Gå til innhold

BECMST

Medlemmer
  • Innlegg

    717
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av BECMST

  1. FØRST tar du bil-lappen, ogSÅ tar du C, hvor det da er ei forutsettning at du kan ALT av trafikkregler slik du lærte dem på teorikurset for B, samt at du har litt kjøre-erfaring fra B. I fra du står med B i hånda, til du har tatt C, kåster det deg 25-30.000 kr, hvis du er over gjennomsnittet god til å kjøre. Deretter kan du begynne på CE, som da kåster deg 25-30.000 kr. Totalt for CE blir da 50-60.000 kr forutsett at du har B fra før. Du bør i tillegg være obs på at hvis du ikke får kjørt opp før 10 september i år, er et CE-sertfikat helt verdiløst. Da må du i tillegg ha et "yrkessjåførkompetansekurs" på 280 timer (2 fulle månder da), for å få lov å jobbe med lastebil. Et slikt kurs koster omkring 30.000 kr.

    Du bør også være klar over at det er få steder du får jobb KUN med å ha førerkortet. Truckbevis er nesten altid ei forutsettning for å få lastebil-jobb, og ADR-bevis kreves også av de fleste, med mindre du kun kjører rundt med kun EN type gods, feks post eller tømmer. Ellers er jo kran-bevis, maskinbevis osv helt vanlig å måtte ta hvis du skal jobbe med lastebil (litt avhengig av hva du kjører selvsagt, men er FÅ som slipper HELT unna ekstra kursing).

     

    Sjøl tok jeg C i militæret, og CE når jeg kom hjem. Jeg har kjørt lastebil å vogntog siden jeg gikk på ungdomsskolen, så hadde ferdighetene inne kan man si, å slapp HELT unna med ekstra kjøretimer på CE. Hadde da ei langkjøring, 2 veiledningstimer, oppkjøring og teorikurs, hvor jeg betalte 19.000 kr. I tillegg kom glattkjøringa på 6.000 kr, dvs 25.000 tel sammen, noe jeg mener det er HELT umulig å komme under. Teorikurset er frivilligg og kåsta 3.000 kr, men jeg tok det alikavæl da det skal værra så å si umulig å stå på teorien uten å ha tatt det, samt at jeg mener vogntog-kjøring krever større teorikunnskaper enn KUN ei bestått teoriprøve (som du kan ha stått på med flaks)

     

    Kort oppsumert: regn med 60.000 kr + eventuelle kurs, HVIS du tar den før 10 september. Etter 10 september kan du regne med 100.000 + kurs.

  2. Jeg har en 4-hjuling med 200 cc som går over 70.

    Er 16 år, har ikke lappen, da man må være 21(?) år og ha motorsykkel-lappen, og den er heller ikke registrert.

    Om jeg ble tatt, hvilken straff hadde jeg fått da? :p

    trenger kun bil-lappen for å kjøre den, siden den går som 4-hjuls motorsykkel (førerkort klasse B). Men så lenge den ikke har skilt ligger du dårlig ann uansett.

  3. Tipper at det var mulig å svinge til høyre tidligere, og at skiltet som forbyr det kom opp senere.

    må værra no sånnt.

     

    men er det 2 felt, og kun en mulighet til å svinge, så skal man jo velge det som passer best. Hadde jeg hatt et langt kjøretøy, eller jeg skulle til høyere etterpå, ville jeg valgt høyere felt, og skulle jeg til venstre etterpå, ville det vært naturlig å valgt venstre felt. Så syns det blir helt galt å si at høyere felt er gal plassering, da det ikke er i strid med vegtrafikkloven.

     

    Og angående vogntoget, så er det riktig at snø ikke er "glatt føre", men man har varme hjul, å smelter man snø får man vann, å fryser vann får man is, å det er akkurat det som skjer når et vogntog stopper på snøen. På flat mark vil det jo ikke ha så mye å si (med få unntak), men i bakker vil man begynne å skli bakover, å en slik prosess tar bare noen sekunder. Så er absolutt riktig å slippe fram vogntoget først, gjerne signalere med lysa (alle yrkessjåfører vil skjønne hva det betyr i en slik situasjon), å selvsagt redusere hastigheten. Det er som nevnt, det eneste sikkre tegnet. Men på den annen side, så sier lovverket at man har forkjørsrett, så blir like galt av VG å skrive at det 100 % riktige alternativet er å slippe fram vogntoget.

