Penny

På tide å oppdatere hva du tror du vet om det russiske kjernevåpenarsenalet.

Jeg testet en god haug, men det er 20 år siden, så jeg vet ikke hvor relevant den erfaringen er for produktene som er på markedet i dag? Dette var altså tilsiktet testing/demonstrasjon, hvor jeg (voksen) hoppet på sjøen foran en haug tilskuere. Så vidt jeg husker blåste de fleste seg opp slik de skulle. En blåste seg bare delvis opp før resten av gassen gikk ut overtrykksventilen. En annen sviktet tilnærmet fullstendig, utløseren fyrte slik den skulle, men deretter gikk "alt" i overtrykksventilen uten at vesten fylte seg nevneverdig. Jeg regner med at kvaliteten i dag er bedre enn for 20 år siden, men når det gjelder barn ville jeg nok fortsatt holdt en knapp på den klassiske sorten med passive flyteelement, de fungerer jo samtidig som en viss polstring når krabatene klatrer rundt i båt og på svaberg.

Nuvel. Prinsippene gjelder, men man må skille skitt og kanel. Om man skal kommunisere over så lange avstander at jordens krumming blir en relevant problemstilling, og man har sendeeffekt som måles i kilowatt, så kommer man lengre med kortbølge som reflekteres av ionosfæren, enn lang-/mellombølge som forsvinner ut gjennom den. Når man kommuniserer på avstander hvor man en klar vinternatt kunne sett hverandres lommelykt, og har sendeffekt målt i milliwatt, så er evnen til refleksjon i ionosfæren for å overvinne jordens krumming ikke lenger relevant. For mikrobølger med så lav effekt som mobil og WiFi er det i hverdagen pussig nok greiest å sammenligne med noe helt i andre enden av skalaen hva angår frekvenser: Hørbar lyd. Når leieboeren i kjelleren setter på Absolute Greatest TranceTechno #78 hører du bassen dunke hele veien opp til barnerommet på loftet, mens pipelydene heldigvis absorberes allerede i det første etasjeskillet.

Denne problemstillingen går igjen i mange felt og sektorer. Mine ledere har forsøkt å avlaste meg med vesentlig billigere arbeidskraft (med ditto lavere kompetanse), men nettogevinsten blir tilnærmet null når jeg må bruke mye tid på å fortelle og forklare, istedenfor å gå direkte til neste oppgave som må løses. Tilsvarende ser jeg ikke den helt store tidsbesparelsen på at en intensivsykepleier skal fortelle hva som nylig har skjedd til en hjelpepleier for at denne skal formidle til pårørende, vs at intensivsykepleieren formidler direkte til pårørende. Samtidig er det utvilsomt noen oppgaver som kan flyttes. Hos oss ble det vitset om at vi som var aller dyrest i drift burde dele på en vgs-dropout til å føre timelistene og reiseregningene våre, da vi anså det som oppgaver som enkelt kunne flyttes. Jeg kjenner noen sykepleiere som har gått over i andre stillinger, feks knyttet til HMS i næringslivet, og det de har til felles er at ingen av dem er det aller minste fristet til å gå tilbake til helsevesenet. Næringslivet gir dem bedre lønn, bedre arbeidstid, parkeringsplass på jobb (!), julebord og veldig ofte bedre ledere. Kravene for å komme inn er en naturlig konsekvens av at vi har for få plasser. En god start ville være om staten ikke blokkerte for UiS' eget ønske om å tilby medisinutdanning.

En venninne har hatt "gleden" av å regelmessig betjene Tore Strømøy da hun i noen år jobbet med en form for kundeservice nær hans bosted. Hun sier det absolutt beste ved å bytte jobb var ikke høyere lønn, bedre sjef eller mer komfortable arbeidstider, men vissheten om å aldri mer måtte forholde seg til Tore Strømøy. Tore på TV og Tore ansikt til ansikt kl 0820 tirsdag morgen er helt forskjellige mennesker.

Du ser ikke problemet, jeg ser ikke problemet, men dessverre finnes det mange nok veldig enkle velgere der ute til at man skal være forsiktig med å sende denne blokken rett inn i armene på populistiske politikere.

