nirolo

Så du ønsker færre leieboliger, slik at de som er i leiemarkedet får det enda tøffere og det blir enda vanskeligere for dem å spare opp egenkapital? Det er åpenbart at ved å gjøre det mer ugunstig å ha sekundærboliger, så reduseres antall boliger på leiemarkedet, særlig i byene. Da blir det flere som kjemper om hver utleieenhet og prisene går opp.

Tja, 3-roms i Oslo har økt med 5.600 og 1-roms over 4000 - og her får man ikke noe skattefradrag. Det er jeg enig i. Og det er vel bare de som ikke har råd til å kjøpe som leier over lengre tid. Sånn sett forblir de med dårlig råd tapere på dette markedet Det er sant, så man ser det tydligst ved å analysere nye utleier som utlyses på marketed - men er det ikke det disse statistikkene som regel tar utgangspunkt i?

Helt enig i at det ikke er overraskende. Her har du også et relativt moderat lån, men det er jo for en person. Tar man en familie på to voksne + barn, etc, så er typisk lånet høyere og "andre utgifter" (som ikke minst inkluderer bil) går jo også i taket da. Ferie er kanskje de største posten som er utenfor SIFO når man har familie. Når man er singel så er det kanskje uteliv og fritid som er den største posten utenfor. Poenget mitt har hele tiden vært at det som gjør at folk har fått dårligere råd er de økte rentekostnadene og at det må med når man skal snakke om "folk flest".

Tror leieprisene har hatt veldig ulik utvikling ulike steder i landet. Hvis man titter på Oslo (eller de andre byene) så er prisstigningen på 1-3 roms på 30-40% i perioden (sikkert noen unntak). Kan godt være at leieprisene utenfor byene har vært stabile, men man ser tydelig at de ikke har vært det i byene. Nå har det jo vært en villet politikk og det er en betydelig nedgang på utleieleiligheter i f.eks Oslo. Det får selvfølgelig konsekvenser for utleieprisene.

Du har funnet på en egen standard for eksempler eller? En som bare du oppfyller? For det ser ikke ut til at du klarer å forholde deg til andre når de motsier deg. Da er det bare å konkludere med at du skjønner at du tar feil og at renteøkningen har ført til at folk flest har fått dårligere råd, da inflasjon og lønnsvekst har vært ca like store i den aktuelle perioden. Så kan vi heller glede oss over at folk kommer til å få bedre råd dersom renta fortsetter slik NB har predikert.

Jeg har gitt deg kilde, men du leser jo ikke det jeg skriver https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/finansinstitusjoner-og-andre-finansielle-foretak/statistikk/renter-i-banker-og-kredittforetak/artikler/renteutvikling SSB sier at `Flytende renta på utestående boliglån var omtrent uendret på 5,71 prosent` Jeg har gitt deg tall og eksempler, men du klarer ikke å forholde deg til dem.... Du som snakker om "retards", "kjøpt seg til fant", osv - Du vil ha diskusjon basert på tall og ikke følelser? Jeg tror kanskje du bør ta en alvorlig titt i speilet. Du har jo nylig vist at snitt inflasjon har vært litt høyere enn snitt økning i lønn på medianinntekt. Men inflasjon har bla ikke med rentekostnader. Da er det gjerne de som viser hvordan økonomien har endret seg, særlig når man bor i et land med veldig mange boligeiere hvor ca alle har flytende rente. Jeg ser jo at du kun ønsker at folk skal være enige med deg. Men det er ikke slik et diskusjonforum fungerer. Du har fullstendig ignorert den faktoren som har endret seg mest siden 2021 når du ønsker å sammenligne hvor god/dårlig råd folk har fått siden 2021.

Hvorfor flytter du på målstengene når svaret ikke passer deg? Når du nå innser at folk har fått dårligere råd så vil du endre på hvilken periode vi disktuerer? Er det for å få det ønskede svaret? I følge kilden min så har folk i 30- og 40-årene typisk 3-5 mill i boliglån. Antar det er samlet for en husholdning. Hvis husholdningen f.eks har to medianinntekter og da burde et lån på 4 mill helt fint være overkommelig å få innvilget. En slik husholdning vil da ha fått 11.700 ekstra kostnader pr måned etter skatt. Det er et veldig stort innhogg i totalbudsjettet på to medianinntekter og vil selvsagt føre til at de har dårligere råd. Du har dokumentert at prisstigningen har vært noe høyere enn lønnsstigningen, som gjør at hele dette beløpet på 11.700 er redusert netto disponibel lønn pr mnd for en slik familie. Hæ? Dette er jo bare vås.

