Notatblokk

Her har det bare ballet på seg, det begynte med dårlig kommunikasjon og mistillit omkring porno, og så vedder jeg på han klarte å få deg til å føle at det var "rettferdig" at han begynte å overvåke (!!) deg elektronisk, fordi "du har jo et problem". Uansett om du har et problem eller ikke - man løser IKKE samlivsproblemene med å overvåke partneren og kontrollere tilgang til kontoer eller egen telefon!

Er man sur eller har et problem med partneren, ja, så får man bare være sur eller prøve å løse det. Ikke behandle dem som en fange eller et barn ved å ta fra dem tingene deres.

Det er bra du har forstått at det vil bli trøbbel dersom du forteller moren din at han holder på sånn. Det er et tegn på at du forstår at det ikke er riktig og at andre rundt deg også vil reagere på det..

 

Jeg har en Frank Shorter-bukse jeg fant på en G-sport . Ellers vil jeg tipse om å dra i en butikk spesifikt for løping, om du har det i nærheten! Der er det masse løpeklær . Tenker på for eksempel Løplabbet!

Var på G-sport, og fant ikke en jeg kunne likt av den typen! Er heller ikke keen på noe fancy og dyrt   så løplabbet passer nok ikke!

Takk likevel, da!

- broke student 

 

De klærne jeg har fra Løplabbet har jeg kjøpt på f. eks 50-70% tilbud... hilsen også student . Det vil jo også variere fra butikk til butikk hva de har inne, uansett om det er G-Sport, Løplabbet eller andre. Kan hende du må lete litt hvis du ønsker å prøve buksa og ikke kjøpe på nett . 

Bra! Liker at du peiste på med gode kilder !

Absolutt, hvorfor stampe i gjørma hvis dere begge mistrives? Hva skal dere bevise, og for hvem? Jeg er fan av å jobbe litt for ting, men dette høres jo ut som en nedadgående spiral om dere begge føler det likt. 

Jeg har en Frank Shorter-bukse jeg fant på en G-sport . Ellers vil jeg tipse om å dra i en butikk spesifikt for løping, om du har det i nærheten! Der er det masse løpeklær . Tenker på for eksempel Løplabbet!

Jeg skjønner godt at de som er redd for hunder oppfører seg som de gjør, og det hjelper forsåvidt ikke å vite hva som er rett og feil oppførsel. Er du redd så er det sjelden det hjelper å bruke logikken . 

En hund vil ofte tolke et redd menneskes atferd som "snikete" (gå sakte i bue rundt, for eksempel!) og blir derfor ekstra oppmerksom på dem/reagerer negativt på dem. Føler seg rett og slett truet og blir veldig obs.

Jeg tenker at det er usannsynlig fordi det ikke er et vanlig problem at hunder på offentlig transport biter eller glefser etter folk. Det er et helt unødvendig påbud. Dessuten blir en hund ikke automatisk roligere eller "mindre plagsom" av å gå med munnkurv, hvis det er manglende kontroll eller oppdragelse som er hovedproblemet ditt . 

Det er såpass usannsynlig at det blir påbudt med munnkurv på offentlig transport at ja, du bør finne deg et annet transportmiddel om det er et så stort problem. De hundene som er med på buss/tog og lignende er som regel de hundene som takler det godt, hadde ikke bekymret meg for at de snuste borti hånda mi akkurat. Men så er jeg ikke redd heller . 

Livshendelser, erfaringer dere har hatt med skole/jobb/familie, grunnverdier, økonomi ( skikkelig bra start på et forhold! haha!), ting dere opplevde siden sist dere så hverandre, noe som har vært provoserende/gøy/spennende/opprørende, hemmeligheter, morsomme eller interessante filmer på Youtube, spill dere begge to syns er gøy? ...dette er ting som man gjerne kommer inn på via andre temaer, men som kan være spennende å lære om hverandre . Spør om tingene han driver med, eller kommenter dem på en rar måte og lag noe morsomt ut av det, uten å være frekk selvfølgelig. Hvis han stemmer noe politisk ræl og du ikke kan leve med det er det jo greit å finne ut av før dere flytter sammen og får barn... ;D 

Edit: generelt i en samtale hvis du ønsker at den skal fortsette må du klare å stille sånne type småprat-spørsmål når han kommer med historier eller kommentarer. "Hvor er den fra/hvem tok deg med dit/hvordan var det/hvem bodde her før/har du fikset det der selv/ ---> del deretter noe i samme gate selv". 

Ellers er jeg enig i at det ikke er noe gærent i å klare å være stille sammen, dette er bare tips med tanke på at du uttrykker at du VIL snakke mer for å bli bedre kjent . 

Uansett om hun "argumenterer i mot alt du sier" så fortjener hun en grunn. Det er forferdelig å bli dumpet uten grunn når man tror at ting er bra. Du blir frarøvet muligheten til å fikse ting også. Slutt er slutt, men det er bedre at du gir henne grunnen enn at hun går rundt og spekulerer.

