye en kan låne. Mulig det ikke har noe å si. Men kanskje banken er mer positive når de ser ubrukt BSU adskilt selve boliglånet. Men bør ikke være for belånt heller. Avdragsfrihet krever vel belåningsgrad under 60%

Om du flytter BSU til SpareBank1 SR-Bank eller Sparebank1 SMN får du BSU-rente frem til du fyller 36 år. De justerer den opp til 4 prosent i disse dager fra 3,50%. Men har hørt at SpareBank1 ikke har løsning for månedlig nedbetaling av lån. Tror hele bsu beholdningen flyttet til en konto slik at en ikke får bsu rente på det resterende når en vil begynne å bruke av den. Tror noen banker har teknisk løsning for det. Fra 2021 kan en jo bruke bundet bsu-penger på opppussing og muligens vedlikehold. Vet ikke om lyspærer og batteri til brannvarsler også kan inngå i dette 🙂 Er jo også endel rentefond som i snitt årlig har gitt og kanskje vil gi bedre avkastning enn BSU-rente uten skattefordel. Fondskonto/Zerokonto men aksjeandel under 20% den 1.1. i starten av året gir også 22% i skattesats tilsvarende bankinnskudd. Komplettbank satte nylig opp sparekonto renta til 2,75%. de har månedlig kapitalisering. BSU kan også tar med som sikkerhet, trekkes fra gjeld ift. 5 ganger inntekt. Så i teorien kan en vel kunne låne opp tilsvarende BSU uavhengig om en har spyttet den inn i boliglånet tror jeg. Og kan brukes ved kjøp av ny bolig. BSU rente til en blir 36 er jo ikke så dumt. Rentefond kan svinge og tar jo kanskje litt lengre tid å selge andeler og overføre penger slik at en kan bruke dem. Vet ikke hvor raskt det går fra en ber om å sprette bsu til de brukes til å betale lån. Men gjerne lurt å "refinansierere BSU" inn i fond el. Men en kan få BSU rente noen år til. Men så er det jo mulig med krakk/mer nedgang. Altså bedre inngangstidspunkt i fond. Så usikkert hva som vil være gunstigst i det lengre løp av å få BSU rente frem til fylte 36 eller begynne å omplassere summer tilsvarende BSU i fond el. fra og med i år. Rente en opptjener i BSU fra og med året etter en fyller 33 år kan en også ta ut å bruke på det en vil. betraktes som frie renter.

22% på gevinst. Og 22% tapsfradrag på tap. Kan ikke gi grunnlag for skjermingsfradrag slik som aksjer og aksjefond. CFD går som andre finansprodukter/derivater. Men aksjer og ndre finansprodukter er det sammenslåingsprinsippet på transaksjonstidspunktet som gjelder om en har handlet i annen valuta enn NOK. Slik at om valutaen til produktet har styrket seg så vil en få valutagevinst og valutatap om omvendt bakt inn i kursutviklingen til selve verdipapiret. Om kursen ikke har beveget seg fra kjøps og salgstidpunktet vil en likevel og sannsynligvis få kursgevinst eller tap på valutanedingen. For formueverdi er det kurs den 1. Januar etter skatteåret som gjelder. Mulig at en alternativt kan bruke en gjennomsnittkurs for skatteåret fremfor på transaksjonstidspunktet. Eller den annonserte dagskursen fra Norges Bank, ECB FED eller lignende. Jo lenger tid det går jo vanskeligere er det å finne informasjon om kurs på spesifikke klokkeslett på dager tilbake tid. Salg, Kjøp, bytte avgjør kostpris og realisjonssvederlag og resulterer i skattepliktig eller skattefradrag for det inneværende skatteåret som en skal rapporte og vil få skatteregning eller fradrag i skatteoppgjøret som kommer påfølgende år. En kan oppdatere skattekortet fortløpende for gevinst og tap om en vil få mindre forskuddstrekk fortløpende eller prøve å få lavere restskatt påfølgende år.

forbrukerradet.no/forside/okonomi-og-betaling/inkasso-2/

"Kreditor eller inkassobyrået må opptre i samsvar med god inkassoskikk. Det vil seie at dei ikkje får bruke metodar som utset deg for urimeleg påtrykk, skade eller ulempe. Viss kreditor eller inkassobyrået bryt god inkassoskikk, kan konsekvensane bli at heile eller delar av kostnadene ved inndrivinga kan falle bort." Kan jo diskuteres om dette kan betraktes som dårlig inkasso når de er raske med å outsource fakturering til en inkassoselskap om det lett kan oppfattes som inkasso selv om det ikke er det enda. Om det lett kan oppfattes som inkasso og det oppleves som urimelig påtrykk. I utgangspunktet skal faktura sendes ut seinest 14 dager før forfallsdato. Og mange praksiserer da med å ta påminnelsegebyr på 35 kr 14 dager etter dette og et gebyr på 35 kr etter dette. Muligens det kalles inkassovarsel. Mener de kan velge mellom 35 kr ganger to og så salær deretter. Eller kun påminnelse og to salær eller noe. NorgesEnergi eies av Fortum. Hafslund Strøm av nå blitt innlemmet og slått sammen med eier Fortum. NorgesEnergi hadde problemer med å få alltid Efaktura på plass før denne måneden. Og Fortum fikk det til med meg for første gang med månedens faktura. Men virket som de måtte registrere det manuelt da jeg spurte på chat for å forsikre meg om jeg kunne få det nå. En venn fikk papirfaktura med gebyr. Og forrige faktura var første etter å ha vært kunde hos noen andre. Var kunde hos dem før dette. Så ny kunde. Forrige faktura var 0 eller hadde tilgodebeløp så ble kreditert. Men de måtte valgte å sende papirgebyr med dette. Fremfor å være bærekraftige og tenke på regnskogen. Sikkert derfor det kom gebyr på denne da selv om dette var første faktura med et skyldig beløp på. De praksiserer jo å sende ut første faktura uten gebyr. Men har man Alltid faktura så burde man kunne forvente å få faktura i nettbanken når de tilbød Efaktura før alltid Efaktura. Det heter ikke av og til Efaktura. Men Alltid Efaktura. Så om man ikke har reservert seg mot å få Efaktura slik at en får det på papir så burde man få det i nettbanken. Hos OneCall har jeg fått Efaktura i nettbanken på et nummer som jeg muligens betalte første faktura med nettgiro på/har hatt Efaktura på gammel Efaktura ordning på. Men ikke på et annet nummer. Oppdaget idag at jeg hadde fått påminnelse. Mulig jeg fikk faktura 14 dager før forfall for en ikke siden pr. E-post. Men jeg har Alltid Efaktura aktivert så da burde de kunne sende det i nettbanken og ikke belaste forsinkelsesrente om da ikke får med seg at en har fått faktura om en ikke får den i nettbanken og gjerne blir påminnet når forfall gjennom den kanalen. Fortum fjernet inkassosalær/sak og papirfakturagebyr da en klaget på at en ikke hadde fått faktura i nettbanken selv om en har alltid Efaktura aktivert. De har ikke chat lengre og er trege på å svare på mail. Så kanskje dem har for mange kunder. Slik som DNB. Vet at Fjordkraft pleide å belaste forsinkelsesrente.fra dag 1 etter forfall. Dårlig stil å få varsel fra et inkassoselskap om en er noen dager over forfall fremfor påminnelse eller varsel om en er over forfall. Mobiloperatører pleier å sende påminnelse. OneCall etter en uke. Talkmore husker jeg ikke men de tok varselsgebyr. Muligens etter to uker. Forsinkelsesrente etter forfall er innafor.

Mener at DKK skal være pegget mot EURO. Hvor nøyaktig utviklingen følger hverandre er jeg usikker på. Men om det er lite variasjon så burde det bli ganske likt ift. lønnsomheten. Er vel tidspunktet for når det veksles til NOK som avgjør. Om det ikke er sammenslåingsprinsippet og skattepliktig basert på verdi i NOK ved vekslingstidspunktet. EURO er mer utbredt. Endel eurobanker støttet straksbetaling, norske banker tar ofte 20 kr for å motta Euro og gjerne 30 kr for å sende euro. Og i endel tilfeller SEK også som kan gå som eurobetaling fra Sverige og til Sverige. Mens andre valutaer går som Swift. Og det er typisk 50 kr eller mer i gebyr for å sende og å motta + evt. Gebyr mellom banker tar om det blir flere ledd ved overføringen. Mange eurokontoer i EU land har ikke gebyr for å sende og motta euro. Og sepa har endel regler på at det skal koste det samme å sende euro i samme land som til andre sepaland. Og sepa diskriminering som endel praksiserer ved å ikke la en kunne betale regninger i euro via. Sepabetaling. Så det kan lønne seg med euro for den som betaler og for den det betales til da det er gunstigere å betale til dem, med en mer utbredt valuta, som er mer fleksibel ift. Kostnader osv. Men for kun danske kunder er vel gjerne DKK mest gunstig.