BECMST

Jeg tenkte at om du visste hva speedometeret viste, og den viste bare litt over 90km/t, så kunne det vært en målerfeil fra politiets side. De gjør nok ikke så ofte feil, men ingen er feilfrie.

de fleste har omkring 10 % feil på speedometeret, å i tillegg trekker politiet fra 10 % i feilmargin nettopp for å være sikkre på at de ikke bøtelegger folk feil. Så om man har 90 på speedometeret, vil man anntakligvis kjøre og bli målt i 81 på lasern, å bli bøtlagt for å ha kjørt i 73 km/t. Blir man bøtlagt for 88 km /t, har man blitt målt til 98, og hatt nærmere 110 km/t på speedometeret.

er forvørig INGEN regel som sier at speedometeret viser 10 % for mye (eller 10 km/t som mange tror). Noen ganger er det nøyaktig, mens andre ganger viser det for lite

Takker for svar. Ser at du er guru på kjøretøy her på forumet . Tenkte jeg like gjerne kunne ta Klasse C og Klasse D. Så tenkte jeg å ta C1E før klasse D. Får jeg da klasse D1E også hvis jeg består oppkjøring på klasse D?.

jupp. det gjør du. Tidligere fikk du DE også hvis du hadde C1E, men er 90 % sikker på at det er slutt på det nå, å at du kun får D1E

Tusen takk for svar Så hvis jeg f.eks skal kjøre post med en sprinter som er klasse C1. Må jeg da ta yrkessjåførkuset?

ja, det må du.

Er ny teoriprøve og oppkjøring på hver av klassene. Selve oppkjøringa er som med bil, dvs 1 time hver, men pensumet man må kunne er en del større, blandt annet må man kunne legga på kjetting, ta daglig kontroll, og en del spørsmål som har med C1 og D1 og gjørra, men som man ikke er borti på vanlig bil.

Er forøvrig ikke bare å kjøre opp. Man trenger obligatoriske Veiedningstimer, ulykkes-kurs, lastsikkringskurs, kjøretimer osv før man for ta oppkjøringa.

Og er 18 på C1 og 21 på D1. også kommer yrkessjåførkurset på 140 timer i tillegg om man ønsker å drive yrkestransport med en av de 2 klassene, + 35 timer om man ønsker å drive på begge to.

Så det går ann å ta CE uten å ta Yrkessjåførkompetansekurset?

Ja, det går ann. MEN da får du ikke lov å jobbe som lastebilsjåfør etterpå.

Jeg jobber normale 37,5-timers uker, å har innimellom uker som passerer 60 timer. Syntes det er helt topp jeg når jeg har tida til det Utover normal arbeidstid får jeg spørsmål om jeg kan jobbe ekstra (ekstra vakter), å om jeg ikke ønsker å jobbe, så er det ingen som tvinger meg. Men man skal ikke jobbe så fryktelig mange timer før man får 100 %, og et godt skift da blir fort verdt 5.000 kr, å for meg som i utgangspunktet ikke har no godt betalt jobb, er jo det mye penger å vansklig å si nei til.

Når det gjelder jobbing i ett strekk så har jeg nok vært oppi 30-35 timers dager, kun avbrutt av små-pauser (feks 2 timer mellom et skift hvor man kan slappe av litt). Men er nå detta som er normalt for min bransje (bortsett fra at man normalt ikke får betalt for overtid i min bransje). Men det gjør jeg, for jeg er organisert

Hvis man allerede har CE-lappen er det vel bare å skaffe seg jobb?

 

Yrkessjåførkompetansen må i de fleste tilfeller fornyes samme året førekortet ditt må fornyes, oversikt finner du her.

Om man har tatt CE (eventuelt C eller C1) FØR 10/9 2009, så er det bare å finne seg jobb. Hvis man har tatt CE (eventuelt C eller C1) etter 10/9 2009, for eksempel via militæret, så er man nødt til å ta yrkessjåførkompetansekurset på 140 timer i tillegg.

