Notatblokk

Herregud, dette er som å smitte andre med sykdom med vilje, for å hevne deg på den som smittet deg i utgangspunktet   . 

Du føler deg dritt, og for å føle deg bedre påfører du andre den samme følelsen som du sitter og hater at noen andre ga deg i utgangspunktet.. søk hjelp fra mer profesjonelle enn et forum .

Problemet ditt sitter i hodet, ikke underlivet..

Høres ut som du tok riktig valg .

Venner forsvinner ofte litt i jula, men er der resten av året. Det er sånn jeg vil ha mine venner. Hva du syns er greit må du finne ut av selv, men. Kanskje du kan ta en fest med dem, uten å tenke at dere trenger å være nære venner eller ønske at de skal bli det igjen? At de er ok bekjente du kan ha en bra kveld med, og så har du andre du er nærere med og kan gjøre annet med resten av året?

Høres ut som dere egentlig har alt på stell, men du "kjeder" deg. At dere ikke kan prate om alt lengre, hvorfor det? Platoniske samtaler, det er vel et felles ansvar? 

Hvorfor er første tanke å gå fra henne, fremfor felles tiltak med f. eks en profesjonell for å rette opp det som er skjevt? Eller finne ut hva du virkelig vil?

Noen eksempler kan jo være familie/foresatte, venner, skolen og mennesker der, fritidsaktiviteter.

https://www.vgtv.no/video/150472/spaartsklubben-46-julespesial/5

 

Han var idrettsutøver? Juliess?

Han er tidligere hockeyspiller, ja. La opp i fjor en gang.

Det som var poenget mitt forrige gang var at jeg syns det er en trist kultur om han skal refereres til som en spinkel (? husker ikke helt ordet som ble brukt?) fyr. Er dette en gjeng med pingler?

Er nok litt ekstra opptatt av det på grunn av kroppspress i samfunnet og hvordan vi snakker om kropp. Jeg jobber med kroppsøving på en ungdomsskole og det er helt på trynet hva de er opptatt av og hva som har verdi.. :/ 

http://www.daria.no/skole/?tekst=11677

AS trenger ikke å være direkte farlig ved ansvarlig bruk. Det er jo tross alt brukt av leger selv for pasienter.

Litt skummelt å begynne innlegget på denne måten, men resten av det du skriver er fint! Ja, leger bruker steroider. På syke mennesker som trenger medisiner, og da i doser som er tilpasset slik at de skal få normalfunksjon eller reparere noe som er ødelagt. Moren min får f. eks lave doser pga. sykdom, men det tar henne ikke over et normalt nivå.

Det finnes ingen ansvarlig hjemmebruk. 

Vet jeg sikkert ikke trenger å presisere det overfor deg, men er ment til TS . 

 

 

Food for thought. På vektskåla som har jeg alt du kommer med der, men på den andre siden er det så mange som bruker at hvis doping var så farlig som alle skulle ha det til hadde vi sett massedød av bodybuildere og idrettsfolk. Bare tenk på alle som doper seg i OL og VM.

 

Jeg så denne dokumentaren

 

*video*

 

Men, jeg er fortsatt veldig usikker.

 

Anonymous poster hash: 8bab9...385

 

Ja, som jeg sa.. det er lett å begynne med rettferdiggjøring og ufarliggjøring av bruk.

Du trenger ikke nødvendigvis å dø, men du kan få så store plager at de ødelegger livet ditt.

Alle de som doper seg i sport, hvorfor skulle de stått frem med plager eller innrømt bruk? Det er lite sosialt akseptert, og de ville mistet titler osv. Se for deg nyhetsoppslagene rundt de få som har blitt tatt eller stått frem, ikke spesielt positive. De som står frem er de som har blitt ødelagt nok til at de ønsker å advare andre mot å ta sjansen, og som ikke har noe å tape lengre. Eksempelvis de som jobber for Antidoping Norge.

Jeg vet at det kanskje ikke er nok hva random folk på et forum skriver for å overbevise deg, men åååå.... jeg håper du klarer å la være! Krysser fingrene!

 

Hvorfor ta sjansen?

 

 

Sannsynligvis vil de også merke atferdsendring på deg, men det i seg selv er jo ikke grunn til å gi deg sparken så lenge du gjør jobben din. Men det kan hende det vil påvirke humøret ditt negativt også, det vet du jo ingenting om. 

Det er så mange risikoer med å bruke steroider at jeg håper du klarer å la være! Det hjelper ikke å kjøpe "bra" varer eller fra noen du kjenner. 

 

Er veldig usikker. Har tenkt på det lenge og vil veldig men kanskje jeg heller skal vente til sommerferien 2018. Hmmmmm.

