O3K

Jeg er en som konverterte til buddhismen i voksen alder. Det startet ganske enkelt med at jeg var nysgjerrig på buddhismen. Jeg ønsket å lære mer om hva religionen gikk ut på, samt hva som faktisk står skrevet i buddhismens skrifter. Så jeg begynte å lese bøker om emnet, og etterhvert utviklet det seg til en interesse. Følgende foregikk over flere år, men gradvis ble jeg var at buddhismens lære var noe jeg i større og større grad ble bevisst når jeg gjorde observasjoner samt i mitt daglige virke. Jeg innså at dette var blitt mer enn bare en interesse, men det var ikke en plutselig aha-opplevelse. Buddhismen er med på å påvirke hvordan jeg samhandler med andre mennesker, hvordan jeg håndterer motgang i livet, sågar kunsten min òg. Det sagt så er jeg ikke så uhyre religiøs av meg som sådan. Jeg står f.eks. ikke opp fire om morgenen for å meditere før jeg drar på jobb. Jeg gjør ikke noe stort nummer ut av å være buddhist. Det er også flere tolkninger fra ymse grener av buddhismen som jeg selv definitivt ikke tror på. Det sagt så er buddhisme en ikke-dogmatisk religion, så man er ikke forpliktet til å ukritisk tro på alt.

«Hvem vil leve evig?» er trådens tittel. Og det er ganske åpenbart fra trådstarter sine egne innlegg at det er spesifikt snakk om evig liv i Guds himmelske paradis i henhold til kristen lære, og ikke evig liv på jorden som dødelig: Eller mener du, @PÃ¥inter at kristendommen lover evig liv FØR man dør og kommer til paradis kanskje?

«og døden skal ikke være mer.» Igjen, trådens tema er det evige liv etter døden. Eller vil du påstå at man som kristen kan dø, og etter døden komme til Guds himmelske paradis, men deretter være i fare for å dø igjen?

Og jeg stilte spørsmål ved ett av punktene du nevnte, nemlig dyrking av mat og vin. Et spørsmål du ennå har til gode å faktisk svare på. Å hvor har du tatt grunnlaget for å påstå dette hen? Trådens tema er det evige liv som kristendommen taler om: Og du siterte jo selv i den sammenheng følgende tekst fra Bibelen tidligere i denne tråden: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer.» Ikke bare skal enhver som tror på Jesus ha evig liv, men døden skal heller ikke være mer. Så man kan ikke dø av sult, og følgelig er det intet behov for å ete. Det eneste man oppnår er nytelse for nytelsens skyld.

Det som ble diskutert var hva man skulle bedrive i all evighet, og du svarte med bibelsitater som nevner dyrking av mat og vin. Med evig liv så er det ikke noe behov for å hverken ete eller drikke for å holde seg i live. Så da sitter man kun igjen med ett tenkelig foremål, nemlig «glede», noe du selv erkjenner. Nytelse for nytelsens skyld; rent hedonistiske handlinger. Mer egenkjærlig og meningsløs tilværelse skal du lete lenge etter. Spørsmålet var hvorfor noen skulle dyrke mat i paradis.

Hvorfor skal man dyrke mat i paradis? Er det fare for å dø av sult?

Sitatene i bildet over kommer fra boken «River Out of Eden». Disse sitatene har forøvrig ingenting med utviklingslæren å gjøre, og ikke argumenter Dawkins for at livet er meningsløst heller. Når Dawkins skriver «no purpose» så mener han «uten hensikt» (dvs. uten intensjon), ikke «meningsløst» som du tror. Det Dawkins argumenterer for i denne delen av boken sin er bl.a. at gener er likegyldige til lidelse (så lenge DNA-et rekker å bli videreført). Her er forøvrig den opprinnelige teksten til de ovennevnte Dawkins-sitatene:

Ingenting personlig, men jeg føler ikke at du svarte på spørsmålet mitt. Hvorfor synes du at 80+ år er «alt for kort»? Når du skriver at du synes «det har gått alt for fort» så høres det mer ut som om du føler at du ikke har fått nok ut av livet. Det betyr dog ikke at 80 år ikke er mer enn nok tid.

Nåværende forventet levealder i Norge er 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn. Hvorfor synes du at 80+ år er «alt for kort», @Jobs?

