"Institusjonaliseringen" av våre barn. Regjeringen på ville veier?

[Dotten]

I et norsk samfunn hvor skoledagen blir lengre og politikerne som styrer snakker om å utvide ordninger som SFO, samt fjerne kontantstøtten så har det utbredt seg en noe uheldig kultur. Satt på spissen, så er det snakk trenden ved å levere ungen når barnehage/SFO åpner og hente dem ved stengetid. Kontantstøtten ønskes fjernet, slik at det blir enda vanskeligere for far eller mor å redusere arbeidet i en periode for å tilbringe mer tid til sine barn.

 

Tidligere i vår ble det tatt opp at barn på norske skoler slet med resultatene. En professor (den eneste i panelet som hadde spesifisert kompetanse på området) frarådet den gang sterkt regjeringen i deres planer om å utvide skoletiden. Rett og slett fordi det ikke tjener de yngste barna og mangelen på alternativ stimuli ville gå ut over dem. Han viste til Finland, hvor man har kortere skoledag men mye bedre resultater.

 

Men på tross av dette økes skoletiden fra dette skoleåret. SFO ønsker man å gjøre billigere, samt utvide. Hvorfor? Er det av hensyn til barna? Overhodet ikke. Dette har med hensynet til arbeiderne. Folk skal, for å illustrere, finne sin plass på rullebåndet og oppdragelsen av barna går mer fra hjemmet og over til å løpe rundt på SFO uten noe som helst pedagogisk tilbud.

 

Kunnskapsministeren vår er allikevel frekk nok til å kritisere foreldre, da spesielt fedre, ved å hevde at de gjør seg selv til reserverforeldre. Unnskyld meg, men er det noen som presser på en politikk hvor foreldres roller blir redusert, så er det regjeringen. Sist med utspillet om å fjerne kontantstøtten. Foreldre har knapt noe valg, spesielt de med lavere lønn. Da blir det arbeid og ungen må leve med begrenset oppfølging stort sett hele dagen. Er man heldig så bruker man en time eller to på ungen før sengetid.

 

AP og Høyre sin politikk de siste tiår medførte at våre eldre ble institusjonalisert og stuet vekk. Fordi deres barn skulle jobbe. Nå er det barnas tur. Familiepolitikken til regjeringen er malplassert og det er den som gjør foreldre til "reserveforeldre".

 

Uenig? Fyr gjerne løs. Selvfølgelig på saklig vis

[JuGeun]

Kontantstøtten er modellert rundt prinsippet om at man skal motta penger for å ikke benytte seg av en offentlig tjeneste tilsvarende hva tjenesten koster. Det er et prinsipp som er spesielt, for å si det pent (og som ikke har sin motsats på andre områder, så vidt meg bekjent). Det er et prinspp jeg har vanskelig med å forstå, og som jeg er uenig med.

 

Det er altså ikke en ordning som er knyttet opp mot å tilbringe mer tid med sine barn, den er knyttet opp mot å ikke holde dem i barnehagen (om den filippinske au-pairen tar seg av barnepassen er med andre ord irrelevant). Som tiltak for å øke foreldres tidsbruk med barn er den derfor ikke optimalt utformet, og den treffer, som jeg skal inn på, skjevt.

 

Det kan jo også synes merkelig at man utformer ordninger som gjør det mindre gunstig - spesielt for lavtlønnede - å jobbe.

 

Når det gjelder barnehager så er det et litt historieløst syn å mene at ordninger som barnehage og SFO gjør at foreldre "knapt har noe valg". Det er faktisk uten slike ordninger at foreldre ikke har noe valg. Små barn må faktisk passes. Gjøres ikke dette i barnehage, skolefritidsordning eller gjennom privat barnevakt, så må - ikke kan - foreldrene ta seg av dette. Og vi vet at "foreldrene" i de aller fleste tilfeller har betydd moren. Gjennom mulighet for å benytte barnehager så øker man valgmulighetene til foreldre med små barn, man reduserer dem ikke. Man kan fortsatt, som før, holde seg hjemme med dem. Men nå har også begge foreldre, det vil for praktiske formål bety også mor, mulighet til å jobbe om man ønsker det. Det kan jeg vanskelig forstå isolert sett er en dum ting.

