skalvisi

Har så vi som lever i denne generasjon, sett det som Jesus sa at vi skulle se etter. Ja, det har vi. Jesus sa: Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Han sa videre: Og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der.(Luk 21:10-11) Den første verdenskrig kan ikke sammenlignes med noen tidligere krig i historien. Den var så forskjellig fra alle andre kriger at historikerne på den tid kalte den store krigen. Den var den absolutt største krig i historien, den første i sitt slag. Et leksikon sier om den: Den første verdenskrig krevde dobbelt så mange menneskeliv som alle de større kriger som var blitt ført fra 1790 til 1913 til sammen hadde gjort. I følge dette verket var de militære tap på over 37 millioner døde og sårende. Det sies videre: Antallet av dødsoffer blant den del av sivilbefolkningen som ble rammet av krigen, var om lag fem millioner. Om lag 80 av hver 100 av disse offerne døde som følge av sult og sykdom eller frøs i hjel. Spanskesyken, som mange betrakter som en følge av krigen, krevde langt flere millioner dødsoffer. Det var nettopp dette Jesus hadde forutsagt-verdenskrig, sott og hungersnød. Ja, året 1914 avmerket begynnelsen til veene. (Matt 24:8)

Hvem er Jehova. Det er et gammelt spørsmål. Første gang det ble stilt på den måten, av Farao i Egypt i det sekstende århundre før Kristus, ble det sagt utfordrende og med forakt og han la til: at jeg skulle lytte til hans røst og la Israel(israelittene,Jakobs etterkommere) fare. Jeg kjenner ikke Jehova og jeg vil heller ikke la Israel fare. Denne utfordringen førte til at Moses fikk høre disse ord: Farao vil ikke høre på deg og jeg vil legge min hånd på Egypt og fører mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypts land ved store straffedommer. Og egypterne skal kjenne at jeg er Jehova, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. (2.Mos 5:2 og 7:4-5) (Am.stand.overs) I Bibelen blir Egypt brukt som et bilde i liten målestokk av hele verden i dag. Derfor blir det i disse ordene til Egypt gitt et profetisk varsel om at hele verden innen kort tid vil få vite og føle at den eneste sanne og levende Gud er han som har navnet Jehova og den vil den få vite på en måte som den ikke kommer til å synes om. Derfor gjør vi nå vel i å få rede på hvem Jehova er og hva han er, så vi nå kan handle slik at det blir til gagn for oss. Da Moses sto foran Egypts Farao og førte fram Guds krav til ham, uttalte han navnet på den Gud som hadde sendt ham. Moses sa ikke: Herren sier det og det, for Farao og Egypterne dyrket og anerkjente sine egne falske guder som herrer. Dette skal du si til Israels barn: Jehova, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid og det er mitt minne for alle slekter. (2.Mos 3:14-15) Jeg er Jehova og jeg åpenbarte meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud den allmektige, men ved mitt navn Jehova var jeg ikke kjent av dem. (2.Mos 6:2-3)

hvem har sagt at kristendommen og kristenheten er samme. Det er feil. Kristendommen, sann religion har ikke noe fellesskap med denne verden. (Jak 4:4) Kristenheten har felleskap med verden, falsk religion, politikk, avgudsbilder, kors, ærer mennesker og ting.( Rom 1:21-32)

