Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Lei, frustrert og oppgitt.. Hva ønsker hun å oppnå?


Anbefalte innlegg

Takker så meget for svar folkens, alle som en! Det hjelper virkelig.

 

Jeg anser meg selv som sterk og jeg har virkelig vært limet i dette forholdet og funnet meg i masse som jeg aldri villet gjort om jeg hadde gått inn i ett nytt forhold.

 

Er jo ikke bare dette heller, det er sjalusi knyttet til mitt barns mor, samt også andre jenter osv. Ho har ikke engang hilst på henne og vil ikke heller. Lite delaktig i meg og mitt her hjemme generelt, aldri hatt noe interesse for hverken min familie eller venner osv. Bestekompis som døde som var veldig tungt for meg, men ho ble ikke med i begravelse, familiemiddager, nyttårsaften hvor vi var bedt til mine nærmeste venner, endte med at jeg måtte dra alene osv.

Mens jeg har deltatt på det aller meste på hennes side og da er det heller aldri noe problem for ho å dra. Kun når det gjelder meg og mitt så har det vært ett problem.

 

Det er en kontrollerende oppførsel når vi er hver for oss. Om jeg ikke svarer på snap på en time, om jeg svarer for kort, om jeg er ute med en kompis osv. Hun har alltid noe negativt å komme med. Lever over alle hauger når jeg er hjemme, lever dobbelt liv osv.

 

All den dramaen også, det er drama fra ende til annen. Alt fra venninder til familie og barnefar osv. Kunne fortalt mye sprøtt men da hadde dere falt av stolen. Absolutt alle i hennes krets har ett eller annet. Alvorlige ting også uten at jeg trenger å gå i detalj. Lurer nesten på om hun er litt avhengig av stormen rundt ørene hennes. Kom også frem ut i forholdet at ho hadde vært samme en skikkelig kriminell galning og barnefaren er heller ikke guds sønn og det går helt hurramei rundt innimellom der også og mye svikt, meb ho har på en måte alltid stilt opp for han. Er vel en grunn til at det er sånn rundt henne også.

 

For meg har hun jo vært der også, men er mange ting jeg føler meg forbisett.

 

Samtidig er hun veldig snill, omtenksom og kjærlig npr ting er bra og flyter.

 

Nei det føles nå håpløst ut og jeg ser det klarere nå enn jeg noengang har gjort. Har lissom klamret meg fast i håp om at ting skulle endre seg, at henne tok tak i ting og forstå at viss ikke henne gjør det så mister ho meg. Jeg tør faktisk påstå at jeg er en av de få i livet hennes som vil ho det beste og som har gjort absolutt mest for henne, alikevel så virker hun bare happy for at jeg ikke er der lenger, vertfall det henne gir uttrykk for. Samtidig sier jeg ting som det er og setter visse krav til henne og det takler hun ikke!

Endret av superjan87
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg mener ikke å stigmatisere og svartmale. Det er en viss prosent sjans for at problemene hennes med familien er reelle og at dét har påvirket personligheten hennes. Du skriver ho er snill når det går bra. Det er bare trist at ho har hatt en så vanskelig oppvekst, og at dette går utover deg. Jeg kan nesten se ting fra hennes side også. Jeg har heller ikke hatt det lett. Men jeg har sagt fra til eventuelle nære venner at hvis jeg maser for mye om problemer, så må de si fra, så skal jeg backe unna. Man må ha respekt for partneren, kan ikke bare lesse og lesse problemer på dem. Det samme gjelder andre veien. Så hvis ho ikke viser deg noe handlingsrom, så er det tydelig at ho er overlesset med problemer, noe som jo er trist, men det er sånn det er. Da får du aldri fred, og aldri sjans til å få ut ditt fulle potensiale.

 

Du kan heller kanskje være en venn, en støttespiller, når du har fått bygget deg opp litt og fått litt avstand, hvis ho er villig til dét da. Det er jo ikke alltid så lett å være kompis med noen en har vært i forhold med, særlig av kjønn man er seksuelt tiltrukket av. Jeg skrev det bare som en mulighet. Dét må du vurdere selv. Men man kan ikke gi overskudd når man ikke har overskudd, dét er bare så enkelt, sånn er naturloven.

Endret av Taurean
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fordi det å finne seg i mishandlingen ikke burde være ett alternativ engang. Jeg skjønner at mange blir hos sin mishandler og at det er deres valg, men det er ikke vårt ansvar som samfunn å lede dem til å foreta slike destruktive valg, vår oppgave burde være å opplyse og prøve å styre individer i retninger som styrker dem som person, ikke styrter dem.

 

Vi mener det samme.

