Alvorlig

Nei, det jeg sier er at barn vil uansett få impulser fra begge kjønn, det er ikke til å unngå. Og dersom barn selv føler at de trenger mer impulser fra et bestemt kjønn, så har de mange personer de kan knytte seg til for å få det. Det de virkelig trenger fra foreldre, er kjærlighet, støtte, moralske retningslinjer mm. Og det er begge kjønn like mye i stand til å gi, uavhengig av sammensetning av foreldrepar.

Jeg tror bare mødre kan gi pupp.

Og jeg tror det å gi pupp også er en del av det man kan kalle omsorg og kjærlighet. Og jeg tror at det er lettere for en pappa med tissefant å fortelle sønnen hva som skjer i puberteten. Men kan hende jeg tar feil.

Ja, fremdeles er det mange barnehagetanter og lærerinner. Det er forsåvidt også veldig mange politimenn og advokater. Ergo: vi trenger verken far eller mor.

La TV være barnevakt - ikke vær gammeldags!

Men skynd deg før alle barnehagetanter blir byttet ut med barnehageonkler, og før alle sykepleiere er homofile menn! Da må det være de kvinnelige anleggsarbeiderne som overtar morsrollene...

Vi er alle ensomme mennesker.

Alle dør alene. Bla bla bla.

Det er sant da... alle kan nok kjenne seg igjen.

Noen er hypersosiale bare for at de ikke takler å være alene, de orker ikke engang tanken på det.

Vel, det er når du er alene du lærer om deg selv. Men vær ikke redd. Verden er ikke farlig - det er bare til å gå ut der, du har ingenting å tape på å forsøke å skape kontakt med mennesker!

Ukjente mennesker, disse fremmede...

de er bare venner du enda ikke har blitt kjent med...

(og ja, lettere sagt enn gjort -

jeg vet akkurat hvordan det er)

Jeg skjønner meg ikke på dere som svarer her...

dere må være noen sjalu stakkarer...

Ingen eier noen. Alle kan ha venner.

Samme om det er av motsatt kjønn.

OK?

Problem løst.

Og ja, mitt siste innlegg var bare tanker.

Ikke noe som helst fasitsvar. Jeg kunne umulig ha sittet med noe slikt, og dersom jeg trodde jeg hadde urokkelig rett med det jeg sier, hadde jeg vært akkurat slik som jeg beskriver som belærende.

Psykologisk har jeg nok mer eller mindre kategorisert de homofile selv med det forrige innlegget, så der legger jeg meg flat med en gang, men jeg mener likevel at det er en sannhet i mine øyne...

Hva tror dere andre?

Alt handler om å leve sammen med forskjellene som er. Og i dette tilfellet også TO små forskjeller som faktisk finnes og som er grunnleggende: maskulin og feminin.

Istedenfor å uheldigvis bli trukket i begge retninger, som vi jo alle på sett og vis gjør:

1) Ønsket om å være spesiell, unik og få anerkjennelse for den ene personen vi er.

2) Ønsket om å få være en del av noe større og/eller la seg smelte sammen med en annen person, "den ene spesielle" for å få følelsen av å være komplett.

Disse to motstrider, men man trenger sannsynligvis begge.

Det psykologiske ved homofile er at de finner en som er mer lik seg selv, som en slags ekstensjon/forlengelse av hva de selv har klart å selvrealisere. Vel, i noen tilfeller føles det som det oppstår i forvirrelse, da mange unge eksperimenterer. I de fleste tilfeller hvor noen helt sikkert er homofile, kan det nok også oppstå som et soleklart valg. Derfor dømmer jeg ingen homofile for å gjøre noe "feil" utover det at det står i strid med naturens gang i forhold til reproduksjon. Derfor mener jeg også at det er feil at de skal adoptere. For psykologisk sett er de annerledes.

Hvis vi skal oppnå aksept og respekt for et mangfold og kunne leve i harmoni, må vi mennesker en dag slutte å dømme hverandre. Verken på individuelt eller kategorisk grunnlag. Vi må slutte å sette hverandre i båser, noe vi er godt på vei mot å oppnå - men vi setter fremdeles oss selv i båser, og det har mer eller mindre bare snudd til dette:

Vi ønsker selv denne anerkjennelsen. Enten det er ved å oppnå 15 minutters berømmelse, eller det er ved å skille oss ut fra mengden. Det er helt naturlig, da vi alle vil føle at vi er betydelige.

Dette tror jeg også er gjeldende for homofile - hvorfor skulle det ikke være det? Jeg, som heterofil, ønsker å være spesiell for den rette jeg forhåpentligvis en dag vil treffe... jeg søker forståelse og søker å forstå.

Jeg har ikke det store ønske om å være spesiell i verdensbetydning, da jeg mer eller mindre har innsett at det skjer ved tilfeldighet eller det må jobbes hardt for å oppnå dersom man med intensjon vil det. Det jeg har er ikke å dele noe nytt med verden - jeg trenger ikke den type respekt, jeg vil heller kjenne på likhetene jeg har med hvermannsen, og jeg trives best i de fattiges selskap, de som er falt litt utenfor samfunnet, de som måtte mene noe annet, og de som faktisk har fått noen år på baken...

Det er ikke så spennende for meg å være så plent annerledes, da jeg egentlig ser at vi alle har både likheter og ulikheter - og jeg elsker å se forskjellene fremfor likhetene.

Det viktigste, tror jeg likevel er, at både likhetene og forskjellene harmonerer. Og det er det det hele er snakk om for meg... et samfunn fullt av homser, heteroer, bifile, hvite, mørkhudede, katter og hunder, ulver og sauer, og at vi alle danser på en rosa sky og sklir på regnbuer...

Nei, virkeligheten er verken flyktig eller brutal.

Den er faktisk begge deler. Noen standpunkter må vi alle ta.

Respekt kommer ikke uten noen ting, rettigheter kommer heller ikke gratis, og aksept er noe man opparbeider det også... ting tar dessverre tid - og det er ikke fordi folk er "gammeldagse" eller "tviholder på fordommene sine" eller "troen sin" - det er som regel fordi folk finner seg komfortable med en sannhet, fordi deres sannhet betyr noe kjært og ekte for akkurat dem. Og dette er også FORSKJELLER man må ta med i betraktning.

Det å ha fordommer mot de med fordommer og være rasistisk mot rasister er det dummeste av det dummeste... det er nedrig lavmål på sitt verste og viser bare hvor dobbeltmoralske mennesker kan være.

Tenk og tygg litt på det siste der, før dere går løs mot "homohaterne" som ikke engang har noe imot homofile, men som likevel ønsker å si hva de mener. Den dagen vi aksepterer å ha forskjellige meninger og kan diskutere utifra et slikt grunnlag hvor man heller spør HVORFOR, HVA og HVORDAN - istedenfor å belære, sette på plass og dømme - da har vi kommet langt, folkens!

Ha en fin dag!

Det er ingen nødvendighet å poengtere det unødvendige heller, da...

Og om han så skulle ønske å være mer enn venner, finnes det en part til her: jenta selv. Og man skal ikke undervurdere det at hun har kontroll over seg selv heller

Teknisk sett er det slik:

Gammeldags er ikke feil. Tradisjoner er på mange måter riktige. De fungerer, de har et formål. Seksuelle legninger burde ikke avgjøre rett til å adoptere, men seksuelle legninger burde heller ikke være en grunn eller en slags fane for å kreve en slik rett. Det er barnet her som burde være i fokus, alt annet blir kynisk og egosentrisk.

Ellers når det gjelder homofile, så er de annerledes enn oss heterofile. De ønsker gjerne å bli anerkjent for den de er og det de er, men jeg synes det virker fjernt at de skal ønske å få forståelse for at de er homofile av andre heterofile - hvorfor ikke bli verdsatt for at de eventuelt er flinke musikere, gode kokker eller jobber i et viktig omsorgsyrke? Ikke sant?

De legger opp til stigmatisering ved å gjøre sånt, og spesielt ved å rope etter såkalte rettigheter. Det er ikke rart folk reagerer med avsky på sånt. Det har ingenting med fordommer, ignoranse eller trangsynthet å gjøre i det hele tatt faktisk!

Er man annerledes, så er man annerledes.

Ingenting galt i det.

Jeg har det veldig likt som PantZman selv.

Bare i lange perioder.

Og nå har jeg tydeligvis en sånn periode...

Det kommer og går, men det blir faktisk bare "verre" for hver gang. Altså mer og mer og ser ut til å vare lenger. Men jeg takler det jo på en tilgjort måte "bedre" nå... det vil egentlig bare, ærlig talt, si at jeg er mer OPPGITT nå og bryr meg mindre. Så jeg blir litt etter litt mer og mer likegyldig og kald og apatisk.

So long og takk for alle nederlag.

Er ikke noen sterk person når det kommer til stykket.

Men håp - det har jeg...

En dag ordner det seg igjen, og lykken vil snu - da vil den komme min vei igjen... jeg får bare holde ut og gjøre mitt beste i mellomtiden, og det håper jeg dere andre også gjør...

Bare det at hun i det hele tatt vurderer det viser hvor lite respekt hun har for deg!

Neida. Nå tuller jeg selvsagt bare.

Jeg har vært i lignende situasjoner flere ganger. Det er vel sånn at det bør være greit å få seg nye venner og bekjentskap med andre, selv om man er i forhold? Jeg kan fint skjønne at det er annerledes når det gjelder gutter og jenter, når det er med noen som eventuelt kan være interessert i hverandre.

Dere burde diskutere dette grundig, og respektere hverandres grenser. Hvis du plages med at hun skal treffe en annen gutt, så burde hun la være. Men hvis hun mener du overreagerer, så gjør du kanskje det også... etter hennes syn. Sjalusi er lite konstruktivt, men det er helt klart et tegn på at du bryr deg om henne og ikke vil miste henne. Så diskuter det grundig og åpent, og vær ærlige om hva dere føler og mener om dette!

Jeg støtter det som var sagt lengre opp - Vær positiv til at hun skal gå, men si fra at han med 95% sannsnylighet har helt andre intensjoner enn "venner".

 

Til dere som sier det ikke går ann å være venner med det motsatte kjønn: Neivel? Hvorfor ikke? Deres personlige mangel på selvkontroll?

Enig i sistnevnte, og ja - når det kommer til hva han andre har intensjoner om, så blir det bare spekulasjoner. Drit i hva andre sier om det... det finnes faktisk gutter som bare ønsker vennskap med jenter også, og jeg er en av dem som har hatt mange jentevenner uten at jeg har villet noe som helst mer med det. (OK, noen da) ;p

Poenget er at fyren IKKE med 95% sannsynlighet har helt andre intensjoner enn å være venner. Utsagnet i seg selv virker å stamme fra et sjalu sinn, spør du meg

Jeg er sagt å kunne lytte.

Ta gjerne kontakt på PM hvis noen vil.

Selv kunne jeg tenkt meg noen å snakke med selv, men har ikke behov for å legge ut. Vil helst høre hva du har å si, så ta gjerne kontakt! Venner og bekjentskap kan man vel ikke få nok av?

Ellers så er jo ganske åpenbart at homofili må være en minoritet, eller så hadde ikke menneskerasen overlevd.

Og stille homofili på lik linje med "straight" er ikke helt riktig.

Nei, det er helt riktig.

Det finnes en milliard helt åpenlyse grunner til at homofili ikke skal likestilles med heterofili. Hvis de føler seg stemplet som annerledes, så er det fordi de er det. Det betyr ikke at vi ikke skal respektere dem for det, eller i det minste akseptere dem. Man kan jo si det sånn at kortvokste mennesker kan jo ikke heller forlange at hele verden skal kortes ned. Flertallet har ikke alltid rett, men for folk flest er det greit når det meste er tilrettelagt for nettopp folk flest.

Hvis far i et far+mor forhold er en god omsorgsperson vil jeg anta at denne faren ikke hadde vært mindre egnet som omsorgsperson i et far+far forhold.

Vel, denne faren er jo homofil. Det tilsier at følelsene hans er annerledes. Emosjonelt sett kan han egentlig ikke sammenlignes med en heterofil far.

Ei heller at en dårlig mor i et mor+mor forhold blir en god mor om hun bytter til et mor+far forhold. Det skulle tilsi at legning ikke har noe å si for ens egen evne til å være en god omsorgsperson.

Samme gjelder også her. En lesbisk kvinne er emosjonelt annerledes enn en heterofil kvinne. De trekkes mot det samme kjønn - bare det i seg selv sier oss jo at hun ikke opererer likt følelsesmessig.