Fagbrev er en fin ting, å det er der kultur-kræsjen kommer inn i bildet. Mens noen velger å ta seg tida til 2 års skole-gang, 2 års læretid, fagprøve osv for å gjøre no skikkelig ut av karriære-valget sitt, så vil noen kunne droppe alt det der og bare begynne å kjøre, og ha NØYAKTIG samma kompetansen. Det er klart en som har tatt fagbrevet syntes dette er proveserende når det eneste det viser er hvor verdiløst et transport-fagbrev er. Derfor er det riktig å pålegge ekstra kursing, slik at også de som går veien utenom fagbrevet må gjennom litt skole å lære litt teori.

Forøvrig skulle alle kurs i forbindelse med yrkessjåførkompetansen vært gratis! Det er HELT på trynet at man skal måtte betale over 100.000 kr av ega lomme i sertfikat å kompetansebevis for å kunne få seg en dårlig betalt jobb.

Da vil vel i tilfelle detta OGSÅ gjelde hjullaster, siden det OGSÅ er ei "motorvogn for transport av masse som bare unntaksvis kjører på vei"...

Selvfølgelig må man det. Så lenge man får betalt for å kjøre en bil over 3,5 tonn, så er det krav om yrkessjåførkurs. Det er også krav om yrkessjåførkurs dersom man kjører en bil som tar betalt for å ha med gods, selv om man ikke selv får betalt for å kjøre. Kort å godt, så er omtrent eneste unntaket fra yrkessjåførkurs å kjøpe seg en gammal lastebil å kjøre rundt uten lass på fritida, men hvilken mening har vel det?

Om du har intresse av å kjøre lastebil skjønner jeg ikke problemet med å ta yrkessjåførkurs. Å kjøre lastebil innebærer et stort annsvar og er en viktig jobb, men det er fram til i dag ALDRI blitt stillt krav om utdanning. Så var jaggu på tide det kom noen krav. Litt utdanning trur jeg FLERTALLET av yrkessjåførene har godt av. Jeg GLEDER meg til den dagen jeg kan sitta på ferga å prate med et oppegående menneske, istedefor en suttrepave som overhode ikke har noe annet å si enn negative ting om veiene, andre bilister, regjeringa, sjefen sin, kundene osv og som gir F i ALT bare han har penger tel røyk å kaffe. Og det er desverre ei holdnining som går igjen hos VELDIG mange i bransjen. Jeg sier ikke at man bør ha universitetsutdannelse for å kunne kjøre lastebil, men jeg syntes ikke transportbransjen skal være et oppsammlingssted for folk som aldri har fullført skolen å ikke duger til noen værdens ting her i samfunnet, slik det desverre er i dag, og som igjen fører til at man blir sett på som nærmest dum hvis man forteller noen at man kjører lastebil.

De som har lyst til å kjøre lastebil tar kurset med et smil og er stollt av yrket sitt, mens de som syntes 5 ukers utdanning for et yrke man skal ha resten av livet er for mye og overflødig, ikke har NOEN ting i transportbransjen å gjøre!

Det blir feil. Det er ingen forskjell på dumper M6 og hjullaster M4. Begge to er masse-forflyttningsmaskiner, og om den ene er i stand til å løfte opp massa selv har INGEN betydning. Dermed er det også NØYAKTIG de samma krava for å kjøre på veien. Kompetansebevis + førerkort. At mange dumpere ikke kan kjøres uten klasse C, skyldes naturlig nok en kombinasjon av vekt og hastighet. For at en dumper skal være konkuransedyktig, trenger den både litt vekt og hastighet. Hva i allværden skal man med en dumper i dag som ikke går fortere enn 30 km/t? eller en som nesten ikke har nyttelast? Som nevnt tidligere, så kan man kjøre på vei med klasse BE/T dersom man ENDTEN veier under 25 tonn og går saktere enn 40 km/t, eller som veier mer enn 25 tonn, og går saktere enn 30 km/t. For høyere hastighet kreves klasse C. Det gjelder både hjullaster og dumper.