 

Anonymous poster hash: 8bab9...385

 

Hvorfor vil du så gjerne? 

Fortsetter du å bare tenke på det og ikke gjøre noe annet så vil du sannsynligvis bare forsvare grunnene til at du ønsker dette og finne flere gode grunner til å gjøre det. Det er svært få (ingen?) som begynner med steroider som tenker at de kommer til å oppleve fæle bivirkninger eller ta langvarig skade. De fleste tror at bare de undersøker nøye nok og har kontroll så skal de bare ta én eller to kurer, og så stoppe. Problemet er at man har ikke kontroll, du tilfører noe som JA gir deg større muskler og selvtillit, men det fucker opp så mye annet inni deg også. Du har ingen kontroll på hvordan ekstra hormoner du tilfører kroppen din vil påvirke psyken din. Føler du deg usikker fra før og det er grunnen til at du vil bli større for eksempel, så vil du bare gange opp den følelsen når du slutter på kur - "bare en til...". 

Det er normalt å begynne med tilleggspreparater eller andre dopingmidler for å dempe bivirkningene av steroidene. Så baller det på seg. Du vil garantert finne mange som sier de har brukt og har/hadde full kontroll, men enten juger de eller så er de en del av et utrolig heldig mindretall.

- du kan miste jobben

- du kan bli utrolig aggressiv

- du kan bli "kongen på haugen" for deg selv, og begynne å miste folk rundt deg fordi du oppfører deg som en dritt

- du vi sannsynligvis bli svært deprimert når du prøver å slutte

- risiko for selvmordstanker

- ødelegge huden 

- ødelegge naturlig hormonproduksjon

- hjerteproblemer/infarkt (se han ene i videoen)

- andre typer indre problemer

- psykiske lidelser

! Alt dette KAN skje deg, og det kan komme etter du slutter å bruke også.

Vær så snill prøve å finne noen som er ærlige og forteller om ting du risikerer om du begynner med dette. Anbefaler å gå på et foredrag med Antidoping Norge der tidligere brukere forteller historien sin, om du har mulighet. Jeg var på ett i fjor og det var veldig bra. Det var med en voksen mann som fortalte, og om en mor som mistet sønnen sin til selvmord.

Sannsynligvis vil de også merke atferdsendring på deg, men det i seg selv er jo ikke grunn til å gi deg sparken så lenge du gjør jobben din. Men det kan hende det vil påvirke humøret ditt negativt også, det vet du jo ingenting om. 

Det er så mange risikoer med å bruke steroider at jeg håper du klarer å la være! Det hjelper ikke å kjøpe "bra" varer eller fra noen du kjenner. 

Hvis naboen vil snakke med naboen om at datteren deres har vært i ulykke bør de går til psykolog?? Veldig uenig. Syns ikke det er noe galt i å være på talefot med naboen eller kunne slå av en prat... det kan også være nyttig i fremtiden, i motsetning til kun en belastning som du fremstiller det. Han skal sikkert ikke bo med dem i 20 år og blir slave på heltid!

Da tenker jeg at du kanskje bør skrive en lapp eller lignende, og ikke "søtt" kort :/ . Skriv bare det og ikke noe som skaper forventning om at hun kanskje svarer deg. 

Høres ut som du har en del ting du trenger å snakke om, å nesten bli tvangsgiftet må jo være en forferdelig opplevelse i seg selv. Har du kontakt med NAV? Kanskje det finnes noen gratis helsetjenester i området ditt hvor du kan ta kontakt og få noen å prate med?

Som Tom over sier, spør hvordan det går og om du kan gjøre noe, og lytt til dem når dem forteller. Det er ofte en lettelse for dem å fortelle om det, de får ut litt frustrasjon. 

 

Man trenger ikke overdramatisere sånt, slik som taurean gjør. Det å fortelle om noe er terapi i seg selv, og naboskapet blir også bedre av det. Det skal ikke mer til.

Dette! 

Hvis hun har gjort det slutt og sagt hun ikke vi ha kontakt så vil bare det kortet skyve henne lengre fra deg. Dessverre! Jeg vet gjør vondt og at du finner masse grunner til at det er greit å sende med kortet (for det er VELDIG lett å finne de grunnene når man er der!), men prøv så godt du kan å la være. 

Send buksa, så slipper du å forholde deg til den mer. 

Hilsen ei som nettopp måtte gjøre det samme med alle småtingene samboeren etter 4 år glemte i leiligheten etter han plutselig ikke ville mer... hadde to esker stående her med ting. Syns det var mye enklere å bare pakke det sammen og gi det til moren hans enn å kaste/bestemme hva som skulle skje med de tingene. Det er en jævlig prosess, men bare prøv å send den så fort som mulig (idag!!).