Videre kan vi se i samfunnet at det finnes en god del enslige foreldre. Jeg går utifra at det å være enslig ikke heller i seg selv gjør en til en dårligere omsorgsperson.

Nei, nei! Det er ikke omsorgspersonen det står på her. Det er barnet, som jo trenger to foreldre. For all del: aleneforeldre gjør kanskje en storartet jobb og prøver nok å kompensere for begge foreldre, siden den ene mangler. Men det er ikke nødvendigvis bra for barnet - selv om det jo ikke trenger å være verre heller i mange tilfeller.

Hvis man som enslig far er en god omsorgsperson har jeg problemer med å skjønne at om man får enda en far som er god omsorgsperson så vil kombinasjonen av disse være negativ.

Det er jo ikke rent negativt, uansett hvordan man ser på det. Det viktigste er at noen gir barnet kjærlighet og omsorg, tror jeg. Bedre med to fedre enn ingen foreldre i det hele tatt.

Hvis man, som jeg gjør, antar at en omsorgsperson må være å foretrekke fremfor barnehjem så må da også to omsorgspersoner uavhengig av legning være å foretrekke fremfor barnehjem.

Ja, det er jeg enig i. Men hvorfor antar vi at det er så ille å vokse opp på barnehjem? Her er det sosialt i det minste.

Jeg tror mange her argumenterer for/mot hetrofile par vs homofile par. Debatten er vel heller omsorgsperson vs ingen omsorgsperson. Man vil jo selvsagt ikke, som noen beskylder for i denne tråden, ta barn fra eksisterende gode omsorgspersoner for å gi de til andre. I de tilfeller staten tar vekk ungene så er det fra dårlige omsorgspersoner og jeg vil anta at gode homofile foreldre er bedre for barnet enn dårlige hetrofile foreldre.

Nei, feil... debatten handler om hva vi mener om homofile, og i trådstarters første post dukket også spørsmålet om adopsjon opp. Derfor handler ikke debatten, som du sier, om omsorgsperson vs. ingen omsorgsperson. Det kan fint trekkes som et poeng likevel. Uansett er det helt klart at homofile foreldre trenges dersom ingen andre muligheter er tilstede.

PS: ang at homofile foreldre oftere overgriper barna sine. Jeg antar det i såfall gjelder gutter i far+far familier. Det ville være noe unaturlig om jenter i slike familier hadde det problemer.

Dette vet jeg faktisk ikke noe om, men hvis så virkelig er tilfelle, synes jeg det kreves en streng revurdering om homofile menn i det hele tatt skal få lov til å adoptere barn. Ja, her er det snakk om å "ødelegge for andre i samme gruppe", men hvis det er et mønster - noe vi ser en tendens til - så er det helt klart at vi også skal styre unna fra dette. Vi lever i et samfunn hvor barn skal beskyttes, og jeg synes det er viktig da barn er uskyldige. Akkurat som med dyr.

jeg er enig med alvorlig. penn&teller er simpelten underholdning hvor hele vitsen er å ta ting ut av sammenheng, dra fram de gærneste av de gærneste og gjøre narr av alt som faller innenfor den alternative kategorien. ikke umulig at de har rett ang en god del av tinga de preiker om, men du finner ingen som er mer biased (hva er det norske ordet for det egentlig) enn de gutta.

 

er man på leting etter en objektiv og seriøs kilde så er nok ikke penn&teller det rette valget, hvertfall ikke når man skal argumentere mot... øh.. hva som helst egentlig.

Flotte greier!

Syns det er trist at folk tror de kan utnevne seg til skeptikere bare fordi de er trasse. Det gjør dem like dumme som blindt troende og naive mennesker. Kritisk vurdering og analysering er tydeligvis ikke så verdsatt den dag idag. Nå sier jeg heller ikke noe om at mine innlegg er preget av det, i tilfelle noen skulle gape om det også.

Jeg bare spør:

Er bonden mer verdt enn sauen?

Nettopp. På samme måte som vi ikke vet om en mor og far er født for å være nettopp mor og far. Biologisk sett er det er de i stand til å formere seg. Noen spesielt flere fordeler enn dette fra fars side kjøper jeg ikke.

Enig. Jeg mener ingen kan erstatte ei mor.