Ser for meg at det ikke er en valgvinner å være den norske statsministeren som fronter "her har dere veldig mange milliarder i gave fra Norge, bruk dem på hva som helst bortsett fra produkter fra Kongsberg og Nammo". (Uansett hvor mye det samfunnsøkonomisk måtte gi mening)

Jeg har lenge hatt en slags rettesnor i livet: Dersom jeg ikke umiddelbart selv kan resonnere meg frem til hva som er riktig å mene i et politisk spørsmål, se hva KrF mener, og gå for det motsatte. Jeg lurer på om dette kan overføres til USA: Hvis man er usikker på hva som er riktig, gå for det som gjør Mike Johnson misfornøyd.

Mange typer terminaler tillater manuell input av posisjon, evt husker den siste posisjonen de fikk inn. Dette beskytter til dels mot jamming, siden beregning av TO ikke stiller noen krav til opphavet til posisjonsinformasjonen, men korrekt beregning av TO forutsetter fortsatt at posisjonen er korrekt. For LEO er satellitten den største kilden til dopplereffekt ja, men satellittens hastighet og posisjon er nødvendigvis kjent for jordstasjonen som da kan håndtere kompensering for satellittens andel av dopplereffekten. Å beregne korrekt FO for terminalen uten å vite terminalens posisjon eller hastighet... Au. Får håpe den er så lav at den kan settes til 0 og fortsatt fungere. I letingen etter MH370 ble det for øvrig gjort analyser av TO og FO fra flyets Inmarsat-terminal som snakket med en satellitt i GEO, men det var betydelig usikkerhet knyttet til resultatene da denne spesifikke satellitten var i "inclined orbit", altså at den pendlet litt nordover og sørover istedenfor å ligge presist på ekvator, noe som naturligvis påvirker disse verdiene.

Hvis Starlink baserer returkanalen (altså det terminalen laster opp) på time-division multiple access (TDMA), noe som fremstår sannsynlig, kan de få et problem med støy dersom posisjonen er ukjent eller bevisst satt feil. Kort fortalt handler TDMA om at hver terminal blir tildelt "time slots" (TS) som er tidspunkt de får lov til å sende på, og resten av tiden må de holde kjeft, for da er det andre terminaler som har sine TS. TS er ekstremt korte og forekommer veldig tett, så for oss som er i en telefonsamtale via satellitt fremstår lyden som kontinuerlig sending. Problemet er at man også må ta med i regnestykket at ikke alle terminalene har like lang flytid opp til satellitten. Man risikerer dermed at sendingen fra en terminal som fikk tildelt "TS nr 1", men er plassert veldig langt fra rett under satellitten, ankommer samtidig med (overlappende med) sendingen fra terminalen som fikk tildelt "TS nr 2", og er rett under satellitten med merkbart kortere flytid (ja, TS er så korte at selv med lysets hastighet har forskjellen i distanse noe å si). For å kompensere dette bruker man "timing offset" (TO), altså at man beregner hvor mye tidligere eller senere enn det nominelle sendetidspunktet må man faktisk sende for at man skal treffe satellitten på riktig tidspunkt. Tenk deg at du er tildelt TS 1, 11 og 21 på den nominelle klokken, og så har du pga posisjonen din langt fra satellitten TO = -0.7, så du må faktisk sende på TS 0.3, 10.3 og 20.3 for å ankomme satellitten i riktig tid. Hadde du sendt uten TO ville du truffet på TS 1.7, 11.7 og 21.7, og da hadde du vært så sent ute at slutten av ditt signal ville overlappet med starten av signalet til de med TS 2, 12 og 22, og ødelagt dette. Og her kommer jeg endelig til poenget: Å beregne TO kan gjøres ved å sammenligne terminalens posisjon med satellittens posisjon, og ut fra dette beregne signalets flytid. Til dette er det tipp topp å ha en GPS i hver terminal, og hvis man spoofer posisjonen blir TO-beregningen helt feil, og signalet blir ødelagt av kollisjon med andres signaler. --- Men, det finnes andre muligheter. Kanskje gir LEO uansett så lav flytid at TO blir irrelevant, siden alle terminalene nødvendigvis må befinne seg inni samme ganske lille footprint og man aldri får slike forskjeller i flytid som man har i GEO med en terminal på Nordkapp og den andre i Nigeria. Kanskje trenger de TO, men løser beregningen på en annen måte. Man kan gjøre seg helt uavhengig av posisjon hvis man reserverer et frekvensområde spesifikt for påloggingsforsøk/måling. Alle terminaler som ikke allerede er online vil jevnlig sende påloggingsforsøk med tidsstempel. Hub lytter til disse, ser på tidsstempelet, beregner TO og sender tilbake et svar med hvilken TO de skal bruke når de da i neste omgang flytter sendefrekvensen til et annet område reservert for skikkelig trafikk. Ulempen er da nettopp at man må reservere et frekvensområde bare for håndtering av pålogging, som er kapasitet man aldri får brukt til ordentlig dataoverføring. --- En heeeelt annen sak er at når sender og mottaker beveger seg relativt til hverandre vil det oppstå Doppler shift, altså at mottatt frekvens blir høyere enn utsendt frekvens dersom avstanden mellom enhetene er synkende, og mottatt frekvens blir lavere enn utsendt frekvens dersom avstanden mellom enheten er stigende. For Color Line i 20 knop mot en geostasjonær satellitt er dette knapt målbart. For en flyvende terminal mot en LEO-satellitt er forskjellen større, potensielt så stor at det er direkte problematisk hvis man ikke aktivt håndterer dette ved å implementere en frequency offset, dvs at man justerer sendefrekvensen opp eller ned for å treffe satellitten med riktig/forventet frekvens. Dette er da igjen en situasjon hvor det er veldig hendig å ha en GPS som kan fortelle oss relativ bevegelse mellom terminal og satellitt, og hvor det å herje med posisjons-/fartsdataene kan krasje forbindelsen.