Dersom man krever klasse C på dumper også inne på annleggsområde, kan det skyldes at den er registrert som lastebil istedefor masseforflyttningsmaskin.

Jeg mente 39.9999 tonn og 39.9999 km/t, trenger man fortsatt klasse C?

Hvis den veier 39 tonn, så er svaret deffinivt JA. Grensa går på 25 tonn. Men husk: det gjelder KUN for kjøring på vei. På lukka område/annlegg holder det med. M4.

 

"Klasse T gir også førerrettighet for klasse M 147 og for motorredskap (med eller uten tilhenger) som ikke er innrettet for transport av personer eller gods og som ikke kan kjøres fortere enn 30 km/t, (og som har tillatt totalvekt over 25000 kg)"

 

Hentet fra http://www.vegvesen....+%28klasse+T%29

 

Men når man studerer nøyere, så gjelder 30 km/t for u-begrenset totalvekt, mens 40 km/t gjelder for intill 25 tonn

Men for eksempel en dumper på 25 tonn og 40 km/t, må man da ha klasse C?

 

Moderator har redigert en del inlegg, siteringen hadde tatt overhånd.

Ja, det må man ha. En personbil vil være personbil inntill totalvekta er 3.499 kg, og lastebil fra og med 3.500 kg. Med det tilfellet har man da satt marginen på hva vegvesnet tolker som INTILL, og 25.000 kg og 40 km/t vil være PASSERT, mens 24.999 kg og 39 km/t vil være INNTILL.

Sjekka detta nå, å du har helt rett bortsjett fra at grensa på motorredskap går på 30 km/t om man har T 144 (selv om man kan kjøre traktor i 40 km/t)

 

Det klarer ikke jeg lese ut av førerkortforskriften:

 

§3-11 omhandler BE:

I tillegg gjelder føreretten for kjøring i Norge for traktor og motorredskap, med tillatt totalvekt ikke over 25.000 kg og med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger.

 

§3-18 omhandler T:

Traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger.

 

Samt lista over tallkodene, hvor dette står om T144:

Traktor med maksimal konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t – tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg, med eller uten tilhenger. Gjelder også for tilsvarende motorredskap, som beskrevet i § 3-18, med eller uten tilhenger

"Klasse T gir også førerrettighet for klasse M 147 og for motorredskap (med eller uten tilhenger) som ikke er innrettet for transport av personer eller gods og som ikke kan kjøres fortere enn 30 km/t, (og som har tillatt totalvekt over 25000 kg)"

Hentet fra http://www.vegvesen.no/Forerkort/Om+forerkort/Hva+har+jeg+lov+a+kjore/Traktor+%28klasse+T%29

Men når man studerer nøyere, så gjelder 30 km/t for u-begrenset totalvekt, mens 40 km/t gjelder for intill 25 tonn

Sjekka detta nå, å du har helt rett bortsjett fra at grensa på motorredskap går på 30 km/t om man har T 144 (selv om man kan kjøre traktor i 40 km/t) 

Begrenset yrkessjåførkurs er på 180 timer, dvs at det tar 5 uker å gjennomføre, og det inneholder både teori og praksis. Et slikt kurs koster ca 40.000 kr.

Når det gjelder papirarbeid, er det veldig lite, avhengig av hvem man kjører for. Noen kan kjøre hele livet uten å noen gang ta i et papir, mens man i værstefall må styre med transportdokumenter som sjelden er noe problem.Man har en bunke, og for hver kunde man leverer feks en pallelast til, får man en signatur på arket, og legger det i en annen bunke. altså ingen ting man skal skrive sjøl, KUN få signatur og flytte fra en bunke til en annen.