«Noe annet»? Skal Rødt liksom være et parti som skolerer ungdom i en helt annen ideologi enn hva moderpartiet selv fører? Et ikke-kommunistisk parti som skolerer ungdom i kommunisme? For å sakse fra wikipedia: Det ble påstått i denne tråden at Partiet Rødt ikke er et kommunistisk parti, jeg er uenig i denne påstanden og har henvist til deres eget prinsipprogram for å underbygge mitt synspunkt. Hva jeg synes om partiet Rødt sin politiske plattform har jeg ennå til gode å uttale meg om i denne tråden. Her er konteksten: Ahmed Al-Saedi, nestleder i Rød Ungdom, har ved en anledning referert til kritiske holdninger (fra likesinnede på ytre venstre) til den store terroren som «ingenting annet enn høyreorientert kritikk», og forsvarte Moskvaprosessene som «den riktige avgjørelsen».

Akkurat som alle normale mennesker ønsker fred, men man støtter ikke Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) av den grunn. Man gjør lurt i å ikke ta politiske slagord for pålydende. Bare se på Rødt som i prinsippprogrammet «tar avstand fra undertrykking, overgrep mot sivile og innskrenking av demokratiske rettigheter», samtidig som de har en nestleder i ungdomspartiet som forsvarer Stalin! @Karltorbj, her er forøvrig hva Rødts eget ungdomsparti skriver i sitt eget program: Og dette skal liksom komme fra et ikke-kommunistisk parti?

Følgende sitater er fra Partiet Rødt sitt nåværende prinsipprogram (vedtatt i 2019): NB: før Rødt i 2019 reviderte prinsipprogrammet så var formuleringen litt annerledes: Så, «revolusjon», «klasseløst samfunn» og «kommunisme», men allikevel ikke et kommunistparti? Hvis det går som en and, og kvekker som en and...

Dette er ikke et eksempel hvor «søyle» betegner «varig», men heller omvendt. Dette er et eksempel på et adjektiv (fast) som beskriver et substantiv (søyle). Fast kan bety varig, men trenger ikke å gjøre det. Uansett så vil det i dette tilfellet ha ingenting å si fordi det er adjektivet som betegner substantivet, og ikke motsatt. Så det du egentlig sier er at de bokstavelige søylene som holder jorden oppe er varige, ikke at ordet «søyle» her er en poetisk omskrivning for «varig». Det er fortsatt snakk om bokstavelige søyler. --- Er det noen som helst grunn til å tro at «søyle» her egentlig betegner «varig»? Hvis man leser resten av verset så er det ganske tydelig snakk om en billedlig personifisering av visdom: Fullt mulig at bibelforfatterne mente at visdom er varig, men så var det dette med «syv» da. Ifølge flere kristne nettsider så er det forbindelser mellom disse «syv søylene» og aspekter av kristen visdom nevnt i Paulus' brev til efeserne såvel som i Jakobs brev. Men jeg har ennå til gode å finne noe som skulle tilsi at bruken av «søylene» i dette verset er en omskrivning for «varig».

Vi vet også at jorden ikke står oppå søyler slik bibelen forteller. Kan du komme med et eksempel fra bibelen hvor «søyle» betegner «varig»? Du har påstått det flere ganger nå, men har ennå ikke klart å komme med et eksempel.

Så langt har jeg sett ett eksempel hvor «søyler» betegner «religiøse ledere», og flere eksempler fra tre ulike bøker i bibelen hvor «søyler» betegner bokstavelige søyler som holder jorden oppe. Du har derimot ennå til gode å presentere ett eneste eksempel fra bibelen hvor «søyle» betegner «varig».

Ifølge Det Norske Bibelselskap så betyr bruken av «søylene» i dette spesifikke verset følgende: Jeg har dog ikke påstått at bibelforfatterne aldri benytter seg av poetiske omskrivninger, ei heller at absolutt alt må leses ordrett, ellers ville jo fraser som «dere er jordens salt» være galmannssnakk. Men at «søyler» alltid skulle referere til «religiøse ledere» gir ingen mening, for ellers ville vi jo egentlig ha setninger som: - For jordens religiøse ledere hører Herren til, på dem bygde han verden opp. - Han grunnla jorden på dens religiøse ledere, aldri i evighet skal den rokkes. Forøvrig så har jeg allerede henvist til hvordan «søylene» i Job 9,6 er bokstavelige søyler, ifølge Det Norske Bibelselskap. Deres forklaring angående bokstavelige søyler i Job 9,6 henviser også direkte til bruken av «søyler» i Første Samuelsbok samt Salmenes bok, så minst tre av bibelens bøker omtaler bokstavelige søyler som holder jorden oppe.