 

Forskjellen er at jeg gjorde forsøk på å få ham til å finne ut hva han vil selv ved å sette pros & cons på spissen. Mitt håp er at han ved litt egenrefleksjon kommer til en beslutning som han eier 100% selv.

 

Din måte vil også fungere, som er å sette søkelyset på det destruktive. Det fungerer best hvis TS allerede har tatt en beslutning og nå trenger bekreftelse på at han har tatt et riktig valg.

Endret av Skandinav
Lenke til kommentar

Vet ikke helt selv hva som er riktig og galt her. Som sagt så her hun også god og vi har det bra i perioder. Men så kommer de nedturene regelmessig og de er brutale for meg. Er jo veldig glad i henne og er mye følelser for meg, så det å bli dumpet 5 ganger på 2.5år er brutalt for min psyke. Skulle ønske hun skjønte selv hva slags påkjenning det er og har vært. Har også vært igjennom ganske mye selv det siste halve året og har hatt det tøft selv, i tilegg har jeg hatt henne og i den tiden kan jeg ikke si at jeg har følt mye empati fra hennes side.

 

Nå er det jo slutt og har ikke sett hverandre på 1 måned nå, men hun har holdt meg varm, helt til helgen hvor hun sier hun ikke er forslsket og jeg fortjener en som passer meg bedre. Så i utgangspunktet er det slutt.

 

Men det som er tungt for meg er at jeg sitter igjen med så mange spørsmål i mitt eget hodet. Sånn at jeg føler at det egentlig aldri var noen fremtid for oss og at alt jeg har lagt ned i dette av følelser, psyke, ja hardt arbeid osv bare har vært forgjeves. Litt sånn for henne at jeg er grei å ha der, men ikke noe mer. Føles også som om jeg på en måte har skuffet min egen sønn også, som jeg har involvert i henne og barnet hennes. Han har jo blitt glad i de og det har på en måte feilet i å bli den trygge familien som jeg ønsker for min unge og det samme med hennes.

 

Jeg anser meg selv som en super kjæreste og går ikke inn i noe med 90%. Har alltid vært en som aldri gir opp(innenfor rimelighetens grenser da selvfølgelig), tar ansvar og er generelt en lett likende kar. Jeg vet jeg kunne gitt de, meg og mitt barn ett godt og trygt hjem.

 

Men så startet hun også med at søstra hennes og ene venninda hennes syntes jeg var sur osv. Helt uforståelig for meg. Savnet vennene sine og det å være hos søstra innimellom.. Akkuratt som om det er min feil. Har bare vært for ho å gjøre det. Ja uansett.. Alt blir på en måte min feil, samme hva det er.

Endret av superjan87
Lenke til kommentar

Vi mener det samme.

 

Forskjellen er at jeg gjorde forsøk på å få ham til å finne ut hva han vil selv ved å sette pros & cons på spissen. Mitt håp er at han ved litt egenrefleksjon kommer til en beslutning som han eier 100% selv.

 

Din måte vil også fungere, som er å sette søkelyset på det destruktive. Det fungerer best hvis TS allerede har tatt en beslutning og nå trenger bekreftelse på at han har tatt et riktig valg.

Det er skummelt mange som ikke tør å engang tenke tanken, vi er altfor naive og ser oss lett blinde på kjærlighet, også er sikkert TS den type person som aldri kunne tenke seg å gjøre det mot andre så det blir forvirrende og vanskelig å finne ut av når du står midt oppi det.. Jeg syns det er viktig at TS ser hva jeg ser (og andre som deg, derfor dette forumet er så flott), og jeg ser en person som gjør han mer vondt enn godt. 

Lenke til kommentar

Vet ikke helt selv hva som er riktig og galt her. Som sagt så her hun også god og vi har det bra i perioder. Men så kommer de nedturene regelmessig og de er brutale for meg. Er jo veldig glad i henne og er mye følelser for meg, så det å bli dumpet 5 ganger på 2.5år er brutalt for min psyke. Skulle ønske hun skjønte selv hva slags påkjenning det er og har vært. Har også vært igjennom ganske mye selv det siste halve året og har hatt det tøft selv, i tilegg har jeg hatt henne og i den tiden kan jeg ikke si at jeg har følt mye empati fra hennes side.

 

Nå er det jo slutt og har ikke sett hverandre på 1 måned nå, men hun har holdt meg varm, helt til helgen hvor hun sier hun ikke er forslsket og jeg fortjener en som passer meg bedre. Så i utgangspunktet er det slutt.

