Wall Dorf

Åhh... det kan nok ta sin tid det. Hadde jo håpet at du kunne bidra med noe?😄

Det er jo veldig optimistisk ved å innse at noe man har trodd på ikke stemmer og så gå videre for å gi det en ny sjanse 21 år senere? Det ser dessuten ut for at du baserer din interesse på andres utleggelser om profeten og har ingen kontroll over oversettelser og utregninger som gjøres, eller andre bidrag til utgivers originaltekst. Riom utgaven er et gjenopptrykk av originalversjonen. Jeg har den og har også studert tekstene nøye. Et av versene som har en tydelig beskjed, og som har sammenheng med teksten du fikk i går, og er også avgjørende for hvordan prøve å forstå profetien, og hvordan man gjerne vil undres over begrepet "tid". Det lyder slik: Ved daggry, når Hanen galer andre gang kommer de fra Tunis, fra Fés og fra Bajaia Kongen av Marokko er tatt til fange av Araberne i år 1607 innenfor liturgien. Det som gjør dette spennende er at det finnes fortsettelser og som er oppklarende. Liturgisk tidsregning er et vanskelig tema dersom man vil ha rede på bevisførsel. Man har satt Jesu fødsel til år 0, men det er vel neppe riktig. Ergo har man et problem da skriften selv antyder hans fødsel/ tilblivelse "i tidens fylde" - men i denne tiden ligger også oppfyllelsen av Guds frelsesplan. Tidens fylde er nok forenelig med der hvor vår tidsregning som er feil slutter. Dette går igjen i f.eks Åp.10.5-7: Tiden er ute. Når den 7.basun lyder, i de dager skal Guds mysterium være fullført. Altså, man har en tidskonflikt med vår kalender. Den stemmer ikke. Nøyaktig tidsangivelse er gitt i Matt.1.7 - 14 ættledd (490 år) etter bortføringen til Babylon, også kalt kremmerlandet i Esek.17.1-11 - i Åp.18 er den enten kalt handelsstaden, eller staden der kjøpmennene kjøpte sine skipslaster. I Jes.46.11 handler det om en rovfugl som blir kalt ut fra øst, den er også nevnt som Ørn i Esek.17.7 Den er en del av Babylon, et nytt storrike sim vil komme, det er også kalt for treet som når opp til himmelen. Dette hører inn under fremtiden slik at man ikke har noen nøyaktig tidsregning til å kompensere for "innenfor liturgien" Meningen er at ingen skal kunne vite hva som skjer før det skjer. En annen regnemetode er basert på skapelsesdager som profeten vi omtaler har nevnt som 7 tusen år (i 1.48) Etter at det gått 20 år av månens styre vil en annen sitte inne med dens/ sitt monarki i/til 7 tusen år da så solen overtar dens trette liv da vil min profeti gå i oppfyllelse. Ideen min er å regne baklengs da man jo har profetiens varighet til år 3797 som slettes ikke begynte etter hans død etter vår tidsregning, men fra et sted i fremtiden.

Det som er spesielt med denne lille vindmøllen er at den gjør 2 ting samtidig dersom den står ute i ørkenen hvor det ikke finnes stikkontakter. Den skaffer strøm til elektrolysen og den blåser luft som inneholder vanndamp gjennom en svamp som er fuktet med svovelsyre og som bidrar til å binde vannmolekylene og spalte dem. Den som er vist ovenfor er bare en prototype, men under forsøk gjort med denne produserte den 745liter pr dag og som er nok til forbruk for en bolig. Eskalerer man den opp vil den produsere mye mer.

Jeg tror du mistolker dette, man kan gjøre begge deler. Man produserer hydrogen enten rett fra rent vann ved elektrolyse som krever strøm, eller man tar det rett fra lufta som kan inneholde vanndamp helt ned til 4% og lar vanndampen passere gjennom en svamp som er fuktet med svovelsyre som binder vannmolekylene og senere hjelper til med spaltingen. Viften må til for å tvinge luft med vanndamp gjennom svampen. Man tenker seg å ta hydrogenet enten rett fra verdensrommet eller fra lufta på planeter, i verdensrommet er det jo skikkelig kaldt, så når det kommer inn i en farkost så vil fuktighet ikke være noe problem siden man har det godt og varmt på innsiden og hydrogenet som fanges inn vil slå seg og avgi fukt. Om dette er hva man har ment, så er det først og fremst en teori. Så det får man jo vente og se om det kommer. Alt som planlegges for romferder tar jo skikkelig lang tid.

