Tilpasser meg hvem jeg er med - Er jeg falsk?

[AnonymDiskusjon]

Jeg kom til å tenke på en ting her om dagen, og det er det at jeg personlighetsmessig tilpasser meg mye etter hvem jeg er med.

 

Om jeg er med la oss si noen spesielle mennesker, så er jeg mye "bøsere", spøker mye mer, spøker kanskje om andre ting, og sier kanskje ting på en litt annen måte

 

enn

 

Om jeg var med visse andre, hvor jeg forholder meg relativt mye roligere, har en mye hyggeligere tone, spøker mye mindre, holder meg mer seriøs, og kanskje ikke er så bøs som jeg ville vært med de andre.

 

 

Jeg har tenkt litt rundt dette, og jeg lurer på om dette er normalt?

 

Jeg vil jo være den jeg er, og at jeg tilpasser meg etter hvem jeg er med får meg til å frykte at andre skal tro jeg er falsk?

 

Jeg har ikke akuratt noen superhøy selvtillitt, og det kan jo kanskje være noe av grunnen, men hva tenker dere?

 

Ekte venner godtar deg jo for den du er, men hva om du er èn for dèn og dèn personen, hva vil da i så fall den personen tenke? Anonym poster: 1378a8e5c28d64bad664ba42a7b17724

[1BlueAnd1White]

jeg vil tørre å påstå at dette er helt normalt. Har jo lært det på skolen at man har forskjellige "roller" ettersom hvem man er med. Det må jo bli sånn. hvis jeg er med en person som også liker dataspill så kan man kødde om ting som minnet deg på et spill for eksempel, men det blir nok ikke så populært om du gjør med andre mennesker som ikke liker spill.

 

Samme om noen som liker ekstremt grove vitser, jeg ble så lei av at han hele tiden kom med slike vitser, så nå sier jeg noen tilbake også, men dette gjør jeg ikke med andre

[€uropa]

Det er helt normalt og noe alle gjør. De forskjellige menneskene du er i kontakt med, har jo tross alt forskjellige personligheter og forskjellige felles interesser og erfaringer med deg. Atferd og kommunikasjon blir dermed forskjellig ettersom du tilpasser deg den personen du er sammen med.

[vidor]

Du kan jo snu det på hodet. Hvor mange 100% ekte mennesker kjenner du ?

[Korporal Kranium]

Du kan jo snu det på hodet. Hvor mange 100% ekte mennesker kjenner du ?

 

Dette er jo et spørsmål du ikke kan vite heller så

[Sexylubb1]

Mennesker spiller roller. Hele tiden. Man bytter på rollen man spiller ut i fra hvem man er med, hva slags situasjon man befinner seg i, hvilket humør man er i og så videre. Ingenting er mer naturlig enn å spille roller. Du er først falsk om du bikker over til å aktivt spiller bestemte roller i bestemte situasjoner for å utnytte andre personer, noe jeg vil tro de fleste i større eller mindre grad gjør ubevisst som da altså vil være mer naturlig til forskjell fra å aktivt gjøre det, eller om rollen du spiller føles falsk for deg selv.

[rockworld]

Yeah. Dette er nå mer normalt enn unormalt. Man tilpasser seg som oftest de sosiale klikkene. I den ene gruppen er man den morsomme, laidbacke fyren, mens i den andre er du fort den mest seriøse mannen omkring.

[Sinnsyk asylaspirant]

Jeg opplever tilogmed at jeg justerer min egen dialekt/sosiolekt (marginalt, riktignok) avhengig av hvilken vennegruppe jeg henger med. Hvis ikke det er et åpenbart tegn på at jeg spiller ulike roller vet ikke jeg, men det foregår ubevisst/på autopilot, og jeg har ikke som hensikt å være falsk. Ingenting å bekymre seg over, vil jeg si.

[Quote]

Vi har det man kaller for sosiale roller. Helt normalt.

[Staketten]

Om TS greier rollebytinga såpass dårleg at vedkomande blir tolka som falsk, så er det eit alvorleg problem. Kontakt fastlækjar -> sosiolog, eller liknande.

[€uropa]

Jeg opplever tilogmed at jeg justerer min egen dialekt/sosiolekt (marginalt, riktignok) avhengig av hvilken vennegruppe jeg henger med. Hvis ikke det er et åpenbart tegn på at jeg spiller ulike roller vet ikke jeg, men det foregår ubevisst/på autopilot, og jeg har ikke som hensikt å være falsk. Ingenting å bekymre seg over, vil jeg si.

 

Det gjør jeg også.

 

 

De folkene jeg henger mest med her jeg studerer, er fra Sogndal, Mandal og Oslo. Jeg toner litt ned på dialekten min når jeg er sammen med dem. Men jeg skulle ønske de gjorde det for min skyld også (eventuelt gjort det mer), for Sogndal og Mandal har begge for meg vanskelige dialekter.

[Zeph]

Eg gjer det heile tida og ser på det som heilt naturleg å oppføre seg annleis mot besteforeldre enn kameratar.

[AnonymDiskusjon]

Oj, takk for svar alle sammen!

 

Flott å se at det er flere som er som meg, og at jeg ikke trenger å være redd for å føle meg falsk!

 

Og til deg som lurte på om jeg var en dårlig rollebytter; Nei, jeg har aldri hørt noen nevne noe om "rollene mine", det er bare noe jeg tenkte for meg selv. Anonym poster: 1378a8e5c28d64bad664ba42a7b17724