     

    Syns det var en dårlig og lite gjennomtenkt test. og når det gjelder teoriprøvene på biltilsynet (har aldri stryki, men har tatt alle prøvene dem tilbyr så har vært der noen ganger nå), så syns jeg det er mye spørsmål som er feil der også. Jeg er selvsagt ikke kompetent nok til å si at "DET spørsmålet er feil fordi jeg svarte noe annet", men enkelte spørsmål jeg mener er direkte feil, har jeg sjekka opp når jeg kommer hjem, å får mitt "gale" svar bekreftet, å da begynner man selvsagt å tenke sitt å misste tilitten til dems om lager spørsmåla.

  4. Merkeleg at trådstartar ikkje har kommentert noko som helst undervegs i diskusjonen. Me må vite om det var forkjørsveg eller ikkje. Var det ikkje forkjørsveg, har førar 2 brote vikeplikta. Var det forkjørsveg, har førar 1 brote vikeplikta.

     

    Er ikkje dette meir ein generell diskusjon om bevisbyrde?

     

    Eg forstår det slik at fører 1 har kjørt ut på ein veg utan problem og utan å sjå nokon bil som han har vikeplikt for.

     

    Førar 2 hevder at han har fått skade på bilen som følge av at fører 1 har brutt vikeplikta.

     

    Så enten har fører 1 ikkje sett seg godt nok om før han kjøyrde, eller så lyg førar 2 for å få økonomisk gevinst.

     

    Det er rimelig å anta at fører 1 har brutt vikeplikta for ein bil han ikkje såg, spørsmålet er om dette kan bevisast.

    først må man finne ut om bil 1 faktisk har vikeplikt. Vanligvis er det ikke forkjørsveier i boligfelt, så jeg stiller meg tvilende tel at det var bil 1 som hadde vikeplikt.

  5. Kjenner en pub-eier i tyskland som jeg har ganske mye kontakt med, å der er det sånn at endten drekker man MYE, eller så er man avholds. Feira nyttårsaften hos han en gang, å når vi satt på kneipa hans om kvelden å prata med lokalbefolkningen, så fortalte dem at normale arbeider-folk gjerne drakk 2-3 liter øl på puben hver kveld, litt mer i helgene, også kjørte dem hjem etterpå :) Eventuelt så var folk HELT avholds. Å når vi gikk å besøkte folk, så fikk vi snaps UANSETT hvor vi kom hen. Trukke jeg var mer enn 14-15 år den gangen, men gikk konstant små-berusa ei hel uke (hele familien var der). Var øl tel frokost, øl tel alle måltidene, å litt innimellom i tillegg. Sier ikke at alle husstander i tyskland har det sånn, men det er allment akseptert og det ganske vanlig. Drikker man øl en ukedag i norge, blir man nesten stempla som en alkoholiker med en gang.

     

     

    Mitt personlige forhold tel alkohol, er at jeg syns det er deilig å kose meg med en øl tel midda å en øl om kvelden sjøl om det ikke er helg (men blir bare skjeldnere å skjeldnere pga at øl-magan øker paralelt med øl-inntaket). På fest drekker jeg kun øl, da jeg liker bedre å kose meg med drikkevarene framfor å bøtte dem ner for å bli full. Kjenner jeg at jeg har fått for mye, stopper jeg kort å godt. Brennvin, drinker osv drekker jeg aldri da jeg syns øl er best. Ingen vitts i å tvinge i seg no man ikke syns er godt. Eneste er hvis det kommer norsk-produsert kjeller-vann på bordet. Da blir jeg som er fra bygda ansett som en av ekspertene, å må selvsagt bedømme varene. Men da blir det med smaken, før jeg finner fram øl-flaska mi igjen. På byen går det i øl, og blir det seint, jeg syns jeg har fått nok, å folk er så fulle at dem ikke er snakkanes tel, så trekker jeg stille å rolig ut av selskapet, å tussler hjem igjen.