Syns det er en vanskelig og betent problemstilling, litt som hun transpersonen som er kvinne (med mannlige kjønnsorganer) som ønsket å gå på kvinnedag i et badeland og fikk nei, fordi andre kvinner kan føle det ukomfortabelt med "mann" i garderoben der vi er nakne. Jeg ser problemet; du kan ikke kontrollere heller for de som eventuelt lyver bare for å få en fordel. 

Det er jo dødskjipt for de som bytter kjønn å utelukkes fra visse typer konkurranse/idrett, men nesten alle typer idrettskonkurranser ER jo kjønnsdelt allerede. Har ikke noen god løsning på dette, bare masse meninger..  

Den kan være så frisk og nydelig den bare vil, men er ekstreme kjønnsdrifter/markering noe du har lyst til å ta risikoen på å føre videre? Jeg tenker at det må ha påvirket hverdagen deres ganske mye med tanke på at du valgte å kjemisk kastrere han, og han er ikke helt voksen enda (omkring 1,5 år hvis jeg skjønte deg riktig). Så 1; du har allerede prøvd å fjerne et atferdsproblem på din ganske unge hund og 2; du vet ikke helt hvordan hunden din er som voksen enda. Disse to grunnene er for meg store varsellamper som blinker nei til avl .  

Om han blir mer "hypp" på parring om han får oppleve det har jeg ikke noe svar på. Jeg vil tro at siden han allerede har det "i seg" at han allerede stresser mye for løpetid osv så vil han fortsette å være som han er.

Stemmer likt som alle over. Ikke avle på hunden din fordi naboen syns det er praktisk..  

"Jeg vil gjerne at det skal fungere, men jeg er ikke desperat heller så jeg kan slå opp."

Basert på dette så høres det i grunnen ut som dette forholdet og denne dama ikke er spesielt viktig for deg å jobbe for. 

Har du sagt rett ut til ham hvordan du opplever kommentarene hans om andre kvinner?

Jeg tenker også litt på dette, finn en måte å si det på slik at han forstår hvorfor det oppleves så tungt. Det må komme ut på en annen måte enn at han bare tror du er litt sur og bjeffer at du ikke liker at han ser på andre damer, hvis du skjønner? Jeg har full forståelse for at det ikke er noe koselig at typen kommenterer alle de digge damene på tv, spesielt om selvtilliten din er lav.

Du skriver om det med å ta vare på seg selv, stelle seg om morgenen osv. Jeg tror du er inne på noe viktig her. Det er ikke lett å ta tak i "større" ting i livet (eksempelvis skolesituasjonen) om den grunnleggende selvomsorgen mangler. Jeg merker selv at om det er perioder med høy belastning med skole, stress, sosiale ting så går kontroll over ryddighet, vasking og støvsuging litt ned samtidig, og når overskuddet kommer tilbake er det lettere å få til alt samtidig. Kanskje du kan inngå noen avtaler med deg selv om at selv om du er hjemme og ikke skal noe, så må du ta deg en dusj og ta på olabukse og vanlig genser hvertfall? Det kan hjelpe med å få en følelse av at du har stått opp og fikset deg, føle deg litt bedre enn sånn "pysjfølelse" hele dagen. Trenger ikke ta full pakke med fine negler og sminke om det blir for mye. 

Aner ikke om det er noe du tror kan hjelpe, men det skader jo ikke å komme med forslag . 

Angående klærne så ser jeg utfordringen med å prøve farger om du har gått i svart og grått i mange år. Blir jo stor forandring til noe med farge på, kanskje du føler deg mer synlig for andre og det derfor blir litt skummelt? Jeg tror mitt beste forslag her er å prøve med ting som gradvis går utenfor komfortsonen din. Ikke gå for en gul sommerkjole med en gang, men kanskje en mørkeblå topp/genser som er nøytral, men hvertfall ikke svart? Mørkegrønne bukser går også fint sammen med svart skinnjakke eller sånne klær du beskriver. Det virker som om du har lyst til å prøve! PS: Jeg brukte mye sånn "gjemme meg"-klær fargemessig tidligere og hatet å kjøpe nye klær, men har kommet meg langt på vei. Det er fremdeles masse plagg jeg aldri i verden kan se for meg å gå i, men ringen utvides stadig! Selv om jeg føler meg helt koko med enkelte plagg så ser jeg jo at andre går i det og da ser det helt greit ut.

Bra du kan komme litt nærmere en løsning av å lufte det . 

Jeg vil si det er stor forskjell på at hun/du får noen bekreftende flørteepisoder på byen, og på "oppsøkende" flørting når du allerede er forelsket i en kollega. Selv om du ikke har gjort noe fysisk med kollegaen din hadde det nok føltes sårt for kjæresten din om hun visste om dette. 

Det kan jo også hende det har vært vanskelig for deg å opprettholde kjærestefølelser for kjæresten din om dere sees 2-3 dager i måneden (sikkert i ferier og sånt), det blir jo ikke mange dagene i året i 2-3 år?

