Fustasjeopphengsforkobling

Ja, det er utrolig at vi er der snart igjen, at det står mellom Trump og Biden. Såvidt jeg har skjønt så er heller ikke Shapiro spesielt Trump-fan, men han foretrekker nok Trump foran Biden. Personlig vet jeg ikke hva jeg hadde stemt, antakelig en eller annen uavhengig selv om det jo egentlig hadde vært en bortkastet stemme. Nikki Haley, Tulsi Gabbard eller RFK kunne vært gode, men politikk interesserer meg egentlig lite. Det er hva som skjer på universiteter jeg ser som hovedproblemet, hvor det sprer seg videre ut ifra. Her jobber flere for å rydde opp. Alt ifra Jonathan Haidt og Steven Pinker til Peter Boghossian og Jordan Peterson. Mens noen av dem fortsatt gjør sitt beste for å redde universitetene, så har andre (som Boghossian) gitt opp det (han har forsøkt... lenge..), og har nå en litt annen tilnærming relatert til dette; I think it's actually a great thing that it's burning to the ground.. it is a natural consequence of what they've been doing, so of course nobody should be surprised.. If you have an entire set of institutions that actually teach people to hate other people, and to be racist (anti-racism is racism), and to destroy the meritocracy, and to destroy the whole civilization, it's not clear to me why it would be a bad thing if those institutions stopped functioning at a rudimentary level. Tips: Jeg hopper bare over å lese visse brukere her. Det er alltid samme smørja uansett, og det rikker seg ikke samme hva du sier. Så ikke kast bort for mye energi på det er mitt tips.

Dette skyldes at det er religiøst i sin natur. Fortsetter du så skjønner du etterhvert hvorfor Shapiro & Co kritiserer ting på repeat hele tiden. Trenger ikke være jøde selv av den grunn.

Se den nye filmen Priscilla. Den er så godt som blottet for relasjon mellom Elvis og Priscilla. Det meste virker overfladisk, apatisk og kynisk, og Elvis fremstår som manipulativ og kjip. Hele filmen er egentlig temmelig kjedelig. Når du har sett den så anbefaler jeg at du ser (den mye bedre) Elvis and Me fra 1988, og se om du ikke ser forskjellen. Jeg er Elvis-fan og har lest Priscilla's bok som disse filmene bygger på, samt hørt utallige intervjuer Priscilla har gjort om sitt forhold til Elvis. Det er veldig lett å være enig i Lisa Marie's kritikk av denne filmen. Det sagt så var Elvis-filmen fra 2022 strålende i motsetning.

Velkommen. Slik går det når du dypper tåa i denne dammen uten å knefalle alt som menes idag (og ikke bare det som gjaldt igår)

Jepp, du har skjønt det. Det samme jeg skrev for et par uker siden. Sånn er det blitt. Heldigvis slipper man å høre på det masseproduserte mølet overalt lengre. På kjøpesenter og treningssenter er det stort sett (takk og lov!) ingen musikk i bakgrunnen lengre. Radio og TV-underholdning kan man velge selv blandt et hav av kanaler. Enig i dette også. Dere har rett begge to, på sett og vis. 90-tallet var det siste ti-året hvor det fremdeles var en del bra mainstream musikk, men det var minst like mye dårlig også. Dette er også helt riktig. Det er jo noe av problemet med woke-fenomenet. Det ødelegger kvaliteten. Eller slik jeg sa det for et par uker siden: Resultatet er at talent, ferdigheter og menneskelig kreativitet forvitrer og alt blir kjedeligere. Jeg lever helt fint med å være uenig i noens ideologiske ståsted, men kan likevel elske kvaliteten i musikken de lager (ref Rage against the machine.. fra den tråden). Dette er også helt riktig. Dere peker på det samme problemet med bare litt ulik innfallsvinkel, men det er liten grunn til å krangle. Disse 2 tingene er ikke gjensidig utelukkende. Begge har egentlig rett, slik jeg ser det. Det kjedelige er at de virkelige talentene ikke får anerkjennelse og fortjent lønn for arbeidet sitt. De blir forvist til undergrunnsmiljøer. Silt bort av en bransje mer opptatt av å hjernevaske sitt publikum med billige og lett-produserte beats frontet av et vakkert/sexy tryne som blir fortalt hvor mye (les: lite) klær man skal ha på seg, hvordan man skal vrikke på ræva si, og til og med hva man skal mene. Slik klinger det best i kassa-apparatet til bakmennene. Taperne er ikke bare de ekte artistene, som kanskje bare gir opp ettersom de ikke får anledning til å drive på med det de elsker uansett, men også resten av verden taper ved å gå glipp av den kvaliteten som slikt talent kunne ha produsert.

