Penny

Du fikk med deg de to nederste avsnittene, om at våpen designet for å ha tritium (som trolig er opp mot 100 % av russiske våpen i 2024) fungerer dårlig eller ikke i det hele tatt om tritium mangler eller enda verre, har fått omdannes til He-3 uten å fjernes? Når det gjelder selve fusjonsdelen ved siden av fisjonskjernen er denne ofte laget av litiumdeuterid, som ikke henfaller slik tritium gjør. Men ja, om så bare 1 % av russiske atomvåpen fungerer sånn passe er det fortsatt nok til å forandre verden.

Men ta ikke alt i beskrivelsene der for god fisk. Tom Clancy skrev selv i bokens etterord at han bevisst hadde endret tekniske detaljer for å slippe samvittighetskvaler, uten at han egentlig hadde særlig tro på at hans endringer ville gjøre noen forskjell for noen som virkelig var dedikert til å få dette til. Jeg har selv gått på smellen, heldigvis ikke innen kjernefysikk, da jeg gav et par ekstra dedikerte studenter kunnskap utenfor pensum (de kunne allerede alt de skulle, men vi disponerte laben, så hvorfor ikke...), og en av disse kort tid senere anvendte denne kunnskapen kriminelt til å lage et lite helvete for uskyldige tredjeparter, hvorpå jeg etter hvert ble kalt inn på teppet som opphavet til hele elendigheten (men ikke ansvarlig, strafferettslig sett). Informasjonen i seg selv er åpent tilgjengelig, men jeg burde ikke demonstrert prosessen med de eksakte stegene. Det blir litt som forskjellen på å lære noen programmering vs å gi dem en ferdig trojaner klar til angrep.

Delvis feil. "Ingen" driver med klassiske rene fisjonsvåpen i dag, da de representerer en vanvittig sløsing med fissilt materiale. I et rent fisjonsvåpen vil kjernen rive seg selv i filler veldig raskt, slik at fisjonen opphører prematurt. Løsningen er å få fisjonen til å igangsette en bitte liten fusjonsreaksjon i tritium som er sprøytet inni kjernen, som igjen fører til langt flere artige nøytroner enn hva fisjonen alene får til, og disse nøytronene fyrer opp mer av det fissile materialet før kjernen rives i filler. Energien fra selve fusjonsreaksjonen utgjør en ubetydelig andel av total yield (jeg har sett 2 % nevnt), men bittelitt fusjon gir altså en mye større yield fra fisjonsreaksjonen. Noen sier at boost har økt effektiviteten av fissilt materiale i våpen med en faktor på 100, regnet fra de kjipeste tidligste rene fisjonsvåpnene med tvilsom geometri til de mest moderne boostvåpnene. Når man har selectable yield på et våpen, feks B61-4 med valget mellom 0.3, 1.5, 10 og 45 kt, så foregår yieldvalget gjennom å regulere hvor mye tritium som sprøytes inn i kjernen umiddelbart før detonasjon (inni bombekroppen, men utenfor stridshodet, har man i tillegg til masse elektronikk også en trykkflaske tritium som leverer ønsket mengde inn i kjernen og beholder resten i flasken), siden man ikke realistisk kan variere mengden plutonium/uran når våpenet først er montert. Boosted fission er altså ikke det samme som "ordentlige" fusjonsvåpen, hvor man har store mengder tritium eller litiumdeuterid ved siden av en fisjonskjerne, og fisjonskjernens hovedoppgave er å sette i gang fusjonen, og det er fusjonen som utgjør hovedparten av yield. Det stygge med tritium er at "dårlig tritium" er verre enn ingen tritium. Når tritium henfaller blir det til helium-3, som er en skikkelig nøytronsvamp, den absorberer mange av nøytronene som ellers skulle satt i gang fisjon i plutonium/uran. En fisjonskjerne forgiftet av He-3 i midten vil altså ha færre brukbare nøytroner enn en som er helt tom i midten, og kan potensielt ende opp som en skitten bombe uten fisjon hvis det er stor nok andel He-3 i kjernen. Videre er det slik at har man først laget en kjerne designet for boost er man ofte nødt til å opprettholde rutinene for utskifting av tritium. Noen kjerner designes for å ha et minimum av boost uansett, og de kan potensielt ende opp i en "fizzle" istedenfor en skikkelig detonasjon hvis kjernen tømmes helt for å forsikre seg om at det i hvert fall ikke finnes He-3 der. Andre kjerner designes for at laveste valgbare yield er null boost, så de kan fungere med gasstom kjerne, men veldig svakt (ref B61-4 som spenner fra 0.3 til 45 kt ved null/full boost).