 

Så kan man mene at det er mer høyverdig å være gjemme med barna, noe jeg tør påstå du mener Dotten. Men det valget må en hver få lov til å ta, og barnehager gjør at det å bli hjemme er et valg, ikke en nødvendighet. Utvidelsene av disse ordningene gjør at valgmulighetene øker ytteliggere.

 

Så til spørsmålet om staten burde gjøre det økonomisk gunstig å holde barna vekk fra barnehager, KrFs kontantstøtte. For det første er det ikke sikkert at det fører til at forelderene tilbringer mer tid med barna, men la oss for argumentets skyld anta at det gjør det. Da blir det mer relevant å vurdere om det er riktig for staten å gjøre det gunstigere for småbarnsforeldre å ikke jobbe, altså å tilte valget mellom jobb og hjemmeværende i en bestemt retning. Det mener jeg at det ikke burde. Blant annet fordi det er en ordning som gjør det spesielt mindre gunstig å jobbe for lavtlønnede. Det inkluderer kvinner og innvandrere spesielt. I forlengelsen av det kan det også ses i et integreringsperspektiv, hvor kontantstøtten må være et av de mest integreringsfiendtlige tiltakene som noensinne er vedtatt. Det alene er nok for meg til å være i mot.

 

Disse virkningene understreker at kontantstøtten ikke bare gjør det økonomisk mulig for enkelte å være hjemme med barna. Det er et incitament som påvirker valg som tas, det endrer alternativkostnadene for jobb vs barnepass. Nå mener jeg ikke dette er god pengebruk i utgangspunkt, men de uheldige effektene av incitamentet gjør det umulig å støtte den. Som tiltak for å få flere personer til å tilbringe mer tid med barna treffer den veldig skjevt, og da spesielt holder den lavtlønnnede - herunder mange kvinner, spesielt med innvandringsbakgrunn - vekk fra arbeidsmarkedet. Vil man virkelig at (begge) foreldre skal tilbringe mer tid med barna må man ha tiltak som får faktiske effekter for hele befolkningen, og ikke kun deler av den. Det er svakheten ved en finansiell ordning lik kontantstøtten.

 

 

Verdispørsmålet om hvorvidt foreldre burde være mer hjemme med barna sine skal jeg ikke gå inn på. Men barnehager og SFO-ordninger gjør at foreldrene selv kan velge dette. Uten ville valget vært gitt. Og derfor støtter jeg ordninger som gir foreldre den muligheten. Kontantstøtten er derimot et dårlig utformet tiltak med merkverdig logikk bak seg (lik støtten til barnehager), med grunnlag i KrFs verdisyn om at man burde være hjemme med små barn. Jeg syns de pengene er bedre brukt på andre områder, og blir glad den dagen ordningen forsvinner og de negative bieffektene på blant annet integrering opphører.

[sosialliberal]

Enig med mye som ble fremlagt med ett unntak.

 

Preferansen med kontantstøtten er å sikre mer kvalitetstid med barna i forhold til sine foreldre og dermed skulle ordningen bidra til mer individuell frihet. Selve hensikten med ordningen er bra men ordningen er for liberal i forhold til hensikten og åpner opp for misbruk. Det som skjer er at enkelte foreldre, som har krav på en slik ordning dvs barn mellom1-3 år, gjerne ansetter ”svart” dagmamma og i tillegg er fullt sysselsatt. Dermed fungerer kontantstøtten som et ekstra inntekt for mange uten at det gir barna noen fordeler.

 

Jeg støtter fullt ut at individuell frihet i forhold til våre egne valg må liberaliseres mer enn det som har vært tilfelle med sosialistisk regjering. Men før vi vedtar enkelte forslag for liberalisering er det viktig at vi forsikrer oss om at slike forslag er godt gjennomtenkte, godt dokumentert og på best mulig måte sikret mot misbruk.

[sosialliberal]

Cybbe: Du var før meg noen minutter så jeg så ikke innlegget ditt som er i takt med det jeg skrev. Det var ikke meningen å kopiere noe som helst. Det er bare at vi deler samme ideologi i forhold til kontantstøtten.

Endret 17. august 2008 av statsviter

[Dotten]

Når det kommer til kontantstøtten så er det en støtte for å gi foreldre økt mulighet til å være med sine barn, eller muligheten til å benytte andre tilbud enn barnehage. Det er en kjennsgjerning at store deler av arbeidsstyrken jobber utenom normalarbeidstid og da er det snevert å begrense støtten kun til foreldre som trenger barnehage. De foreldre som selv vil ta seg av ungen eller som trenger alternativt tilbud blir, hvis regjeringen får det som de vil, forskjellsbehandlet.