Nei, faktisk ville jeg aldri ha påstått noe slikt uten å ha sjekket om det faktisk var slik at det ikke fantes hydrogen i verdensrommet, men det behøver jeg heller ikke, for jeg vet på forhånd at hydrogen finnes over alt. Men for din og andre som lurer på det legger jeg det ut her. Viste du at nesten alle atomene i Universet er hydrogen eller heliumatomer? Ikke mindre enn 99.9 % av atomene utgjøres av disse to grunnstoffene. Resten av grunnstoffene utgjør kun 1 promille av alle atomer. I masseprosent utgjør hydrogen og helium til sammen 97.9 %. Fordelingen av antall atomer i Universet. De aller fleste atomene i universet er hydrogenatomer, ca. 89 %. Dette har vitenskapere funnet ved å undersøke lyset fra stjernene i vår og andre galakser. Vi kan se at stjernene er bygget opp av de samme grunnstoffene vi finner på jorden og at fordelingen av grunnstoffer er den samme i hele universet. Denne gjennomsnittlige fordelingen finner vi også i vår egen galakse. Men kalde kloder slik som jorda skiller seg ut. Det er ikke mye hydrogen og helium på jorda. Hele 98.6% av jordas masse utgjøres av de åtte grunnstoffene oksygen, silisium, aluminium, jern, kalsium, natrium, kalium og magnesium. Det er dessuten store forskjeller mellom den aller ytterste delen av jorda, skorpen, og jordas indre. Mens jordskorpen inneholder 5.8 masse-% jern så inneholder jorda i gjennomsnitt 34.6 masse-% jern. Jordens kjerne består nemlig i all hovedsak av jern. Fordelingen av antall atomer i Jordens skorpe. Fordelingen av antall atomer i hele jorden.

Jeg har noe som er kopiert fra Illustrert Vitenskap som forklarer hvordan denne maskinen kan settes opp i ørkenen og fange hydrogen. Den er fortsatt et laboratorieprosjekt, men lykkes det utenfor dets vegger kan dette være snakk om et gjennombrudd. Spalter vann med grønn strøm Hvis vi skal utvinne hydrogen midt i ørkenen, må vi først suge vannet ut av luften og så spalte vannet sik at vi får hydrogen (H2) og oksygen (O2) hver for seg. Det gjøres typisk gjennom en prosess der strøm «trekker» vannmolekylene fra hverandre – elektrolyse. Elektrolyse krever imidlertid vanligvis mye energi, og så langt har hydrogen først og fremst blitt produsert ved hjelp av gass og kull – med stort CO2-utslipp som konsekvens. Men Melbourne-forskerne har taklet elektrolysen på en helt annen måte. De har koblet en liten vindturbin til en svamp som inneholder svovelsyre, og som fortløpende suger opp vann fra luften. Vindturbinen har et vingespenn på bare omtrent 25 centimeter. Den strømmen vindturbinen genererer, brukes til elektrolysen, der hydrogen og oksygen beveger seg mot hver sin elektrode i det lille kretsløpet. Resultatet er at hydrogenbobler strømmer ut i et lite vannbad. Svovelsvamp er hydrogenmaskinens hjerte Forskere har badet et svamplignende materiale i svovelsyre. Kombinasjonen av materialet og svovelsyren gjøt at svampen suger til seg vann fra luften. Vannet kan så spaltes i sine bestanddeler, oksygen og hydrogen. © Shutterstock & Lotte Fredslund 1 Svamp fanger inn vanndamp fra luften Svampen er veldig porøs og har derfor en stor indre overflate der vannet kan absorberes. Svampen er fuktet med svovelsyre (H2SO4), som binder vannmolekyler fra luften og senere hjelper til med å spalte dem. © Shutterstock & Lotte Fredslund 2 Vindturbin bidrar med strøm En vindturbin er koblet til den positive og den negative elektroden som sitter på hver sin side av en svamp som suger opp vann fra luften. Strøm fra vindturbinen, altså negative ladninger i form av elektroner, går rundt i kretsløpet og gjennom svampen. © Shutterstock & Lotte Fredslund 3 Strøm spalter vann i hydrogen og oksygen De positive hydrogenionene (H+) vandrer mot den negative elektroden øverst, der de to og to danner vanlige hydrogenmolekyler (H2). Samtidig vandrer oksygenionene (O2−) i vannet mot den nederste elektroden, som har positiv ladning. Forskerne som står bak hydrogenmaskinen, klarte å få apparatet til å produsere hydrogen ved en relativ luftfuktighet på bare fire prosent, og dermed kan prosessen fungere selv i verdens tørreste områder. Forskerne i Melbourne sier derfor at oppfinnelsen kan bidra til en klimavennlig omstilling av energiproduksjonen i hele verden, også for eksempel i ørkenområder. Vindturbin skaper hydrogenbobler Forskere ved universitetet i Melbourne i USA har vist at apparatet de har lagd, kan produsere hydrogen enten ved hjelp av strøm fra en vindturbin, som i denne videoen, eller ved hjelp av strøm fra solceller. I ett forsøk produserte en prototype av hydrogenmaskinen om lag 745 liter hydrogen om dagen. Det er ifølge forskerne nok hydrogen til å dekke en husstands daglige energibehov. Men det er ikke bare her på jorden det nye apparatet kan komme til nytte. Hydrogen og oksygen har i mange år blitt brukt i raketter, og apparatet kan derfor også brukes til å produsere rakettdrivstoff. Maskinen kan faktisk fungere på andre planeter – så lenge det enten er vind eller sollys å utnytte. På en fremmed klode med vanndamp i atmosfæren – det finnes for eksempel i små mengder på Mars – vil hydrogenmaskinen derfor i prinsippet kunne fylle opp tankene på de bemannede romfartøyene som lander på planeten. En liten forsøksoppstiling med en vindturbin og en svamp kan med andre ord vise seg å være avgjørende for å sikre hjemreisen for framtidige astronauter.

