Gå til innhold

krikkert

Moderatorer
  • Innlegg

    19 444
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    24

Hjelpsomme svar

  1. krikkert's innlegg in Skal man betale skatt av voldserstatning? ble markert som svaret   
    Ved erstatning for vold kommer det an på hva erstatningen gjelder.
     
    Engangserstatning for fremtidig økonomisk tap: Ikke skattepliktig.
    Månedlige utbetalinger som erstatter fremtidig økonomisk tap: Skattepliktig.
    Erstatning for utgifter, tidligere og fremtidige: Ikke skattepliktig.
    Erstatning for tap av skattepliktig inntekt: Skattepliktig.
     
    Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 er ikke skattepliktig.
  2. krikkert's innlegg in [Løst] Konfliktrådbehandling - Rulleblad? ble markert som svaret   
    Overføring til konfliktråd skal ikke anmerkes på ordinær politiattest.
     
    Den skal heller ikke anmerkes på en uttømmende politiattest med mindre vedkommende begår nye forbrytelser innen to år etter at det er inngått avtale, ungdomsplan, eller plan i konfliktrådet.
     
    Dette følger av politiregisterloven §§ 40 og 41.
  3. krikkert's innlegg in Krav på sluttattest ved utløp av midlertidig arbeidskontrakt? ble markert som svaret   
    En midlertidig arbeidsavtale opphører uten oppsigelse ved arbeidsavtalens utløp, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd. Det finnes derfor ingen "oppsigelse" å snakke om når arbeidsavtalen utløper, en oppsigelse er en aktiv handling tatt med hensikt å avslutte et kontraktsforhold. Man kunne derfor forstått § 15-15 slik at den utelukket midlertidig ansatte hvis arbeidsforhold opphørte pga. endt arbeidsavtale.
     
    Det er imidlertid en etablert forståelse av § 15-15 at man med "lovlig oppsigelse" bare mener å utelukke de som bryter arbeidsavtalen sin ved å fratre uten å si opp, det som tidligere kaltes "fantegjengere". Så opphør av midlertidig arbeidsavtale er likestilt med lovlig oppsigelse. Det er også bare arbeidstakerens ulovlighet som innebærer tap av krav på attest - selv om arbeidsgivers oppsigelse skulle være ulovlig vil arbeidstaker fortsatt ha krav på attest.
  4. krikkert's innlegg in [Løst] Hvordan kan jeg finne ut person- og kapitalinntekten min for 2013? (brev fra Lånekassen forvirret meg) ble markert som svaret   
    På skattelistene står din alminnelige inntekt, det vil si inntekt etter fradrag. Lånekassen bruker din person- og kapitalinntekt, det vil si din brutto arbeids- og pensjonsinntekt (personinntekt) pluss eventuell kapitalinntekt (renteinntekter og andre inntekter).
     
    Se på skatteoppgjøret ditt for 2013. Der står både person- og kapitalinntekt.
  5. krikkert's innlegg in Lovlig å selge alkohol? ble markert som svaret   
    I dette tilfellet bør du spørre deg selv om hvorfor selger ikke beskriver produktets vesentligste element på fakturaen. At han får fradrag for alkoholinnkjøpet er irrelevant - fradragsreglene og bevillingsreglene er fullstendig uavhengige av hverandre. ("Får fradrag" er for øvrig et åpent spørsmål frem til skattemyndighetene gjennomfører et eventuelt bokettersyn.)
     
    Det er ikke lov å selge alkoholholdig drikk uten kommunal salgsbevilling, jfr. alkoholloven § 3-1 første og annet ledd. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 (alkohol med mer enn 4,7 volumprosent alkohol) kan kun selges av Vinmonopolet. Det gjelder også for "pakkesalg", det vil si salg der alkohol inngår som en del av en pakke.
     
    Det er heller ikke lov å gi bort alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed, jfr. alkoholloven § 8-6a, slik at selv om han hadde gitt bort alkoholen gratis til alle som kjøpte "gavepakken" hadde han overtrådt loven. Det er lov å gi bort alkohol som gevinst/premie i privat sammenheng, men her mener man privat i betydningen "privat, lukket selskap", ikke i betydningen "privat næringsvirksomhet".
     