 

Når det kommer til SFO så er ikke det noe pedagogisk tilbud. Det er en oppsamlingsplass for ungene hvor to-tre mennesker pr. 20-30 barn holder øye med dem. Det er særdeles liten oppfølging (barnehage er noe helt annet, men kontantstøtten gjelder barn som er 1 og 2 år gamle, de får tid nok til barnehage etter denne tid).

 

Når man går over til et rendyrket system hvor barna følger pengene og pengene ikke følger barna så fratas valg. Det er en kjennsgjerning for alle som har hatt unger. Da blir alternativet at ungen må inn i barnehagen, ofte fra fylte 1 år (som i mange tilfeller frarådes, avhengig av barnet) for å øke mengden arbeid. Barn får ikke den samme oppfølgingen. Og med SFO utvides det enda mer og barnas behov kommer i bakerste rekke, rett og slett fordi vi ikke har noe parti som setter fokus på barnas beste. I en debatt rundt å bedre kårene for barn på skolen så snakker politikerne om lengre skoledager, mens lærerne maser om mer penger. Professoren som påpeker at lengre skoledag og spesielt SFO er uheldig for barnas utvikling og oppfølging, han blir ignorert.

 

Cybbe bommer forøvrig totalt på prinsippet rundt kontantstøtten. Det er repetering av Jens Stoltenberg sin floskel. Prinsippet rundt kontantstøtten er å øke muligheten for at foreldre som ønsker muligheten til mer tid med sitt eget barn, eller som trenger alternativ til barnehagen, skal få det. Det er ikke vanskelig å skjønne egentlig og om man finner det vanskelig å forstå så bør man vente med å dømme til forståelsen er på plass.

 

Det er i dag politisk ukorrekt å ta seg av sin egen unge. Man skal helst betale andre for å gjøre det. Barn trenger oppfølging og det er på sin plass at samfunnet tilrettelegger for at de får den oppfølgingen. Men SFO fylles opp og resultatet er unger som reagerer grunnet manglende oppfølging (Ref også debatten rundt hvorfor barn er blitt så urolige og mer krevende de siste år). Politikerne taler om at lengre skoledag er løsningen, men finner ikke støtte i eksempler fra vår nabo eller hva fagpersonell har anbefalt.

 

Det blir naivt å holde seg for øynene og tro at dagens retning er bra. Kontantstøtten er et steg i riktig retning og det er en stor ulempe om den fjernes. Økningen i skoletid for de minste, samt en evt. utvidelse av SFO gir et resultat av at flere foreldre stort sett oppdrar ungene sine i helgene. Man finner lite støtte i at det er ideelt og det er mye fornuft i å gi støtte til å kunne finne løsning som er best for den enkelte familie. Noe som optimalt kan gjøres med å samle alt i en styrket barnetrygd. Da unngår man forskjellsbehandlingen og familier får langt større mulighet til å bruke mer tid med de minste.

 

Regjeringen tror barnehage og SFO er løsningen på alt, men de glemmer at det faktisk er de foreldre som gjerne ønsker seg muligheten til selv å oppdra sine barn og ikke overlate det til andre. Og bare for å få det på det rene; Å oppdra barn er en jobb. Det er like mye en jobb når jeg tar meg av min unge som når barnehagetanten gjør det. Det er ikke noe ulogisk ved at staten støtter de som selv tar denne jobben i større grad og ikke kun de som sender ungen vekk til andre. Spesielt når det gjelder 1 og 2 åringer, effekten av barnehage (som er et flott pedagogisk tilbud) kommer først senere.

 

Det kan også nevnes at det er utrolig kostbart å ha 1 og 2 åringer i barnehage, fordi det ikke er optimalt. De trenger langt mer oppfølging og resultatet er at staten må ut med minst 10-12000 kroner i måneden, per hode. Det er derfor en billigløsning å gi 3500 til foreldre for at de selv gjør dette og det frigjør enorme resurser i barnehagen. Det er derfor også en stor floskel når Halvorsen gir inntrykk av at pengene til kontantstøtte kan brukes på annet. Fjernes ordningen og 30% av de som mottok den velger barnehage, så er hele potten spist opp allerede. Velger enda flere enn det barnehage så blir det minus i regnestykket og økte utgifter.

