sk0yern

Ikke sant.

Hvorfor skulle man ønske eller drømme noe sånt? Måledata? Det er beregninger. De beregner altså at turbiner i Norge skal ha en betydelig større kapasitetsfaktor, enn man ser noe annet sted. Fra faktiske anlegg, som er i drift. I områder nært oss. Men du stoler heller på "måledata". Hehe, batterier under en dunkelflaute. tror ikke det Tyskerne skal bygge en haug med gasskraftverk nå. Mon tro hvorfor.

Verdt å merke seg at det ikke finnes en eneste havvindpark i Europa som pr nå har hatt en kapasitetsfaktor over 50%. Hywind Tampen f.eks, lå på 38% (https://energiwatch.no/nyheter/fornybar/article17783955.ece) Hva med Ørsted? (har ikke nyere tall enn fra 2022/2023 dessverre, finn gjerne fram) Vi kan vel trygt si at NVE er "noe" optimistiske i anslagene sine. Det er vel heller ingen som argumenterer for at Norge skal være 100% kjernekraft. Dermed er det overhodet ikke noen ulempe at den går for full maskin døgnet rundt. Mange vil nok også være klar over at vi stort sett eksporterer for fulle mugger på natten, så det er ikke akkurat noe problem å bli kvitt kraften. Et godt eksempel på hvordan dette fungerer, er f.eks vår nabo i øst, Sverige. Her ser man at kjernekraften ligger som en stabil grunnlast, og så varierer de med f.eks vannkraft og varmekraft.

Når man først skal bygge anlegg for å oppbevare avfall, så er det vel fornuftig å gjenbruke de for nye kraftverk?

Heldigvis har vi NRK som formidler nøytral journalistikk. https://www.nrk.no/norge/neste-runde-med-vindkraft-pa-land-i-gang-1.17437077 De klarer ikke lese kildene de refererer til en gang. Rett og slett trist. Her kommer nok faktisk på banen! Uansett litt trist at NRK generelt virker å være plattformen denne bransjen bruker til å formidle propagandaen sin.

Er "The Economist" også rasistisk? Riktignok fra Danmark, men overraskende om trendene er veldig forskjellig i Norge.

Passende fra Roar Hagen i VG i dag.

Fortsatt stor netto eksport fra NO2, 226GWh forrige uke. Dette den tiden av året mange påstår vi importerer så mye billig. Magasinfylling i NO2 nå -2,8% avvik fra median, fortsatt en svak hydrologisk balanse i NO2. Kraftselskapene styrer mot en dyr høst.

Å sammenligne LCOE på vindkraft og kjernekraft er som å sammenligne epler og pærer. Kjernekraft har en vesentlig annerledes kapasitetsfaktor (80-90%) mot 30-50% for vind. Vind må derfor ha backupløsninger, som gasskraftverk eller lagringsløsinger. Dette er selvfølgelig dyrt. LCOE på kjernekraft tar gjerne utgangspunkt i en levetid på 40 år, men et kjernekraftverk lever gjerne mye lenger. Så må man også ta hensyn til systemkostnader (som vi allerede ser har en voldsom vekst i Norge, tross relativt lite vindkraft pr nå).

Her er det selvfølgelig mange elementer. Det er nok fair å anta at mange ville kjøpt en billigere bil. Samtidig er det greit å ha med seg at av de som kjøper elbiler, har mange høy inntekt: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/artikler/de-rikeste-kjopte-hver-femte-elbil Så er heller ikke subsidiene begrenset til kun selve kjøpet. Her må man også ta med subsidiering av bompenger, subsidiering av lading, o.s.v. Jeg finner ikke selve SSB-rapporten, der kunne man sikkert fått mer info om hvordan de har regnet på det her. Har dog mer tro på SSB enn Stavrum

Jeg har ingen tro på å pøse mer penger inn til staten, eller at staten bør bli større på noen som helst måte. Men igjen tilbake til temaet for tråden. Er elbil-subsidier virkelig beste måten vi kan bruke penger på? 640 milliarder kroner, på å spare 1,3 millioner tonn utslipp av CO₂ årlig, finnes det eksempler på dyrere tiltak for å begrense CO₂-utslipp?