Nå har Dr Phil også våknet og kastet seg over DEI-problemet. "There are a hundred studies that suggest that DEI doesn't work.. DEI should be called EMC; Equality (of opportunity), Merit and Color Blindness.. You're trying to create equality of outcome.. How do you create equality of outcome when people aren't the same? Some people are shorter, some people are taller looking over that fence - they can't both play in the NBA. You can't create equality of outcome. What gives a DEI-program the right to come in and try and alter the nature of things to create equality of outcome? That's been tried, that didn't work, that was called Marxism". "Contemporary DEI cannot work without what's called prescriptive racism, and what is that? It's when you have a script basically, a list of things that a person of a particular race is supposed to abide by, and if he doesn't he's considered inauthentic or defective.. In fact contemporary DEI cannot stand without prescriptive racism. It is prescriptive racism". Da er det vel bare å finne frem popcornet og vente på at han kalles for høyre-ekstrem blablabla..

Takk for tips. Kjenner igjen noen navn da dette er fra min ungdomstid, men det var nok aldri helt min greie. Jeg var mer interessert i rock og grunge, pluss (som alltid) eldre musikk. Selv om jeg kunne like noe av det, så opplevde jeg fusjonen mellom rock og rap på den tiden mer som en ødeleggelse av rocken. Skal gjøre et forsøk på å forklare bedre gjenom et svar til Atib Azzad. Musikk er litt både/og. Man kan benytte objektive kriterier for å si noe om musikk, slik f.eks. Subjektive preferanser er selvsagt subjektive, mens noe sånn som "det vakre" er mer komplisert. De fleste klarer å utpeke hva som er vakkert, kontra stygt. De fleste ser forskjell på Rivendale og Mordor i Ringenes Herre for eksempel. Legolas eller Arwin, kontra en Orc. Eller Frodo og Gollum for den del. Det vakre er iboende, mens det er observatøren som ser, oppfatter og tolker hva han ser, og som filtrerer det gjennom sin personlige smak, men at slikt gjøres av en observatør forandrer ikke noe ved objektet eller subjektet som oppfattes av den eksterne observatøren. Denne er inne på dette, og for de som fremdeles er usikre, se gjerne eksempler hos Sløseriombudsmannen. Hva gjelder musikk så bare holder det ikke med en beat og rytmisk snakking. Da kan du heller holde en tale. Musikk spilles på instrumenter av en musiker og kunstner som uttrykker seg gjennom sitt talent og ferdigheter (en sanger bruker stemmen som instrument). Grunnen til at jeg liker Rage against the machine ligger der (i musikken). Idag erstattes ikke bare trommer av en datamaskin, men opp til hele det musikalske bildet. Til og med sangeren benytter auto-tune for å korrigere feil. Resultatet er at talent, ferdigheter og menneskelig kreativitet forvitrer og lydbildet blir kjedeligere. Jeg finner det smått utrolig at folk gidder å se/høre på noen hvor man ikke vet om det treffes eller bommes på tonen. Hva er poenget med å bli begeistret/beveget over en datamaskins kalkulasjoner? Mange lager videoer hvor de later som de synger live, men det gjør de ikke. De fører isteden lytteren bak lyset. Veldig få ser ut til å faktisk gjøre ting live. Legg til det åpenbare "video killed the radio-star"-fenomenet, hvor video, utseende, og fremvisning av pupper og lår ble et viktig og billig salgspoeng for plateselskaper så har du mistet det meste. Dette begynte lenge før Mariah Carey, men hun er et godt eksempel. Hun var fenomenal i sine yngre dager med et vanvittig talent, men solgte det bort til en bransje mer interessert i stønnelyder og naken hud. Selv foretrekker jeg ikke musikken jeg vokste opp med. Jeg liker mye