[JuGeun]

Dotten bommer totalt når han hevder jeg ikke har "forståelsen på plass", trening i tekstanalyse anbefales. Det jeg skrev var at ordningen var modellert rundt et prinsipp om å speile tilskuddet til barnehager, noe som er korrekt. Jeg skrev også at den sprang ut av KrFs verdisyn rundt familier. Det som ikke er korrekt er at den er utformet slik at den "støtter de som selv tar denne jobben", altså å passe barn. Den er utformet for å støtte de som ikke benytter en tilsynsordning med offentlig støtte, ikke gi de som faktisk passer barnet noen lønn eller offentlig støtte.

 

Men hva vet vi egentlig om bruken og effektene av kontantstøtten? En del.

 

Tverrsnittsanalysene viser at kontantstøtten har hatt en ganske betydelig effekt på mødres arbeidstilbud på lengre sikt. Både sannsynligheten for å være yrkesaktiv og sannsynligheten for å være i jobb, gitt at moren var yrkesaktiv, gikk klart ned fra 1998 til 2002 når vi kontrollerer for andre faktorer. For hele mødregruppen under ett finner vi en nedgang i gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke på 3 ¾ time fra 1998 til 2002.

[...]

Vurdert ut fra målsettingen om at foreldre og barn skulle få mer tid sammen, er nedgangen i arbeidstid blant småbarnsforeldre et positivt resultat. Nedgangen blant mødre er imidlertid langt større enn blant fedre. Kontantstøtten kan dermed bidra til å opprettholde et tradisjonelt kjønnsrollemønster og slik sett virke negativt i forhold til en målsetting om større likestilling mellom kvinner og menn.

http://www.ssb.no/emner/06/01/rapp_200523/rapp_200523.pdf

 

 

Det er en større andel barn i kontantstøttealder med ikke-vestlig bakgrunn som er brukere av kontantstøtte enn barn i hele befolkningen, henholdsvis 78 og 62 prosent per 1. september 2004.

 

Det er en særlig stor kontrast i Oslo. Mens bruken blant barn uten innvandrerbakgrunn er lavere i Oslo enn i landet ellers (14 prosentpoeng lavere i 2004), er andelen barn med ikke-vestlig bakgrunn som er brukere høyere i Oslo enn blant ikke-vestlige barn i landet ellers (10 prosentpoeng høyere i 2004). Hele 44 prosent av ikke-vestlige barn i alderen 1 og 2 år som bruker kontantstøtte, er bosatt i Oslo per 1. septemer 2004.

 

http://www.ssb.no/emner/03/04/30/rapp_200626/rapp_200626.pdf

 

Effektene av kontantstøtte er med andre ord at kjønnsmønstre opprettholdes (langt flere kvinner enn menn velger å redusere sin arbeidstid), samt at innvandrere holder barna unna barnehage (og norske barn), og seg selv unna arbeidsmarkedet (en nøkkel til integrering).

 

Selv uten at man ser på eksporten av kontantstøtte til bl.a. polske familier er de negative sidene ganske så tydelige, og grunn til være i mot.

[sosialliberal]

Prinsippet rundt kontantstøtten er å øke muligheten for at foreldre som ønsker muligheten til mer tid med sitt eget barn, eller som trenger alternativ til barnehagen, skal få det. Det er ikke vanskelig å skjønne egentlig og om man finner det vanskelig å forstå så bør man vente med å dømme til forståelsen er på plass.

.

 

Jeg tror nok de fleste skjønner hva hensikten med kontantstøtten var når den ble vedtatt, men syns du selv at den fungerer slik den skal? Jeg er enig med at foreldrene har fått mer individuell frihet i forhold til sine valg men hvilke fordeler har barn i forhold til dette hvis foreldrene bestemmer seg for å jobbe i tillegg til at de mottar denne støtten? Jeg sier ikke at majoriteten misbruker denne ordningen men ordningen åpner opp muligheten for nedprioritering av barn frem for foreldrenes egne interesser. Ved å fjerne denne ordningen lukker man muligheten for mange til å anskaffe seg ufaglært dagmamma. For med denne ordningen på plass er man tvunget til å benytte seg av ”svart” dagmamma hvis man velger å jobbe samtidig som man mottar kontantstøtten. Under andre omstendigheter hadde nok de fleste valgte en autorisert dagmamma fremfor uautorisert hvis prisen på tjenesten ikke er så skrekkelig differensiert.