Den nedgangen er det ca ingen i Norge som har fått enda. Når du spør om folk har fått dårligere råd så kan du ikke ta med en fremtidig rentenedgang. Hva med å forholde seg til det du selv spør om? Jeg kan ta teskje-forklaringen, så kanskje du også klarer å forholde deg til det: De fleste i Norge eier egen bolig. De fleste som eier egen bolig har boliglån. Du ønsket å sammenligne 2021 med 2025 Jeg sammenligner endring i styringsrenta fra 2021 til 2025 Det er ingen som har snakket om at de ble overrasket over at renta steg, jeg svarer kun enkelt og greit på at folk har fått dårligere råd Når jeg sammenligner basert på premissene du har lagt til grunn så må du faktisk klare å forholde deg til deg, uten å komme med masse følelsesladde utbrudd. Klarer du ikke å snakke normalt med andre på nett? Jeg trodde du var en voksen mann, men jeg får mest følesen av en tenåring som ikke takler å bli motsagt.

Så hva gjør du da her: ....

Så hva skal man kjøpe da? Prisene har steget, man må kjøpe i marketdet man selger. Skal man gå ned på størrelse, kvalitet eller flytte til et billigere område? Er det måten normenn i snitt skal få ut penger av boligprisstigningen på? Hvorfor kommer du med disse følelsesladde postene dine? Du dikter opp at man har kjøpt seg til fant helt ut av løse lufta. Man kan helt fint ha fått dårligere råd uten å ha kjøpt over evne.

Jeg har bare brukt tallene fra kilden min. Jeg vaser ikke med tall. Jeg påstår ikke at det er medianlønn som er grunnlaget her. Jeg har gitt deg klde på 5.71%.... Du ser ut til å ignorere det fullstendig i alle konklusjonene dine om at folk ikke har fått dårligere råd. Du ser derimot ut til foretrekke en utføretrygdet som leier ett-roms leilighet - noe som ikke er representativt for Norge.

Å måtte ta opp større lån for å leve av lånte penger er vel definisjonen på å få dårligere råd. Det blir veldig underlig å betrakte dette som netto inntekt.

Hæ? Leser du ikke det jeg skriver: Hvor har du disse tallene fra? 5.45% er vel ikke akkurat et snitt av flytende rente nå? I følge ssb er flytende rente på utestående boliglån nå 5.71% Uansett så er disse tallene langt bedre enn hva du kommer med her. Du presterer å ignorere økte rentekostnader når du spør om folk har fått dårligere råd.

Styringsrenta var 0 i 2021, så steg den til 4.5. Vi kan for enkelhet skyld anta at bankene hadde samme påslag da og nå, så blir stigningen 4.5% - med mindre du har mer presise tall. Nei, at en bolig er mer verdt kan man ikke ta i betraktning i denne sammenheng. Man kan ikke selge et hjørne av stua for å kjøpe middag. Folk opplever ikke denne verdiøkningen før de evt selger, noe folk nødig gjør. Da må de også kjøpe i samme maked, noe som betyr at de må kjøpe noe mindre eller dårligere for å få ut noe netto. Evt flytte til en annen del av landet. Her velger du det en ekstremt liten del av befolkningen og later som de er representative. Det blir helt feil. Mine tall er mye mer representative for snittet. Hvor mange kr, så kan vi sammenligne med økte renteutgifter.

Jeg har ikke lest alle poster her, men jeg kan ikke se at du tar for deg økte rentekostnader i den aktuelle perioden @Salvesen. Disse er verken med i inflasjon, KPI eller SIFO afaik. Styringsrenten har økt 4.5%, så vi kan anta at den gjennomsnittlige lånerenta har økt det samme. Ihht denne så har en vanlig husholdning 2.5-3 mill i lån og de mellom 30 og 50 år har 3-5 mill i lån. Hvis vi ser på hvor mye 4 mill koster ekstra når renta har økt 4.5% så er det 11.700 pr mnd når man tar hensyn til skattefradrag for renteutgifter. Evt 140.000 pr år etter skatt. Iom at de fleste i Norge eier egen bolig og de aller fleste har lån på disse så har det svært stor påvirkning på den faktiske økonomien til folk flest. Unntatt er selvsagt de med svært god råd og eldre med nedbetalt bolig. Jeg har ikke finregnet på det, men vil tro det er mer enn gjennomsnittlig økning i lønn alene. Men du har kanskje tall på hva medianlønnen har økt i periden? Så kommer selvsagt prisstigning på toppen.