    Strafferammen for brudd på alkoholloven er bøter eller fengsel inntil 6 måneder, men inntil 6 år hvis det er snakk om brudd på kravet om salgsbevilling og salg av betydelige kvanta alkohol.
  6. krikkert's innlegg in [Løst] Må bil omregistreres ved dødsfall? ble markert som svaret   
    Tilfeldige folk på internett kan ta feil. I dette tilfellet gjør de det. Omregistrering av en bil innebærer at offentlige registre oppdateres for å reflektere skifte av eierskap. Her skjer det ikke noe slikt skifte.
     
    En bil skal være registrert på eieren. Når din mor er død er eieren av bilen hennes dødsbo, og hennes dødsbo skal fortsette å være eier helt til dødsboet treffer en beslutning om at bilen skal selges eller være en del av et gitt arvelodd. Denne beslutningen kan være implisitt (noe den ofte er ved privat skifte i et lite dødsbo), men her er det bare truffet en beslutning om at du skal få disponere bilen, ikke eie den.
     
    Dødsboet er ansvarlig for at bilen er forsikret, og dødsboets likvide midler må finansiere dette, alternativt må dødsboet skaffe annen finansiering.
  7. krikkert's innlegg in Kan forkjøpsrett (borettslag) utlyses flere ganger ? ble markert som svaret   
    Det kommer an på hva som skjedde før salget, i praksis hva som sto i utlysningsteksten/prospektet.
     
    Du har to typer forkjøpsrettrunder; det kan foretas en runde i forkant og/eller en runde i etterkant. Runden i forkant kan være forpliktende eller uforpliktende.
     
    Forpliktende forhåndsrunde
    Denne er typisk belagt med gebyr, og innebærer at selgeren krever at eventuelle forkjøpsrettshavere erklærer om det er aktuelt å bruke forkjøpsretten på forhånd. Dersom ingen svarer kan ikke forkjøpsrettshavere bruke forkjøpsretten ved dette salget.
     
    Utløser vanligvis gebyr, og dette gebyret krever selger at kjøper skal dekke. Det vil derfor stå i prospektet om det er gjort. Ikke alle borettslag har denne ordningen.
     
    Uforpliktende forhåndsrunde
    Brukes i praksis aldri, fordi den ikke binder noen til noe som helst. Selger er ikke forpliktet til å ta imot bud, og ingen taper noe på ikke å by. Selgers megler mener at han har brukt dette.
     
    Etterhåndsrunde
    Gjennomføres etter salget. Kan ikke kombineres med forpliktende forhåndsrunde. Dette er også hovedregelen, som går på at når en avtale er inngått kan en forkjøpsrettshaver beslutte å tre inn i avtalen i kjøpers (ditt) sted ved å gi melding om bruk av forkjøpsretten innen en viss frist (fem eller tyve dager avhengig av om selger har gitt forhåndsvarsel). Femdagersfristen kan også utløse gebyr.
     
     
    Ellers er det verdt å merke at selger/megler skal opplyse om eksistensen av forkjøpsrett, og kan bli erstatningsansvarlig dersom vedkommende feilaktig gir inntrykk av at forkjøpsrett er bindende avklart.
  8. krikkert's innlegg in Er buss offentlig område? ble markert som svaret   
    "Offentlig område" eller ikke er ikke relevant. Kriteriene for publisering av bilder med personer på uten deres samtykke fremgår av åndsverksloven § 45c:
     
     
     
  9. krikkert's innlegg in Kamerat ønsker leie ut, hva er laveste han kan leie ut for? ble markert som svaret   
    Han får som regel fullt fradrag for fellesutgifter (men han får ikke fradrag for renter og avdrag på fellesgjeld).
     
    Spørsmålet er, som nevnt over, hvor mye er han interessert i at leien skal dekke?
     
    Generelt bør leien dekke alle direkte kostnader til boligen (fellesutgifter, forsikringsutgifter), øvrige kommunale avgifter som ikke er inkludert i felleskostnader, avsetninger til vedlikehold (en "sparekonto" som man trekker fra ved vedlikeholdsutgifter), avsetning til potensiell konflikt (surt å måtte forskuttere av sparepenger til advokat), avsetning til skatt på gevinst ved salg av boligen, og (selvsagt) skatt på ikke-fradragsberettigede elementer av leien.
     
    Merk at avsetninger ikke er fradragsberettiget ved ligningen - de er ikke en kostnad, de er sparing.
     
    Kapitalskatten (på 27 %) er en skatt på fortjeneste. Det vil si at dersom inntekten ikke overstiger fradragsberettigede kostnader vil det ikke oppstå noen skatt. (Man skal imidlertid fortsatt fylle ut RF-1189 Utleie mv. av fast eiendom.)
     