Helt normalt å få følelser for folk. Det som er viktig er hva du gjør med følelsene. Virker som om du "bygger på dem" ved å sitte igjen og snakke med henne, noe som ikke er strategisk lurt hvis du vil fortsette med nåværende kjæreste. Det ender opp med at du får for mye følelser og dama di blir "glemt". Så kan du jo tenke deg til resten.

Enig i dette. Du virker som du er bevisst på tankene og følelsene dine, og da kan du også ta et valg om hvilke følelser du ønsker å kose med og bruke tid på. Det at du dagdrømmer om henne og sitter igjen etter jobb (!) for å snakke og tilbringe tid sammen betyr at du forsterker følelsene og tankene dine omkring dette. 

Hvis du tar kollegaen ut av regnestykket.. er kjæresten din den du vil være sammen med, vil du ha en fremtid med henne? Det at du ikke fikk "rast fra deg" før du kom i et langvarig forhold kan du uansett ikke endre på, selv om en flørt med kollegaen kanskje virker som et lettvint svar.

Jeg tror i grunnen du må begynne å se dette i et lengre perspektiv. Ok, dere har bodd der en liten stund og angrer. Dere KAN flytte tilbake igjen, og har forsåvidt avtalt dette. Det skal ikke være en daglig pine som varer resten av livet. Du har ikke ødelagt livet deres. Ja, du må svelge "smellen" med noen dårlige valg, men samboeren din høres ut som en forståelsesfull og oppegående dame som klarer å stå gjennom dette, hvis du klarer å se litt fremover også. 

Se for deg livet ditt om ett år. Hvor er dere? Se deretter for deg livet igjen om 3-4 år. Er dere fremdeles i "helvete" på vestlandet? Sannsynligvis ikke. Jeg tipper dere er tilbake i Trondheim, med nye jobber. Dere virker som ressurssterke mennesker som ikke sliter med å få jobb. 

Dersom du faktisk gråter hver dag og føler deg så nedbrutt at ingenting hjelper (både fordi du har det vanskelig mentalt + ikke kan trene), så anbefaler jeg å gå til psykolog eller en form for veileder. Finn en du har god kjemi med og begynn å sortere ting i hodet med god hjelp. Det koster litt, men kan gjøre mye godt for deg/dere.

Ting. Ordner. Seg.

Fikk du ikke masse svar her?  
     Usikker på bestevennine som svarer og gjør mye upassende.    

PS: Takk! Ja tolket det ikke som noe annet. Folk her inne på forumet er heldigvis en god del hyggeligere enn folk i Facebook-kommentarfelt på nyhetssaker. 

Forresten Juliess, du har ikke en egen insta til hundene dine eller noe? Hadde vært morro å se flere bilder. Jeg og samboeren er ganske aktiv på Houdini sin både med å legge ut og å kikke på andres bilder. Forferdelig morsomt tidsfordriv . Vi kan jo også skryte med å ha nådd over 4000 følgere, selv om det er småtteri i forhold til kjendishundene.

 

(Skamløs baiting av følgere til Houdini her)

 

Det er bra du ikke tar det ille opp og at det går an å diskutere og være litt uenig uten at det bare blir drittslenging av det!  

Jeg har instagram til henne faktisk, vært litt lite aktivitet med speilrefleksbilder der i det siste i vinter.. og langt færre følgere enn dere!  

https://www.instagram.com/miraiwhippet/

Dere har jo ikke større forutsetning for at hunden fra Spania går overens med hunden deres eller "passer inn" hos dere enn en fra Norge? Jeg skjønner ikke helt logikken der? En norsk hund kunne dere sikkert fått ha en prøveperiode på og i verste fall levert tilbake om det ble helt kræsj. Selv om det tar lengre tid å vente på "the one" eller bli først i køen på en hund som legges ut. 

Jeg er forøvrig helt enig i at det er greit å være litt kresen og ha noen krav til hunden, men også med en Spaniablanding så vet dere veldig lite om egenskapene og hva som er i den.. det kan sikkert mushi gi noen eksempler og erfaringer på!  

PS: Vet dere kommer til å gjennomføre det uansett altså ;D . 

Ikke diskuter ting på melding, uansett om hun begynner eller du syns hun svarer dårlig. Det bare baller på seg.

Lag konkrete avtaler om å møtes, følger hun ikke opp så er det hennes tap. La HENNE ta kontakt med deg også for å finne på ting - gjør hun ikke det, så vil jeg anbefale deg å la vennskapet bare gradvis gli ut. Jeg har gjort noe ala det samme og det var vanskelig, tok lang tid og mye følelser. Det er kjipt å kutte ut noen som er eller har vært en god venn, og som man ofte har det hyggelig med. Men, når det blir som du skriver og det er mer irritasjon enn glede så er det ikke verdt det lengre. Vennskap bør gå like mye begge veier, syns jeg. 

Hvis du gjennomfører og kjøper en rase med kort/ingen snute, så invester litt tid i å undersøke omkring dette, hvilke konsekvenser det har for hundens liv, hva du kan gjøre for å unngå de verste linjene som sliter mest osv.. Personlig hadde jeg ikke tatt sjansen eller støttet den type avl, men jeg er glad det er mer fokus på det nå enn tidligere hvert fall.