Det blir ikke avgift på avgift. Som en-AS betaler du AGA på lønn og pensjon. Nei, du kan ikke legge dette på kunden. Du må betale aga, men hvor mye avhenger av hvor mye lønn og pensjon du gir deg selv. Om det er en dårlig politisk løsning er ikke veldig relevant for hvilken selskapsform du bør ha. Tror det er greit å skille politikk fra dette. Mine tanker om det største skille i ENK vs AS når man er en person: ENK må ta ut alt som lønn løpende, mens AS kan utsette utbetaling, evt betale det som utbytte i stede for lønn: Hvis du har en inntekt på 2 mill, så får du 2 mill i inntekt og må skatte av dette som ENK. Hvis du derimot har AS kan du velge å gi deg selv en lønn på f.eks 800K, resten kan du beholde i selskapet. Du kan da velge å betale resten ut som lønn når det går dårligere i selskapet, evt investere det i aksjer. Hvis du kjøper aksjer som AS så er du som regel omfattet av fritaksmetoden og slipper å betale skatt av fortjensten. Når man har høy inntekt er det å betale utbytte i stedet for lønn svært gunstig. Du kan også tenke på at ENK har lavere sykepengedekning enn AS (80% vs 100%), begge har fra dag 17. Når det gjelder AGA så har du som en-AS aga på lønn og pensjon, som ENK har du noe høyere trygdeavgift. Isolert sett er det billigere å ha ENK med tanke på dette.

Nei, det er feil. AS må også dekke lønn til syke ansatte første 16 dager.

Hvis du gjør oppdragene i løpet av en 12 mnd periode så blir det det ja.

Hvordan går det til? Med en dagsats på 5700 og 1,6 mill i inntekt, så må du vel ha jobbet 280 dager? Det er langt over 100% stilling.

God plan Det regnes ikke som en kostnad, da verdipapirene har en varig verdi også etter at du har kjøpt dem. Du reduserer dermed ikke skatten av å gjøre dette. Fordelen med å gjøre som du har skissert ligger i fritaksmetoden. Så lenge du kjøper aksjer og fond som er hjemmehørende i EØS(med små unntak) så er fortjenesten vedsalg av disse skattefri. Evt utbytte skattes også ekstremt lavt. Det er en ekstremt gunstig ordning. Jeg ser at noen sier du trenger et holdingselskap, men det er egentlig ingen økonomiske fordeler med det - kun merarbeid. Den eneste årsaken til å opprette et holdingselskap, er for å redusere risiko. Hvis ditt nåværende selskap blir skyldig penger, så må du bruke av de investerte pengene til å dekke dette hvis de er i samme selskap. Hvis du har de adskilt i et holdingselskap er ikke holdingselskapet ansvarlig. Men det jeg ikke vet er hvor realistisk det er at ditt nåværende selskap blir skyldig penger ut over det du uansett må ha i selskapet. Hvis det kun er en teoretisk mulighet er det ingen grunn til å opprette et holdingselskap.

Du skriver faktura på salgssum og legger på mva, på samme måte som når du selger tjenester. Mva rapporteres også inn og innbetales til skatteetaten på samme måte. Selskapets inntekter øker da tilsvarende salgssummen eks.mva mtp skatt.

Men hvordan var det kristendommen faktisk spredde seg til store deler av verden? Omvend eller bli drept!

Tre nye påstander, ingen argumentasjon for hvorfor du mener dette. Det er ingen ting som typder på at pkt 1 er en kristen dyd. Du har ingen kilde eller argumentasjon for pkt 2. Pkt 3 er også helt ubegrunnet. Hvorfor skal noe høre på dette når du ikke argumenterer, men bare slenger ut påstander om at religionen din er så fantastisk? Dette er ikke noe annet enn religiøs propaganda.

Nei, du har stort sett brukt tiden til å bortforklare alt som peker på at bibelen sier at mennesker ikke har lik verdi. Å velge seg ett av en haug sitater og ignorere alle de som er motstridende er ikke god bruk av en kilde. Det er åpenbart hvorfor man ikke peker på bilbelen som grunnlag for dette.

Du påstår og påstår, men er helt ute av stand til å komme med kilder til påstandene dine. Da er de helt uinteressante.