Atib Azzad

Noe av intensjonen med kvotering er å bekjempe holdningene som (i denne konteksten) hindret kvinner tilgang til arbeidslivet, når man fikk se i praksis at disse holdningene ikke hadde noe hold ville kvotering bli mindre nøvendig fordi man ikke lenger holdt et syn om at kvinner var dårligere arbeidere eller annet surr Det er såvidt meg bekjent ingen utbredt holdning at menn gir dårligere arbeidstakere, og dermed ikke det samme behovet for kvotering som virkemiddel slik det var for kvinnene, samtidig som visse yrkesgrupper med mange kvinner gir menn fordeler i søknadsprosessen fordi de ønsker seg flere menn, som er tilfellet i flere omsorgsyrker.

Ja, enig. Jeg var nok langt på vei en analfabet på mediet da jeg så serien første gang, (jeg gjorde samme bommert med sopranos) jeg var en av disse som risikerer å misforstå Scarface eller Wall Street slik at hovedpersonene leses som helter, eller forbilder. Det var noe uvant med å ha en karakter hvis person til slutt viste seg å ikke egentlig inneholde noe formildende, hvis reise ikke innebar noen form for frelse eller sympatisk forløsning (kanskje med untak av å være offer for USA's arbeider- og helse-rettigheter), sikkert fordi jeg var for vant til at hovedpersonen i en film eller serie måtte ha noen sympatiske trekk og rettferdiggjorte handlinger, da hovedpersonen tross alt var seerens vei inn i universet, tv-titterens øyne, og således kunne ikke vår avatar være fullstendig usympatisk, siden man delte perspektiv, og misforståelsen oppstod vel i en følelse at man også måtte dele moral (noe man selvsagt ikke trenger). Det er kanskje overflødig å påpeke, men jeg synes serien var mye bedre ved gjensyn, selv om det var ubehagelig å se Walts sanne jeg gjennom hele serien, frustrerende å se han lyve, manipulere, og mishandle alle i sin vei, samtidig som han var så uvillig til å betrakte seg selv og sine handlinger i et ærlig lys.

Nei, det var heller ikke klart for meg før jeg så det igjen, i første omgang delte jeg synet du fremmer her. Ved gjensynet synes denne fremstillingen som en av Walts selvrettferdiggjørelser, de han trenger for å tenke på seg selv som en god person, men som egentlig bare er påskudd han kan bruke for å slippe å konfronteres med sine handlinger og karakter.

Jeg er glad vi problematiserer og snakker om dette mer enn før, og forøvrig enig i kritikken din, diskriminering som følge av søkers navn er åpenbart bare en del av et større problem, og håper som sagt belysning av tematikken vil bidra til forbedring.

Altså, Ronnys egenhet er viktig for Ronny (og evt. de rundt som ønsker å hjelpe ham) hvis man befinner seg i en helt umulig situasjon vil ikke dette med fordelaktige navn ha noen konsekvens. At Ronny er i en situasjon hvor han ikke er attraktiv for arbeidsgiver, har ingen påvirkning på fenomenet som sådan, det hevdes ikke at alle hvite automatisk blir attraktive arbeidstagere, det hevdes bare at det er en fordel med et navn som forstås som norskt.

Det er sant at fordelen med å ha et navn som leses som norsk av arbeidsgiver også tilfaller denne Ronny i eksempelet ditt, Ronny kan ikke benytte seg av dette privilegiet fordi han er rusmisbruker, men dersom han skulle kommet seg ut av denne situasjonen og inn i en annen ville i teorien denne fordelen være der og vente på ham. Abid som også er rusmisbruker vil i teorien ikke ha en slik fordel der som venter på ham om han kommer seg ut av miljøet og misbruket.

Jeg husker mange var frustrerte over Skylar i utgangspunktet, og selv om jeg ikke delte dette sinnet, opplevde jeg henne på sett og vis for å være i veien for mine ønsker med serien; At Walt skulle lykkes med meth-imperiet sitt. Når jeg så serien igjen under pandemien ble jeg litt sjokkert over hvilke øyne jeg tidligere hadde sett serien med, slik jeg så den nå ventet ikke serien til senere med å gjøre Walt sosiopatisk, han er en løgnaktig egoistisk manipulator nesten fra start, og Skylar er en av de få moralske menneskene i serien, jeg kan ikke forstå hvordan jeg heiet frem en karakter som Walter, en som mishandler alle rundt seg for å oppnå sine meningsløse mål som bare vil bidra til ytterligere lidelse. Jeg var vel litt blind for hvordan man forholder seg til en serie med en protagonist som er helt målbart ond og usympatisk, at det ikke er nødvendig å empatisere og unnskylde hovedpersonens handlinger for å få noe ut av serien, tvert imot. Hvis min andre lesning av Breaking Bad er mer riktig enn min første, noe jeg tror, ser jeg for meg at det må ha vært frustrerende for skaperne å se serien bli så misforstått i sin opprinnelige runde.

Det blir en misforståelse av argumentet, det er ingen som hevder at hvite ikke kan ha det dårlig, eller være marginalisert, men utifra fordelen det er å ha et majoritetsnavn kan man lese at nok arbeidsgivere har et bias som kan oversettes til et privilegie for gruppen som helhet. Det er ikke dermed sagt at alle har ressursene, eller evnene til å dra nytte av et slikt privilegie, det er ingen som hevder at det umulig kan gå deg dårlig dersom du er hvit. Det er heller ikke riktig at disse man ser i rusmiljøet utenfor Gunerius bare består av hvite folk, også tror uansett utvalget i storgata er for unikt til at man kan ekstrapolere observasjoner derifra til å fortelle oss særlig mye om øvrig rusmisbruk i byen.