Lurer på om Ukraina overhodet bruker Starlink på noe som beveger seg så fort som en Shahed. Hvis Ukraina ikke har bruk for så raske terminaler burde det være trivielt å blokkere enhver terminal i den delen av verden som holder for høy hastighet. Evt kombinere med en whitelist, hvor for høy hastighet resulterer i blokkering med mindre terminalen samtidig er på whitelist. Dermed blir det veldig få terminaler som må registreres, de øvrige ukrainske terminalene som brukes stasjonært og på kjøretøy fungerer siden de ikke går >100 km/t. Å filtrere på hastighet gjøres allerede på andre typer terminaler av rent kommersielle grunner. Man selger selve terminalen billig og vips kan den brukes på hytten, men så krever operatøren at brukeren i tillegg kjøper lisens for mobilitet hvis den skal brukes mens den beveger seg i moderat fart (bil og båt), og en ekstra dyr lisens for aero.

Peugeot-Citroën hadde det på noen modeller for 10-15 år siden, jeg tror de kalte det EGS. Girspak som en automat, ingen clutchpedal, men mekanisk sett en helt ordinær manuell kasse med clutch og giring betjent av robotikk. Jeg har i mitt lange, syndige liv aldri vært borti en verre girkasse, og jeg har kjørt mye rart inkludert veteranbiler og militærkjøretøy. Jeg fant heldigvis allerede i løpet av den andre dagen ut at kassens problem primært var beslutningsvegring, og at den var levelig hvis jeg bare bestemte alle girskift selv med + og - på spaken. Lot jeg den stå i D var den i praksis ikke brukbar, da den titt og ofte kunne "trø inn clutchen" når det var naturlig å skifte til høyere gir, og så ble jeg trillende i fri i flere sekunder før den gjerne hamret inn akkurat samme gir som jeg hadde vært i, og slik gjentok den seg slik at fartsøkning utover det giret jeg stadig var i ikke var mulig. Kombinert med en auto stopp-start som ofte bare stoppet, men ikke gadd å starte igjen da jeg flyttet foten fra brems til gass, så hadde man oppskriften på et mareritt i storbytrafikk. Forsto på et annet offer som hadde kjøpt elendigheten (jeg hadde den bare som leiebil i noen altfor lange dager) at det etter fort kom en softwareoppgradering som gjorde at den i automatmodus på spesielt gode dager kunne fremstå som at den ikke aktivt var ute etter å få deg drept, men den nådde fortsatt ikke opp til den komforten og ytelsen man opplever med en stokk dum tradisjonell automatkasse fra 70-tallet, evt å krype naken over knust glass og salt. Jeg vet ikke hva som gikk galt hos Peugeot-Citroën med EGS, for når jeg har prøvd tilsvarende løsninger i andre biler har det vært minimum ok, og tidvis skikkelig bra.