Øvelse ja, simulerte angrep som snur i god avstand fra grensen. Russerne liker å gjøre det samme mot Vardø, de er så grenseløst krenket av at GLOBUS II står der.

ICE tilbyr så mye som 10 SIM per bedriftsabonnement, med en blanding av "ekte" SIM (med tale) og rene data-SIM, så da klarer du deg med 2 abonnement for 20 nettbrett.

Hvis du har ledig tid kan det være god språktrening å være frivillig i en eller annen form for organisasjon. Stavanger har for eksempel "Folken", som er mye mer enn bare en pub for studenter. De arrangerer konserter, stand-up show osv, og da har de mange frivillige til å ordne lyd og lys, være dørvakt, stå i baren osv. Noen av de frivillige er studenter, men det er også andre yrkesaktive voksne. Byen har også et par store veteranskip, Sandnes og Rogaland, som har et umettelig behov for frivillig mannskap. Med din bakgrunn vil du nok være velkommen som kokk og bartender, og spesielt Sandnes frakter ofte utenlandske turister på dagsturer til Lysefjorden, hvor du vil være verdifull som tolk mellom spansk og norsk.

Jeg hadde en lignende greie, bare at jeg var en erfaren teknisk spesialist med master, mens sjefen var blåruss nylig hentet fra en annen bransje og med minimal forståelse av teknologien vår. Han avviste mine forslag, bare for å uken etterpå presentere dem oppover som sine egne idéer. Høyere ledelse hadde solid teknisk kunnskap og skjønte at denne avdelingslederen ikke hadde forutsetningene for å komme med slike forslag, så det tok dem ikke lang tid å finne ut hvem som faktisk kom med dem. Avdelingslederens fremferd fikk imidlertid ingen konsekvenser, så jeg sluttet der. Det kom etter hvert flere forsøk på å hente meg tilbake, men de konkluderte med at jeg var helt urimelig, siden mine krav er at den lederen må vekk, og de må matche den lønnen jeg har nå, som er rundt det dobbelte av hva de tilbyr. Jeg forstår i hvert fall nå hvorfor de sliter med å rekruttere, samt beholde, høyt utdannede teknologer.

Ryktene vil ha det til at bataljonstridsgruppe "Dildo of consequences" har sikret området markert over, og at friske styrker står velsmurt og klar til å sette inn sine støt fra andre retninger som del av angrepsplan "triple penetration".

RBMK-reaktor i begge ja, men alle gjenlevende RBMK ble gjenstand for omfattende modifikasjoner etter Tsjernobyl for å øke sikkerheten.

Utfordringen blir å mate russerne med enda mer informasjon om flere nummerskilt og bilmodeller, for kjøretøy som i virkeligheten er fri fantasi og slett ikke under ukrainsk kontroll, men som for den vanlige russiske soldat på post er enda mer å huske på og sjekke opp hver gang et kjøretøy nærmer seg.

Slike rykter er tipp topp. Bør utvides med konkrete bilmodeller og (u)fullstendige nummerskilt som visstnok skal være tatt i bruk av infiltratørene, slik at russiske styrker bruker av sin allerede tungt belastede mentale kapasitet til å sjekke om nærmest ethvert kjøretøy som kommer bortover veien er et av dem som infiltratørene skal ha tatt. Med litt flaks ender ulike russiske enheter med å skyte på hverandre fordi begge tror den andre er infiltratører. Også falsk info om regulære styrker er bra, man er ikke mye høy i hatten når man befinner seg i en kaotisk situasjon og får vite via ryktebørsen at den ukrainske 22. SS-nazikannibalpanzerdivisjonen er på vei mot akkurat dette veikrysset fra sør, samtidig som en har observert ukrainske F-16 bli lastet med napalm og nervegass og en "lekkasje" sier at disse er pekt ut til å støtte akkurat 22. SS-NKP div i det neste døgnet.