[JuGeun]

Det er ikke sånn at kontantstøtten er optimal pengebruk selv under mantraet øke "individuell frihet" til å velge. Dekningsgraden for barnehager for 1-åringer er så vidt over 50 %. Som tiltak for å øke valgfriheten burde full barnehagedekning være førsteprioritet. Kontantstøtte påvirker kun muligheter indirekte, og for langt færre, samtidig som den har en rekke uheldige effekter (kvinner vender i større grad enn menn tilbake til hjemmet selv om jeg ikke skal slå helt fast at KrF-et-al mener dette er uheldig; integrering vanskeliggjøres).

[Wabby]

Det som plager meg mest her er ofte hvem som kan få hvilkene goder. Er man alenemor så er det nesten ikke grenser for hva man får, er man gift så har man også en del krav.

 

MEN... Er man kun et samboerpar hvor f.eks mora ble gravid under utdanning og ikke har noen jobb å ta permisjon fra og faren har akuratt passert et lønnsnivå som tilsier at de ikke har krav på noe. Ja, da vil staten støtte deg med en fantastisk 1000 lapp i måneden.

 

Det jeg snakker om er 2 bekjente av meg, faren jobber i et selskap og blir leid ut til nordsjøen for 14 dager av gangen. Fine er at han får en del tid hjemme (Når han først er hjemme vel og merke, men ellers så er han jo borte 14 dager av gangen). Da han er utleid og ikke fastansatt i f.eks Statoil så er det ikke noen superlønn i forhold til andre oljearbeidere (400.000 i året, ca 23.000 utbetalt).

 

Jeg kan ikke budskjettet til dem, men vet i allefall at de må ut med 8000,- i mnd + strøm på leiligheten. da sitter de igjen med underkant av 15.000,-. Dette skal da gå til alt annet (internett, mobil, klær klær klær (barn vokser jo noe sykt), mat, bleier, babyutstyr, og mer).

 

Noen vil kanskje si at de har det greit nok økonomisk, kanskje det. Som sagt, jeg kjenner ikke til hele budskjettet. Men hele poenget mitt er hvor lite staten faktisk er villig til å sponse når de først er samboere der ei ikke har vært i jobb og derfor ikke har mammaperm og der mannen tjener akuratt nok til at hun ikke kan få noe ekstra stønad/støtte. Kan jo bli spennende å se hva som skjer når barnet dems skal i barnehage...

 

Beklager om dette ble noe offtopic, men kom bare til å tenke på det.

[Leviath]

Ser at argumentet til Cybbe mot kontantstøtten og påfølgende for full barnehagedekning er at det kan bryte ned kjønnsrollemønsteret og fremme bedre integrering. Korriger gjerne hvis dette er misforstått.

 

Men hva med barna? Er det ikke de som bør stå i sentrum i en slik debatt? Dersom kontantstøtten medfører at flere mødre enn fedre er hjemme med barna sine er det ikke særlig positivt for likestillingen. Men da blir det et spørsmål om hva man setter høyest, likestilling eller oppvekst.

[blackcurrant]

Kristin Halvorsen: Noregs fremste kvinne i arbeidet imot høgresida sine Welfare Babies.

 

 

Kossen blei det sånn?

[Lemkin]

Men hva med barna? Er det ikke de som bør stå i sentrum i en slik debatt? Dersom kontantstøtten medfører at flere mødre enn fedre er hjemme med barna sine er det ikke særlig positivt for likestillingen. Men da blir det et spørsmål om hva man setter høyest, likestilling eller oppvekst.

 

Er det nødvendigvis noen motsettning mellom likestilling og oppvekst?

 

Barn sosialiserer seg på barnehager, får venner tidligere enn de som er hjemme med barnepass, og møter også "fremmedkulturelle" barn i en mye tidligere alder som jeg mener fører til mindre fremmedfrykt i senere alder. For barn av innvandrerfamilier vil jeg si at det er opplagt av at de har det bedre på en barnehage enn hjemme hos foreldrene på dagtid, med tanke på integreringen.

[JuGeun]

Ser at argumentet til Cybbe mot kontantstøtten og påfølgende for full barnehagedekning er at det kan bryte ned kjønnsrollemønsteret og fremme bedre integrering. Korriger gjerne hvis dette er misforstått.