fra 80/90-tallet (da jeg vokste opp), men foretrekker den som ble laget før jeg ble født. Fra 60- og 70-tallet, eller enda eldre (klassisk musikk), så dette har ikke bare med ren nostalgi å gjøre. Hvor finner du Beatles, Roy Orbison, Cat Stevens, Simon & Garfunkel, Elvis, Pink Floyd, Queen, Jethro Tull (du kan fortsette og fortsette) idag? Jeg vet artistene finnes, men de satses ikke på. Istedenfor satses det på den nye Katy Perry og Kelly Clarkson (Simon Cowell likte dårlig at Kurt Nilsen slo sistnevnte i World Idol. Det var jo Kelly som skulle ta den seieren, Kurt var ikke fin nok å se på). Min mening er at musikken har gått gjennom en gradvis og nedadgående spiral frem til litt utpå 2000-tallet, hvor man virkelig må begynne å lete for å finne noe igjen, og det som begynte med bra Rythm & Blues, Soul, Funk, litt Disco (typ Motown) ble overtatt og erstattet av mer pop (fra typ Rapper's Delight og etterhvert typ Michael Jackson, som jeg forsåvidt liker noe av. Mannen var tross alt egentlig et musikalsk unikum). Etterhvert ble det bare mer R&B, rap, hip-hop og lignende (MC Hammer, Salt'n Pepa..) som veltet videre over i Dance og Techno (no, no there's no limit). Tekst på repeat ble til lyd på repeat. Så begynte også rockere å mixe inn elementer, men rocken forsvant litt utpå 2000-tallet en gang, og nå sitter vi igjen her. Jeg kaller det ikke fremgang. Noen ganger er "alt var bedre før" riktig.

Ok. Jeg er ganske alt-etende innen musikk, men har aldri likt hip-hop eller rap, men det betyr ikke at jeg har noe imot at noen driver med det. Det finnes vel enkelte unntak (jeg kan like), spesielt da de blandet det med andre sjangre en stund. Rage against the machine er fantastisk, selv om jeg er uenig med dem ideologisk.

Å så sint... Du vet nok best du, så jeg får vel bare bøye meg i støvet da. Jeg er så krenket at jeg nesten spinner rundt egen akse her. Førnøyd nå? Ditto. Jeg bare svarte en debattant jeg også (som tok seg nær av det). Hvor har jeg snakket om deg? Jeg snakker da (og det burde være åpenbart) om woke-brigaden og deres ideologiske taktikkerier. At du tok det personlig får bli din sak. Selvsagt kan svarte ha fordommer mot andre svarte, men neppe pga hudfargen deres. Motivet i teksten du limte inn var heller ikke det, men at de ville tøffe seg for de hvite politifolka. Det er ikke det samme. Det står heller ikke hvorfor de ville tøffe seg, så det vet vi ikke. Uansett innebærer det at det ikke dreide seg om noen nedgraverende fordommer mot sin egen (eller andres) svarte hudfarge, men i beste fall at man kan tolke det til at de ser opp til hvites hudfarge. Det må de jo få lov til om det er greia. Ikke at jeg synes stort om å tøffe seg, samme hvem det er myntet mot, men vi har nok alle preferanser hva gjelder utseende til folk. Alle finner noe mer attraktivt enn noe annet. Gutter tøffer seg for jenter rimelig ofte. Det er ikke min greie, finner det temmelig barnslig, men sånn er det. Dersom det skulle tolkes til at de tøffet seg for de hvite politifolka (og disse hvite var rasister) så har du bragt inn noe på egenhånd som ikke står i teksten; at det dreier seg om hvite rasister, men du har ikke opplyst om det, og en viktig ting... Langt langt ifra alle hvite er rasister. Forsvinnende få er det, ihvertfall om du ser bort ifra den identitetspolitiske ideologien kritisk raseteori. Poenget er overhodet ikke åpenbart. Du har bare limt inn en tekst som må tolkes på en viss måte hvis det skal gi mening. Du tok det personlig, selv om det ikke var ment personlig. Det var jo nettopp det du ikke tålte. Cheezes! Forøvrig så er hip-hop helt rævva! Det er også min personlige preferanse hva gjelder musikk. Hva du liker bryr meg ikke.

