skalvisi

Det å arrangere kamper mellom mann og okse er en gammel tradisjon som vekker begeistring hos noen og virker frastøtende på andre. Folk i middelhavslandene har lange beundret villoksens ukuelige ånd. Faraonene i Egypt jaktet til fots på villokser, mens prinser og prinsesser på kreta overlistet angripende okser ved å slå saltomortale over hornene deres. I løpet av de første tusen år av vår tidsregning bidrog romerne og muslimene gjennom sitt herredømme til å utforme det som skulle bli en tradisjonell spansk underholdningsform. Romerne amfiteatre i forfall blir omgjort til tyrefekterstadioner som fremdeles minner litt om romerske sirkuser. Maurerne innførte den kampformen som går ut på at oksen blir stukket med lanse fra hesteryggen. Denne kampformen inngår nå i seremonien. Det var først i det 18. århundre oksekampene begynte å ligne dagens oppvisninger. Det var på den tiden aristokratiet overlot tyrefektningen til profesjonelle utøvere fra lavere befolkningslag. Omtrent på denne tiden kreerte Goya en spesiell tyrefekteruniform som i vår tid kalles en traje de luces ( lysenes drakt) fordi den er så rikt utstyrt med gull og sølvbroderier. Det ble også lagt vekt på å framskaffe høvelige okser. Tyrefektningen avhenger av denne egenskapens om de spanske oppdretterne stadig søker å forbedre. I fire år blir oksene stelt og føret før det skjebnesvangre øyeblikket da de ubarmhjertig blir jaget inn på arenaen. Før en okse kommer inn på arenaen, har den aldri sett en matador eller en kappe- hvis den hadde det, ville den husket knepene og vært for farlig. Men den styrtet instinktivt mot den vaiende duken, enten den er rød eller har en hvilken som helst annen farge ( okser er fargeblinde) Etter en 20 minutters tid er det hele over og et livløst kadaver på 450 kilo blir dratt ut av arenaen. Mange oppfatter tyrefektninger som fargerike og spennende oppvisninger. Men det hefter flere enn ett frastøtende trekk ved denne underholdningen. En forstå seg på er bemerket at i dette elendige svindelforetagendet er oksen den eneste hederlige aktøren og den blir skamfert ved at de høvler av spissen på hornene, slik at den får problemer med å lokalisere sitt angrepsmål. Tyrefektningsarrangørene er kjent for å være korrupte. En Matador sa derfor sarkastisk at han ikke fryktet oksene halvparten så mye som han fryktet de mennene som driver tyrefektstadionene . De fremste matadorene kan tjene millioner, men konkurransen er skarp og faren for skader og død er til stede hele tiden. Apostelen Paulus henviste til et grunnleggende prinsipp som dreier seg om å vise godhet mot dyr og framholdt at det fremdeles gjaldt for de kristne. Han siterte fra Moseloven som spesielt påla en israelittisk jordbruker å behandle sin okse hensynsfullt. ( 1.kor 9:9-10) Tyrefektning kan neppe sies å være en human behandling av okser. Noen mener riktignok at tyrefektning er en kunst men kan det rettferdiggjøre det rituelle drapet på de prektige dyrene ? En annet prinsipp vi må ta i betraktning, er prinsippet om livets hellighet. Bør en kristen med overlegg utsette seg for livsfare bare for å demonstrere sin mandighet eller for å begeistre sitt publikum . Jesus nektet å sette Gud på prøve ved unødig å utsette seg for livsfare. ( Matt 4:5-7) Jehova Gud som har skapt oksen, ikke betrakte dette skuespillet med velbehag. Selv om mange omfatter det som en kunst, er det i realiteten en krenkelse av guddommelige prinsipper ( 5.Mos 25:4) ( Ordsp 12:10 )

Falsk religion har eksistert lenge. Den har eksistert uten avbrekk helt siden den blodtørstige Nimrods tid. Nimrods var i opposisjon til Jehova og folk i gang med å bygge Babels tårn. Da Jehova forvirret disse opprørske menneskenes språk og spredte dem ut over jorden, tok de sin falske, babylonske religion med seg. ( 1.Mos 10:8-10) Siden da har politiske riker oppstått og falt men den babylonske religion har fortsatt å eksisterte. Den har antatt mange former og er blitt den falske religions verdensrike, den forutsagte Babylon den store. Den mest fremtredende del Babylon den store er kristenheten, som er oppstått som følge av en sammenblanding av gamle babylonske læresetninger ( udødelige sjel, helvete ) og de falne kristnes læresetninger. På grunn av Babylon den store store lange historie ( krig ,ondskap) er det mange som har vondt for å tro at falsk religion noen gang vil bli ødelagt. Det passer derfor godt at Åpenbaringen bekrefter dommen over falsk religion ved å komme med to detaljerte beskrivelser av Babylon den stores fall og omsider blir lagt øde av sine tidligere elskere i den politiske verden. Jehova lar menneskelige herskere fullbyrde dommen. I følge bibelen: For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan ( fullføre hans tanke) så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret (FN) inntil Guds ord er blitt oppfylt. ( Åp 17:17) Hva er Guds tanke. Men i virkeligheten er det Jehova som styrer utviklingen, de vil fullføre hans tanke når de tilintetgjør hans gamle, utuktige med ett slag. Ja, Nasjonene vil gjøre bruk av det skarlagenrøde dyret, FN, når de ødelegger Babylon den store. De handler ikke på eget initiativ, for Jehova inngir dem i hjertet å fullføre hans tanke, så de vil ett og det samme, overgi sin kongemakt til dyret. Når den tiden kommer vil nasjonene tydeligvis se behovet for å styrke FN. De vil gi organisasjon tenner billedlig talt. De vil gi den den makt og myndighet de har, slik at den kan vende seg mot falsk religion og kjempe mot den inntil Guds ord er blitt oppfylt.

I et forsøk på å oppnå Guds gunst holder jødene en formell faste, men den fromhet som de foregir å ha, bidrar bare til å fjerne dem fra Jehova. De spør, tilsynelatende forundret: Hvorfor fastet vi og du så det ikke. Hvorfor plaget vi vår sjel og du la ikke merke til det ? Jehova gir dem et direkte svar: Sannelig, dagen for deres faste fant dere behag i, da drev dere stadig alle dem som slet for dere, til arbeidet. Ja, for å trette og stride pleide dere å faste og for å slå med ondskaps knyttneve. Fortsette dere ikke å faste som på en dag da dere lar deres røst høre i det høye. Skulle den faste som jeg vil ha, bli som denne, som en dag da mennesket av jord plager sin sjel. Da han bøyer sitt hode som et siv og brer ut sekkelerret og aske som sin seng. Er det dette du kaller en faste og en dag som er antagelig for Jehova. ( Jesaja 58:3-5) Selv under fasten, mens folket foregir å gjøre det som er rettferdig og til og med ber Jehova om å dømme dem rettferdig, er de opptatt med sine egne fornøyelser og gjøremål. De undertrykker andre og er stridslystne og voldelige. I et forsøk på å dekke over sin oppførsel gjør de et stort nummer av sin sorg- de bøyer hodet som et siv og legger seg på sekkelerret og aske- noe som skal bety at de angrer sine synder. Hvilken verdi har alt dette hvis de fortsetter å være opprørske. De viser ingen tegn på den oppriktige sorg og anger som er forbundet med faste av det rette slag. Deres klagerop som riktignok er høye- blir ikke hørt i himmelen. Jødene på Jesu tid gjorde også et stort nummer av sin seremonielle faste. Noen av dem fastet to ganger i uken. Og mange av de religiøse lederne etterlignet Jesajas generasjon ved å være harde og strenge og dominerende. Jesus avslørte modig disse religiøse hyklerne og sa til dem at deres form for tilbedelse var til ingen nytte. ( Matt 15:7-9) Jehova vil at hans folk skal gjøre mer enn å faste på grunn av sine synder, han vil at de skal angre og vende om. Hvis de gjør det, vil de oppnå hans velvilje.( Esekiel 18:23.32) Han forklarer at for at det skal være noen hensikt med at et menneske faster, må det også korrigere sine tidligere synder. Tenk over de ransakende spørsmål Jehova stiller: Er ikke dette den faste som jeg vil ha: Å løse ondskaps lenker, å løsne åkstangens bånd og sende de undertrykte bort som frie og at dere bryter hver åkstang i stykker. (Jes 58:6) Lenker og åk er treffende symboler på undertrykkende trelldom. Så istedet for å faste og samtidig undertrykke sine medtroende burde folket holde dette budet: Du skal elske din neste som deg selv. De burde sette fri alle som de har undertrykt og holdt urettmessig som slaver. løynefallende religiøse handlinger, for eksempel faste, kan ikke erstatte sann gudhengivenhet. Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øver rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud.( Mika 6:8)