  6. Er ingen selvfølge at bil 1 og 2 noen gang har vært i det krysset på samme tidspunkt heller. En utrolig vanlig form for forsikkringssvindel er feks at man har en bil med sjøl-påskyldt skade, kjører inn i ei rundkjøring svært nærme en bil, å greier å stoppe den andre bilen å overbevise sjåføren om at den bulken er ny-bulka å at det er offeret sin skyld, å forlange kontant betaling. Virker nesten som det samma har skjedd her. Fører 1 har aldri sett no bil, fører 2 ringer en halvtime etterpå, å påstår skadene i bilen hans er bil 1 sin skyld, og forlanger kontant betaling.

     

    Men fortsatt er det ikke oppklart hvem som har vikeplikt....

  7. BECMST: Det er jo fullt mulig å bryte vikeplikten uten at det resulterer i kollisjon.

    Har da heller ikke påstått noe annet heller jeg. Tvert i mot, så har ikke denne episoden ført til noen kollisjon, sjøl man har et vikeplikt-brudd.

     

    Men mitt spørsmål er fortsatt: Hvem har vikeplikt? Er det snakk om en forkjørsvei her, eller er det snakk om en vanlig vei med høyereregel? Dersom det er som det blir sagt, at det er et boligstrøk med unger langs veien så er det neppe forkjørsvei, å da er det faktisk bil TO som har vikeplikt. Og da er situasjonen den at bil 2 frivillig kjører av veien for å unngå å å kjøre inn i en bil han har vikeplikt for, å da ser ikke jeg noen som helst grunn tel at bil 1 skal måtte betale erstattning for det.

  8. Neida. den er lett. Kommer sjøl fra gård, å eneste beskjeden jeg fikk fra sensor var "værsegod, her er lappen. Nå kan du begynne å kjøre lovlig".

    De fleste som tar traktorlappen har kjørt traktor aleine siden 8-10-års aldern å veit hva dem holder på med. Er vel et lastsikkringskurs du må igjennom, ei teoriprøve, 4 kjøretimer og oppkjøring med et enkelt spørsmål som "forklar hvordan du lufter dieselsystemet", ei rygge-prøve å litt kjøring. Null stress

  9. Kanke helt si jeg ser problem-stillinga her... Er det snakk om en forkjørsvei har fører 1 brutt vikeplikten, er det snakk om en vanlig vei (ikke forkjørsvei), er det fører 2 som har brutt vikeplikten å må ta alt på si ega kappe. "vikeplikt for alle som kommer fra høyere" sier jo reglen, med mindre noe annet er skiltet. Det jeg da lurer på, er hvorfor fører 1 aldri kikka til venstre hvis han eventuelt hadde vikeplikt-skilt, og hvordan fører 2 kan holde på å kollidere med bil 1 uten at bil 1 registrerer det...

     

    Men uansett...så lenge de to bilene aldri har vært i fysisk kontakt med hverandre, så er ikke fører 1 innblanda i noen situasjon. At fører 2 kjørte i grøfta gjorde er noe han gjorde helt frivillig. Hadde han enda kjørt inn i bil 1, kunne det blitt en forsikkringssak. Men uansett: slik situasjonen tolkes, kan fører 1 bare ignorere alle telefoner, brev, inkassoer å torpedoer som eventuelt kommer fra fører 2. Fører 1 har nemlig aldri vært innblanda i noen situasjon

  10. Straffe-ramma varierer fra politi-distrikt til politi-distrikt, men lappen ryker ved 86 km/t i 60-sone samtidig som bøtesattsene ligger på 8-12.000 kr. Nå kjørte jo du ganske mye fortere enn det, i tillegg tel at du ikke hadde lappen, så du vil uten tvil bli annmeldt for forholdet å måtte møte i retten. I tillegg er bøtesattsene for å kjøre uten lappen, omkring 6-8.000 kr. Så du blir annmeldt for å kjøre uten lappen, for å kjøre u-forsvarlig fort, å vil få sperrefrist på 2 år, 15-20.000 i bot, å antakligvis lagt ned påstand om 30 dager fengsel, også er det opp til retten om du fortjener det, noe man ofte gjør under slike omstendigheter da et slikt tilfelle kun viser at du svært lite omløp i huet og null respekt for lov og orden, med mindre du hadde en svært god grunn for å kjøre så fort. Eneste som eventuelt kan telle positivt, er at du ikke hadde promille og stjælt bil.