Jeg aner ikke om hen har noen spesifikke tiltak i tankene, jeg tror hensikten bare var å illustrere hvordan noen tiltak kan være generelle og noen mer målrettede, alt etter hva problemstillingen er. Jeg har heller ikke noen konkrete forslag utover at bevisstgjøring på problematikken kan minimere den, at man annerkjenner at problemet eksisterer kan gjøre mye for å hindre vidre forekomst, uten å dermed påstå det ikke finnes flere løsninger.

Såvidt jeg forstår var skattediskusjonen en slags innledning til å ta opp dette med etnisk diskriminering, ikke et forslag til å løse etnisk diskriminering med skatteletter, dersom det er slik er det mitt bidrag til diskusjonen, da det ser ut som denne idéen om en slags pengeytelse til minoriteter bare i egenskap å ha etnisk opphav i et annet land, har løpt avgårde med fantasien til flere debattanter uten at noe slikt forslag er foreslått, tvert imot er det flere ganger påpekt at ingen har tatt til ordet for noe slikt. Jeg tror av erfaring jjkoggan referer til undersøkelsene som er gjort som viser at de med visse navn stiller dårligere i arbeidskø, og bare retter oppmerksomhet til at dette problemet må løses langs aksene det gjelder, altså bare som en illustrasjon på at noen problemer trenger mer målrettet oppmerksomhet (etnisk diskriminering), og at noen andre kan løses mer generelt (klasse). Det er i alle fall hvordan jeg leser diskusjonen over den siste siden. Så beklager jeg at jeg ikke bidrar ytterligere til noen diskusjon, men å radere misforståelser hindrer i det minste ytterligere fruktløshet.

Jeg er fullstendig enig med snikpelliks uttalelse over her. Men såvidt jeg har fått med meg, har brukere korrigert eller nyansert de opprinnelige vitnesbyrdene, med utgangspunkt i en FN-granskning, som blant annet sliter med å finne bevis for at et foster ble kuttet ut av morens mage for deretter å bli knivstukket slik man fikk seg fortalt, men som også konkluderer med at det utvilsomt har foregått seksuell vold 7 oktober, men kan ikke etablere hvor utbredt den har vært. (Det er verdt å merke seg at Conflict-related sexual violence (CRSV), som det kalles, ikke tidligere har vært et aspekt ved Palestinas motstand til okkupasjonen) Hensikten er ikke å fornekte noen grusomheter, men å få et bedre inntrykk av omfanget, noe som åpenbart vanskeliggjøres i en krigssone hvor journalister har svært begrenset adgang. Det er i mandatet til FN å granske krigsforbrytelser gjort på begge sider, noe de vil gjøre når de får bedre tilgang. Dersom noen uten belegg benekter slike forbrytelser er jeg helt enig at det er forkastelig, men det er ikke forenelig med holocaustfornektelse å nyansere tidligere uttalelser med utgangspunkt i rapporter og granskninger, man har ingenting å vinne på å være for bastant i en situasjon hvor sannheten er svært uklar og innsikten er liten.

Det er allerede spesifisert at scenarioet med pakistaneren ikke innebærer en utbetaling, men diskriminering i arbeidslivet, jeg ser hvordan det ville vært umulig å lønne folk etter etnisk status. Men dersom noen blir holdt utenfor tilgang til jobb som følge av markører i sine navn, så vil det være et godt tiltak for likestilling å jobbe mot denne tendensen, og da ville man fokusert på etnisk nominatør, ikke fordi intensjonen er å hente fram gammel rasetenkning, tvert imot, fordi man ønsker at alle skal ha lik tilgang til arbeidslivet med alt det innebærer av økonomisk og sosial mobilitet, som er med på å gjøre det norske systemet godt, og gi incentiv til arbeidere. Det er forøvrig veldig lett å fremstille andre brukere som dumme om man ignorerer hva de sier og overser korrigeringer og spesifiseringer, jjkoggan har påpekt at hen ikke snakker om skatelette basert på etnisitet, men tiltak iverksatt der navntrekket hindrer tilgang til stillinger, likevel fortsetter man å argumentere som om noen ønsker å lønne visse hudfarger, som ingen har tatt til orde for. Det er antagelig enda lettere når brukeren ikke har norsk som morsmål.

Jeg tror ikke hensikten var å sette disse opp mot hverandre for å måle hva som er best, men at det er eksempler på det samme, et skattelette for alle fattige er en god måte å redusere klasseskiller på, men dersom visse opplever utenforskap som følge av etnisitet, så vil det jo være naturlig å gjøre tiltak langs denne etniske nominatøren om man ønsker å minimere akkurat denne diskrimineringen.

Hvem har hørt om en arbeidende pakistaner liksom? Temmelig latterlig å bruke bloggen geirknappen som noen autoritet også.

Dette er noe som har fått alt for mye plass allerede, selvsagt er det min tolkning når alt kommer til alt, jeg kan bare oppleve livet gjennom min tolkning (det er med andre ord bare en generell sannhet, som ikke har noen åpenbar funksjon å kaste inn her). Likevel hevder jeg at det er en helt rimelig tolkning at en påstand som uten tvil hevder at noe er på en spesifikk måte er en erklæring over tingenes tilstand, dette sitatet er et eksempel på hvordan noe slikt ser ut. Jeg tror ikke det er noe mer å hente fra vår dialog enn ytterligere benektelser og fremstillinger, og det er ikke noe fruktbart, jeg tror jeg har gjort det tydelig hva jeg reagerte på og hvorfor.