Alvorlig

Om Gud skapte og forutså alt hvorfor ville han sende folk til helvete for evig pine?

Fordi vi trenger kontraster; ondt og godt, varmt og kaldt, natt og dag. Alt dette for å finne en balanse. Gjøre det vi kaller for det riktige. Ingenting er grunnleggende riktig eller galt, da alt har variabler og avhenger av alt annet. Alt er relativt.

Helvete og himmelen er bare metaforer. Gud som en materialisert fyr også. Hvis Gud finnes, så er vi alle Gud - kollektivt sett - og vi kan selv velge hva som er rett og galt, Himmel og Helvete.

Hvordan "sier" han at vi har et valg, når han har forutbestemt alt?

Fordi vi skal leve i god tro.

Burde ikke vi alle kommet til himmelen?

Nei, vi burde alle kommet til Helvete sånn tilstanden på jorda er nå. Skeiv fordeling, masse lidelser, urettferdighet seirer. Det er ikke bra i det hele tatt. Nå finnes det bare én vei å gå derimot, for snart er bunnen nådd. Da kan det bare bli bedre.

*1 Hvordan ville du reagert, dersom du hadde kjent en fyr i mange år, hatt av-og-på kontakt (vel vitende om at han var en asosial type), for deretter å møte personen på festival?

Personlig hadde jeg ikke brydd meg særlig.

Jeg ville tenkt "lenge siden jeg har sett ham, lurer på hva han driver med om dagene".

Du legger litt mye i det kanskje?

Og uansett hva de tenker og tror, så kommer du best utav det ved å bare ignorere akkurat det... hvis ikke skaper du bare angst for deg selv.

Hele innlegget ditt viser jo bare hvordan du bygger opp forventninger av negativ karakter, istedenfor å heller bare glede deg eller vente i spenning til du skal dit på den festivalen. Du analyserer jo dette ihjel...

Tro meg, jeg var i samme posisjon som deg en gang. Satt foran dataen døgnet rundt, var med når de andre bokstavelig talt DRO meg med... fungerte ikke sosialt... og enda har jeg litt skavanker på den fronten, nesten ti år seinere. Hadde jeg visst bedre (etterpåklok er jeg jo) - så hadde jeg aldri analysert så mye og tenkt så mye over de situasjonene jeg befant meg i før... jeg hadde heller hoppet i det og latt kommunikasjonen flyte mer, sånn at jeg ikke var så anspent - og hentet meg inn mer sosialt sett!

Jeg har en tendens til å tenke en variasjon av dette, så altfor mange ganger:

"Ah, dette ser ut som en bra fest! Jeg vet dette blir en fest, nå stikker jeg å kjøper øl. Men bare om jeg kommer i humøret jeg hadde sist gang. Men tenk om jeg ikke kommer i det humøret! Tenk om det er noe noen sier, som jeg ikke kan svare på om meg selv? Åh, tenk om de gjennomskuer meg, og finner ut at jeg ikke har venner! Jeg må gjøre noe for at de skal tro at jeg har venner! Uff, ved slike spørsmål kommer jeg til å stamme, dra meg ned i gjørma, for deretter å bli usikker, for deretter å se ut som en nerd, for deretter å bli gjennomskuet, for deretter å gå alene resten av kvelden! Åh som jeg grugleder meg. Sukk."

Her beskriver du meg i detalj!

Men jeg er klar over det, og derfor har jeg lettere for å ikke tenke så mye over det lengre.

Du er jo også klar over det, siden du skriver dette... og beskriver det så detaljert...

Dette er ikke annet enn å ødelegge for seg selv.

Dropp det!

Du har forresten ingenting å overbevise dem om.

Vær deg selv, du kommer lengst med det.

Vær ærlig. De som vil forstå deg, vil forsøke. De som forstår deg, gjør det. De som synes du virker rar, syns det - og da har du allerede fått vite hvem du kan menge deg med og ikke!

Det er vanskelig å få alle til å like seg, og det er i lengden ikke noe poeng med det uansett.

