sk0yern

Tror de klarer seg. https://www.europower.no/kraftmarked/aldri-har-aret-startet-bedre-tjener-2-milliarder-ekstra-i-uken/2-1-1936728

Januar har jeg ikke fått faktura for ennå, men desember for min del ble 99,5 øre (dette inkludert alle avgifter o.s.v). Dette med fastledd 5-10kW, så januar blir nok noe dyrere for min del.

https://www.clasohlson.com/no/Zircon-L40-stendersoker/p/41-1214 Skru i stendere hvis mulig, bedre og enklere.

Anbefales for de som vil opplyses:

Uke 4: NO2: 51,7% fyllingsgrad, 13,4% under median. 0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet det samme denne uke. -10TWh avvik hydrologisk balanse. 293 GWh netto eksport fra NO2.

Før måtte man kjøpe norske rentefond på investeringskonto zero for "utsatt skatt". Etter endringen nå, så kan du også kjøpe det på aksje og fondskonto. Så kan det være andre grunner til å fortsatt velge IKZ (eller grunner til å ikke velge IKZ)...

https://www.dn.no/politikk/enova/magne-mogstad/statsstotte/rapport-15-gronne-milliarder-slost-bort-i-enova/2-1-1928611 Ingen tvil om at det er for mye sløsing i offentlig sektor.

Og det skyldes altså at de er EU-medlemmer?

Et lite tips, det er ikke noe vits i å prøve en gang. Virkeligheten er laaaangt unna hos enkelte.

Hjelper dette folk inn på boligmarkedet i Oslo tro? https://e24.no/norsk-oekonomi/i/q6Az5w/investeringsdirektoer-om-skattebomben-en-skandale-i-tre-akter

Noterer meg at som vanlig avsporer en viss debattant fullstendig, og roter seg helt bort i andre greier. Det går jo inn i et slags mønster, du unngår å svare på ting som er litt vanskelig. Ikke så rart, det er jo vanskelig å forklare mye i denne Sintef "rapporten". Hvem kan forklare denne grafen tro?

Er nok ikke noe vits i å diskutere det her, det går ikke inn. Vanskelig å overdrive hva konsekvensene for verden hadde vært uten fossile drivstoff pr i dag, men det her gir jo et lite hint angående kunstgjødsel som du var inne på:

https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/slik-settes-str-mprisen Alle får likt betalt I døgnmarkedet settes strømprisen dagen i forveien gjennom en budrunde der strømselskapene forteller hvor mye strøm de tror kundene deres vil bruke, og hva selskapene er villige til å betale, mens kraftprodusentene forteller hvor mye de kan produsere til hvilke priser. Hvert bud sendes inn til kraftbørsen med hvor mye strøm de er villig til å bruke/produsere til minsteprisen på -500 euro/MWh og maksprisen på 4000 euro/MWh. Med dagens svake norske kronekurs tilsvarer det alt fra å få betalt nesten -6 kr/KWh til å måtte betale nesten 48 kr/kWh. Så settes prisene av algoritmen Euphemia i priskrysset der tilbud møter etterspørsel, det vil si der kraftproduksjonen blir lik strømforbruket. Når prisen er satt, får alle kraftprodusentene like mye betalt. Systemet kalles merit order, eller rekkefølgeprinsippet. Utgangspunktet er at alle kraftverk har en marginalkostnad, det vil si en beregnet kostnad for å øke produksjonen med én energienhet. I andre europeiske land, som har mye kull- og gasskraft, vil denne kostnaden tilsvare prisen på kull eller gass, samt kostnaden for klimakvoter. For sol- og vindkraft vil kostnaden typisk være null, fordi man ikke trenger å betale for solen som skinner eller vinden som blåser. For vannkraftverk er det litt mer komplisert, da vannet i seg selv er gratis, mens verdien av lagret vann i vannmagasinene avhenger av om man kan få bedre betalt på et senere tidspunkt hvis man holder det igjen. Systemet gir ærlige bud De laveste budene legges inn først, og det vil typisk være sol- og vindkraft fordi de ikke trenger å betale for sitt «drivstoff». Hvis det er nok sol og vind til å dekke hele strømforbruket, blir strømprisen ekstremt lav. Hvis det ikke er nok sol og vind, må kraftbørsen ta inn budene fra noen av de dyrere kraftverkene. Det kan være vannkraft, kjernekraft, kullkraft eller gasskraft. Budene legges inn helt til hele strømforbruket er dekket opp, og så settes det strek. Budgiverne som har gitt bud tilsvarende eller lavere enn det siste aksepterte budet, får tilslag til samme pris uansett hva de selv bød inn. De som var dyrere, får ikke produsere og får dermed ikke betalt. Fordelen med systemet er at det gir alle aktørene incentiv til ærlige bud. For det nytter ikke å legge seg overdrevent høyt av taktiske hensyn, for da risikerer man å ikke få betalt for produksjonen man kan levere.

Bare for folk som trenger din med ekstremt liten teskje. Styrelederen for StormGeo selvsagt, hvem kan det ellers være? Hjelpes for et nivå. For andre kan denne tråden være interessant, for deg er det nok best å la være. Noen høydepunkter: Pinlige greier: For å avslutte, forskere fra SSB mener også rapporten er bare tull: https://www.morgenbladet.no/aktuelt/sintefs-naturrapport-grenser-mot-det-meningslose/8815461 Det sier jo egentlig sitt at Sintef fant på unnskyldninger for å ikke dukke opp på frokostseminaret, og ikke minst fikk "tekniske problemer" slik at de ikke hørte spørsmål via video

Har man en hånd i en bøtte med vann som holder 70 grader, og den andre hånda i en bøtte som holder 0 grader, er det passe varmt da?