 

Men det som er tungt for meg er at jeg sitter igjen med så mange spørsmål i mitt eget hodet. Sånn at jeg føler at det egentlig aldri var noen fremtid for oss og at alt jeg har lagt ned i dette av følelser, psyke, ja hardt arbeid osv bare har vært forgjeves. Litt sånn for henne at jeg er grei å ha der, men ikke noe mer. Føles også som om jeg på en måte har skuffet min egen sønn også, som jeg har involvert i henne og barnet hennes. Han har jo blitt glad i de og det har på en måte feilet i å bli den trygge familien som jeg ønsker for min unge og det samme med hennes.

 

Jeg anser meg selv som en super kjæreste og går ikke inn i noe med 90%. Har alltid vært en som aldri gir opp(innenfor rimelighetens grenser da selvfølgelig), tar ansvar og er generelt en lett likende kar. Jeg vet jeg kunne gitt de, meg og mitt barn ett godt og trygt hjem.

 

Men så startet hun også med at søstra hennes og ene venninda hennes syntes jeg var sur osv. Helt uforståelig for meg. Savnet vennene sine og det å være hos søstra innimellom.. Akkuratt som om det er min feil. Har bare vært for ho å gjøre det. Ja uansett.. Alt blir på en måte min feil, samme hva det er.

Ta dette som er læreropplevelse, og voks av det. Hvordan skulle du vite at hun skulle ende opp med å gjøre dette her? Dere var jo sammen lenge og du stolte helt sikkert på henne, du forelsket deg ikke i personen hun er nå, du forelsket deg i personen hun fremstilte seg som på starten. 

 

Svar kan komme med tid og refleksjon over din situasjon og det som var. Akkurat nå vil det gjøre mest vondt og være forvirrende, til det sakte men sikkert blir bedre, og en dag kan du tenke tilbake til situasjonen og tenke klarere. 

 

Fokuser på deg og din sønn nå. Det er dere to som tells nå fremover, og husk å ikke la en person ødelegge for deg i fremtiden, den beste hevn er å leve godt!

Lenke til kommentar

Ja kan fort hende at hun har underliggende traumer og det kan være meget sannsynlig også, men som det nevnes her så er det ikke mitt ansvar at hun velger å ikke gjøre noe med det. Jeg har selv hatt problemer med det psykiske gjennom min oppvekst av forskjellige årsaker og var en periode i livet mitt hvor ting var bekmørkt, men jeg forstod det etter min første store kjærlighet gikk fra meg og jeg ble litt eldre at sånn kunne det ikke fortsette og tok saken i mine hender. Idag er det veldig viktig for meg og hele tiden ha oversikt over min psykiske helse. Se faremomentene og hvordan ting påvirker meg. Vet hva som gjør at jeg selv skal ha det bra og gjør det, men i dette tilfellet har jeg vært mer opptatt av henne og prøve å få dette så bra som mulig. Hadde aldri selv latt det gå utover noen igjen da for å si det sånn.

 

I dette tilfellet har jeg sett meg blind i det og prøve å hjelpe henne og til tider virker hun intressert i hjelp også, men så faller hun tilbake og tar de enkleste løsningene. Tryggheten hennes er ikke meg som det burde vært.

 

Jeg valgte på mandag og slette henne fra alle sosiale medier, men ser fortsatt både hun, venner og familie, ja tilogmed naboer jeg aldri hat hatt på sosiale medier følger med og jeg er sikker på at det jeg legger ut er en stor snakkis. Er innstilt på å gå videre i livet nå, men klart det er tungt for jeg er veldig glad i den jenta og barnet hennes.

Endret av superjan87
Lenke til kommentar

Ja at ho skulle gjøre seg selv til offeret så jeg også komme. Jeg driter dog i hva de sier og mener om meg. Jeg vet hva som er sant og ikke å jeg vet jeg har gjort alt jeg kan! At jeg er ett tema for de tar jeg med en dose latter og har de lyst til å bruke tiden deres på meg så værsågod.

 

Ja sendte henne en melding hvor jeg forklarte hvordan det her har føltes for meg. Da nevnte jeg også at hun burde søke hjelp og ønsket henne og ungen lykke til videre og alt det beste for fremtiden uavhengig av hva som har blitt sagt, skrevet eller hva som har skjedd.

Lenke til kommentar

 

Jeg skrev ikke at det var det? Se ''Gå til psykolog''.

 

Altså, jeg anbefaler at han ber henne gå til psykolog så hun ikke blir verre.

 

Anonymous poster hash: b04c8...098

Så hvorfor spør du TS? Han er da ingen psykolog.

 

Liker ikke at folk skal unnskylde dårlig oppførsel med ignoranse, ofte er folk bare late drittsekker men vi liker å tro det beste om folk så vi tror på at noe er galt istedet. Slutt med det, de bruker og misbruker det for alt det er verdt.

Lenke til kommentar
  • 2 måneder senere...