 

Men hva med barna? Er det ikke de som bør stå i sentrum i en slik debatt? Dersom kontantstøtten medfører at flere mødre enn fedre er hjemme med barna sine er det ikke særlig positivt for likestillingen. Men da blir det et spørsmål om hva man setter høyest, likestilling eller oppvekst.

At kontantstøtten har den påviselige effekten at den holder kvinner (i større grad enn menn) vekk fra arbeidsmarkedet er kun ett av holdepunktene mine mot kontantstøtte. Men din posisjon bygger på et premiss om at det er best for barna å være hjemme med mor (i det minste slik du har skrevet det, jf nest siste setning sammenholdt med aller siste, som bygger på at "flere mødre enn fedre er hjemme med barna"). Det er ikke gitt. Det er heller ikke gitt at det er best for barn å være hjemme med foreldre kontra foreldrene. Dette er bl.a. et verdispørsmål, hvor familier må ta de valg de ønsker. Men det er altså kun ved full barnehagedekning man faktisk har et valg. Finnes ikke nok barnehageplasser er ikke lenger det å ikke bli hjemme et alternativ.

Endret 19. august 2008 av Cybbe

[Dotten]

Dotten bommer totalt når han hevder jeg ikke har "forståelsen på plass", trening i tekstanalyse anbefales. Det jeg skrev var at ordningen var modellert rundt et prinsipp om å speile tilskuddet til barnehager, noe som er korrekt. Jeg skrev også at den sprang ut av KrFs verdisyn rundt familier. Det som ikke er korrekt er at den er utformet slik at den "støtter de som selv tar denne jobben", altså å passe barn. Den er utformet for å støtte de som ikke benytter en tilsynsordning med offentlig støtte, ikke gi de som faktisk passer barnet noen lønn eller offentlig støtte.

 

Du må forstå dette Cybbe, at når du bruker skyggeretorikken til Stoltenberg om at kontantstøtte er betaling for å ikke benytte et velferdstilbud, så er det hul retorikk. Det er som å hevde at når Kari som jobber skift får kontantsøtte slik at hun kan få barnevakt på kveldstid, så er ikke det et velferdstilbud? Når Pål får støtte til å redusere arbeidstiden sin slik at han kan bruke mer tid på sin 1 eller 2 åring, så er det ikke et velferdstilbud? Eller når Petter og Kristine står i barnehagekø og får penger til å enten finne alternativ barnepass eller selv få muligheten til å jobbe mindre mens man venter på plass, så er ikke det et velferdstilbud? Ser du hvordan du gjentar tom retorisk spill, "punchlines" utarbeidet i en valgkamp? Slike floskler gir ikke grunnlag for en fruktbar dialog og det er greit at man faktisk tar for seg faktorene her. Unngå skyggene som er på veggen i hulen, og forholde seg til hva som befinner seg utenfor huleinngangen. Du kan gjerne være i mot kontantstøtten, det skal ingen nekte deg. Men jeg etterspør at du faktisk benytter retorikk med litt dybde, fremfor dette skyggespillet. Det er du selv som avgjør. Men ditt andre innlegg var i hvert fall langt over ditt første når det kommer til kvalitet og dybde. Men jeg mener du bommer med fokuset og hvilken prioriteringer du velger når du velger argument og faktorer som skal ha mest tyngde når du selv skal komme til en konklusjon. For utdype akkurat det:

 

Når det kommer til kjønnsrollemønsteret og dette med å mistenkeliggjøre KRF sine motiver (som om man bryr seg om det, her bør vi forholde oss til budskapet og ikke budbringeren), er dette relevant for barnas beste? Det er betenkelig at man argumenterer fordelingsprinsipper for penger dedikert til barnas beste som et ledd i likestillingen. Her må du velge Cybbe, om du ønsker at pengene som er satt av for å gå til barnas og familiens beste faktisk skal brukes til det. Om vi skal ha et felles utgangspunkt, slik at man ikke snakker om hverandre, så bør man i hvert fall enes om at penger i statsbudsjettet som ska gå til familiens, spesielt barnas, beste faktisk skal gå til dette formål. Bruke det som utgangspunkt. Eller er du uenig i dette? Har du stilt deg dette spørsmålet, har du gått så i dybden på problemstillingen?