    Dersom man beregner utleie i 2 år (24 terminer), 3100 i fellesutgifter, 5k i avsetninger til vedlikehold per år, 0 i avsetninger til konflikt, avsetning til en skatteposisjon tilsvarende kapitalskatt på 200k i gevinst (54k), og oppgrossing etter 27 % skatt, får vi - veldig forenklet - at leieinntekter før skatt må utgjøre 138 400 kr over disse to årene(24 terminer à 3100, 2 terminer à 5000, én termin à 54 000), eller en total leie inklusive skatt på cirka 162 000 totalt eller 6 800 kr per måned. Av dette vil 3 100 kr være fradragsberettigede kostnader, 1 836 kr være skatt, og resten - 1864 kr - vil være avsetning for å dekke vedlikehold og den beregnede skattekostnaden han pådrar seg ved ikke å selge nå. (Merk dog at hvis han faktisk må vedlikeholde vil avsetningen ikke være skattepliktig fordi den da brukes på vedlikehold - da vil skatten synke.)
     
    Her har jeg forenklet regnestykket - f.eks. har jeg ikke tatt hensyn til at han får fradrag for meglerutgifter og andre utgifter til salg, slik at avsetningen til fremtidig skattekostnad er høy.
     
    Dette tilsvarer null fortjeneste. Skal han ha fortjeneste lik sikker bankrente på 3 % av kapitalens verdi (800k) må leien økes med 2k i måneden til 8,8k.
     
    Cue en økognom som påpeker en regnefeil omtrent ... nåh.
     
     
    Det kan hende man ved å gjøre dette utsetter seg selv for tilleggsskatt (i regneeksempelet mitt vil den ulovlig unndratte skatten utgjøre 91k, og med tilleggsskatt på 30 % vil den totale skatteregningen da komme på pene 118k), noe som tilfeldigvis også er over straffenivået for ubetinget fengsel. Merk at siden tilleggsskatt er straff vil det være enten tilleggsskatt eller fengsel, og skattemyndighetene velger som regel tilleggsskatt - særlig når det som her er en stor fin leilighet man kan tvangsselge for å dekke kravet.
     
    Det er ikke hvor du "har adresse" som er egen bolig, det er hvor du faktisk bor. Dette står i klartekst i skatteloven, se § 7-2 (1) (a): "Utleieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, unntatt når ... eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien". Å ha postadresse et sted er ikke å bruke boligen, det er å bruke postkassen.
     
    "Kan jo hende man bryter noen lover" er en underdrivelse. "Ser ut for meg at man kun beveger seg i en gråsone"... Skulle ha gått til SpecSavers.
  10. krikkert's innlegg in Mobiltelefon solgt på Finn ble markert som svaret   
    Når selger skal sende tingen til kjøper ved postforsendelse anses tingen som "levert" når Posten overtar tingen, jfr. kjøpsloven § 7 (2). Kjøperen skal da betale kjøpesummen selv om han ikke mottar tingen, med mindre det er selgers skyld at han ikke mottar tingen, jfr. kjøpsloven § 13 jfr. § 12.
     
    Kjøperen har ikke avbestillingsrett etter kjøpsloven med mindre det er avtalt.
     
    Å unnlate å motta tingen er kontraktsbrudd fra kjøperens side, og dette utløser erstatningsplikt for det tap selger lider som følge av kontraktsbruddet etter § 57 (2), se § 51 (2). Erstatningsberettiget vil være postene 1) utgiftene dine for å motta retur, og 2) dine utgifter til ny forsendelse. Du kan også kreve heving av kjøpet etter § 55, dette kommer i tillegg. Da kan du naturlig nok ikke kreve dekket dekning av utgifter til ny forsendelse, men du kan kreve dekket tapet ditt ved ny Finn-annonse, nytt salg (hvis det nye salget innebærer lavere fortjeneste), m.m.
     
    Kjøperen kan ikke kreve at selgeren legger ut for ny forsendelse.
  11. krikkert's innlegg in [Løst] Kreve inn penger for salg som privatperson ble markert som svaret   
    Dersom din kunde er mindreårig har vedkommende som hovedregel ikke rett til å inngå bindende avtaler. Unntak gjelder hvis den mindreårige har brukt disponible midler (det vil si at du fikk oppgjør ved salget), men aldri ved kreditt. Vergen eller Fylkesmannen kan godkjenne en avtale den mindreårige ikke hadde rett til å inngå. Hvis dette ikke skjer, vil den mindreårige ha plikt til å enten returnere produktet eller erstatte verdien av det, i den utstrekning vedkommende har hatt nytte av produktet.
     
    Utøvelse av press mot den mindreårige, eller hans/hennes verge, med sikte på å inndrive et krav som ikke er lovlig etablert eller med sikte på å få vergen til å godkjenne en avtale, er ulovlig og straffbart (i strid med god inkassoskikk, som gjelder enhver som driver inn pengekrav enten egne eller andres), se inkassoloven §§ 8 og 32 annet ledd.
  12. krikkert's innlegg in Opprette aksjeselskap i utlandet (ikke NUF) ble markert som svaret   
    Det eksisterer enorme mengder selskaper i utlandet som ikke har en filial i Norge. Registrering av utenlandsk selskap i Brønnøysund er bare påkrevd hvis det driver næringsvirksomhet her, eller hvis det er skattepliktig hit.
     
    Når det gjelder skatteplikt skiller man i norsk og internasjonal skatterett mellom globalskatteplikt og begrenset skatteplikt.
     
    Globalskatteadgang tilligger bostedsstaten. Generelt sett anses det rettssubjektet som driver næringsvirksomhet som bosatt der den såkalte "virkelige ledelse" finner sted, det vil si der beslutninger på styrenivå tas. Har selskapet enestyre anses styrebeslutninger som hovedregel for å være tatt der styremedlemmet oppholder seg mest.
     
    Kildestaten(e) har såkalt begrenset beskatningsadgang: de kan bare beskatte inntekter som springer ut fra kilder innenfor deres eget statsterritorium.
     
    Siden du planlegger at selskapet skal høre hjemme i Gibraltar (og jeg forutsetter da at du faktisk gjennomfører det) vil alt firmaets arbeid i Norge bli beskattet i Norge, fordi Gibraltar har ingen skatteavtale med Norge og da gjelder de to prinsippene over fullt ut: Norge kan beskatte all virksomhet som drives i Norge.
     
    Du bør derfor finne deg et etableringsland som har skatteavtale med Norge hvis du skal drive virksomhet her. Generelt sett begrenser skatteavtaler kildestatens beskatningsrett ved å innføre krav om at næringsbeskatning bare kan skje hvis virksomheten drives gjennom et fast driftssted i kildestaten. Sjekk skatteavtalens definisjon av fast driftssted - der ligger det mange overraskelser for den som har en dårlig forståelse av internasjonal skatteavtalerett.
  13. krikkert's innlegg in Spørsmål relatert til gjennomsnittskarakter (2-årige master) ble markert som svaret   
    NTNU runder av til nærmeste heltall, det vil si at det som i bokstavkarakterer er C/D rundes av opp til C (akkurat som at C/B rundes av ned til C).
     
    For UiO heter det i opptaksforskriften § 5 (7) at avrunding skjer til nærmeste hele tall etter ordinære avrundingsregler. Det vil si at hvis du får et gjennomsnitt på 62,5 (62 = D) skal dette regnes som C og du regnes som kvalifisert.
     
    UiT skriver at gjennomsnittet må være "ren C eller bedre" ved opptak til MØA. Det innebærer at ved denne utdanningen kan man ikke runde av gjennomsnittet oppover. Kvalifikasjonskravet ved UiT er delegert til det enkelte fakultet/institutt, så andre institutt kan ha andre regler.
  14. krikkert's innlegg in [Løst] Prester og intellektuell eiendom ble markert som svaret   
    Offentlige myndighetsavgjørelser kan etter sin art ikke få vern etter åndsverksloven, jfr. lovens § 9 første ledd, men en begravelsesseremoni er ikke en myndighetsavgjørelse.
     
    Selve presentasjonen kan være et verneberettiget åndsverk, i praksis vil det innebære at presten har enerett til å fremstille verket og bestemmende rett til å avgjøre om det skal offentliggjøres.
     
     
    Kirkene er for øvrig ikke offentlig eiendom, og prester er ikke offentlig ansatte - kirkene eies av kirkesognene, som er selvstendige juridiske enheter; prester er ansatt av bispedømmerådet som ikke er et statlig eller kommunalt organ.
  15. krikkert's innlegg in Muligheter ved nabokonflikt ble markert som svaret   
    I og med at dette er et seksjonert sameie kan styret både pålegge sameieren å selge seksjonen så vel som å flytte ut, se eierseksjonsloven §§ 26 og 27.
     
    Din første handling bør derfor være å føre en detaljert logg over brudd på ordensregler og plagsom/sjenerende oppførsel, med dato og tid, som du bruker som vedlegg i klagen til styret. Denne loggen kan styret bruke hvis vedkommende motsetter seg flytte-/salgspålegg og saken må inn for retten.
  16. krikkert's innlegg in Velforening med frivillig medlemskap, dyrere brøyting/klippng for ikkemedlemmer ble markert som svaret   
    Styret i en velforening har all myndighet som ikke er reservert til årsmøtet, og som årsmøtet ikke har forbudt. En avgjørelse om prising på foreningens tjenester vil vanligvis ligge under styret, men et medlem kan kreve at det tas opp på årsmøtet. Dette reguleres av foreningens vedtekter. Velforeningens myndighet må bygge på avtale eller annet grunnlag i lov. Det mest aktuelle grunnlaget for vei er veglovas bestemmelser om fordeling av kostnader knyttet til privat vei (jeg forutsetter at dette er en privat vei), fordi slik du beskriver det er det ikke inngått noen avtale mellom ikke-medlemmene og veglaget som innebærer at ikke-medlemmene kan kreves høyere pris.
     
     
    Veglova § 54 bestemmer at når flere personer bruker en vei som adkomst til sine eiendommer har alle disse personene plikt til å holde vegen i forsvarlig stand. Dette inkluderer vinterbrøyting. I § 55 er det bestemt at alle personene som har plikter etter § 54 er pliktige medlemmer av veglaget for den veien. § 55 femte ledd gir veglaget myndighet til å binde alle som har plikter etter § 54 ved å inngå avtale om vedlikehold av veien. Brøyting går under vedlikehold. Veglaget kan derfor inngå avtale med velforeningen om å gjøre dette, også på vegne av personer som ikke er medlemmer av velforeningen.
     
    Merk at hvis personene som inngår i veglaget har lagt ansvaret for drift av veien til en velforening har velforeningen de samme rettighetene til å kreve betalt for arbeidet som veglaget har, se § 55 sjette ledd. Det spiller derfor ingen rolle om veglaget har avtalt med velforeningen eller om alle medlemmene i veglaget har avtalt med velforeningen.
     
    Slik jeg ser det har dere som bruker veien avtalt dere imellom at velforeningen skal ivareta (denne delen av) driften. Velforeningen har da den samme retten til å kreve betalt for det som veglaget ville hatt.
     
    Veglaget har rett til å kreve betalt etter "høvetal", det vil si at man betaler etter omfanget av sin bruk av veien. Hvis alle bruker veien cirka like mye skal alle betale like mye. Velforeningen har etter mitt syn ikke adgang til å kreve én pris for medlemmer og én pris for ikke-medlemmer, med mindre ikke-medlemmene aksepterer det.
     
     
    De vil nok ikke være noen effektiv trussel, men en mulighet vil være å true med å innkalle til veglag etter veglova § 55, og fremme som sak at veglaget selv skal ivareta driften og at avtalen med velforeningen skal sies opp eller bortfalle. Med tanke på at det da vil være 50 representanter hvorav 33 medlemmer av velforeningen vil nok dette forslaget falle.
     
    Jeg har bare tatt for meg veibrøyting. Plenklipping og lignende kan ikke hjemles i veglova men må hjemles i avtale, servitutt på eiendommen (for eneboliger), eller beslutning i generalforsamling/sameiermøte (sameier/borettslag).
  17. krikkert's innlegg in [Løst] Bud bindende, etter hvilken lov? ble markert som svaret   
    Spørsmålet er når en avtale er inngått. Dette reguleres av avtaleloven kapittel 1.
     
     
     
     
    Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 4 om at en for sen aksept anses som et nytt tilbud. Hvis dette nye tilbudet blir akseptert er det inngått bindende avtale.
     