 En hjullaster er motor-redskap. Det er arbeidstilsynet som setter krav til opplæring og kompetansebevis, og derfor er det et absolutt krav at man skal ha M4 om man skal arbeide med hjullaster.  Om man kjøper seg en hjullaster man kun ønsker å bruke privat, er man ikke underlagt arbeidsmiljøloven og kravet om kompetansebevis, og dermed kan man kjøre på vei så lenge man oppfyller kravet for å kjøre motorredskap. Er det en hurtigående hjullater, kan det være man må ha klasse C for å kjøre den på veien. (husker ikke om det var 30 eller 50 km/t som var grensa nå). Om man har kompetansebevis M4, er man alikevel underlagt veitrafikk-loven om man skal kjøre på vei, og trenger dermed klasse T/BE/C i tillegg til M4. 

Det er nok opp til biltilsynet, og ikke oss.

 

PS: Du får dispensasjon av meg.

biltilsynet har INGEN TING med maskinførerbevis å gjøre

For å kjøre på veien må du ha minimum klasse T eller BE. For å kjøre hjullaster privat holder dette, men for å ARBEIDE med den må du ha maskinførerbevis. Så det som gjelder i ditt tilfelle, er at du må ha klasse T/BE for å kjøre den etter veien, og Maskinførerbevis M4 for å arbeide med den, og for å få M4 må du være 18 år. Og i forskriftene står det at du skal ha ei oppkjøring + de 40 timene, men det mange gjør er at de "evaluerer og har prøver" underveis slik at man er klar til å kjøre med en gang de 40 timene er gjennomført uten mulighet for å stryke. Detta opplegget er ganske på kanten, men det finnes ingen bestemte regler for når eller hvordan "eksamen" skal gjennomføres, å dermed er det lov selv om det ikke var det som var baktanken da regelverket ble skrevet. Det man også skal tenke på, er at den dagen det skjer en skade (det er nok at du ramler i stig-trinnet på vei ut og forstuer beinet å må til legen), SÅ kommer arbeidstilsynet og DA skal papirene være i orden og ALT skal dokumenteres, som igjen vil si at om ikke den som har utstedt kompetansebeviset ditt, på 2 minutters varsel kan dra frem både eksamnen din (man skal ha et skjema med punkter som er gjennomgått og evaluert med både klokkeslett og dato), og dokumentasjon på 40 timer praksis, så ligger både du, arbeidsgiver å den som har utstedt kompetansebeviset dårlig ann. Og om du bare er 17 år og arbeider med en hjullaster, så ligger man ENDA dårligere ann. Og det trenger ikke skje en ulykke først. Arbeidstilsynet tar stikkprøver. Også har man noe som heter jungel-telegrafen som man skal være SPESIELT forsiktig med.

Men kort og godt...det finnes INGEN mulighet for å få kompetansebevis på hjullaster før man er 18. Finnes sikkert noen som har hørt om noen som har fått det til, og det har jeg også hørt om, men de sakene blir som oftest avsluttet med rettssaker og fengselstraff.

Joda, du kan det hvis den har løfteboggi, dog er det blitt mer og mer vanlig med tandemdrift og da er det ikke så enkelt.

å brøyte med tandem trur jeg går utmerket. Mange som gjør det, og i dag er det kansje det beste alternativet. Med dumper-kasse og alt salt-utstyret man har montert i dag bikker man fort de lovlige 10 tonna med akseltrykk om man heiser boggien, å da blir tandem et bedre alternativ.

Man kan regne 35.000 på C, 30.000 på E, 40.000 på yrkessjåførkurset på 140 timer for godstransport, som man må ha for å jobbe med lastebil etterpå. Også må man være 21 år. Man kan alikevel ta både CE og yrkessjåførkurset når man er under 21, men da får man ikke lov å kjøre noe større enn C1E fram til man er 21.

 

Er det 21 årsgrense på tipp lastebiler også?