     

    Og ha en ellers fin dag :)

  11. min erfaring, er at man misster bremsene hvis man prøver å bremse i nedoverbakke i så høy hastighet (de går varme). Slår man på retarder å motorbrems, vil fortsatt hastigheta øke med så tungt lass, så man MÅ bruke fot-bremsen. Da kan man få en negativ akslerasjon på 1m/s ( i andre), å du vil bruke 65,5 meter på å redusere farta 10 med 10 km/t i den hastigheta, noe som kan virke sannsynlig. Skal du stoppe helt opp i nedoverbakken, ville bremselengden blitt 312,5 meter, hvis bremsene hadde holdt så lenge.

  12. Denne loven gjelder ikke russebusser, da de ikke er en del av kollektivtrafikken. En vanlig buss som ikke er i rute kan jo bruke kollektivfeltet? Det kan ikke en russebuss.

     

    Skal man gå inn på deffinisjonen på et kolektivfelt, så er den i følge "forskrift om kjørende og gående trafikk" §5.2 gitt av den aktuelle skiltinga der å da. Det som innleder et kolektivfelt, er opplysningsskilt 508.1 eller 508.2, og avsluttes med opplysningsskilt 510.1 og 510.2. Verken skiltforskriften eller "forskriften for gående og kjørende trafikk" skiller mellom buss og "buss i rute", men gir tvert i mot inntrykk av at en buss er en buss. Det finnes med andre ord ingen spesielle kolektivfelt-regler, annet enn at et at det kan defineres som et kjørefelt kun tillatt for utvalgte kjøretøy som er gitt av skiltinga. Er det et opplysningsskilt med bilde av en buss (508.1) som henger over et kjørefelt, veit alle at det er et kolektivfelt, men det det i virkeligheten betyr, er et "kjørefelt kun tillatt for buss". Og buss er buss. Tidligere har det vært vanlig at pendlere som kjører feks drammen-oslo hver dag, har kjøpt seg minibuss, feks caravelle med 10 seter, for å kunne bruke kolektivfeltet lovlig. Detta har vært lov i alle år fram tel 1.1.2009, hvor samferdselsdpartumanget iverksatte et vedtak om at "personbiler registrert som buss", ikke lenger skulle ha den rettigheten. En russebuss vil jeg i midlertid definere mer som enn buss, enn som personbil, å vil uten tvil ha lov å benytte kolektivfelt. Hensikten med kolektivfelt er å spare miljøet ved at mange personer reiser samla i en enhet, og skal gis den fordelen at de slipper å stå i kø. Ved å kjøre en enkelt buss, sparer man miljøet for 50 personbiler som alikkavæl skulle samma veien, å en stappfull russebuss er uten tvil mer miljøvennlig enn 50 personbiler.

     

    Men var uansett ikke kolektivfelt det var snakk om...det var busslommer. "Forskriften om kjørende og gående trafikk" §7.5, bruker også kun begrepet "buss" når den omtaler vikepliktreglene ved forlating av busslomme, altså ingen krav om at bussen skal være i rute. Samma prinsippet gjelder her. 50 stykker inni en buss, skal gis den fordel ved å reise kollektivt at de slepper å vente halve dagen for å komma ut av ei busslomme. Å det å sleppe fram en buss er fortgjort sammenlikna med å sleppe fram 50 personbiler.

     

    Men kort å godt: det er ikke noe regelverk som skiller mellom buss og "buss i rute", å vi er derfor nødt til å gå ut i fra at buss er buss. Da jeg forøvrig tok teoriprøva på buss, så dukka det selvsagt opp et spørsmål angående å forlate busslomme, å det riktige svaret tok også der forutsettning om at en buss er en buss. Har forøvrig lang fartstid i ymse busser som ikke går i rute, å vi har alltid brukt forkjørsretten vår (med et visst skjønn naturligvis). Kommer det en bil skal han selvsagt slippe å ligga bak en gammal buss hele dagen, men er køen så lang at man ikke ser enden, så har man ikke tid tel å vente. At man ikke er i rute, betyr ikke at man nødvendigvis har en mindre viktig jobb å gjørra, å har bedre tid.