Det kan hende 5 er formelt minstekrav for språk og etterretning, men jeg kan aldri tenke meg at noen slipper inn med 5 eller 6 med mindre de har noe annet som kan vise at resultatet fra evnetesten er åpenbart misvisende, feks et vitnemål fra videregående med absolutt glitrende karakterer, sånne som man kommer inn på medisinstudiet med. Skal du komme inn på språk og etterretning bør du ha 8 eller 9 på evnetesten, de ser etter folk som er innenfor topp 10 % på intelligens i befolkningen, alternativt ikke så mye under topp 10 % kombinert med uvanlig bra språkøre. Ledelse og landmakt er ikke like ekstremt, men du bør nok være over 5, kombinert med å overgå fysiske minstekrav med god margin, da dette er en mer fysisk orientert utdanning og tjeneste. Minstekrav er nettopp det, minstekrav. De er satt så lavt at om man stryker på et minstekrav så skal man avvises uansett hvor god man er på resten, for da mangler man noe som er vesentlig for å klare å gjennomføre utdanningen. Realistisk bør man være over minstekravene på så mye som man klarer. Evnenivå får man ikke gjort så mye med, men fysisk ytelse kan man drastisk forbedre hvis man klarer å holde et treningsprogram i minst ett år før seleksjon (og hvis man ikke har disiplin til å holde seg til en treningsrutine i ett år, hvorfor søker man seg til en forpliktelse på minst 6 år?). Seleksjonsperioden er fysisk og psykisk krevende, og hvis du på testene på dag 1 bare består så vidt, hvor mye tror du er igjen av energi og motivasjon på dag 15? Desto større margin du består med på dag 1, desto enklere vil du holde deg flytende utover seleksjonsperioden.

Stildommeren sier 3.5, not great, not terrible

Så om man mister jobben som var grunnen til at man overhodet flyttet til stedet, eller det skjærer seg med partneren man skulle bo med, så skal man sitte fast i x år? Ekstra gøy om tapet av jobb eller partner medfører at man ikke har råd til å betale lånet man har på huset.

Sparebank 1 utstedte BankID til en nabo med D-nummer for en måned siden, han ble sendt til den banken spesifikt fordi disse har en kjapp og grei håndtering av BankID til utlendinger, etter at de offisielt snudde om BankID til D-nummer i april i år. Skjema for Sparebank 1 Sør-øst her: https://www.sparebank1.no/nb/sorost/privat/kundeservice/bestill/bli-kunde/bli-kunde-med-utenlandsk-pass/kunde-med-utenlandsk-statsborgerskap.html

Dette minner meg om en suppe for noen år siden, hvor det ene norske fergerederiet stadig kunne underby de andre norske konkurrentene på offentlige anbud fordi de hadde kontoradresse i "gokk", og følgelig slapp arbeidsgiveravgift, uansett hvor i landet fergerutene faktisk gikk. Det hele ble utløst av at ESA krevde at norsk arbeidsgiveravgift ikke fikk knyttes til arbeidstakers bosted, men arbeidsgivers adresse, uten tanke for at enkelte arbeidsgivere stasjonerer arbeidstakere permanent på helt andre plasser enn arbeidsgiver har adresse. Jeg vet ikke hvordan dette endte, men jeg husker at minst ett søringrederi vurderte å opprette bemanningsselskap på en adresse uten arbeidsgiveravgift, sånn ca "Finnmark Fergemannskap AS", overføre alle sjøfolkene sine dit, og leie dem tilbake til arbeid i hele landet.