Jeg har ikke påstått at mennesker i fordums tid hadde lite kunnskap. Greske filosofer klarte jo helt fint uten gudommelig hjelp å beregne jordens lengdemål med særdeles stor nøyaktighet. Men mennesker i fordums tid har også trodd ting som er usannt, som f.eks. bibelforfatterne som trodde at jorden stod oppå bokstavelige søyler. Det du derimot har gjort er å tillegne bibelforfatterne kunnskap de neppe hadde.

Her er et skjermbilde fra bibel.no: Selv Det Norske Bibelselskap er helt åpne om at det er snakk om bokstavelige søyler. At bibelforfatterne med «søyler» egentlig mente «noe varig» er en påstand uten belegg. Med litt kreativitet så kan man i lys av moderne vitenskap tolke urgamle tekster til å mene ting de sannsynligvis aldri har ment. For å komme med et eksempel fra en annen religiøs tekst enn Bibelen, så kan vi i Edda, i teksten Grimnesmål; vers 38 lese følgende: Sval heter skjoldet som framfor sola står, en skjerm for skinnende gud; berg og hav skal brenne, vet jeg, om skjoldet faller fra. Jeg kan tolke teksten dithen at skjoldet sval er en poetisk omskrivning for atmosfæren som beskytter oss fra solens stråler. Deretter kan jeg synse om at folk i vikingtiden umulig kan ha hatt en vitenskapelig forståelse av atmosfæren og hvorledes den beskytter oss fra solens stråler, og at denne informasjonen følgelig må ha kommet fra høyere hold, gjerne åsaguden Odin selv som jo ifølge Grimnesmål er tekstens opphavsmann. Dette er naturligvis renspikket fantasi fra mitt hold, og ser ikke noen god grunn til at det skal være et mindre produkt av fantasi når noen kristne i moderne tid mener at jøder i fordums tid satt inne med vitenskapelig korrekt informasjon langt forut for sin tid.

Men grunnen til at bibelforfatterne kunne skrive at «jorden henger på intet» er fordi de trodde at jorden, såvel som himmelen, stod oppå søyler: - Himmelsøylene vakler, skremt av hans trussel. - For jordens søyler hører Herren til, på dem bygde han verden opp. - Han rister jorden ut av lage, jordens søyler skjelver. - Jorden og alle som bor der, kan vakle, men jeg har gjort jordens søyler faste. - Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.

Og hvordan beviser EUs egne tall for gass- og strømpriser at folk har fryst ihjel?

Og dette vet du som vanlig bare helt av deg selv? Noe som helst bevis finns vel ikke? Eller er det en notis på nettet i Langtvekkistan som sier dette? Kilden er nok kreml. Det var vel under vinteren 2022-23 at russerne publiserte en rekke tragikomiske propagandafilmer som fremstilte vest-europeere på randen til frysedøden grunnet mangelen på russisk gass.

Jeg er ikke uenig i utsagnet ditt, men nå fremkommer det ikke i trådstarters innlegg at determinisme er en del av vedkommende sin filosofi. Det var heller at jeg fant trådstarterts utsagn om at «alt som realiseres må [...] alltid ha eksistert [...] forut for realiseringen» feilaktig (i det minste semantisk feil om ikke noe annet). For å sette det litt på spissen: om jeg f.eks. tegner en tegning på et stykke papir to timer fra nåværende tidspunkt så vil tegningen, i henhold til trådstarters filosofi, eksistere allerede nå på grunnlag av sin potensielle tilblivelse. Men i en rent deterministisk verden hvor alle utfall på forhånd er garantert ville uansett begrepet «potensiell» være feilaktig da betydningen av «potensiell» er: «Som uttrykker eller innebærer en mulighet».

Hvis alt som er realisert alltid har eksistert, grunnet sin potensielle tilblivelse, hva da med alt som har en potensiell tilblivelse men som ikke blir realisert? «Eksisterer» det også grunnet dets potensiale for realisering?

Nå er det langt fra buddhismens hovedfokus, men kritisisme av andre menneskers tro er noe som forekommer selv i buddhismen. Her er et sitat fra Shakyamuni Buddha selv, som neppe falt i god jord hos samtidens brahmaner: Her er et annet sitat, også fra Shakyamuni Buddha: Og her er et tredje eksempel fra de buddhistiske tekster (av plasshensyn har jeg forkortet teksten betydelig):

Mor: Vi har allerede et spill hjemme hvor man spiller som Zelda. Spill hjemme hvor man spiller som Zelda: