maxijoker

Bjerknez skrev (På 17.11.2021 den 7.06):

Jeg har laget mange kretser. De fleste er jo forholdsvis enkle, men jeg har alltid spurt om råd samt fått andre til å tatt en titt, ETTER at jeg selv har testet kretsen på et breadboard. 

 

Takk Bjernez for all info. Jeg tok din oppfordringa og medlem meg inn i eevblog. Dette var et SCOOP! Jeg fant allerede PIC enheter med allerede utprøvde diagrammer. Snakk om å kommer rett til bords 😉  Du henviser meg å bruke dette bordet (jeg kunne jo ikke dy meg, og lagde en proto krets, som må videre utvikles, men så har jeg haugevis av prototype kretskort. MEN ett breadborad er nok å foretrekke, ja   :

tingo skrev (På 31.10.2021 den 19.57):

Tips: du kan bruke en 556 istedet for 2 x 555 (vet ikke om det er lettere eller vanskeligere å få tak i den ene eller andre varianten nå om dagen).

Det stemmer, og om jeg husker rett skulle jeg ha en del av 2X 555 liggende i skuffa. 

I ettertiden så jeg at tegnings inheld noe bugs. Dette skjemaet er mer korrekt:

Jeg skal ta en 556 type og sette dette opp på testplata.

Så får vi se hva feebacken sier... :D 

RoymondK skrev: "

RaymondK skrev (På 27.10.2021 den 20.11):

.....lurer på om det ikke kan finnes et multimeter som også kan gi kretsen litt motstand når man måler på den?

JA, definitivt ja -dette finnes ferdig utviklet i dag slik som Bjerknez beskriver.

Også jeg klan anbefale testmodulen som samme skribent nevner. Jeg har benyttet en tilsvarende enhet, slik som vist under her:

Forskjellen til den modellen som er nevnt er beskjedent, bare en belastnings økning på omkring 50 watt i målt belastning. Ellers så er  de like. MEN -skal du ta dette opp til nye høyder? DA vil jeg definitivt anbefale en EBD-USB måler.  Jeg "smalt" på en slik måler på ei plexi plate, monterte med limpistolen en del batteri kasser/type og vipps så hadde jeg mitt eget lille "laboratorium" for test av både batterilader, PSU og annet elektronikk. Den ble seende sånn ut:

Så hva er så det genuine med EBD-USB lader? Tenk det at du med den forrige modellen hadde interesse av å se med egne øyne hvordan et batteri under test oppførte seg, målt gjennom en tidsakse, altså den tiden en slik test vedvarte. Da måtte du ha kontrollert og notert med egne notater gjennom den tid/timer en slik test tatt. Det er her det genuine med en EBD-USB testenhet kommer inn. 

Du kopler opp belastningen til enhets sin inngang, en USB inngang, og kopler den andre siden av USB enheten til en PC. Med ZKE Electronics sin enhet kan du nå gjennom eget PC-program sjekke belastningen iver tid, og dette får du opp på en pc skjerm, slik:

Over her ser du hvordan et Panasonic batteri har klart seg gjennom testen, helt frem til battery cut off spenningen er nådd. Den er her satt til 2.60 volt, som er meget nærme den grensen et slik batteri kan klare, før dette tar skade av belastningen.  ZXE program "EB-test software" har flere funksjoner ang. belastningstyper og må testes ut. Programmet lasted ned fra nettet. 

Slike EBD testenheter får du kjøpt her:

https://www.ebay.co.uk/itm/112730260089?hash=item1a3f3f4279:g:A0EAAOSwU4FaTMXU&autorefresh=true

Lykke til!

Tror jeg nå har funnet svaret til mitt spørsmål.

Jeg har modernisert kretsen på et par punkter. Først har jeg endret frekvensene for frekvensen som LED rød/blå blinker på, fra fast oscillerende til justerbart. Det samme gjelder for hvor lenge LED rød eller blå er inne med status som PÅ, som var en fast tid men er nå justerbar. Det andre punkt som er endret på, er at LED belastningsstrøm som tidligere gikk gjennom IC U1 & 2 går nå igjennom collector/emitter overgangen i Q1 og Q2, der base/emitter spenningen overstiger 0.7 volt og Q1/Q2 blir ledende til 0 volt/GND.

Dette ble seende slik ut:

Vel, noe lignende, men likevel noe HELT annet.