Barneoppdragelse har aldri vært en spesielt fremtredende agende for mannen før i nyere tid. Går vi helt tilbake til Cro-Magnon-menneskenes tid så var mannens primæroppgavene å jakte, spise, beskytte stamme og ressursene. Kvinnens primæroppgave var å ha omsorg for de opppvoksende. Felles barneoppdragelse var antagligvis ikke en av de.

Slik er det mye enda. Det tar tid å endre på så godt innlært og genetisk tilpasset atferd. Og hvorfor skal man egentlig, når det jo - som det sies i seg selv - har vært slik i alle tider? Er det noe spesielt med den alderen vi lever i idag, bortsett fra at vi er mer egosentriske og karrierebevisste, som tilsier at vi skal måtte neglisjere barn og bagatellisere deres oppvekst og emosjonelle levekår?

Hvordan kan da biologien innebære at barnet vil få et "bedre utgangspunkt" med en far+mor i stedet for mor+mor?

Du virker jo nesten litt ut som å mene at menn ikke betyr en dritt og bare fungerer til avl. Jeg er ikke helt enig, da vi menn også har positive egenskaper. Vi har en bedre evne til å tenke rasjonelt og løsningsorientert uten å involvere oss mer emosjonelt enn nødvendig. Kvinner tenker mer i detaljer, menn tenker mer helhetlig, kvinner tenker emosjonelt, menn tenker rasjonelt. Vi utfyller hverandre. Begge trengs.

Kan det tenkes at "barneoppdragelse/barnets oppvekst" faktisk avhenger av helt andre forutsetninger enn den genetiske linken mann og damer har til felles; at det er i stand til å produsere et barn sammen?

Nei, del A (reproduksjonen) etterfulges helt naturlig av del B (oppdragelsen). Slik er det bare. Vi kan godt kutte det ene leddet og gi del B til noen andre, men det vil trenges noen til del A uansett. Og dette er i alle tilfeller en mann og en kvinne.

Kan du fortelle litt om forskjellene mellom mannlig og kvinnelig rollefigurer, og hva slags "input" det er viktig at barna får fra disse? Hvordan vil barnet eventuelt bli "skadelidende" om det ikke får den "inputen" man trenger fra en mor og far? Hvilke utslag vil dette gi, i nåtid og senere i livet? Og hvordan defineres en god oppvekst?

1) Du kjenner da både menn og kvinner selv? Jeg synes det blir merkelig å måtte gjenta meg enda mer, men det går først og fremst på subtile og mer dyptliggende funksjoner. Det går på dette med at mann og kvinne utfyller hverandre. At det blir en balanse av det hele. Det er slik naturen har vært i alle tider for at livet i seg selv skal gå videre, og dermed synes jeg det blir rart å måtte forandre på dette under fanen "Homofiles rettigheter".

2) Barnet vil ikke nødvendigvis bli skadelidende, men det vil ha en mangelfull oppvekst med hensyn til de rollefigurer i form av far og mor, mann og kvinne. De fleste i samfunnet er heterofile, og de opererer derfor også utifra rollene (les: likhetene og forskjellene) mellom mann og kvinne. Siden vi har disse to kjønnene, så fungerer det også - DET ER SELVE KJERNEN FOR VIDERE LIV OG VIDEREFØRELSE AV MENNESKERASEN.

3) Det går ikke an å definere en god oppvekst, da det blir for subjektivt. Men i mine øyne er likevel en god oppvekst der et barn har det trygt og godt, får dekket sine mest nødvendige behov, får rom til å utvikle seg selv og finne sin egen identitet og føle seg verdsatt og betydelig og samtidig kunne oppføre seg høvelig med folkeskikk i et sivilisert samfunn.

Jeg beklager den lite dekkende "ordbruken", det var ikke på noen måte meningen å formidle "bedre foreldre" som et konsekvent ord eller betegnelse, jeg brukte det bare fordi jeg syntes det var det mest fremhevende dekkende begrepet i denne forbindelsen, derav også i "-tegn.

Det var ikke sånn jeg mente det. Du får bruke de ordene du vil, men det er bare at jeg selv helst ikke bruker en slik betegnelse. Hvis jeg gjør det er jeg dømt til å bli misforstått. Her er det ikke snakk om "beste foreldre" rolle eller noen "tryggest oppvekst". Her er det soleklart (for min del) snakk om at det ikke er noen rettighet for homofile å være adoptivforeldre fordi det bryter med naturens egen og opprinnelige mening.