    • Liker 1
  13. står faktisk bare at det gjelder buss, å ikke noe krav om at den må værra i rute. Dermed gjelder reglen også for russebusser. Kan dog trøste deg med at russebuss-sjåfører ikke står like hardt på forkjørsretten sin som en trøtt by-by-buss-sjåfør gjør. Men skulle det smelle, så har han faktisk forkjørsrett.

     

    At en buss er i rute å bistår kolektivtrafikken, er et poeng. Men en russebuss erstatter strengt tatt 8-10 små russebiler å innholder like mye folk som en vanlig rutebuss, så vi skal egentlig værra glad vi har russebusser kontra 10 ganger så mange små russebiler.

  14. Anbefaler deg absolutt å få tak i en ny hjulmutter. Det som skjer, er at når du mangler en hjulmutter vil detta begynne å svinge å dytte på de andre hjulmutterne, det vil bli større å større svingninger i hjulet, å til slutt vil alt sammen ramle av. Ikke resten av boltene, men hele skiva der du fester hjulet i. Er det som skjer på 100 % av de lastebilene som misster hjulet langs veiene. Dårlig etterstramma/manglende hjulmuttere, får slenging i hjulet så hele hjulet knekker å ramler av. Er litt flere tonn pr lastebilhjul da som påvirker, men blir samma prinsippet på personbiler. Vi hadde samma problemet på hjullastern vår en gang, å vil værken påstå det er lett eller billig å repparere når hjulet ramler av som følge av ujevn festing.

  15. Er utrolig mange som jobber et liv med et fag, før dem havner på en skole å underviser i samma faget. På høgskoler og skoler med yrkesretta utdanning er det så å si bare fag-folk som underviser, da gjerne mellom 50 og 70 år som er gått lei eller blitt for gamle til det dem har drivi med og tar ut et eller flere fagområder av det dem har drivi med, å begynner å undervise i det, eventuelt spesialisere seg litt mer først.

     

    Er man ferdigutdanna når man er 50, så har man fortsatt 15 år igjen å jobbe, å ser ingen grunn til at arbeidsgiver ser negativt på det. Sjansen for å få en 20-åring til å tilbringe de neste 15 åra i samma firma, er vel mindre enn sjansene for å få en 50-åring tel å gjørra det

  16. Få registreringsnummeret i allefall, så ringer du til eiern det står registrert på, å er det samma person som i england, kan du værra litt sikkrere. En helt vanlig metode er å plukke seg ut en norsk bil, feks A6, kopiere registreringsnummer, laga falske papirer, finne ut hvem som eier bilen, også kjøpe en tilsvarende bil feks i tyskland å utgi seg for å ha samma navn som eier av bilen. Når du da sjekker opp at "Anders Jensen" som du kjøper bil av, har betalt avgiftene sine, så er alt i sin skjønneste orden, du drar å kjøper bil i god tro, tar den med hjem til norge, å pluttselig er det to klin like biler med samma registreringsnummer her, hvorav din er ulovlig importert.

    Og slike biler i utlandet pleier selvsagt å værra no som MÅ bort fort, eiern kan ikke komma tel norge å prisen er satt kraftig ned

  17. Det stopper vel på løyntant. skal du bli kaptein, må du ha krigsskole. Før det trenger du bare befalskurs.

    Finnes jo da også kortere 3-månders versjon av krigsskolen, tilrettelagt dem som har en solid sivil utdannelse som feks styrmenn og leger. Har man førts blitt styrmann eller lege i det sivile og har ei årslønn på 600.000, så gidder man ikke begynne fra bånn igjen for å krype seg mellom mange års krigsskole som student og værnepliktig, å det skjønner forsvaret, så derfor har dem 3-månders kursa som gir samma gradene.

  18. Var jo pent klippa plen det der, og så absolutt ut som kvalitetsarbeid. Sjøl er jeg veldig nøye på å ta fram å telbake, å heller kjøre forbi et tre uten å klippe, framfor å kjøre i sirkel rundt det osv, og veit at det er mange som er opptatt av det. Pleide å klippe plenen hos besteforeldra mine tidligere (var da en stor gård med mye hagar å grass, som det tok 5-6 timer å kløppe), å det fikk jeg 50 kr for ;) (men nå er det 15 år siden da). Men å klippe en normal haga som den på bildet, trur jeg folk flest vil gi 100 kr for.

×
×
  • Opprett ny...