www.gudsnavnet.no

Jehovas vitner vil at jøder skal forstå at kristenhetens kirkesamfunn, ikke selve kristendommen, vært årsak til at jødene har lidd så mye. De vil at jøder skal ha et fordomsfritt og objektivt syn på Jesus, så de kan treffe en informert avgjørelse med hensyn til ham. De ønsker dessuten å gjøre jøder delaktig i sin overbevisning om at den messianske tidsalder, som profetene forutsa for lenge siden, er nær forestående. Men hvorfor skulle en jøde høre på et av Jehovas vitner? En grunn er at Jehovas vitner ikke støter jøder ved å bruke avgudsbilder i tilbedelsen og dessuten tror de heller ikke på treenighetslæren, en annen lære som virker frastøtende på jødene. De forkaster denne læren som en hedensk og ubibelsk lære. Jehovas vitner er faktisk ingen del av kristenheten i det hele tatt. De bærer derfor ikke noe ansvar i forbindelse med holocaust, langt mindre i forbindelse med antisemittismens blodige historie. Av alle de religionssamfunn som hevder at de er kristne, er det bare de som har fulgt Jesu befaling i Johannes 17: 16 om ikke å være av verden. Det innebærer å bevare en streng politisk nøytralitet. Informerte jøder vet at over tusen tyske Jehovas vitner døde i Hitlers leirer under den annen verdenskrig fordi de heller ville være offer for holocaust enn å være tause medskyldige. Det at de fryktløst holdt fast ved sin nøytralitet stikk i strid med nazismen, er et lysende vitnesbyrd om den sanne kristendoms makt. Hadde kristenheten gjort det samme, kunne holocaust aldri ha skjedd. Messias. Jødene trodde på hans komme i mange hundre år. Men da Jesus fra Nasaret kom, forkastet til slutt de fleste jøder ham som Messias. Etter jødenes mening levde ikke Jesus opp til forventningene. Messias betyr den salvede. Blant jøder kom betegnelsen til å stå for en etterkommer av kong David som skulle innlede et herlig styre.( 2. Samuelsbok 7: 12-13 ) På Jesu tid hadde jødene i flere hundre år lidd under en rekke ubehagelige hedenske herskere. De lengter etter en politisk befrier. Så da kom Jesus fra Nasaret presentere seg som Messias, som de lenge hadde ventet på, var de naturlig nok svært spente til å begynne med. (Lukas 4: 16-22) Men til jødenes store skuffelse var ikke Jesus noen politisk helt. Han hevdet tvert imot at hans rike ikke var av verden. (Joh 18: 36) Dessuten innledet ikke Jesus den gangen den herlige messianske tidsalder som profeten Jesaja hadde forutsett. (Jes 11:4-9) og da Jesus ble drept som en forbryter, mistet nasjonen som et hele interessen for ham.

Kristendommen har bare en organisasjon. Den opphøyer Jehova som den eneste sanne Gud og herliggjøre hans navn. (Matt 4:10) ( Joh 17: 3) Den anerkjenner fullt ut den viktige rolle Jesus Kristus spiller i forbindelse med Jehovas hensikt som den fremste forsvarer av Jehovas overherredømme, livets hovedformidler, hodet for den kristne menighet, den regjerende messianske konge. (Åp 19:11-13 og 12:10) Apgj 5:31) Ef 1: 22-23) Den holder seg atskilt fra verden. (Jak 1:27 og 4:4) Kristenheten har 1000 trossamfunn.

Jes 12:4: Lovpris (Jehova) og påkall hans navn. Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet. Jesus Kristus gav de sanne kristne i oppdrag å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler. Hvordan skulle de kunne vise at den sanne Gud var en annen enn folkeslagenes falske guder, når de underviste folk ? Bare ved å bruke Guds personlige navn, slik Bibelen gjør.( Matt 28: 19-20) ( 1.kor 8: 5-6 ) Malaki 3:16: De som frykter (Jehova) talte da sammen, og (Jehova) lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble skrevet en minnebok om dem som frykter (Jehova) og ærer hans navn. Hvem var Malaki ? Det blir ikke gitt en eneste opplysning om hans herkomst eller hvem han var. Hans profeti viser imidlertid helt tydelig at han var fullstendig hengitt til Jehova Gud. Han forsvarte Jehovas navn og den rene tilbedelse og han var meget vred på dem som gav seg ut for å tjene Gud, men som bare tjente seg selv. Jehovas navn blir nevnt 48 ganger i de fire kapitlene som hans profeti består av.

Mange mennesker inntar en holdning som viser at de tenker: La oss ete og drikke, for i morgen dør vi. Apostelen Paulus advarer oss imidlertid mot å ha omgang med slike mennesker. (1.kor 15: 32-33) På den annen side finnes det også noen som forsøker å nå visse gagnlige mål i livet, men de må alltid regne med at alle deres planer vil bli kullkastet etter 70-80 korte år. Hvor vidunderlig ville det ikke være å kunne leve et meningsfylt liv i århundrer, ja, årtusener. Ville ikke det bringe sann lykke. Naturligvis ville det det. Og vi kan glede oss over at det er nettopp det Jehova Gud har til hensikt at menneskene skal få oppleve. Også evigheten har han lagt i deres hjerte. Når vi får lære om den vei som fører til liv, bør vi begynne å se på alt på en positiv måte, med tillit til framtiden. Det kan være en viss verdi i negative uttalelser, slike som den Konfucius kom med: Gjør ikke mot andre hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Men hvor langt mer verdifull er ikke følgende positive uttalelse av Jesus, såkalte gylne regel: Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem. (Matt 7:12) Og da Jesus viste hva hele Moseloven ( 5.Mos 6:5)( 3.Mos 19: 18) pekte hen til, anbefalte han noe langt mer enn en passiv levemåte: Det første bud er dette: Hør, Israel. Herren vår Gud, Herren er en og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt, dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Større enn disse er intet annet bud. (Mark 12:29-31) Vi blir her oppfordret til å leve et aktivt, meningsfylt liv og vise at vi virkelig elsker vår Gud og Skaper. Og at vi er oppriktig interessert i vår neste. (Joh 13: 34-35) Ettersom Jehovas vitner er klar over at vi lever i avslutningen på tingenes ordning, viser kjærlighet til Gud og sine medmennesker ved å være med på å oppfylle Jesu profeti: Dette gode budskap om riket skal bli forsynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag. (Matt 24: 3,14)