Tilgangen på litium, kobolt og nikkel er geopolitisk sensitiv, med betydelige forekomster konsentrert i spesifikke regioner (f.eks. litium i Australia og Sør-Amerika, kobolt i Den demokratiske republikken Kongo). Dette gjør dem utsatt for lignende forsyningskjedeproblemer som sjeldne jordarter, selv om de ikke er klassifisert som slike.

Det er et politisk spørsmål. Men det er fair å anta at hvis staten hadde fått 640 milliarder i ekstra inntekter de siste årene, så hadde befolkningen fått glede av det på en eller annen måte? Om det er skattelette, gratis barnehager, mer penger til helsetjenester er en annen sak.

Hvis du leser hva som faktisk ble svart på: Så var mitt poeng at hvis man vil at folk skal beholde mer av sine egne penger, at skatteletter er et mer treffsikkert tiltak. Tråden handler om "Elbilpolitikken i Norge – Rådyr feilsatsing helt uten klimaeffekt" 640 milliarder kroner, på å spare 1,3 millioner tonn utslipp av CO₂ årlig er nettopp et eksempel på det.

Her bygger du en rar stråmann. 640 milliarder kroner på elbilsubsidier, og at dette har redusert CO₂-utslippene med 1,3 millioner tonn per år, som tilsvarer 2,8 % av de totale nasjonale utslippene. Er det virkelig fornuftig bruk av penger? Som elbileier har jeg nytt godt av subsidiene selv, men det går an å se litt lenger enn sin egen nesetipp. Vi kan kanskje heller snu på argumentet ditt, at det å kutte små mengder CO₂ for enorme pengebeløp er helt greit. Fordi Salvesen får seg billig elbil. Sånn bygger vi landet. Subsidier til havvind og elbiler.

Så bruk disse milliardene på å kutte skatter isteden da? Tråden handler om effekten av å pøse ut milliarder i subsidier til elbiler, med tanken om at dette redder klimaet. Kost/nytte er helt bort i natta.

hæ? Hvis staten før hadde 20 milliarder i inntekt på moms og avgifter i gamle dager, og nå har 5 milliarder i inntekter (dette er bare tall jeg tar ut av løse luften.) Da har vel staten et tap på 15 milliarder?

Litt artig at du skriver det. Vi har altså brukt 640 milliarder kroner, på å spare 1,3 millioner tonn utslipp av CO₂ årlig. Er det akseptabelt dyrt?

Det kan nok godt stemme, veldig vanskelig å si hvor stor denne effekten er dog, spesielt i kroner og øre.

Det er ikke nok at det er alternativer. De må være kostnadseffektive, og det må være nok av det. Vi har mange gode alternativer til olje, men det er ikke alltid det er kostnadseffektivt. Olje fra hval er på ingen måte mer kostnadseffektivt en råolje, det er også en mye mer begrenset ressurs.

Nå er det vel en god grunn til at fattige land stort sett kjører fossile kjøretøy. Nettopp at det er billigere enn elektrisk. Det vil forhåpentligvis endre seg med tiden, men pr nå så er det slik.

En ting er i alle fall ganske sikkert, det har vært en rådyr satsing: Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har dette redusert CO₂-utslippene med 1,3 millioner tonn, altså 2,8 % av de totale nasjonale utslippene på 46,7 millioner tonn i 2023. Så, utslipp har definitivt gått ned. Men koster det mer enn det smaker? Og ikke minst, hvis det koster 640 milliarder å kutte 2,8%, hva vil de nye målene til regjeringen koste?

Nå er vel The Telegraph regnet som en seriøs avis. At de sverger til at noe er "sannheten uten videre", virker å være noe du kanskje ikke har så mye grunnlag for å påstå? At ikke lekket informasjon kan brukes som bevis var dessuten nytt for meg. Vi har mange eksempler på det motsatte.

https://www.telegraph.co.uk/boxing/2025/06/01/imane-khelif-medical-report-proves-biological-male/ Blir nok ikke mer kvinneklassen for han nei.

https://worldboxing.org/news/ Snipp snapp snute.