    Tilbud kan tilbakekalles etter reglene i § 7, men da må tilbakekallet komme frem til deg senest samtidig som tilbudet kommer frem.
  18. krikkert's innlegg in [Løst] er det mulig å få norsk statsborgerskap? ble markert som svaret   
    Det følger av den estiske konstitusjonen § 8 at ingen kan fratas estisk statsborgerskap som er ervervet ved fødsel, men konstitusjonen hindrer deg ikke i å gi fra deg statsborgerskapet ditt. Estland har ikke signert eller ratifisert Statsløskonvensjonen, men estisk lovgivning fastslår at Estland kan nekte deg å si fra deg statsborgerskapet ditt hvis du 1) blir statsløs, eller 2) ikke har fullført militær-/siviltjeneste (se Estonian Citizenship Act §26 nr. 1 og 2).
     
    Dersom du frasier deg ditt estiske statsborgerskap vil du imidlertid ikke lenger ha lovlig opphold i Norge, fordi ditt lovlige opphold i Norge bygger på at du er statsborger i et EØS-land (nemlig Estland). Du vil ikke kunne få norsk statsborgerskap før du har vært i riket (hatt lovlig opphold) i minst fem år, se statsborgerloven § 7 jfr. § 11.
     
    Norge har for øvrig også militærtjeneste, bare så det er nevnt.
  19. krikkert's innlegg in Nav og transporterklæring av leiekontrakt (bolig) ble markert som svaret   
    "Transporterklæring" er en trepartserklæring som innebærer at en part (deg) overtar alle rettigheter og plikter som egentlig tilkommer noen andre (din medkontrahent, nåværende leietaker), og at denne overtakelsen godkjennes av din medkontrahents medkontrahent (utleier).
     
    I slike tilfeller skrives det vanligvis ikke noen ny leieavtale fordi du trer inn i den gamle leieavtalen.
     
    Rettslig sett er du part i leieavtalen og bundet av den, og leieavtale pluss transporterklæring vil være dokumentasjon på dette (om det er nok for NAVs sosialkonsulenter er det bare NAV som kan svare på).
     
    Det du bør være obs på og få inn i transporterklæringen for å fjerne all tvil er at du som leietaker ikke svarer for husleierestanser, skader, eller annet tap som er en følge av tidligere leietakers handlinger eller forsømmelser.
  20. krikkert's innlegg in Forhold mellom ansatt og nærmeste leder - Grunnlag for oppsigelse eller "greit"? ble markert som svaret   
    Regelen er at for å sies opp må arbeidsgiver kunne vise til et saklig grunnlag. Et forhold mellom en overordnet og en underordnet vil i seg selv ikke være et slikt grunnlag, men legg merke til kursivet. Følgene av et slikt forhold vil kunne være det, som Jobbekspertene er litt løst inne på, og ikke alle negative arbeidsrettslige konsekvenser er oppsigelse. Omplassering eller endring av arbeidsoppgaver er forhold som ikke alltid stiller like strenge krav til saklig grunn som oppsigelse gjør.
     
    Firmaet kan også ha policy på dette, fordi dersom forholdet deres skjærer seg får det ganske vesentlig betydning for firmaet. Som hennes de facto overordnede representerer du firmaet, og hun kan ødelegge ganske mye dyr markedsføring hvis du glemmer å gi henne blomster, for å sette det litt på spissen.
  21. krikkert's innlegg in [Løst] Hobby-varehandel i liten skala, hva med skatt? ble markert som svaret   
    Skillet mellom (skattefri) hobby og (skattepliktig) næringsvirksomhet går i stor grad på hvorvidt virksomheten er egnet til å gi et økonomisk overskudd over noe tid, og at dette overskuddet står i et rimelig samsvar med kapital- og arbeidskraftinvesteringen i virksomheten.
     
    Det betyr at når du trekker fra det du bruker, og en rimelig timelønn til deg selv over en gitt representativ tidsperiode, så er det som er igjen grunnlaget for om det er hobby eller næring. Positivt er hobby, negativt er næring.
     
    Ikke at det får betydning for skattespørsmålet, vel å merke - salg av gjenstander utenfor næringsvirksomhet er som hovedregel skattepliktig kapitalinntekt, se Skattedirektoratets prinsipputtalelse om skattemessig håndtering av bitcoin for et eksempel.
     
    Valget får betydning for merverdiavgift, dog. Næringssalg er momspliktig, det er ikke "kapitalsalg".
  22. krikkert's innlegg in [Løst] Husleie.no - trygt? ble markert som svaret   
    Det er verdt å merke seg at Husleie.no ikke er en uavhengig aktør i markedet. De er utleierrepresentanter. Legg merke til at de beskriver det som et nedtrekk ved depositumskonto at erstatningsprosessen er "tungvindt" - det er et klassisk utleierargument.
     
    Spørsmålet er mer eller mindre om man har råd til depositum. Jeg kan ikke se for meg en økonomisk situasjon der man har mulighet til å legge ned et depositum men det vil lønne seg å betale for en garanti.
     
    En interessant bit fra vilkårene deres er at kjøp og gyldighet av husleiegaranti fra husleie.no "forutsetter at husleie.no administrerer innkreving av husleien". Der har du en skummel dobbeltrolle, når utleiers fullmektig både opptrer som inkassator og som personen som garanterer overfor utleier at du gjør opp (selv om selve forsikringsbiten er satt ut til et Gibraltar-registrert forsikringsselskap, noe som i seg selv ringer varselbjeller).
     
    Overfor utleiere reklamerer de med at de "dobbler utleiers sikkerhet" (sic). I praksis betyr det at de halverer leietakers sikkerhet, for sikkerhet er et nullsumsspill. De forenkler og avbyråkratiserer depositumsprosessen, men siden loven legger byrden på utleier er dette en ulempe for leietaker.
     
     
    Situasjonen du må sammenligne med er ikke risikoen for at du vil påføre skade eller ikke betale leie, men risikoen for at utleier vil fremme krav som så fremmes som regresskrav mot deg. Når utleier fremmer krav mot en tredjepersongarantist som "dobbler utleiers sikkerhet" sier det seg selv at de vil ha en lavere terskel for å utbetale sammenlignet med et bankdepositum. Og som leietaker har du ikke nå en sint utleier med et mer eller mindre berettiget krav som truer med forliksråd og namsmann som motpart, men et Gibraltarregistrert forsikringsselskap med en stab full av advokater og som har hatt et konstatert økonomisk tap.
     
    Når så dette selskapet går til sak er det en sak om regresskrav, ikke en sak om depositum eller ansvar, og det kan selskapet ta inn for det dyrere forliksrådet fremfor Husleietvistutvalget (i HTU får vinneren bare dekket advokatutgifter hvis det er strengt nødvendig, i motsetning til i forliksrådet hvor man som hovedregel får dekket advokat).
     
    Husleie.no er nok helt trygt. For utleier. Blandingen av innkrevingsrolle for utleier, garantitilbyder for leietaker, og videresalg til forsikringsselskaper i shady britiske kolonier gjør det en smule for risikabelt for min smak.
  23. krikkert's innlegg in Sletting av studielån? ble markert som svaret   
    Nei. Reglene er like.
  24. krikkert's innlegg in Sensor på muntlig eksamen vgs ble markert som svaret   
    Det skal være to sensorer, en intern og en ekstern. Poenget med dette er ikke at sensor ikke skal kjenne deg, men at sensor ikke skal tilhøre din skole. Det er nemlig ikke bare du som bedømmes, men din skoles undervisningsform og -metode.
     
    At ekstern sensor har undervist deg i andre fag eller samme fag på andre årstrinn (ved en annen skole) er derfor i utgangspunktet ikke et problem. Det kan bli et problem dersom sensor lar tidligere faginntrykk av deg influere på hvordan vedkommende bedømmer din eksamen i dag, men det er ikke en uvanlig problemstilling (tvert imot er det en problemstilling alle interne sensorer kjenner til) og jeg antar at de fleste lærere har et bevisst forhold til at under en eksamen er det kun prestasjonen under eksamen som er relevant. Du kan jo spørre sensor.
     
    Dersom sensor har lagt vekt på utenforliggende forhold (som f.eks. tidligere faginntrykk) er det en formalfeil ved eksamen som kan føre til at eksamen blir opphevet.
  25. krikkert's innlegg in Utleie og forsikring ble markert som svaret   
    Når boligen leies ut møblert får man et "sort hull" i forsikringsdekningen som utleier - vanlige innboforsikringer dekker ikke "næringsmøblement" (noe møblene i en utleieleilighet som hovedregel vil være).
     
    En standard innboforsikring vil for leietaker vanligvis dekke utleiers møbler. Se f.eks. dette standardvilkåret fra Sparebank1 Forsikring:
     
     
     
     
    Husleieloven sier ingenting om risikoen for møbler, slik at det bør tas inn som et eget punkt i leieavtalen at leietaker har plikt til å forsikre møblene. En utleier som er virkelig usikker tar også inn et punkt om at gyldig forsikringsbevis må fremlegges årlig.
×
×
  • Opprett ny...