LOL, tror du jeg blir krenka av det barnslige molbo-greiene der? Jeg sa ikke noe sted at en politi-offiser ikke kan begå maktovergrep, eller at rasisme ikke finnes eller forekom i LA på 80-tallet. Cause.. the times they are'a changin... vet du. Vi lever i 2024, ikke på 80-tallet - hvor det bare var 10-15 år siden Martin Luther King jr ble skutt. Og så var det nok ikke jeg som tok dette så personlig, det var visst du.

Slikt kan bare "er du uenig med meg er du en X"-folka finne på. De bare vrir det om til noe annet. Kan man ikke peke på en fysisk identitetsmarkør (som hudfarge), så må man finne på en mental og ikke-fysisk identitets-markør (vil bare tøffe seg) som man kan peke på. Problemet, Gud forby(!), kan jo ikke være den kriminelle. Nei, F*** the police! Det er den samme catch-22-greia, hvor du ikke kan gjøre noe riktig, så lenge det gjøres mot en eller annen nøye utvalgt identitetsgruppe. Her, ironisk nok, innpakket i en tøffe-seg-sang. Og her.. i en annen setting: Uæææhh! Jeg skal sitte her midt i veien å stoppe fremkomsten for alle andre, inntil de gjør som jeg sier! F*** tha police!

Støtter dette 100 %. Så kommer det an på hvor godt du kjenner ham? Har dere vært sammen lenge? Kan du stole på ham? Ville han gjort det samme for deg? Det er i dette rommet ekte kjærlighet ligger. Tillit i et forhold er grunnbjelken man ikke kan brekke av uten at det går utover forholdet. Kjenner du ham ikke godt nok (forholdet er realtivt nytt f.eks) ville jeg vært mer avventende. Bli isåfall ordentlig kjent med ham først, inntil du kjenner at du kan stole på ham. Gi det god tid, men ikke på den måten at du har følere og pigger ute til enhver tid. Da blir det destruktivt, og det skal det ikke være i et nylig inngått forhold. Men vær også på vakt for å se alt igjennom nylig oppståtte og rosenrøde forelskelses-briller. Dette er ikke helt enkelt, men med åpen- og ærlighet fra dere begge kommer dere langt.

Ny "forskning": Sinna? Glem jogging, boksing og den slags svetterier! Ro bare ned, trekk pusten, mediter, tell til ti, eller hva med et lite "serenity now"? Seinfeld (muligens beste humor-serie som er laget) havnet naturligvis også i woke-kikkerten. Her parerer Jerry himself fin-fint: La også merke til at en annen Seinfeld-snutt fra tidligere i tråden ikke lenger er tilgjengelig, så da klasker vi inn en ny av den også i samme slengen!

Usikker på om denne passerer som "politsk ukorrekt humor", men for noen gjør den kanskje det.. God påske!