Forklar hvordan "ingenting" kan produsere hydrogen på båten Energy Observer da? Båten Energy Observer seiler på hydrogen som blir produsert ved hjelp av strøm fra solceller på dekk. Nå kan vi suge hydrogen ut av det blå Hydrogen kan drive eksosfrie biler og varme opp hjem, men er komplisert å utvinne. Nå suger forskere gassen rett ut av luften med en enkel maskin. Gjennombruddet åpner døren for en ny tidsalder med hydrogen som drivstoff. På et bord i et laboratorium snurrer en liten vindturbin ivrig rundt. Strømmen går gjennom en svamp, og i et lite vannbad ved siden av den pussige maskinen begynner det å boble. Boblene er hydrogen, og maskinen er en sensasjon, for hydrogenet har bokstavelig talt blitt trukket ut av det blå. Hydrogen er valgt ut til en nøkkelrolle som grønt drivstoff, men fram til nå har gassen blitt utvunnet av vann, og det er en langsom og dyr affære. Alt det endrer seg nå hvis den banebrytende oppfinnelsen fungerer også utenfor laboratoriet. Metoden kan nemlig gjøre det mulig å utvinne hydrogen hvor som helst på kloden, selv i de tørreste og mest øde områdene. Men mulighetene stanser ikke der. Den overraskende enkle maskinen kan også bli nøkkelen til å produsere hydrogen i verdensrommet. Vi kan suge hydrogen ut av luft | illvit.no Påstanden min er også kopiert herfra: Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden (forskning.no) - Hovedinnlegg