"Dette fordi det er et avvik" er et latterlig dårlig argument, du "utdyper" ved å påpeke det åpenbare, at det er forskjell på menn og kvinner, men du vurderer ikke at kanskje pupper og sansen for interiørdesign mot masse hår overalt og interesse for maskiner kanskje ikke er viktig i et barns oppførsel?

Og det eneste du gjør er å stigmatisere kvinner og menn ved å henvise til "interessen for maskiner" og "sansen for interiøsdesign". Det er kanskje bedre?

Nå snakker jeg om mer helt grunnleggende ting, og jeg kan fortelle deg det at ingen kan gi morskjærlighet andre enn kvinner selv. JEG VERDSETTER KJØNNENE fremfor å likegyldiggjøre dem, slik du og homolobbyen gjør:

--- En kvinne bærer et barn i sin mage... ingen menn kan derfor få samme tilknytning til et barn... kvinner er mer empatiske av natur, og kvinner er mer omsorgsfulle enn menn - generelt. Det finnes unntak, som med alt annet, men når man snakker om 95% så er det uvesentlig å forsøke å gjøre en helt urealistisk 50-50-rolle utav det.

Lev realistisk.

Kanskje barn kun trenger noen som faktisk bryr seg? Det er masse hetero folk som ikke bryr seg, som allerede er blitt påpekt flere ganger.

For ser du her? Nå gjør du akkurat det jeg snakker om...

du likegyldiggjør - og kaller det vel "likestilling" eller å gi "samme rettigheter". Og vet du? Det er fjernt.

Om det så er "masse hetero folk" som ikke bryr seg,

så er det ikke det som er saken her. Barn adopteres vekk av ulike grunner. Når de adopteres VEKK er det aldri pga. seksuell legning (altså da hetero vs. homo) - nei, når de så skal få adoptivforeldre skal man liksom vurdere dette? Hvorfor det? Fordi homoer står før deg på ventelisten? Jeg har faktisk aldri hørt noe så sykt i hele mitt liv som at dette liksom er snakk om "RETTIGHETER"...

Det er forkastelig, vemmelig og direkte EKKELT av dere som forsvarer homofile adoptivforeldre ved å kalle det for en slags rettighet!

Her snakker vi om BARNAS RETTIGHETER til en trygg oppvekst - og den kan gjerne, for all del, trosse legningen til adoptivforeldrene - har jo ikke så mye med saken å gjøre - men igjen... dere som misforstår meg:

Det ULTIMATE er likevel ei MOR.... og en FAR....

Faktum er at barn trenger foreldre, noe sikkert alle er enig i, men hvorfor er det viktig om foreldrene er av forskjellig kjønn? Fordi menn ikke kan lære jenter...øh... jenteting? Fordi kvinner ikke har sansen for verdiløs, men fancy, elektronikk? Forskjellene på omsorg er ikke store nok til at jeg kan si at "Homofile kan ikke adoptere"

Forskjellene er ufattelig store.

Det er derfor disse motsetningene, kvinne og mann - yin og yang - faktisk fungerer så godt sammen. De utfyller hverandre. Homofile burde ikke adoptere av hensyn til sin egen legning - men de kan være aldri så gode og snille og koselige og hva enn du vil... empatiske også. Fakta er likevel at det er et sykt eksperiment å overlate barn til å vokse opp med foreldre av samme kjønn.

Barna vil jo ikke heller være beskyttet fullstendig fra omverdenen, men diskusjonen later til å anta at barna lever i kjelleren til foreldrene i lenker til de er 18 år. Hvis de virkelig trenger en mor/far-rolle, så finnes det andre personer de vil få kontakt med, barnehagelærere, andre barns foreldre, venner av foreldre, lærere, tilogmed skuespillere på tv. Etter det jeg har hørt så er det ingenting som tyder på at et barn ikke kan vokse opp til å bli et fullverdig medlem av samfunnet bare fordi det mangler en mor/far.

Okay, så velger jeg Pamela Anderson som mor. Og pappa og pappa ligger og stønner på naborommet og pleier å krangle om oppvasken, tihi... de er så søte når de gjør det, for de har den rette knekken i håndleddet når de kjefter på hverandre, og ofte gråter de i kor og blir venner igjen innen 5 minutter. Dessuten mener pappa at Isadora har den beste sminken, mens pappa mener at L'Oreal har den beste.

Ja ja ja... Jeg hører du sier at man skal benytte seg av andre barns foreldre og barnehagelærere og ikoner på TV, men skjønner du virkelig ikke poenget mitt?

Det beste for barn er å ha ei mor og en far som bryr seg. Aller helst de biologiske. Hvis det er adoptivforeldre, bør heterofile par stå først i køen, så kan man selvsagt ikke nekte homofile å adoptere - selv om JEG personlig mener det er helt galt. Voksne mennesker gjør det voksne mennesker vil. Før var det alltid snakk om å skåne barn, ta vare på barn, tenke på barns rettigheter - siden de tross alt ikke har samme evne til å forsvare seg, ta ansvar og forstår ikke like godt alt som de voksne gjør... dette grunnes jo (åpenlyst) livserfaring og det å "få noen år på baken".

Neste blir vel at pedofili skal forsvares, sier jeg da?

For hvor skal grensen gå?!

Vi må alltid sette barna først og tenke på deres beste.

Og det tror jeg ikke skjer når egoistiske mennesker - som helt selvsagt ikke KAN få barn - skal kalle det for en rettighet og få adoptere seg et lite kosedyr. Jeg tror ikke de skjønner alvoret med det de gjør. Homofile adoptivforeldre burde selv - til tross for at de jo synes homofili er helt naturlig selv - skjønne at det er BARN vi snakker om her! BARN! Og de skal få lov å være barn, og SKAL faktisk indoktrineres med de bestående kjønnsroller. For hei og hallo: det har fungert sånt i millioner av år.

Jeg ser frem til den dagen vi lærer oss å VERDSETTE kvinner.

Og den dagen vi klarer å VERDSETTE menn.

For det de faktisk ER - og deres styrke som ligger i kjønnet deres!

Dere promoterer KJØNNLØSHET og likegyldiggjør alt sammen, bare fordi dere er hjernevaska nok til å tro at alt dette også dreier seg om RETTFERDIGHET... det GJØR det bare ikke.

Uendelig aksept vil bare føre til kaos. Kaos vil føre til splid. Splid vil føre til hat og manglende forståelse.

Er det sånn dere vil ha det?

Barn oppvokst i homofile hjem utvikler seg helt likt som barn i hetrofile hjem, så det du sier er rett og slett feil.

Det gjør de slettes ikke. Alle mennesker er forskjellige, og alle utvikler seg på forskjellig vis. Det er ikke vits å sette utopiske og urealistiske likhetstegn bare for å kjempe for saken du brenner for.

Det eneste du bidrar med i denne debatten er et økende fremmedhat mot homofile basert på ditt merkverdige og lite empatiske 'mennskesyn'.

Gang på gang misforstår du meg med vilje, men det er helt okay...

Jeg vet at det ikke er meg det står på.

Barn trenger den sunne, trygge og gode fornuften - de rammene - som KUN ei mor og en far kan gi dem.

Det er jo akkurat dette forskning bestrider, altså bedriver du bare, i beste fall, grunnløs synsing.

Tror du det hjelper, når det er grunnleggende fra naturens side at alle levende skapninger har en far og ei mor?

Forskning sa også en gang i tiden at det var sunt å spise den type kvikksølv som vi idag vet er mest farlig av dem alle.

Signerer til dels det Powerpie her skriver.

Samtidig skjønner jeg godt frustrasjonen.

For meg virker det som om du, trådstarter,

har egentlig hatt det ganske fint i livet ditt...

Du har kanskje begynt å ta det for gitt, uten at du selv er helt klar over det.

Etterhvert som det har begynt å melde seg problemer, har du ikke helt visst hvordan du skulle takle eller bearbeide nederlagene som møtte deg - og dermed går du nå rundt i en ond sirkel, hvor alt virker håpløst.

Kanskje på tide å skifte fokus?

Jeg tror ikke du skal anstrenge deg særlig, men du må tvert imot slappe mer av. Ta tingene mer som de kommer og være konstruktiv - følge Powerpies tips med en stor klype salt. Ikke bare ta - men gi - på en ydmyk måte, men med krav om ydmykhet og takknemlighet tilbake.

