Gå til innhold

BECMST

Medlemmer
  • Innlegg

    717
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av BECMST

  1. Ein motor som drar bilen eller går på tomgang bruker meir drivstoff enn ein som blir blir driven av drivverket.

    Personlig trodde jeg forgasser/innsprøytning styrte drivstofforbruket og ikke drivverket og det tror jeg fortsatt.

     

    Om man bremser med clutchen inne eller bruker motorbremsen er gasspådraget det samme siden man i begge tilfeller har foten vekk fra gasspedalen.

     

    Tror nok ikke det finnes noe kommunikasjon fra drivverk til forgasser eller motor til forgasser... forgasseren gjør hva den får beskjed om via gasspedalen.

    kan ikke skjønne noe annet enn at du har rett. har skrudd biler, mopeder, traktorer å lastebiler i 15 år, å er det prinsippet som gjelder på alt jeg har skrudd på.

     

    legger til at jeg ikke har for vane å tukkle med fabrikk-nye kjøretøy, siden det er jobb for elektrikkere å ikke dem som er glad i å skru motor.

  2. BECMST: Når det gjelder CE/D har jeg blitt opplært til at man skal bremse seg ned til den farten man ønsker gjennom krysset/svingen, velge gir som man vil ha gjennom svingen, møte med turtall og så kjøre gjennom svingen.

     

    Man skal med andre ord ikke merke noe til girskiftet (man skifter bare gir én gang) og fartsavpassing/girskift skal være unnagjort før svingen.

    akkurat det samma som jeg har lært. at "bremser er billigere enn driv-verk" er en måte å fortelle at fot-bremse kan brukes den å, men at gir/motor ikke er til å bremse med, slik mange gjør for å spare bremsene siden det kåster noen gastronomiske summer å bytte dem å.

     

    om bremsene kåster 50.000 å bytte, så kåster girkassa 200.000 å bytte, å hvis begge tåler 100.000 km med nedbremsning kan vi jo regne på hvilken måte det er best å bremse på. (talla er bare eksempelvise da)

  3. jeg syntes det er et kjempe godt forslag å innføre gratis teoriprøve. det vil føre til at folk faktisk leser før de tar den fordi de vil sleppe å betale 600 kr, som den nye prisen for stryk skal bli. At det er mye lurespørsmål på teoriprøva er jeg ikke enig i. Spørsmåla er derimot formulert slik at man faktisk må vite hva svaret er for å kunne svare, istedefor slik mange vil, å ha et godt alternativ å 3 som er helt borti natta, slik at man skal væra garantert å få rett. Jeg har tatt teoriprøva på traktor, bil, lastebil, ADR, vogntog å buss, å aldri stryki. Jeg er så naiv at jeg trur folk stryker fordi de ikke kan svara, å ikke fordi staten lurer dem for å tjene masse penger. Hadde sistnevnte vært riktig burde jeg jo stryki noen ganger jeg å...

  4. det kurset dekker det du trenger for å bli yrkessjåfør. dvs teoretisk og praktisk undervisning for å ta sertfikata, og ekstra "transport-teori" som i framtida vil bli tilrettelagt sånn at det samsvarer med undervisningskrava i yrkesssjåførdirektivet for å få yrkesssjåførkompetansebevis. i tillegg får du jo ulike "bonus"-kurs, som maskinførerkurs, krankurs, adr-kurs som skal gjørra det lettere å få jobb med forskjellige typer lastebiler. dette kurset diskvalifiserer altså IKKE til å bli lærling, siden du da må gjennom et grundigere vgs-pensum før du avlegger læretid og fagprøve. Det pensumet kan du forøvrig ta som privatist.

  5. at dagens diesel-motorer er avhengig av tomgangskjøring er bare tull. På ene jobben min er reglen at skal man ut av lastebilen i mer enn 30 sekunder, uansett hva man skal, så SKAL motoren stoppes. Detta er for å spare diesel, dempe støyen å spara miljø. Og det mest utrolige av alt....bilene holder like lenge...

    Har også kjørt for et firma hvor bilene "aldri" blei stoppa uansett hvor lenge man skulle værra borte, å er ikke tvil om hvilke sted jeg likte meg best. Og det pussige er: bilene holdt ikke no lenger enn der vi stoppa dem hver gang vi skulle ut.

     

    Der jeg kjører buss nå, så sier vi 2 minutter. Om morgenen er det gjerne litt lenger hvis det er kaldt. Er gjerne dem som lar den gå en time før de begynner å kjøre, men der støtter jeg sjefen min fullt ut som sier at det er bortkasta. Det JEG gjør, er at jeg starter opp bussen når jeg kommer for konstantere at det er strøm. Så lar jeg den stå å gå mens jeg fikser bilettmaskin, lader luft-trykk osv, før jeg stopper den igjen. For da VEIT jeg at alt er i orden å at 30 minutter tomgangskjøring ikke betyr noen ting, utenom at det bråker, bruker diesel å lagær dårlig luft. Man kan selvsagt påstå at et argument for å la motoren gå er at den skal bli varm, men lar man den gå uten motstand på 500 omdreidninger, så vil den opparbeide seg til 40 grader de første minuttene, og det vil den fortsatt ha etter 3 timer. Blir ikke "varme" i en dieselmotor før den begynner å jobbe. På bussterminalene er det 2 minutters-reglen som gjelder, å det er jeg glad for. Ingen ting som er så deilig som når alle overholder det. Har man feks 7 minutters korreksjonstid, så er det 7 støy-frie minutter både for meg som sjåfør å alle passasjerene. Å har man først fått behaglig temperatur inni bussen på ca 21 grader, så synker ikke den nevneverdig på de 7 minuttene. kansje en grad eller to.

  6. er han en kamerat, så se mellom fingra på det, med mindre du har hatt noen store utgifter i forbindelse med vaskinga. Neste gang er det du som tråkker i salaten å trenger hjelp.

     

    Å ta det med en gang er forøvrig det smarteste du gjør. Spesielt hvis det er varmt i været. Jeg kjører som kjent buss, å vi har hatt episoder på jobben hvor noen har spydd i bussen en fredag kveld, sjåføre ignorerer det, lar bussen stå over helga, å da holder det ikke å vaske på mandag for å si det sånn. Da er bussen ødelagt, det må skiftes seter, å den er gjerne ute av drift over en lenger periode...å sjåføren er selvsagt uten jobb.

  7. hvor pene skiver man har kommer helt ann på hvor man jobber hen. Jeg har kjørt tungtransport blandt annet i posten, å der fantes det over hodet ikke juks, å alle var svært fornøyd med det. Kjørte også innen norcargo-systemet en stund, å der var det å kjøre etter reglene et ikke-tema. Å i begynnelsen når man begynner på en slik arbeidsplass, så stopper man ikke langs veien i en bil uten køye å tar døgn-hvil med bilen full av fersk-varer hvis man bare har et par timer igjen av dagen. Da har man ikke jobben sin veldig lenge. De første gangene trur man det er engangs-tilfeller, fram til man har jobba der en stund å ser systemet i det. Også skaffer man seg en annen jobb å slutter.

     

    Når det gjelder hvor vidt det er "umulig" å unngå å jukse med skivene, så er det i de fleste tilfellene ikke kjøre-og-hviletidsbestemmelsene som er problemet, men arbeidsgiver. man har totalt 9 timer kjøretid hver dag, som KAN utvides til 10 timer 2 ganger i uka. For enkelte arbeidsgivere betyr det at han forventer at sjåføren kjører 10 timer 2 ganger i uka, å da har man alt brukt opp de 2 timene man hadde til rådighet for å korrigere det firkata regelverket, når det da kommer en snø-storm, trafikk-ulykke, kolonnekjøring osv, så har man alt brukt opp "bonus"-timene sine til rein gevinst-kjøring slik at man må begynne å bryte litt regler.

  8. da er det bare å skru ut tenninga (samma hva du gjør, bare du kommer til ledningene bak), også røsker du ut dem, skreller av isslasjon, og knyter dem sammmen igjen (den til lyset trenger du ikke gjøre noe med). å da er det bare å starte å kjøre som på vanlig måte.

     

    å vognkort må du få tak i på statens vegvesen

  9. Da har du gått igjennom lastsikring, lastens tyngdepunkt (ltp), service og kundebehandling osv? Selv mener jeg at for å bli yrkessjåfør må man gå service og samferdsel første året, evt. TIP for så å gå TOL. Men hvorfor har man et slags "kurs" for å bli yrkessjåfør når dette er en fagutdanning? Og hva lærer man på et slikt kurs? Er da ikke slike kurs for å bli lege, helsepersonell eller ambulansesjåfør.

     

    for å bli yrkessjåfør trenger man IKKE fag-utdanning!

     

    Man trenger som jeg gjentatte ganger har prøvd å skrive, KUN sertfikat og yrkessjåførkompetanse-kurs før man kan kalle seg yrkessjåfør. Sertfikatet-delen består av kjøretimer, bil-teknisk teori og obligatoriske kurs som lastsikkring og ulykkesberedskap, mens yrkessjåfør-delen består av 280/140 timer teori/praksis med kundebehandling, papir-mølle osv.

     

    Det man lærer på et slikt kurs, er et pensum som skal gi større innblikk i hvordan transport-værden fungerer. Mange sjåfører er fornøyd med å kjøre lasta fra A til B å blåser i omværdnen så lenge de har penger til røyk og cola, men et slikt kurs skal fjerne denslags holdninger slik at alle skal være oppdatert på å som skjer i bransjen. Typiske pensum vil væra trening og kosthold, forskjellig typer dokumenter man må ha, hvordan en terminal fungerer, forskjellig typer transport, miljøbevist kjøring, sikkerhet bak lasting, hva som forventes fra en yrkessjåfør å en haug slike temaer. Den praktiske delen vil gjerne bestå av at man får utdelt en lastbil, en gaffeltruck og 10 tonn stykk-gods, som skal lastes og sikkrest etter boka. Deretter kan det bli en lenger kjøretur med lærer, hvor man prøver å setta all teorien man har lært ut i praksis. En slik øvelse vil man antakligvis foreta seg flere ganger i løpet av et kurs, med forskjellig last og forskjellige biler.

     

    Jeg har IKKE tatt det sist-nevnet kurset, siden det ikke var noe krav da jeg tok førerkort i 2007 (men derimot først fra og med 10/9 2009), og heller ingen andre som har tatt førerkort før 10/9 2009 må igjennom det kurset. Det stilles derimot krav til etterutdanning, som er et 35-timers kurs alle yrkessjåfører må igjennom hvert 5 år etter de tok tungbil-sertfikat, for å beholde yrkesssjåførkompetansen sin. Går kompetansen ut, beholder man alikevel sertfikatet MEN får ikke lov å arbeide som yrkessjåfør.

     

     

    Du kan også ta fagbrev-veien for å bli yrkessjåfør, som innebærer vgs, læretid osv. Da slipper du yrkessjåførkompetanse-kurset siden det kurset alt er bakt inn i pensum på vgs. Førerkortet taes på samma måte, men sponses ofte av skolen og fåregår i skoletida. De som går fagbrev-veien må også på etterutdanningskurs hvert 5 år.

     

     

    Veit ikke om du leste linkene mine, men der sto alt dokumentert, så skjønner ikke hvorfor du fortsatt tviler...

  10. kravet til grunnutdanning, 140 timer:

     

    http://www.vegvesen.no/Forerkort/Yrkessjaf.../Grunnutdanning

     

    kravet til førerkort (trykk på nederste linken når du åpner linken under, så kommer minimumskravet til antall timer opp)

     

    http://www.vegvesen.no/Forerkort/Foreroppl...aering/Lastebil

     

     

    er forøvrig svært spennt på å høre DIN versjon av hva man må ha av kurs for å bli yrkesssjåfør. Sjøl har jeg kjørt lastebil i knappe 3 år, å starta med ei simpel opplæring på klasse C. Så tok jeg kjøretimer 2 kvelder for å få CE samt teoriprøve å oppkjøring, å på buss hadde jeg en dobbel kjøretime kvelden før jeg kjørte opp. Å vipps, så var jeg ferdig yrkessjåfør med rett til å kjøre alt som finnes uansett vekt, lengde å antall passasjerer

  11. er fullstendig klar over hva som skal til for å bli yrkessjåfør. en dags lastsikkrings-kurs, en dag med ulykkesberedskap, 2 dager lang-kjøring (C og CE), og minumum 4 kjøretimer (som gjerne resulterer i litt fler), 2 dager på glattkjøringsbanen, samt teoriprøve og oppkjøring, også har man sertfikat CE når man er 18 år. Ca 50-60.000 kr. Deretter må man ta et yrkeskompetanse-grunnkurs på 280 timer, eventuelt 140 timer (som forutser at man er 21 år), og en avsluttende eksamen på biltilsynet. Ca 30-40.000 kr. Så er absolutt mulig å gå fra sivilist til trailersjåfør på under 2 månder uten spesielle skole-krav.

     

    Finnes underforstått da en tyngere og billigere vei som går via vgs, og resulterer i 2 års læretid med påfølgene fagprøve og fagbrev, som det virker som trådstarter var intresert i. Sjøl om fagbrevet er et papir uten noen betydning da "alle" kan bli yrkessjåfører og det ikke gir nevneverdig mer lønn å ha fagbrev, er det alikevel verdt å ta med seg hvis man satser på dette yrket, da det er et dokument som viser at man KAN faget sitt, å ikke bare å kjøre

  12. Har da såpass mange tusen mil i både buss, lastebil å vogntog at jeg veit hva jeg snakker om. Det ER et lav-status yrke som krever minimalt med utdanning, derfor syns jeg man skal gjørra mest mulig ut av det når man først skal velge et yrke for resten av livet. Hvis målet med utdannelsen bare er å få et sertfikat gratis, har man ikke store framtidsplaner. Å noen skole på lik linje med advokat eller lege-utdanning er det absolutt ikke. Man kan ta det via vgs og lærlingtid som er den lengste veien, eller man kan droppe "utdannelses"-veien, ta sertfikat og yrkessjåfør-kurs, og oppnå samma kompetansen.

     

    Jeg har kjørt i ymse frimaer, å felles med dem alle er at nordmenna blir bytta ut med billigere øst-europeisk arbeidskraft, å det er noe som går igjen over HELE transportbransjen. "nesten" 300.000 i året er ikke rare greiene nå lenger, å noe bedre ser det ikke ut til å bli etter at stor-importen av øst-europeere er så godt i gang.

  13. Grunnen til at du bør velge den skolen, er åpenbart fordi du har null peiling på transport-yrket å derfor har godt av å lære litt. Desuten er det dummeste man gjør når man er 18 år, å droppe ut av all skolegang for å sattse på et lav-status-yrke med null framtid, slik som yrkessjåfør. Bestemmer man seg alikevel for å gjørra det, så er fagbrevet minimumskravet man bør setta til seg selv.

     

    Ting du burde få med deg før du tar tungbil-sertfikat, er blant annet at man MÅ ha en utdannelse for å kjøre lastebil, i tillegg til sertfikatet. I dag består Grunnutdannelsen for yrkessjåfører av et 280-timers kurs med både teori og praksis, i TILLEGG til sertfikatet...dvs at du grovt sett MÅ innom et halvt år på skole før du får lov å kalle deg lastebilsjåfør. Så hvorfor betale over 100.000 kr for det halve året, når du kan ta det over et år gratis, å i tillegg få med deg kompetansebevis for 100.000 kr, OG fagbrevet. De nye reglene med 280-timers-kurset tredde forøvrig i kraft 10/9 2009, slik at det er svært få som har vært igjennom dem å veit at de eksisterer ennå. Om du har en far eller onkel som kjører lastebil, har de antakligvis aldri hørt om de nye reglene en gang.

  14. Dersom du har en jobb FØR du drar inn i forsvaret, så heter det seg at du IKKE skal få dimme siden arbeidsgiver er klar over og har godkjent at du drar inn til 12 månders førstegangstjeneste. Dersom du får en jobb MENS du er i militæret, må du dokumentere at det er behov for deg før dimmedato, OG at jobben er av MINST et års varighet. Dersom du skal dimme til jobben du har fra før, så er eneste unntaket hvis du må på et kurs som er av stor betydning for bedriften og din videre arbeidssammenheng.

     

    Sjøl søkte jeg arbeidsdimmisjon for ettersom jeg hadde fått ny jobb, men fikk avslag da jeg ikke kunne dokumentere at jeg hadde fast arbeid i mer enn 3 månder. Da registrerte jeg meg kort og godt i brønnøysundregisteret med mitt eget firma, leverte samma bekreftelsen med de 3 måndene, og skreiv en søknad om å dimme grunnet drift av eget firma, siden "det var så mye å gjøre i firmaet om dagen". Siden jeg kunne dokumentere at jeg var fullbukket i allefall 3 månder fram i tid med mye arbeid, fikk jeg dimme 2 månder før resten av troppen ;)

  15. Si fra når du finner ut noe annet da. Samene er en urbefolkning som lever på grensa mellom norge, sverige, russland og finland, å har vært samer i mange tusen år før andre folk fikk kjennskap om dem. Er dokumentert at dem kaldte seg samer/sápmi for MINST 6.000 år siden, så ser ikke helt hvordan man skal greie å finne ut hvorfor man rukte ordet "same" første gang....

  16. Kommer jo helt ann på hvor du jobber, men ta feks som bussmekanikker organisert i YTF, sier tariffen at du som ny-utdanna skal ha 24.246 kr i månden, dvs 149 kr timen. Også kommer det jo en haug tillegg for ubekvem arbeidstid. Ville absolutt gått for tungbil-mekanikker. Å ligga å pirke på trange små-biler hele dagen trur jeg fort du blir lei, mens på lastebiler å busser har du mye større plass å bevege deg på å større ting å jobbe med.

×
×
  • Opprett ny...