Jøder, Islam, kristenheten, hinduene og buddhistene tror på helvete. Men ikke kristendommen for disse læresetningene om et brennende helvete har ikke noe felles med det Jesus lærte. Han hjalp med glede skatteoppkrevere, skjøger og andre syndere som ble betraktet som utstøtt av datidens religiøse ledere, slik at de kunne forandre sitt liv og finne hvile for sine sjeler. (Matt 11:28-30) Bibelen viser at det bare er de uforbederlig onde og ugudelige Gud straffer for evig, ikke med evig pine, men på en barmhjertig måte, idet han for alltid fjerner dem fra tilværelse. Bibelen sier ikke noe om at Jehova Gud piner mennesker etter døden i et brennende helvete. Tanken om å pine noen i ild er fullstendig fremmed for Jehova Gud, som selv klart og tydelig fordømte de frafalne jøder fordi de hadde gjort seg skyldige i en vederstyggelighet ved å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok, Ammons gud. (Jer 32:35) 2.krøn 28:3) Prester og predikanter har benyttet denne løgnen som et skremmemiddel. De har fått mange til å holde seg til sine religionssamfunn fordi de har fått dem til å frykte for å havne i et brennende helvete etter døden. Jehova, miskunns Fader og all trøsts Gud, har imidlertid forutsagt en lys og framtid for de døde som vil få del i en oppstandelse.(2.kor 1: 3-4)

I Johannes 4: 24 får vi denne opplysningen om ham: Gud er ånd og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannheten. Jehova er ånd og derfor er han og vil alltid være, usynlig for menneskeøyne. Han sa til Moses: Du kan ikke se mitt åsyn for ikke menneske kan se meg og leve. (2.Mos 33:20) En dag sa Jesus i bønn: Nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. (Joh 17:5) Han sa også til dem som hørte på ham: Dere er nedenfra og jeg er ovenfra. Før Abraham var, er jeg. Det betyr at han ble skapt før alle de andre Guds åndesønner og at han er den eneste som ble skapt direkte av Gud. Bibelen forklarer at denne førstefødte sønn var sammen med Jehova om å skape alt de andre. (kol 1: 15-16) Det var følgelig denne sin Sønn Gud talte til da han sa: La oss skape mennesker i vårt bilde. Han hadde allerede levd i himmelen hos sin Far i et ukjent antall år. Jesus spurte jødene om Messias herkomst: Hva tykkes eder om Messias hvis sønn er? Hans fiender måtte innrømme hvilken ættelinje Messias skulle komme fra, da de sa: Davids. Ja, slik var det da Guds Sønn kom til jorden, ble han født i Davids slektslinje for hans mor Maria er nedstammet fra David. Josef var også en etterkommer av David. En engel fra Gud forkynt at Maria skal bli fruktsommelig av den hellige ånd og føde en sønn Jesus. Jesus fortalte den romerske landshøvdingen Pontuis Pilatus hvorfor han hadde kommet til jorden: For å vitne om sannheten er jeg født og derfor er jeg kommet ti verden. Først og fremst sannheter om hans himmelske Far. Han lærte sine etterfølgere å be om at hans Fars navn måtte bli helliget eller holdes hellig. (Matt 6:9) og han sa i bønn til Gud: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg. Han sa også: Jeg må forkynne det glade budskap om himmelske Guds rike. Han sa til disipler: Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg og fullføre hans verk. (Joh 4:34) I sin bønn til Faderen før han ble henrettet sa han: Men jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg at de alle må ett, liksom du, Fader, i meg og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, for at de skal være ett, liksom vi er ett. (Joh 17: 20-22) Akkurat som Kristus og lemmene på hans legeme blir regnet som ett, blir også Jehova og Kristus regnet som ett. Ef 4:5: En tro, en håp, en dåp

Guds utvalgte tjener Jesus Kristus var trofast inntil døden. Guds folk Israel viser seg derimot å være en troløs tjener, døv og blind i åndelig forstand. Jehova sier til israelittene Jesaja 42: 18-21) Israel har virkelig sviktet. Folket begynner gjentatte ganger å tilbe nasjonenes demonguder. Jehova sender sine sendebud til dem om og om igjen men hans folk gir ikke akt. (2.krøn 36: 14-16. På grunn av innbyggernes troløshet tillater Jehova at Juda land blir utplyndret i 607 f.kr. Babylonerne brenner Jehovas tempel, ødelegger Jerusalem og fører jødene bort fanger. Måtte vi legge oss dette advarende eksemplet på hjertet og aldri vende det døve øre til Jehovas veiledning eller være blinde for det han sier i sitt skrevne Ord. Måtte vi stedet søke Jehovas godkjennelse ved å etterligne Kristus Jesus, den tjener som Jehova selv har godkjent. Måtte vi i likhet med Jesus å gjøre sann rettferdighet kjent ved det vi sier og gjør. Derved vil vi holde oss blant Jehovas folk og tjene som lysbærere som priser den sanne Gud og gir ham ære.

Jesus drar til Jerusalem, kommer hele byen i bevegelse: Hvem er dette vil folk vite og mengden svarer: Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. Da fariseerne ser hva som skjer, klager de over at ingen ting nytter, for, som de sier: All verden renner etter ham. Jesus går til templet for å undervise slik han pleide å gjøre når han er i Jerusalem. Der kommer de blinde og de vanføre til ham og han helbreder dem. Da overprestene og de skriftlærde ser de underne Jesus gjør og da de hører barna i templet som roper: Hosianna, Davids sønn, blir de sinte. Hører du hva de sier? spør de forarget. Jesus svarer: Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris. (Matt 21: 1-16) American Standard version av 1901 gjennomførte imidlertid navnet Jehova på omkring 7000 av de stedene hvor det med rette hører hjemme i bibelen.

Disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn og for at I ved troen skal ha liv i hans navn. (Joh 20:31) Jesus ga seg aldri ut for å være Gud, men sa: Faderen er større enn jeg. (Joh 14:28) Jehova og Jesus er forskjellige personer. Bibelen: To menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg og Faderen, som har utsendt meg, vitner om meg. ( Joh 8:17-18)

Disippelen Matteus 12: 15-21 sier at det Jesus gjør, er en oppfyllelse av det som er talt ved profeten Jesaja. Så siterer Matteus den profetien som Jesus oppfyller: Se, min tjener som jeg har utvalgt, han som jeg elsker og har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham og for folkeslagene skal han kunngjøre hva rett er. Han skal ikke trette og ikke rope og ingen skal høre hans røst i gatene. Han skal ikke knuse et knekket siv og ikke slokke en rykende veke, inntil han har ført retten fram til seier. (Jesaja 42:1-4) Det er naturligvis Jesus som er den tjener som Jehova Gud elsker og har behag i. Jesus klargjør også hva som virkelig er rett, det er nemlig blitt skjult av falske religiøse tradisjoner. Fariseerne anvender Guds lov så forkjært at de ikke engang vil hjelpe en som er syk, på sabbaten. Da Jesus gjør det klart hva som er rett i Guds øyne, befrir han folk for byrdefulle tradisjoner. Det får de religiøse lederne til å forsøke å drepe ham. Selv om Jesus ikke gjør noe forsøk på å skjule at han er konge, forklarer han for Pilatus at hans rike ikke er noen trussel mot Romerriket. Mitt rike er ikke av denne verden sier han. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt jødene. Men mitt rike er ikke herfra. Jesus erkjenner således tre ganger at han har et rike, selv om det ikke er et jordisk rike.

Ydmykt og ridende på et esel forutsa Sakarja 9:9 og Jesus hadde sagt til to av disiplene: Gå inn i landsbyen som dere ser foran dere og dere vil straks finne et esel som er bundet og en fole hos det, løs dem og før dem til meg. Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si: Herren har bruk for dem. Da vil han straks sende dem av dem av sted. (Matt 21: 1-3) Men hvorfor ville Jesus ri inn i Jerusalem på et esel og hva betydde den måten folkemengden reagerte på? Det man ser med sine øyne, er ofte mer virkningsfullt enn det talte ord. Jehova lot derfor noen ganger sine profeter utføre billedlige handlinger for å understreke de profetiske budskapene de forkynte. Det var naturligvis ikke alle som frydet seg over å se Jesus bli presentert på denne måten. Spesielt fariseerne syntes det var høyest upassende at Jesus ble overøst med kongelige hedersbevisninger.