Du kunne jo komme med noen komentarer på det jeg skrev hvis du har lyst Alvorlig

 

EDIT: btw kan selvfølgelig ikke menn gi morskjærlighet, men jeg går utifra at du ikke vil si morskjærlighet er bedre enn farskjærlighet av den grunn?

Jeg har lyst, men det blir så mye.

Nesten mer enn det jeg selv skriver... Haha...

Uansett, du skriver mye bra.

Får jeg komme tilbake til deg?

Er litt på farten nå!

Ja lett å si når noen påpeker hvor fordomsfull og idiotisk man er.

Jøss, er det det man gjør i 2009?

Poster videoklipp når man egentlig ikke har flere... *kremt*... argumenter (hvis det var det det kunne kalles?)...

Lite gammeldags ihvertfall - det skal du ha!

Ellers er du velkommen til å bevise hvordan menn kan gi morskjærlighet, eventuelt også brystmelk og hvordan menn kan føde. Jeg venter i spenning og sier bare at det er en grunn for at naturen er lagd slik den er.

Det å ha barn er ingen rettighet.

Faktisk mener jeg at de som sier slik burde vært fengslet og er en fare for samfunnet, da de går med syke, syke tanker i hodet sitt.

Virker som brukernavnet ble valgt etter å ha blitt lei av spørsmålet "Er du alvorlig?" i respons til sine uttalelser.

Åh, beklager! Jeg skulle ikke sitere denne posten...

jeg var egentlig på utkikk etter noe seriøst å besvare.

Noe jeg kunne ta alvorlig.

Jeg klarer ikke helt å se relevansen i sammenligningen din.

At en baker/pilot/etc er bedre på sitt fag enn andre er jeg enig i, fordi de strengt tatt er utdannet i det.

Hvis man tar vekk all utdanningen dems, ville de fortsatt vært bedre pilot og baker enn andre? Kanskje. Kanskje ikke.

Det vet vi jo ikke nei, om de er den fødte baker eller fødte pilot.

Men i den saken vi snakker om nå, er det biologiske forskjeller. Altså at de er medfødt evnen til å føde og også gi omsorg. Kvinner tenker jo, som vi vet, mye annerledes enn menn og er flinkere emosjonelt sett.

En baker og en pilot kanskje utfyller hverandre ikke på samme måte, da det ikke er relevante kriterier for å ta vare på et barn, men en mann og en kvinne gjør i mange tilfeller akkurat det.

Og da er vi inne på mamma og pappa. Hvorfor har de bedre forutsetninger som foreldre enn andre? Kun fordi de er kapabel til å produsere et barn?

Nei, selvfølgelig ikke kun derfor.

Men det er basisen i å gi barn en god oppvekst, at de får en mannlig og kvinnelig rollefigur som deres foreldre og forbilder.

Hva med de som er født sterile, vil ikke de ha den samme forutsetningen fordi de ikke er i stand til å lage barn og dermed bli dårligere foreldre?

Nei, det sies jo at alt skjer for en grunn. Men det er jo sørgelig at slike defekter er tilstede. Jeg er sikker på at de kan bli gode foreldre til tross for dette, da det ikke er særlig relevant. Mann og kvinne er dog to forskjellige kjønn, og deres biologiske forutsetninger av individuell karakter (altså i dette tilfelle avvik som medfødt sterilitet, bare som eksempel) er derfor ikke essensielle faktorer.

Eller forutsetter du at alle er født med en "mamma egenskap" og "pappa egenskap" som i kombinasjon, upåvirket av alle andre eksterne faktorer, gjør de til bedre foreldre enn to med "mamma egenskap" ? Dette tilsier da at i utgangspunktet så er alle mammer og papper nøyaktig like gode foreldre, eller kan det forekomme avvik slik at noen blir født med mindre "mamma egenskap" og mindre "pappa egenskap"?

Kan det i såfall også forekomme avvik som gjør at to damer født med ekstremt bra "mamma egenskap" faktisk i tgangspunktet gjør de til bedre foreldre enn to gjennomsnittling "mamma egenskap" og "pappa egenskap"?

Det finnes klart forskjeller og nyanser av alle slag i alle kategorier, og jeg mener ikke at noen er "bedre foreldre" helt automatisk. Jeg liker ikke å bruke den betegnelsen... "bedre foreldre" høres fatalt galt ut.

En pappa og mamma er ikke automatisk bedre, men i bunn og grunn bedre

 

Dette er din egene little teori, forsking viser at dette ikke stemmer,

 

Og du kan ikke respekere homofile viss du vil nekte dem noe av det mest basic av menneskeretigheter.

Du er fordomsfull og gjemmer deg bak barna, fordi du tror dette får deg til å vriker mer seriøs og mindre fordomsfull..

 

Igjen se penn & teller sin episode om saken

Okay... for det første, Cowboy:

- Penn og Teller er underholdning.

Jeg klarer ikke å se det seriøse og lærerike ved å se denne feite blubben og den nærmest autistiske vennen hans med krøller stå der og lire av seg om hvor "latterlige" alle i hele verden er bare fordi de mener noe som er litt alternativt, paranormalt eller religiøst.

For det andre:

- Hva slags menneskerettigheter er det egentlig du snakker om? Hva er mest basic med disse? Å kjøpe barn?

For det tredje:

- Hva slags forskning er det som viser at en mann og en kvinne fra naturens side ikke i alle år har lagd barn?

Dere greier vist ikke å ta hint.

 

Jeg skrev narkoman og barne forgriper fordi det er det meste ekstreme, poenget var at INGEN familier er perfekte, dere får det til virke, så lenge du har en pappa og mamma vil alt være perfekt.

Hvem i all verden er det som gjør det?

Uansett vil det aller beste være at barna vokser opp hos en far og ei mor. Med mindre ikke de heterofile adoptivforeldrene også er narkomane barnemishandlere slik som de heterofile biologiske. Ja, du leste rett: de heterofile biologiske, tenk! (om de ikke da har lagd barn med en av motsatt kjønn og likevel er homofil, da...)

Det finnes ingen fasit på hva som er et bra hjem, men dere er fordomsfulle og velger automatisk å tro(uten noe som helst beviser) at en pappa og mamma automatisk er bedre.

En pappa og mamma er ikke automatisk bedre, men i bunn og grunn bedre. Fordi det er en mamma og en pappa som lager et barn. Slik som at en baker er den som baker et brød bedre enn f.eks. en pilot. Og piloten vil f.eks. heller ikke vite best hvordan en suppe skal smake best for folk flest, selv om piloten kanskje liker veldig godt en type suppe personlig - en kokk vil være flinkere til å vite hva folk flest liker av forskjellige supper.

Ikke automatisk, men pga. erfaringer, tradisjoner, ting som er gjort gjentatte ganger. Og i tillegg er det noe som heter biologiske forutsetninger. Det er f.eks. ingen rettighet at jenter skal få lov å stå og tisse, men de må jo gjerne gjøre det, selv om jenter flest sitter og tisser. Merkelig nok gjør også tisper dette, mens hannhunder står og tisser. Det er nok bare gammeldags. Hehe. Hehe hehe.

Dere takler ikke homofile og gjemer dere bak "samfunn er delt inn i to kjønn" eller "det er ikke naturlig" når dere enkelt og greit bare er fordomsfulle

Nei, jeg takler ikke homofile!

Hjelp! Jeg er redd! Jeg blir stresset!

Wæææh!

Sannheten er at jeg har full respekt for homofile og deres legning. Når det gjelder deres såkalte rett til å adoptere, så blir det noe helt annet. Da er det snakk om barna - ikke de homofile.

Det er heller ikke naturlig, men hvorfor er det så trist da? Det gjør dem jo mer spesielle, og det setter de sikkert pris på. Hvem vil vel være en ubetydelig dråpe i havet som ingen legger merke til? Hvem vil vel være en grå skygge?

1) Hogger den i to med øks.

2) Fester en fiskekrok i den ene enden på hver halvdel (den med skall).

3) Limer fast den enden på hver halvdel (den uten skall) til kjøkkenbenken med sterk superlim.

4) Snører inn kroken med fiskestanga.

5) Fjerner limrestene fra de gjensittende bitene i kjøkkenbenke ved å skjære dem av med kniv.

6) Rensker kjøkkenbenken med limfjerningsmiddel.

7) Kaster de avskårne bitene med lim på i søppelet.

8) Spiser banan. Uten lim.

9) Setter fiskestanga på plass i kjelleren igjen.

JibbeSander:

Hvis laptopen din har TV-utgang (f.eks. S-video), så trenger du ikke annet enn en skarve liten kabel du får til rundt hundrelappen på enten TeknikMagasinet eller Clas Ohlson. S-video-plugg i den ene enden og SCART (evt. kompositt) i den andre.

Hvis den imidlertid ikke skulle ha slik utgang, finnes det andre alternativer. TVen din kan eventuelt ha VGA-inngang (lite sannsynlig hvis den ikke er flatskjerm) eller andre tilkoblingsmuligheter.

*snip*

Synes bare det er morsomt å se at folk fremdeles her drar inn eksempler (Gunfreak) på ekstremt dårlige heterofile foreldre for å automatisk gi større kredibilitet til homofile som mer ansvarlige foreldre, for så - ironisk nok (og ufattelig morsomt) - argumentere med at det var for å vise at "heterofile ikke automatisk er bedre foreldre".

 

Congrats! Beste måten å argumentere på jeg har sett i hele mitt liv...

 

Noe sier meg at argumentene er hinsides fattige og dårlige når man må ty til en av følgende maler for å støtte homofiles rettighet til å kjøpe seg en kosegutt eller kosejente:

****

Fantastisk! Stå på!

Så dette er det du kaller god argumentasjon? Å henge ut en person, i dette tilfelle gunfreak mens du vrir på meningene hans i en retorikk som bare blir helt bak mål?

 

Men greit nok, syntes du det så lar vi det ligge....

Nei, og jeg henger ikke ut en person fordi om jeg beskriver hvordan folk, samt en spesifikk person, diskuterer - og at jeg kritiserer deres måte å diskutere på. Hvordan skulle jeg kunne "HENGE HAM UT" når det er noe han selv har skrevet litt lengre ovenfor i tråden jeg beskriver?

Jaja. Svaret på spørsmålet var da, som sagt, nei.

Fordi du tar feil.

Andre igjen konkluderer med at for eksempel 55% av jenter som er oppvokst med lesbiske mor aspirerer til høy utdanning (lege, advokat, ingeniør, astronaut, etc.), mot bare 21% som er oppvokst med hetrofile mor. I så fall ville det jo vært en klar samfunnsmessig fordel med lesbiske mødre.

Ikke det at jeg synes det går frem at du mener dette, men jeg spør likevel:

Er leger, advokator, ingeniører og astronauter viktigere for samfunnet vårt enn for eksempel serveringsdamer, søppeltømmere, sykepleiere og kokker?

Eller kanskje det er det at vi har mangel på astronauter det er du mener er vesentlig her? Isåfall burde vi jo egentlig alle adoptere vekk våre barn (selv om de har det greit nok hos oss) til lesbiske adoptivforeldre!

Jeg merker selv at jeg aldri har opplevd å ha så sterke følelser for et annet menneske, som jeg ofte får for musikk. Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke.

 

I den anledning lurte jeg på om dette er et utbredt fenomen? Altså at man kan oppleve enormt sterke følelser for musikk, men at man ikke får disse følelsene for andre mennesker? Snakker da hovedsakelig om gode følelser, altså. Forelskelse, kjærlighet og lignende.

Jeg har elsket musikk lengre i mitt liv enn jeg har elsket andre mennesker, men jeg har også elsket andre mennesker.

Følelsene mine er knyttet til musikken på et dypere nivå enn det jeg foreløpig kanskje har opplevd med mennesker - men samtidig kan det ikke helt sammenlignes, da det jo er snakk om to vidt forskjellige måter å føle noe på.

Følelsen av å elske et annet menneske kan sammenlignes med følelsen om å bli komplett, men samtidig er det jo vanskelig å kunne stole på andre mennesker alltid. Musikken er der bare som en funksjon, men den gir jo fremdeles så mye mer. Så jeg ville vel kanskje sagt at musikken er det mulig å forelske seg i på psykisk og følelsesmessig plan, men samtidig er den jo kun GIVENDE og ikke mottager av din kjærlighet for den.

Det å elske noen handler like mye om å gi som å ta.

Musikken bare gir endeløst den. Ikke at det er feil, men den kan aldri erstatte menneskelige relasjoner... selv om den ærlig talt kan være bedre enn mange menneskelige relasjoner likevel