Som det fremgår av navnet LED Kaskade, dvs. kretsen har to oscillerende kretser. Krets 1 sørger for en skifte mellom LED rød type og LED blå type. Samtidig som den andre oscillerende krets sørger for at tiden som LED rød og LED blå er av/på er ca 100-200Hz, en frekvens som vil bli oppfattet av øyet som er tilsvarende blinkefrekvens lik den vi ser på utryknings kjøretøy. Så her skifter lyset mellom rødt til blått med ca 1 sekund mellom hver lysfarge,  mens lyset som lyser i blå eller rødt er av "vibrerende" art. Kretsen sin funksjon er herved forklart.

Var vel den nærmeste kategori jeg kunne finne til mitt spørsmål (moderator flytter  til annen kat.??)

På nettet fant jeg dette skjemaet det vedlagte skjemaet.

Slike småkretser som timer kretsen NE555 tåler knapt 200mA i belastning.

Jeg kunne tenke meg å endre LED til 12 volts 10W LED, skjemaet viser 4x røde + 4x blå.

Jeg ville bare trenger 2x røde + 2x blå. MEN hvordan kople inn MOSFET eller annen egnet translittererer som tillater høyere belastning, uten at dette skal ha noen innvirkning på NE555 timer kretsen?  Tenker høyt, dersom jeg brukte to N-kanal MOSFET, koplet GATE til hhv. utg. 2 i hver NE555 krets, MOSFET1 Source til R led Anode, B led katode, MOSFET2 Source til R katode, og B led Anode? og Drain til "+" 12 volt.

Vil det komme noen "retur" strømmer i en slik kopling? Sikring mot slikt vha. med dioder?

Mekker'n, takker for din fyldige informasjon. 

Det ante meg det du opplyser om, at trådene ligger på overflaten av ruta, "innabords".

Det skal monteres 6X 14cm x3cm gult LED varslings lys i bakruta, hhv. 3 stk. på h. side, 3 stk. på v. side. Derav MÅ filmen bort, vha. barberblad/tapetkniv blad.  

Dette arbeidet blir nok ikke en grei skure, men det må gjøres, med forsiktighet  

Heisann til alle dere.

Noen som vet om varmetrådene i min Caravelle T5, bakruta er plassert noen mm inni glasset, eller er slike tråder i bakruten i min T5 fra 2013 plassert på overflaten av glassruten? Jeg har påført solfilm på ruten og vil trenge å skjære bort noe av dette på innsiden av ruten.

Noen som vett?

Flere av de landsdekkende kjeder innen bil og hverdagslige gjenstander, selger, i bøtter og spann med forskjellige farger, mm2. Kan du vente så er KINA et stort marked for kjøp/salg. Fra Kina mottar du varene fra raskest 5 dager, normalt 30 dager.

NULL skrev (14 timer siden):

Når dette da ellers er snakk om et "gråmarked" (og vel egentlig helt sort...), så er det noen spørsmål man kanskje også vil stille seg i tillegg til at dette i praksis er å se på som piratvirksomhet....

Svaret er ikke relevant...

Nidar2 skrev (På 2.5.2021 den 12.07):

Når man skal ha IPTV i gråsonen til å fungere bør man være litt mer enn normalt teknisk kyndig. .....

Takk, Nidar2. Jeg har en 3 årig teknikker utdannelse innen svakstrøm, Radio/TV basert. Autodidakt innen data, etter en 25 år i den bransjen. Utfordringer er jo bare artig, og IPTV skulle også havne i den kategorien. Jeg haren nabo borti høgget her, som anbefalte en box, "Over box" eller noe i den duren, sammen med en svenske server. Naboen forteller om et godt resultat henger kun sammen med den beste internett forbindelse. Den uttalelsen bygget han på endring fra kobber til 4G bredbånd per mobilt bånd. Han ikk et bedre bredbånd, og dermed et mindre hakkete TV-bilde. MEN, vi får nå se, ser ut til at her må en prøve seg frem.

Her i huset har vi et relativt stabilt mobil bredbånd ala 4G, mens CD parabol signalet kommer og går, i hvert fall under høst stormene og det vi opplever av "vær" på denne tiden av året. Med bedre og mer stabilt 4G mobilt bredbånd vil jeg derfor nå gå for IPTV

Fordi IPTV er nytt for meg, hvilken box har du erfaringer med, og hvorfor ville du anbefale denne, med sine fordeler (Ulemper? ta den også med)?

PF Takk.

Labelle skrev (På 14.2.2021 den 22.48):

Bytt støtdemper i samme slengen. Fjærbeinslager går jeg utifra er inkl med fjærbytte.. Hvis ikke forhør deg.

DETTE er BAK, finnes ikke Fjærbeinslag BAK, bare foran. 

Dubious skrev (2 minutter siden):

Så skjer det noe, som at fjærene knekker, og/eller at de ikke var så bra kvalitet som antatt

Da må du betale for at de skal bytte fjærene, og kjøpe nye fjærer.

Helt korrekt. Som sagt, den risikoen må en bære selv.

Dubious skrev (9 timer siden):

Du må regne med å bytte de selv

Svært få verksteder som tillater at du kommer med egne deler når de kan skaffe de selv

Joda, "alle" gjør det! 

I regnestykke ra bilverkstedet 

Dubious skrev (13 timer siden):

Du må regne med å bytte de selv

Svært få verksteder som tillater at du kommer med egne deler når de kan skaffe de selv

Ikke noe  problem med å ta med egne deler på eget garanti ansvar.

I tillegg ble utregnet arbeidstid et helt annet regnestykke. Fra beregnet 1 times arbeid per fjær, til 2.5 timer!

Likevel, ved å bestille delene fra utlandet er besparelsen omtrentlig 2 tusenlapper.

NoBo skrev (5 timer siden):

Kommer helt an på kjøremønster (ofte med tung last?), veistandard, bilens alder etc.  Kan godt være at demperne holder 50k+ km til men de er uansett nærmere utslitte enn nye.

Du har sikkert mye rett i det du mener. Nå vil jeg likevel avvente til neste PKK, og se om jeg da vil få en "toer" på nedslitte støtdempere. Det fikk jeg ingen anmerkinger/opplysninger om denne gang og derav må jeg stole på fagfolket og hva de opprinnelig har anført i deres evaluering/rapport. 

Labelle skrev (På 14.2.2021 den 22.48):

Bytt støtdemper i samme slengen. Fjærbeinslager går jeg utifra er inkl med fjærbytte.. Hvis ikke forhør deg.

Støtdempere?, bare gått knappe 70k. (?)

iknutis skrev (På 15.2.2021 den 8.35):

Du får kjøpt billigere deler fra Autodoc i Tyskland, 1 ukes leveringstid. Der fant jeg Eibach (kjent og godt merke) til en 2014 T5 for 500kr pr stk, pluss frakt, inkl mva. Så du kan slippe unna med ca halve deleprisen.

Jeg anbefaler også skifte på begge sider samtidig, da fjærer har en tendens til å sette seg og sige litt etter noen år som gjerne betyr at bilen blir litt skeiv.

Takk for info, 2 stk. til under 1200NOK, all inclusive, underveis. Helmax

Sydvest skrev (3 timer siden):

Er det ikke fordel å bytte på begge sider? For å ikke få ujevn demping på høyre og venstre side.

Jo, jeg var innom tanken å bytte på begge sider. Tenker meg at innen 2 år er gått, så er også andre siden knekt. MEN til en pris av 17-1800 kr per stk.? Hmmm.

KriZZ skrev (9 timer siden):

Inkludert arbeid?

Absolutt

Nei, arbeid er tillegg. Tot. omkring 2.800 !

Heisann.

Jeg fikk et prisoverslag fra et verksted for en fjær til min støtdemper bak, modell T5-Caravelle.

En pris på vel 1.800 krooner for en fjær, er dette innafor?

Noen her?

Pallehysa skrev (På 1.2.2021 den 1.28):

Her er eit potensielt svar: 

https://answers.microsoft.com/en-us/msoffice/forum/msoffice_outlook-mso_win10-mso_o365b/message-on-outlook-when-i-search-in-my-inbox/156af3c3-356d-422c-b2cf-d93d5de673c6

Fikk testa fremgangsmåten i lenken. Den ga ikke noen endring. Starta Outlook på nytt, starta PC'n på nytt.

Andre med flere tips?

aklla skrev (7 minutter siden):

Jeg antar dette er en jobb-pc?

Min private PC, ikke tilkoplet noen jobb sammenheng.

En stasjonær BIG TOWER pc.