Venter i spenning på at de skal få motorstopp (potensielt pga noe så tåpelig at de går tom for bunkers) og drive på land.

Jeg parkerte ved siden av en skolebil, en BMW 1-serie, som var i særdeles lurvete tilstand. Snakket med kjørelæreren som kunne fortelle at det var skolens siste manuellbil, og at den stort sett sto parkert (skolen var satt opp med en automatbil per lærer, pluss den manuelle på deling), men unntaksvis hadde de elever som skulle ha manuell. Den var kanskje 10 år gammel, men den så verre ut enn de fleste 20 år gamle biler. Skolebruk er tydeligvis veldig slitsom bruk. Men ja, det kan virke som skoler er litt i overkant ivrige på å overgå naboskoler i å ha finest bil for å lokke til seg elever og holde lærerne sine fornøyde. Skulle man maksimert læringsutbyttet burde skolene kanskje holdt seg til gamle kassebiler med dårlig sikt bakover, null parkeringssensorer og konstant påkoblet henger, mestrer elevene dem så mestrer de "hva som helst" de kan kjøre etter bestått oppkjøring klasse B, men en slik brutal skole ville hverken fått elever eller lærere.

PBX1234 på hvit eller grønn plate kan vel fort være et helt ordinært personlig bilskilt? 7 tegn, fritt valg, men ikke duplisere et skilt fra de øvrige seriene. Så kombinasjonen 2 bokstaver og 4/5 siffer kan være vanskelig, mens 3 bokstaver og 4 siffer burde gå fint så lenge man unngår bokstavene FMU eller T-U.

Jeg ser for meg at dette kan variere kraftig fra sted til sted. I tillegg til vilje blir det også et spørsmål om evne og materiell. Norge har områder hvor de fleste unge knapt har sett et gevær annet enn på en skjerm, og andre områder hvor det nærmest er en selvfølge å mestre både hagle og rifle før man strengt tatt er gammel nok til å lovlig eie noen av delene.

Molon labe

Ikke uenig, men kan tenke meg en mengde faktorer som gjør det vanskelig eller uønsket. Tviler på at de har det nødvendige antall droner og tilbehør på lager, så da ville et evt kjempeangrep måtte vente til dette var produsert, og i mellomtiden blir ammunisjon stadig overført fra disse lagrene til enheter ved fronten som bruker den til å ta ukrainske liv og land. Et slikt massivt angrep krever et stort antall launchere/kontrollenheter, samt kvalifisert personell som da ikke kan brukes til annet i samme periode (ikke bare angrepsnatten, men potensielt måneder i forveien mens de læres opp). Kanskje man trenger værforhold som ikke kan ventes å inntreffe alle stedene samtidig. Kanskje er disse lagrene vanligvis drevet på en bedre måte, evt var det en helt uvanlig hendelse at denne ene lageret hadde så mye liggende uten beskyttelse, så det ville ikke gi mening å slå til mot lagre som ikke er "mottakelige" for denne typen angrep. Jeg er vanligvis en utpreget tålmodig type tilbøyelig til å vente på optimale forhold, potensielt vente for lenge, men jeg innser at andre ganger det bedre å skyte fra hoften, og er glad det ikke er jeg som må ta slike beslutninger for Ukraina.

Fikk meg til å tenke på uttrykket "bak soppskyen er himmelen alltid blå", som de mest interessante mødrene sa for å trøste da jeg var ung. Har gått med noen tonn når konvensjonelle sprengstoff lager så fine sopper.

Forsvarets Forum skriver om hva som er særnorsk med de norske artillerivognene: https://www.forsvaretsforum.no/artilleri-forsvarsdepartementet-krigen-i-ukraina/norskdonert-artilleri-ubrukelig-over-tid/391626 https://www.forsvaretsforum.no/artilleri-donasjon-forsvaret/ukrainsk-fabrikk-holder-liv-i-norsk-artilleri/393785