Belarus tar Belarus på en dag hvis Luka strekker strikken for langt. Han sitter ikke akkurat trygt.

Timken og Amsted Rail Brenco, de to andre store utenlandske lagerprodusentene som var tungt involvert i Russland med lokal produksjon for jernbane, trakk seg også raskt ut, så det kan se ut som flere i bransjen har ryggrad, eller i den minste respekt for sanksjoner. SKF mistet for øvrig tre ukrainske ansatte i Lutsk da fabrikken deres der ble bombet av Russland. Den russiske SKF-fabrikken ble overtatt av TEK-KOM, som skal være i gang med å bygge en ny fabrikk ved siden av den gamle (og gitt hva som skjedde med den gamle, og at TEK-KOM er under vestlige sanksjoner herfra til helvete, trolig utrustet med russiske produksjonsmaskiner), som skal stå klar i 2027-2028. Med tanke på status i den russiske økonomien i dag, med vanskelig import og et arbeidsmarked som ikke akkurat renner over av ledige menn med teknisk kompetanse, tillater jeg meg å tvile på at det prosjektet kommer i mål på tiden.

En forutsetning for at SKF (som oppfant det moderne kulelageret, og stadig er verdensledende) skulle få bli hovedleverandør av kulelager til noe så strategisk kritisk for Russland som jernbanen var at de etablerte produksjon av disse i Russland, med utstrakt bruk av lokal arbeidskraft slik at disse skulle kunne kjøre produksjonen uten en eneste utlending. Ingen internasjonale konflikter eller grensestengninger skulle kunne hindre russisk jernbane i å få tak i kulelager. SKFs velvilje til å produsere lokalt har også dempet fremveksten av genuint russisk produksjon, så russerne har gjort seg fullstendig avhengig av denne "svenske" produksjonen med russiske arbeidere på russisk jord. Da Russland invaderte i 2022 sendte SKF alle svenskene hjem, og da disse var trygt ute av Russland kom noen i Sverige dessverre i skade for å fjernslette alle kalibreringsdata i de enorme maskinene SKF-Russland brukte til produksjon, slik at maskinene ble fullstendig ubrukelige frem til kvalifiserte vestlige teknikere kommer og kalibrerer dem på ny, noe som neppe skjer før Putin har hatt et leit uhell som involverer en vinduskarm med russisk kvalitet på barnesikringen.

Ser et par påstander om infrastruktur som jeg synes er interessante: 1. At ukrainske styrker snart kan ta kontroll over Kursk-atomkraftverket, eller i det minste ødelegge kraftlinjene som knytter det til resten av det russiske nettet. Allerede i juli havarerte en turbin på Rostov-atomkraftverket, så å miste strømmen fra Kursk i tillegg kan gi betydelige problemer for strømnettet i regionen. 2. At to jernbanelinjer av stor betydning for forsyning av russiske styrker i Ukraina nå er under ukrainsk ildkontroll. 3. 70 % av russiske lokomotiv er elektriske. Så russerne kan stå foran en situasjon hvor togene de er så avhengige av for tungtransport står, enten fordi de ikke kan kjøre pga strømsituasjonen, eller fordi de blir skutt i filler hvis de kjører der det er behov for dem. Merk, dette er bare påstander jeg har sett, jeg har ikke gjort noen form for verifikasjon. PS. Sverige var aldri særlig ivrige på diesellokomotiv, de var så ekstremt tidlig ute med elektriske lokomotiv at de elektrifiserte mange linjer mens mange andre land fortsatt syns damp var flotte greier. Svenskene var imidlertid oppmerksomme på at dette gjorde dem sårbare ved sabotasje av elforsyningen, og beholdt en rekke damplokomotiv i mobiliseringsreserve helt opp til "moderne tid".