Både ja og nei. JA, man skal værra 21 for å jobbe med det, men du kan ta sertfikat når du er 18 og kjøpe deg et gammalt lastebil-vrak du har stående utti hagan, å kjøre lovlig med det så lenge du ikke tar på deg betaling for å kjøre. Om du er feks tungbil-mekanikker å har behov for å flytte en lastebil, får du også lov til det. Poenget er at du IKKE har lov å ta betalt for å kjøre før du er 21 år, OG har yrkessjåførkurset på 140 timer. I teorien kan man ta et yrkessjåfør kurs på 280 timer og ha alle rettighetene fra man er 18, men i praksis finnes ikke det kurset.

Denna 4-aksla bilen er ikke no gunstig brøyte-bil. Det gunstige er å kun ha 2-aksler, slik at man får høyere mark-trykk å bedre kjøre-egenskaper på dårlig føre. På brøytebiler er det spesielt viktig. I tillegg er det relativt dyrt å ha en 4-aksla bil hvis man KUN skal brøyte, så er med andre ord en grunn til at det ikke er NOEN 4-aksla biler å se som brøytebiler. I praksis er det 3-aksla biler det går mest i, fordi de kan brukes til annleggs-kjøring om sommern, kontra en 2-aksla bil som sjelden kan brukes til noe fornuftig om sommern.

Brøyting legges som oftest ut på annbud, å da er det fler entrepenører som forteller komunen hva de har å tibly av utstyr, til hvilken pris, hvilken standard de kan tilby på brøytinga å hvor de skal brøyte, også kombinerer komunen/staten de forskjellige annbuda, å finner ut hvem de vil bruke. I ei sånn pakke vil det da være en haug u-gunstige og lite lønnsomme veier som må brøytes, MEN som man alikevel må ta på seg å brøyte for å vinne annbudet. Men det man taper der, tjener man inn igjen på andre strekninger. Eventuelt kalkulerer man med tap på hele prosjektet, men tar det alikevel på seg fordi det ofte er dyrere å la utstyret stå stille kontra å risikere tap på å bruke det. En som legger inn annbud er ofte nødt til å gardere seg med andre og mindre entrepenører igjen, for å kunne stille med nok utstyr til å ta på seg ei sånn "brøytepakke".

forøvrig er det nesten ingen som brøyter med plog lenger. Det slutta man med på 80-tallet. I dag brukes det skjær Forskjellen er at plogen hiver snøen til begge sider av veien, mens skjæret kun til ene siden, slik at man kan få brøyta 2 felt eller fler

Man kan regne 35.000 på C, 30.000 på E, 40.000 på yrkessjåførkurset på 140 timer for godstransport, som man må ha for å jobbe med lastebil etterpå. Også må man være 21 år. Man kan alikevel ta både CE og yrkessjåførkurset når man er under 21, men da får man ikke lov å kjøre noe større enn C1E fram til man er 21.

sett at man har 4-trinns kasse og h/L, så vil 1 og 5 giret være i samma giret, 2 og 6 osv. Så når man har gira seg opp til 4 gir, vipper man brytern opp, inn med chlutchen, lar den vente litt i fri, før man setter den i 1 gir igjen, som nå er blitt til 5 gir etter du slo opp brytern. høy og lav-serie brukes som halv-gir i bakker om man ønsker å gire ned uten å gire ned et helt gir. står man feks i sjette høy, så slår man ned brytern, inn med chlutchen, og da står man pluttselig i sjette lav. samma om du vil gire opp et halv-gir. Står man i sjette lav og vil ned til 5 høy, så vipper man opp brytern, og inn med chlutchen å setter spaken i 5 som på en vanlig bil.

B, C, CE, T1 og T5

B C D BE CE DE M S T, T1 T2 T3 T4 T5 T8 G8 G11 M4 adr gr, kl1, tank, personlift klasse A B og C OG alle sertfikat man trenger for å være skipsfører