Pga at profetiene gjentas innenfor alle Centauraene vil ordlyden hele tiden forandres slik at teksten er selvoppklarende, så ingen vits i å tolke teksten ut av egen forståelse. Men godt at du har funnet at noe av det påståtte ikke stemmer. Dette var det eneste vers som du viser til som går an å finne igjen, jeg har originaltekst uten å bli distrahert over overivrige oversettere. Etter et stort menneskelig oppbud (innkalling?) forberedes et ennå større Den store drivkraft fornyer seklene (århundrene/ man er i et århundreskifte/ refer.: C11) Regn (Sporet tilC3.Q42), blod, melk, jern og pest (Pest er sporet til C4.Q48) På himmelen blir det sett ild i form av en lang løpende gnist (Sporet til C1.Q59) Det som angis i parentes er mine tilføyelser og som jeg vil henvise til, men bare fra første henvisning: 2.46 :(Regn) har jeg funnet igjen i 3.42, gjengir bare tekst som vedrører regnet her: Barnet vil bli født med to tenner i halsen (funnet igjen i 1.65/ 1.67/2.7 og 3.35) Steiner vil falle i Tuscia (Etruria i Italia) med regnet. (2.31/3.52) Som du ser er tekstene innviklet og inneholder mer info enn du ved vanlig lesning ikke får opp. I 2.31 finner man dette: etter lang tids regn vil man ikke se annet grønt enn trærne – i 3.52 får man opp stedsangivelse for regnet: I Champagne blir det så langvarig regn, og i Apulien så stor tørke at Hanen* vil få se Ørnen** med ufullstendige vinger... (Bibelsk symbolikk, men henviser også til 3 store som har vunnet en usikker seier som har Ørn, Hane, Løve og Sol som merke i 1.31) Pest er sporet til 4.48: Den frodige Ausona sletten vil frembringe (kveg) bremser og så mange gresshopper* (5.85/ Esaia 40.22) at sollyset blir tåket (5.84) De vil avgnage det hele (2.59) og en stor pest vil komme fra dem (3.23) *Gresshopper, bibelsk utrykk for et stort folkeslag, se Åp.9.3f. Gnist på himmelen i 1.59: De landsforviste som er deportert til øyene (2.7) vil ved endringen til en grusommere monark bli myrdet og det vil bli sendt gnister fra dem dem som ikke har vært tilbakeholdene med å tale. Refererer til 1.64: De mente å ha sett Solen ved nattestid når man får se Grisen som halvt menneske å se. Støy, sang og slag blir observert utkjempe seg på himmelen (7.26) og man får brutale villdyr som taler å høre. Man vil også finne frem til «stenen» (som faller med regnet) i 2.70: Himmelens dolk vil strekke seg langt ut og rammer med døden de som taler, en stor henrettelse. (1.7) Stenen i treet blir gitt tilbake til det barske folk, foretatt av den enormt store menneskelarm med en rensende utsondring. Alt dette + mye mer kommer fra det ene verset du henviste til, og jeg er uenig med årstallet. Det er ikke denne profeten sitt. Her er alt i sammenheng med alt. Så hvem driver med å kartlegge noe som ikke er forutsagt av ham?

Jeg antar at dette er riktig forstått og helt i tråd med hva Paulus skriver om seg selv i Rom.7.19 -25: Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Mens jeg satt og skrev svar tikket det inn denne meldingen: 3. februar 2024 kl. 14:37 Historisk lav vinterpris: Østlandet og Sørlandet får spotpris på 0 kroner søndag morgen Spotprisen på strøm faller til null kroner i to prisområder grytidlig søndag morgen. Dette har aldri skjedd før i februar, ifølge statistikk tilbake til 1996. Så sjeldent er det tross alt, men pussig i dag da!

Ja, det har allerede kommet, mer og mer, for å bli forhåpentlig vis? I første omgang er det tungtransporten som får oppgradering. KOMMENTAR: 100 norske langtransportbiler på hydrogendrift innen 2025? (tungt.no) Og så er det vel snakk om en del ferger og hurtigbåter - kystruten seiler allerede på hydrogen der hvor de får fylt, og resten er batteridrift og gass. De er klarert til å få hydrogendrift 100 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift - SINTEF Men tross alt er alt dette politisk styrt om hva de vil ha og ikke vi - 8 år med H har gitt mye batteridrift, men det hører liksom ikke helt hjemme på hurtigruteskip som går etter rutetabeller... som i bussrutetrafikken i Oslo.

Når strømmen nesten er eller blir gratis på spotmarkedet, er det et tegn på at det er mye strøm til overs, en fin anledning til å produsere grønt hydrogen til bruk når vinden har tatt pause og skyene blokkerer solpanelstrøm, da overtar det oppsparte hydrogenet strømproduksjon. Det samme er tilfelle med fulle vannmagasin som må tappe ut for å gi plass til mer overvann i regnfulle flomperioder. En liten mulighet der, men i hovedsak dreier det seg om hydrogenproduksjon i sydligere land for å få opp hydrogenproduksjonen slik at det monner. Se link om hvordan klimaløsningene er tenkt å fungere, denne linken er vist opp til flere ganger, men tror ikke du har lest den: Fakta i stedet for myter: Hvorfor verden trenger hydrogen - Bussmagasinet

Når jeg nå først har vært inne på havkraftverk - la meg da nevne at det finnes mange typer kraftverk som kan sanke strøm fra havet. Tidevannskraftverket gikk ikke så bra, og dette bølgekraftverket virker heller ikke så lovende i hardt vær? Norge har fått sitt første bølgekraftverk som leverer strøm til kraftnettet. Slik virker det - Tu.no - men det leverer da strøm enda tror jeg... men cluet er ikke å la kraftverk ligge oppe på bølgene å ri, men å flytte det under bølgene på havbunnen! Da kan det se slik ut? : Bølgekraft snart på billigsalg | Europower En svensk hjertespesialist ser ut for å ha kommet til Norge (for å overta det vi ikke vil ha???) hvor han samarbeider med NTNU og Marinetek i Trondheim for å utvikle en ny type bølgekraftverk som visstnok skal prøves utenfor Skottland ved orkenøyene. Det fungerer på sett og vis på samme måte som et hjerte... Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer – E24 Så ideer surrer å går fortsatt, men bølgekraft oppå bølgene kan man bare glemme, Norge burde kunne klare å lage undersjøiske bølgekraftverk som har så gode undervannsteknologier fra oljebransjen. Noen av bølgekraftverkene vil snart utkonkurrere havvind. Fant en illustrasjon på hvordan dette hjerte bølgekraftverket virker:

Vi som har så lang kystlinje burde kunne satse på undersjøiske havkraftverk - men det er nærmest et skjellsord å nevne det. (1) Vil bygge gigantkraftverk i havet – NRK Troms og Finnmark (2) «Drømmen om tidevannskraft er knust» – NRK Troms og Finnmark (3) Havturbin på 330 tonn gir håp om endeløs grønn energi | illvit.no

Nei, det kommer an på hvor man produserer hydrogenet, altså lengre sør hvor det er mer sol, da vil flere ting jevne seg ut. Mer om dette her: Fakta i stedet for myter: Hvorfor verden trenger hydrogen - Bussmagasinet

Ja, hele tiden - siden du ikke er interessert i å kjøpe brukt, så skal visst denne ha messe i Oslo snart? Namx hydrogenbil: Smart løsning kan gi «Tesla-effekt» - men ikke på elbil (tv2.no) Opinion: is NamX's hydrogen-electric crossover using the wrong tech? | Top Gear

Kunne jo gi deg et bedre alternativ siden utviklingen er godt i gang. Denne da? Viser frem ny familie-SUV på hydrogen - Hydrogen24

Til og med med knott og damp.....😄

Fakta i stedet for myter: Hvorfor verden trenger hydrogen - Hydrogen: Hvorfor kritikere tar det veldig feil Les denne linken: Fakta i stedet for myter: Hvorfor verden trenger hydrogen - Bussmagasinet

Det må vel være den som tar minst plass i en gjennomsnittelig parkeringslomme? Eller er det kanskje en gjennomsnittsbil? Da går jo gjerne det øvrige også opp!

Hvordan da? Kan du utdype?

Virkningsgraden blir høyere fra hydrogen fordi den har høy energitetthet, det ser du i mitt hovedinnlegg: Den nederlandske hydrogenbilen Eco Runner setter ny rekord når bilen kjører 2488,45 km på en tank hydrogen (950 gram) 26.juni 2023. Eco-Runner Team Delft - YouTube

Som feks ved batteriproduksjon til elbiler og oppladning for disse? Hydrogen går også til strøm for industriproduksjon.

Jeg tror ikke at grønt hydrogen kan kalles grønnvasking når overskuddsenergi fra vind og solkraft som ellers er kraft som ikke blir utnyttet, men ved å produsere hydrogen er det en ren verdiutnyttelse, så her må man forstå poenget.

Sol, vind og vannkraft er fornybare energier til fremstilling av grønt hydrogen - man vil unngå å bruke gammel metoden, se link fra mitt innlegg ovenfor, der vil du finne den metoden du beskriver.