I den grad jeg ser en mulig begrensning så er det bruken av litt "eksotisk" ammunisjon, gjerne av nyere årgang, som trenger kommunikasjon med vognen for å virke. Sovjet og senere Russland har hatt en forkjærlighet for å skyte missiler ut av kanonen, og disse er kresne på at missil og vogn snakker samme språk. I tillegg har man den helt banale faktoren at autoladeren må skjønne at granat nr 31 og granat nr 32 i virkeligheten er fremre og bakre del av et missil, at begge skal lades uten at kammeret tømmes i mellomtiden, og at de må lades i riktig rekkefølge. "Vanlig" ammunisjon vil imidlertid gå knirkefritt.

Dronelevert AT-mine som tar ut lokomotivet, gjerne kombinert med en avsporing. Hyggelig tanke.

Akkurat nå er Ukrainas inntog i Russland øverste sak på både NRK og VG.

I Stasis gullalder rundt 1980 utgjorde Stasis del av statsbudsjettet en større del enn de samlede bevilgninger til forskning og høyere utdanning. Securitate var av tilsvarende kaliber, om enn noe mer orientert mot ren brutalitet og mindre mot infiltrasjon og angiveri. Så vi har empiri for at stater som investerer veldig mye i indre sikkerhet istedenfor å fjase rundt med sånt vas som kunnskap, ytringsfrihet og demokrati viser seg å være utpreget robuste samfunn som står støtt når det stormer og absolutt ikke klapper sammen som et korthus så snart det oppstår litt uventet motgang som feks klønete håndtering av en pressekonferanse eller en demonstrasjon...

I den grad SP har hatt noe som minner om brukbar forsvarspolitikk har det vel kun vært en rent tilfeldig bivirkning av distriktspolitikk? Har de egentlig hatt en forsvarspolitikk utover "vi skal tvinge flest mulig søringer til å oppholde seg et år der ingen skulle tru at nokon kunne bu", uten tanke for faktisk stridsevne?

Jeg er sikker på at Støre og den kinesiske agenten som styrer justisdept følger situasjonen nøye.

Fritt etter hukommelsen kan man i Schengen fritt innføre grensekontroll dersom landet står overfor en alvorlig trussel, men med en maksimal varighet på 6 måneder. Man kan ikke forlenge denne uten videre, skal man ha grensekontroll etter at de 6 månedene er gått må det skyldes en ny, separat trussel. Tviler på at man kan stenge grensen mot Ungarn nå med argumentet at man frykter infiltrasjon av SVR, og i januar med at man frykter infiltrasjon av GRU, og neste juli med at man frykter infiltrasjon av KGB RB.

CV9040 yter "annerledes" enn Bradley. De mangler missilene som med stor pålitelighet tar ut moderne stridsvogner på >3 km avstand (men krever at Bradley står helt i ro mens missilet flyr, som tidvis medfører uakseptabel risiko), men 40 mm L70-kanonen er betydelig bedre enn Bradleys. Med riktig ammunisjon er det realistisk å penetrere selv moderne stridsvogner fra siden, og eldre vogner som T-55 er sårbare selv gjennom tårnfront. Svenskene hadde et prosjekt med å integrere missiler på CV9040, men det fungerte aldri tilfredsstillende og ble ikke serieprodusert. Drømmen måtte jo være CV9040 med Spike LR2.

Gavin Newsom?

Aktiv støtte tror jeg ikke det er noen fare for, men et fullstendig fravær av amerikansk støtte til Ukraina, og dominoeffekten det vil ha på vesteuropeiske lands entusiasme for å støtte Ukraina, vil i seg selv være nok til å ødelegge alt. For Ukrainas egen del sitter vi i beste fall igjen med noe Afghanistanlignende med en bitter motstandskamp i et okkupert land. For verdens del sitter vi igjen med at diverse røverstater får et klart og tydelig signal om at de kan ta seg til rette mot naboer uten at vesten vil stanse dem.