Vis med styrke at ingen skal få utnytte deg eller få noe av deg med mindre de viser takknemlighet! Det har kostet meg både vennskap og forhold, men jeg er i god tro om at jeg likevel har gjort det riktige... uansett hvor vondt det er å sitte igjen alene etter noe slikt.

Vær deg selv du! Samfunnet er stort nok til å "klare seg alene". Du trenger ikke alltid tenke på resten og dette med innpass... HVORFOR SKAL DU ABSOLUTT PASSE INN?

Gjør din ting og vær stolt av det! Noen vil oppdage deg før eller siden, eller du vil oppdage noen andre med det du driver med. Ingen vits i å være noen andre enn seg selv! Det går seg til!

Og så mente jeg ingenting vondt med dette, og heller ikke å bagatellisere.

Myagos:

Jeg sa at jeg aksepterer visse forhold der homofile adopterer barn. I utgangspunktet er det ikke riktig at et barn skal vokse opp med to homser som foreldre.

Dette fordi det er et avvik og at barn trenger å få et mer nyansert syn på kjønnsroller. Mor og far. Ingen kan erstatte en kvinnelig mor, og ingen kan erstatte en mannlig far. Det er forskjell på kjønnene og deres egenskaper. Store, grunnleggende, dype forskjeller - psykologisk sett og fysiologisk sett.

Barn trenger den sunne, trygge og gode fornuften - de rammene - som KUN ei mor og en far kan gi dem.

Dersom man ikke kan finne noe bedre, får man vel kaste den stakkars ungen i fangen på et homopar. Jan Thomas kan jo f.eks. ta med adoptivbarnet på utstilling og proppe leppene til barnet med silikon som gave på 5-års dagen.

Føler at du beskriver meg til tider.

Nesten identisk med slik jeg har det...

Jeg trodde alle hadde det mer eller mindre sånn.

Poenget er vel at du også tenker "for mye"?

Jeg vet ikke... men hadde et tips vært å bare "go with the flow" for en liten stund? Ikke analysere og fokusere så mye, ikke tolke, bare leve hjernedødt og overfladisk som alle andre for noen dager?

Synes livet er noe piss mange ganger jeg.

Men det er jo det eneste man har, så jeg akter å prøve og prøve så godt jeg kan. Det finnes alltid håp!

Uansett, du har min fulle medfølelse.

Enig med Morten21 her

Kos deg og drit i resten!

Når du er alene, er tiden DIN og da kan du gjøre det du vil!

Jeg tror at du tror at du vil det beste for barnet, men det betyr likevel ikke at det du tror er det riktige - Mindre så når du har vitenskapen mot deg også.

OK...

1) Hvordan kan DIN tro om MIN tro være mer riktig, enn min tro i utgangspunktet?

2) Hvordan er det jeg har vitenskapen "mot" meg her?

En far fra USA trodde at han gjorde det riktige for datteren sin da han valgte å bruke bønn for å helbrede diabetens hennes i stedet for å ta hun med til legen. Dette endte desverre med at hun døde og han risikerer 21 års fengsel for neglekt nå.

Jeg er ikke religiøs. Hva vil du med dette?

Har du snakket med barn som har fått et dårlig liv etter en oppvekst i et homofilt hjem? Hvordan kom du egentlig fram til konklusjonen å mene at homofil adopsjon var galt? Og hva synes du om aleneforeldre som adopterer?

Nei, det har jeg ikke. Spiller det noen rolle? Det ville vært et enkelt tilfelle. Jeg snakker på generelt grunnlag, og vi diskuterer holdninger her og som overskriften på tråden sier: "HVA MENER DU....."

Slik jeg kommer frem til at det er galt, er ikke helt på fundamentalt grunnlag. Jeg aksepterer visse forhold der homofile adopterer barn, men i flere tilfeller virker det som homofile mener det er en rettighet det å ha barn. Det synes jeg er et forkastelig syn... faktisk et riktig absurd, hensynsløst og sosiopatisk et.

...

Resten av disse utsagnene er tatt ut fra kontekst, men jeg kan forklare og forsvare dem enda en gang hvis du vil det? For nå finner jeg det mer og mer virkelighetsfjernt hvordan du klarer å misforstå meg så graverende? Er det med vilje?

noen smører inn kjønnsorganet sitt med syltetøy før de går på jobbintervju...

 

...What?

Okay da... så fant jeg det bare opp.

Men det finnes sikkert de som gjør sånt, likevel.

Vi var vel strengt tatt heller ikke "skapt" for å fly, sette folk på månen, kjøre rundt hundrevis av meter under havet i ubåter osv da. Her gikk vi aktivt inn og endret våre omgivelser og tok i bruk hjelpemidler for å få det som vi ønsker. Er det noe galt i det og kanskje? :-p

Nei, forsåvidt ikke.

Alt kan puttes i båsen "riktig" eller "galt" basert på om man ser langsiktig på vurderingen eller kortsiktig. Bare forsøk!

Målet helliger middelet, sier noen. Andre sier bedre føre var enn etter snar. Enkelte vil til og med ha det til at så lenge det kan argumenteres godt nok for og virke overbevisende, så er det riktig.

Bon apetitt med alle deres fordommer, sier jeg!

Mennesket er en enkel nøtt å løse:

Når alt kommer til alt, så er vi kanskje alle bare styrt av våre primale drifter og behov, og kanskje vi heller burde forsøke å leve sofistikert og sivilisert, siden det tross alt er mange av oss?

Etter mitt syn er vi alle bare en stor familie, og det er klart at alderen kan bringe med seg noe konservativt med tiden... jeg hadde for eksempel, som mange andre her, forsvart homofile adoptivforeldre da jeg var 19-20 år... kanskje tilogmed i 25-års alderen for alt jeg vet. Nå er det slik at jeg er litt eldre, og at jeg forandrer enkelte meninger over tiden.

Kanskje det var riktig å putte mennesker på månen, for kanskje vi trenger plassen der etterhvert?

I 1969 var det kanskje ikke helt riktig - da det nok heller har vært skremmende, og hey... flere astronauters liv har gått tapt i forsøkene, men det er også litt hysj-hysj...

Målet helliger middelet.

Hehe... jeg regnte med at det skulle bli en slik reaksjon.

Til din opplysning er jeg langt ifra så ignorant som de som forsvarer homofiles såkalte "rettigheter":

jeg bryr meg nemlig om barnas beste

 

Igjen så baserer du dette med egne meninger som atpåtil strider imot hva vitenskap forskning har kommet fram til så langt. Denne påstanden har derfor null troverdighet.

Troverdighet? Påstand?

OK, la oss snakke normalt her:

Tror du altså ikke på det jeg sier om at jeg bryr meg om barnas beste?

Vel, det får være ditt valg. Hvis du mangler tillit ovenfor det jeg sier her, så er det ikke meg det står på.

Pass litt på når du anklager meg for beskyldninger. Du kalte meg for det ene og andre i ditt første svar til meg.

Sludder og vås.

Dette får du bevise... jeg kan sitere mitt første svar til deg, hvor jeg kalte deg for ÉN ting - og det var kynisk, basert på det du sa her. La oss spole tilbake:

Hvis et barn MÅ ha en mor og en far, så får vi ta fra alle alenemødrene og alenefedre ungene dems og deretter putte dem på adopsjon, så de får den sunne oppveksten du ser på som umulig uten at begge kjønna er med i oppdragelsen.

Hvor jeg så svarte:

Hvorfor i all verden mener du det?

Nå høres du skikkelig kynisk ut.

Dette var det ene. Hvor er det andre? At du skal komme deg ned på jorda og tenke dypere over ting? Det var en oppfordring, og mer et slags forsvar for dine markerings-initierte angrep på meg, som om jeg var "ignorant" og manglet forståelse.

Du kan i hvert fall starte med å svare på dette spørsmålet jeg spurte deg tidligere.

Nå vet jeg heller ikke om du får denne etiske argumentasjonen din fra religiøse skrifter, eller om det bare er et bilde du har skapt inni ditt eget hode.

Jeg baserer den på livserfaring, hva jeg ser andre gjør, hva jeg lytter til andre si, hvordan jeg selv reflekterer over dette, og forsøker å resonnere alle disse tankene og vurderingene opp mot et helhetlig og omfattende verdensbilde så godt jeg klarer. Mer kan jeg ikke gjøre.

Jeg legger ikke ord i munnen på deg. Jeg tar deg på ordet når du sier at homofile som adopterer er egoister. Det virker som du har skapt dine egene vrangforestillinger inni hodet og tror at homofile ser på barnet som en eiendel likt Paris Hilton ser på bikkja si. Mener du virkelig at det er empatisk av heterofile og adoptere, men egoistisk for homofile?

Det siste du skrev ble bare useriøst og tullete.

Jeg mener virkelig ikke at det nødvendigvis er egoistisk og uempatisk av homofile.

Veldig mye sier meg at du ikke engang leser innleggene mine ordentlig, for jeg sa nemlig at det er empatisk uavhengig legning.

Jeg skjønner, og er forsåvidt enig.

Det har alltid fungert slik, og jeg mener det skal fortsette slik.

Sosial eksperimentering er ikke alltid gavnende for menneskeheten.

Selv vil jeg også forsøke å se befolkningsvekst som en essensiell rolle i det hele også. Dvs. at det er jo greit at mennesker velger å adoptere fremfor å få egne barn, men samtidig burde det også kuttes noe ned på "produksjonen" (erf, høres uheldig formulert ut...)

Det å få barn er ingen rettighet.

Det er en biologisk velsignelse.

.....

 

Hadde vært interessant å se hva som kommer opp her, kontra det som menes om homofile adoptivforeldre.

 

?

Å blande sammen mennesker som aktivt skader barn med personer som ønsker alt vel er og blir tullete.

Det hele er snakk om rammer og oppvekst til barn.

Er det beste om barn vokser opp med biologiske foreldre?

Og hvis det ikke går, hva da?

Angående homofile og lesbiske blir da spørsmålet om man skal aktivt skal gå inn for en familieform som starter uten biologiske foreldre.

I så henseende finner jeg det feil at lesbiske kan la seg insiminere.

Ja, enig i at det er snakk om rammene og oppveksten til barna.

Men det jeg ser som tydeligvis er gjennomgående her er å sette menneskers egoistiske ønsker i fokus og ta vurderinger deretter. Når man endrer en holdning i samfunnet til hva som går på det egosentriske og egoistiske, har man et problem mener jeg... det er det alt slår røtter hos meg, da vi ser at alles behov og ønsker skal godtas på individuelt nivå vil vi kanskje ende opp med et enda kaldere og hatsk, kynisk samfunn enn det vi allerede har.

For meg er mange av disse "homofiles rettigheter" et skalkeskjul for utløp av egoistiske ønsker, ikke bare for de homofile, men for også andre. Og mer og mer aksept blir feil... da stiller jeg spørsmålet:

Er aksept i seg selv nødvendigvis en bra ting?

Nei. Svaret er selvsagt at aksept er nøytralt ladet.

En kan for eksempel forsvare og akseptere drap på dyr pga. matbehov og pelsbehov (eventuelt), men man kan ikke forsvare pedofili. Jeg ønsker heller ikke at det skal aksepteres.

Jeg lurer på hvorfor du mener det er feil at lesbiske kan la seg inseminere?

Er det fordi de er homofile, eller fordi det skjer "unaturlig"?

En annen ting dere, selv om det blir litt utenfor tema.

Jeg har et spørsmål:

Kan en pedofil egne seg som adoptivforelder?

Hva med et pedofilt ektepar?

Og er det ikke snakk om at disse også skal ha mulighetene og "rettighetene" som alle andre på tross av legning?

Jeg vet at det mest logiske svaret (som jeg sannsynligvis hadde svart selv) hadde vært å si NEI, fordi det tross alt gjelder omsorg for barn... men hva om den pedofile liker jenter på 5-7 år, mens det i dette tilfelle er en gutt på 9 år som aldri ville vært attraktiv for den pedofile? (pedofile sies å gå etter enkelte aldersgrupper, og noen ganger kjønn)

Hadde vært interessant å se hva som kommer opp her, kontra det som menes om homofile adoptivforeldre.

Signerer nesten Tee-Zee her, selv om det var å ta litt vel i... etter min mening...

Oljeindustrien og sikkerhetsselskaper.

Det er ofte typiske yrker man ikke trenger særlig utdannelse for å tjene store penger i.

Få en fot innforbi et kjent (helst internasjonalt firma), og bruk det på CVen, så er du godt i gang... ellers kan jeg anbefale enkelte yrker med forskjellige typer risiko eller stort ansvar (konfidensielle forhold).

Hvis du er til å stole på, er flink til å snakke for deg og ser bra ut - har du gode muligheter allerede foran deg!

(for å si det rett ut)

Vel når man forkaster vitenskap og forskning i søpla til fordel for sitt ignorante livssynsbilde, så blir det veldig vansklig å drive denne debatten videre. Nå vet jeg heller ikke om du får denne etiske argumentasjonen din fra religiøse skrifter, eller om det bare er et bilde du har skapt inni ditt eget hode.

 

Selv synes jeg det er helt uforståelig hvordan du kan kalle det egoistisk at to mennesker gir et hjem til et barn uten foreldre og oppfostrer det som det skulle være dems eget. Det er noe av det varmeste og empatiske noen kan gjøre med et annet menneske - uansett om de er av samme eller forskjellige kjønn.

Hehe... jeg regnte med at det skulle bli en slik reaksjon.

Til din opplysning er jeg langt ifra så ignorant som de som forsvarer homofiles såkalte "rettigheter":

jeg bryr meg nemlig om barnas beste

Du kan ikke skylde det på det at du ikke klarer å holde diskusjonen i gang. Bare spør meg om det er noe du lurer på (fremfor antagelser og beskyldninger), så kan vi nok finne en konstruktiv tone du og jeg!

I utgangspunktet er det veldig bra med adoptivforeldre,

så vennligst ikke legg ord i munnen på meg.

Det er godt at det finnes godhjertede mennesker, uavhengig legning,

som strekker ut en hånd og tar seg av et barn uten biologiske foreldre tilstede eller kapable til å ta seg av det.

Det er sant det du sier her, forøvrig:

Empatisk er det! Men når ble det en rettighet for noen andre enn barnet å ha disse trygghetene?

Er det en trygghet for Homse-Per og Homse-Willy å ha en søt liten guttevalp?

Dessverre tar jeg ikke hensyn til hva forskning viser

Ja, det er uheldig, for noen som fritt ignorerer alle fakta som ikke støtter opp under det man allerede tror har ingenting i en debatt å gjøre.

I denne sammenhengen, tar jeg ikke hensyn til hva forskning viser.

Hva det ellers har å gjøre med å fritt ignorere alle FAKTA(?!) å gjøre, vet ikke jeg... men du må gjerne vise meg hva en kan kalle for FAKTA i en sammenheng som har med forskning på homofile adoptivforeldre å gjøre.

Her vises det kun til tilfeller.

"Har barnet fått ADHD? Nei? Check!"

"Har barnet begynt å vanke i kriminelt miljø innen fylte 11 år? Nei? Check!"

"Reiste de til Disneyland med barnet? Ja? Check!"

Joda, sånn generelt sett mener du vel skyldfølelse?

Tror de fleste har det sånt over enkelte ting.

Vi har alle våre "mørkere" sider - eller i det minste sider vi vil holde privat for oss selv.

Alle driter jo, alle onanerer, alle plukker seg litt i nesa til tider... noen lever ut fantasiene sine og sniffer venninners truser... noen ser på dyreporno... noen liker å lukte på sin egen fis i timesvis... noen smører inn kjønnsorganet sitt med syltetøy før de går på jobbintervju...

Ja, folk gjør så mye rart.

Ikke at jeg gjør noe som helst rart selv, da...

Du er så skråsikker på at et barn absolutt må ha to foreldre av forskjellige kjønn for å få en sunn oppvekst. Hvordan kan du da forklare alle de millioner av barna som har vokst opp med en mor eller far, og som har fått en minst like god oppvekst som barn med to foreldre?

Har de det?

Hvordan måler man "hvor god en oppvekst er"?