PS: Det er mye enklere å gi disse rådene enn å gjennomføre dem, jeg vet. Føler med deg!

Forøvrig skjønner jeg godt hva du mener. Jeg har B i snitt på høgskolen og kan komme inn på det meste av mastere og slikt, jeg er en god student som kan mye og får til mye. Likevel går jeg med en følelse av at "jeg er jo ikke sååå flink" og litt sånn at noen kommer til å avsløre meg for ett eller annet snart   . Jeg tviler ofte på meg selv og bruker veldig lang tid på f. eks å planlegge undervisning der jeg jobber på skole ved siden av.. det er en av tingene jeg får litt hjelp med hos rådgiver. Samtidig gjør det jo at jeg alltid har en god plan da, hehe. Men tror og håper at med tid og erfaring vil det bli bedre. 

Helt umulig for meg å si, dessverre, hva læreren din legger vekt på eller vil trekke for. Jeg håper det er en person som uansett ser verdien av at du har stått frem, for det var nok vanskelig!

Det kan nok hende hun tar kontakt med foreldrene dine, men du HAR gjort det riktige og sagt hvordan det er. Det er mye bedre enn å bli fersket for det og så "tilstå" etterpå . Det er lett å la seg dra med på tull som andre finner på, og ikke så lett å si nei mens det skjer. 

Sjekk om skolen din har gratis sosialrådgivningstjeneste, det har min høgskole og jeg har hatt god bruk for noen timer der! Kanskje du trenger noen innspill for å få hodet tilbake på rett plass. 

Jeg syns det er fint at du vil si ifra, og selv om det er vanskelig så vil læreren sette stor pris på at du sier at det var deg og gir det tilbake. 

Hilsen lærer på ungdomsskole . 

 

 Fy fader det er mye jeg skulle ønske jeg kunne lære jenter i tenårene, men de må nesten bare finne ut av det selv..

 

 

Du kunne dratt tilbake i tid og bevist for deg selv i fortiden at du er henne fra fremtiden, og hun ville fremdeles ha tenkt ''pffft, det skjer da ikke meg!''

 

Jeg likte ikke TS sitt innlegg først men jeg forstår hvor han vil med det og ga han en pluss. Det oser av bitterhet (spesielt delen med jenta som pulte karen på dass, problemet var nok ikke at hun pulte en kar på dassen men at karen ikke var han) men hvis du ser forbi det så sier det mer om samfunnets tilstand til menn og de urealistiske forventingene vi har til dem. Vi vil de skal være store, sterke og tøffe men også emosjonelle og åpne, i en ideel verden så hadde vi tatt det beste fra begge sider og sørget for at folk rett og slett er lykkelige. Det er også mulige biologiske årsaker til hvorfor en del menn virker å slite så nå, men det er vanskelig å si om det er noe kjemisk som foregår (mye hormoner i alt vi inntar) eller om det bare er internett som har gjort så deres røster faktisk høres tvers over kloden nå.

 

Haha, absolutt! Både heldigvis og dessverre, kanskje. 

Ikke så trivelig som kvinne å lese at det er sånn en del menn oppfatter oss heller, etter å ha lest førsteinnlegget . Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen, men kan jo se at den passer på en haug med andre kvinnfolk, akkurat som man finner dårlige menn også. 

Hvor mange eller hvor tidlig man får barn er en dårlig målestokk, det er ingen bragd å få barn. Det kan til og med ta veldig kort tid. Så der er det ingenting å misunne en arbeidsledig eller rusmisbruker badboy fordi han har klart å dra på seg noen unger. Vet selv at opplevelser fra ungdomstiden kan brenne seg fast, men at en 16-17 år gammel jente faller for en eldre gutt og lar seg lure med på dass bør du klare å forstå som voksen at er fordi hun er ung og uerfaren, hjernen er ikke engang ferdig utviklet og hun er et lett bytte for en som er "kul" og eldre. Fy fader det er mye jeg skulle ønske jeg kunne lære jenter i tenårene, men de må nesten bare finne ut av det selv..

Når det er sagt - det er en godt å føle at man blir tatt vare på . Uansett hvor oppegående eller *valgfri positiv egenskap* man er.

Håper virkelig ikke andre damer/jenter oppfatter normal interesse eller komplimenter som trakassering.. da har det ingenting under #metoo å gjøre. Det skal handle om faktisk trakassering eller overgrep. Ikke "å nei, han er ikke kjekk nok, dette var mer æsj enn hygge". 

Det er bedre å være ærlig og si ifra, så vet du at den kommer. Istedet for å vente, og så kommer den når det passer dårlig..