Startet å treffe hun litt igjen en måned etter dette, dum som jeg er. Traff henne og alt virket bra. Hun sa hun ble helt mo i knærne når hun møtte meg etter tiden fra hverandre og etter det fikk jeg daglige meldinger med hjerter og mange fine ord om at det aldri var for sent for oss, ho hørte til i mine armer osv, men så... samme gamle regla om igjen etter det ? Hun spurte meg om vi skulle gjøre ditt og datt, men kunne ikke avtale noe og viss vi avtalte noe så ble det ikke noe av og dårlige unnskyldninger haglet hver gang. Problemer her og der, var mye for ho, mye på jobben, sliten pga mensen osv. Traff ho 3 ganger, å hver gang etter vi traff hverandre så var ho veldig på, men så gikk det noen dager igjen å ho fikk det litt på avstand så døde det litt igjen og nå er det over en måned siden sist igjen.

 

Men det mest morsomme var at jeg vet ho fulgte med instagramen min med en annen profil ho hadde lagd seg etter jeg blokka ho. Å jeg har blitt iakttat av familiemedlemmer og venner også. La ut ett bilde av meg på trening og det var helt krise, sint som en veps og ba vennindene sine holde ho oppdatert å så de hadde vært inne å sjekket på story osv. Jeg følte det sånn at jeg ble overvåket. Å sa klart ifra at vi treffes for gøy og at ho ikke har en dritt med hva jeg legger ut, gjør eller ikke gjør.

 

Etter det fremsto ho som sur, bitter og sjalu igjen. Sa til meg for 3 uker siden at ho ikke orket mer, dagen etter beklaget hun oppførselen og sa hun skulle gjøre det godt igjen å være blid. Så hører jeg ikke noe fra ho, kun innimellom hvor jeg spurte hvordan ståa var hvor ho sier ho vil treffe meg osv gjennom hele perioden for jeg skrev til ho at viss ikke ho vil så er det bare å si det så lar vi det heller være. Ingenting skjer, men så skulle vi treffes forrige uke, men da ble det for seint og dagen etter la jeg ut en sommervideo hvor vi badet og helgen var jeg ute på byen. Søndag sendte jeg ho nok en melding i ett siste forsøk, men da var ho sur og jeg var en dust osv og igår sa ho at ho ikke orka mer å jeg kunne finne meg en annen ?

 

Synes jeg kan spore mye sjalusi og at jeg er en påkjenning for ho sånn sett og at ho vil ha meg der, men ikke for nært i frykt for sine egne følelser. Å nå er det over en måned siden vi traff hverandre og hver dag som har gått der så får vi begge det mer og mer på avstand. Tror rett og sletr ho frykta å møte meg for følelsene sin del og det at ho ser jeg koser meg, trener og har livet på stell hjemme. Får også mye oppmerksomhet av damer som ho sikkert har sett via insta og face også for alt jeg vet. Jeg har tatt hensyn altså, har hatt mange muligheter og har ikke benyttet meg av dette pga at jeg skulle treffe henne for gøy. Det forstår ikke ho og jeg tror ho tror oppe i sitt eget hode at jeg driver med mye rart og det blir for mye for ho, men samtidig har ho brutt avtaler for å treffe meg selvom ho sier ho vil i over en måned.

Endret av superjan87
Lenke til kommentar

Ja her var jeg dum nok til å tro at ting kanskje hadde gått seg til i månedene vekk fra hverandre. Ett eller annet merkelig er der vertfall!

 

Lurer på hva ho tenker, uten at jeg egentlig trenger å bry meg med det. Men uten å skryte på meg noe så har jeg en ganske høy status her i hjembyen når det kommer til populæritet og anser meg selv som en sympatisk, voksen, rettferdig kar og ikke minst en god kjæreste. Hun har tidligere sagt at hun ikke skjønte hva jeg skulle med ho når jeg kunne få hvem som helst annen, prøvd å forklare henne at det er henne som betyr noe for meg så noe annet er uintressant. Føler lissom ho og vi kunne fått det så bra, men så er ho jo helt utilregnelig og vet aldri hvor jeg har henne. Å igjen så er ho drit sjalu på alt jeg gjør, må alltid komentere det, bli sur og grinete, ber meg finne noen andre osv. Jeg har ikke lagt meg oppi noe med henne i denne perioden og har ikke sagt noe på noe. Egentlig vært litt care og alt det takler ho ikke, men vil heller ikke være kjæresten min og skal ha kontroll på alt jeg gjør, drit nysgjerrig og har noe å si på alt.

 

Lurer lissom på hva jenter tenker for å lære litt av dette å få en forståelse

Endret av superjan87
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...