Det har også blitt gjort noen tester for å se om barn som vokser opp med homofile foreldre utvikler seg annerledes, men så langt ser det ut som at det er ganske likt som heterofile. Men vær sikkert på at vi vil se mye flere tester i fremtiden ettersom det har blitt mye vanligere med homofile foreldre. En ting er sikkert og det er at uviklingen så langt virker svært positiv for barn med homofile foreldre.

 

http://www.webmd.com/mental-health/news/20...l-adjusted-kids

http://www.post-gazette.com/pg/07161/793042-51.stm

 

The studies conclude that children of gay or lesbian parents are no different than their counterparts raised by heterosexual parents. In "Children of Lesbian and Gay Parents," a 1992, article in Child Development, Charlotte Patterson states, "Despite dire predictions about children based on well-known theories of psychosocial development, and despite the accumulation of substantial body of research investigating these issues, not a single study has found children of gay or lesbian parents to be disadvantages in any significant respect relative to children of heterosexual parents."

Dessverre tar jeg ikke hensyn til hva forskning viser, da jeg mener det er grunnleggende helt feil og ikke etisk forsvarlig å la to barn leve under homofilt foreldrepar.

Det har absolutt nix og nada med mitt syn på homofile å gjøre, men helt og holdent med mitt menneskesyn å gjøre: altså hva som er det beste for barn - siden det i alle verdens tider har fungert slik.

Hvorfor forandre på det?

Nettopp, alt bunner ned til disse egoistiske ønskene. Sosiopatiske homofile som ønsker seg barn.

Alle andre kan ikke få i både pose og sekk. Det er som å ville gå med burka eller hijab i politiet, eller som å ville være naken i offentligheten fordi man er naturist, eller som å ville prompe i lesesalen fordi man har luft i magen.

Nei - man tar hensyn.

Jeg savner argumentasjon istedenfor bare motsigelser.

Så jeg klarer ikke å ta innlegget ditt (for hva enn det betyr for deg) seriøst, før du eventuelt kommer opp med noe bedre enn dette her.

Om man kutter bort den subjektive synsingen i ditt innlegg var det akkurat like mange argumenter i hans innlegg som i ditt.

Hvor? Vis meg gjerne.

Nei. Et barn trenger en far og en mor.

Nei.

 

Seksuelle avvik kan ikke erstatte god, sunn oppvekst for barn.

Seksualitet har ikke noe med oppvekst for barn å gjøre. Man kan gi en god, sunn oppvekst for barn om man er homofil eller heterofil.

 

Homofiles sosiopatiske og egoistiske ønsker som de kaller for "rettigheter" skal heller ikke få legitimeres.

Jo, det skal de.

Jeg savner argumentasjon istedenfor bare motsigelser.

Så jeg klarer ikke å ta innlegget ditt (for hva enn det betyr for deg) seriøst, før du eventuelt kommer opp med noe bedre enn dette her.

Det finnes mange sæddonorer (som til og med ønsker å være anonyme og aldri se barnet), og i fremtiden vil man kunne gjørt slikt kunstig.

 

Jaja. Så om ting kan gjøres kunstig så er det altså korrekt?

Blir litt som belgisk blå. Uten større sammenligning forøvrig.

 

Når motparten du anklager ikke forstår hva du preiker om så er det ganske ubegrunnet vil jeg nå si.

 

Entall og flertall har sine forskjeller. Om du mente kun en så beklager jeg,

Man kan også klone en ape, eller genetisk manipulere arvestoffet dens til å vokse frem 99 peniser på ryggen dens. Man kan også gi et menneske AIDS ved å manipulere arvestoffet. Det er mye som kan gjøres på kunstig vis, men om det er etisk forsvarlig er en annen ting.

Jeg mener ganske åpenlyst at vi trenger visse etiske og moralske grenser, selv om vi nå virker å ha fått blod på tann etter å ha nærmest avskaffet religion, dogmer og gamle mannssjåvinistiske tradisjoner og meningsløse tabuer.

Homofobe kompiser, ja...

Klart jeg kan!

Jeg er 100% heterofil, men kan si om jeg synes en gutt er kjekk.

Spander ei øl på meg, så kan jeg også si om han er deilig, sexy og om han sannsynligvis er flink til å kysse.