 

Fremfor prosentjaget ditt, som jeg finner fullstendig uvesentlig, så ber jeg deg søke mer innsikt. Med mindre du mener du har fullstendig oversikt over dette. Kanskje du slenger deg over tastaturet med en gang for å avvise, eller kanskje det jeg skriver gir grunn til ettertanke og refleksjon. Tiden får vise. Fokuser på faktorene som tar for seg om dette er bra eller dårlig for barna. Det er tross alt dette det handler om her. Gå i en barnehage, snakk med ansatte der. Snakk med foreldre. Se på statistikk og forskning som viser hvordan dagens barn er lang mer utagerende og krevende enn tidligere, hvor det spesielt påpekes at barn får manglende oppfølging og alternativ stimuli. Fordi de tilbringer mer og mer av dagen i barnehage eller skole/SFO.

 

Du velger å støtte en løsning som går ut over nevnte Kari, Pål, Petter og Kristine. Du støtter en løsning hvor foreldre som jobber normalarbeidstid og får andre til å passe sine egne unger skal få over 10 000 kroner måneden i støtte utover barnetrygden, mens alle andre, det være seg om de jobber skift, ønsker å ta seg av 1 og 2 åringen mer selv eller som rett og slett trenger et alternativ ikke skal få noe støtte. Du forsvarer dette med bl.a. likestillingspolitikk, en illusjon om at et innvandrerbarn på 1 eller 2 vil lide angående integrering (det holder i massevis at et innvandrerbarn er i barnehagen som 3,4 og 5 åring. Effekten av barnehage for 1 og 2 åringer er begrenset, som en barnepedagog nok kan informere deg om). Og med mindre man får 5-10 barn så er det ikke akkurat snakk om lange tiden man bruker mer tid på sine barn (som om det skulle være en negativ ting, enten man er etnisk norsk eller innvandrer). Du støtter opp om å fjerne en ordning som demper den "institusjonaliseringen" vi ser finne sted, hvor barnehageansatte hver dag ser flere og flere barn som blir levert klokken 8 og hentet ved stengetid 9 timer senere.

 

Du velger mulige konsekvenser for voksne arbeidere fremfor konsekvensene dette har for barna. Jeg håper så inderlig at om du skal stå ved det standpunktet, så velger du en annen retorikk enn den tomme markedskonstruerte til Stoltenberg.

 

Jeg tror nok de fleste skjønner hva hensikten med kontantstøtten var når den ble vedtatt, men syns du selv at den fungerer slik den skal?

 

Ja det mener jeg og det fungerer langt bedre enn alternativet. Om man skal ta utgangspunkt i barnas og familiens beste. I et politisk landskap hvor barna gang på gang kommer i bakleksa, hvor selv i en debatt rundt skole blir diskutert lærerens lønn fremfor barna, så er den med på å sette en demper. Karrierejaget og samfunnets rullebånd har gått på bekostning av våre barn. Når kvinnefrigjøringen endelig kom så medførte det at det ble et hull, det ble ubalanse i oppfølgingen av barna. Med kontantstøtten får man muligheten til å rette opp i denne ubalansen og det er mange som benytter seg av den. Voksne menn og kvinner i 20-40 års alderen er fullt i stand til å finne ut hvem som bør være hjemme i så tilfelle. Jeg er ikke interessert i prosentjaget relatert til kjønnsrollemønsteret i så måte, det blir uvesentlig. Jeg er mann og benyttet meg av muligheten for endel år siden. En god del av dagens barn har foreldre som ikke holder sammen og kvinnen vinner stort sett alltid omsorgen. Noe som spiller inn på den statistikken, om man finner det relevant da.

 

For meg handler dette å fordele pengene satt til barnefamilier på en måte som ikke ekskluderer noen fra å få støtte. Fordele den av hensyn til barnas og familiens beste. Dette kommer først og overstyrer alt annet. Jeg registrer at mange mener annerledes, det er ikke noe nytt at rød-grønne setter arbeidere og andre hensyn før barnas (ikke som om borgerlige er noe særlig bedre). SP skal ha ros for å ha mer forståelse og innsikt i temaet enn AP og SV, men de er jo på vei til å snu de også.

 

Ser at argumentet til Cybbe mot kontantstøtten og påfølgende for full barnehagedekning er at det kan bryte ned kjønnsrollemønsteret og fremme bedre integrering. Korriger gjerne hvis dette er misforstått.

 

Men hva med barna? Er det ikke de som bør stå i sentrum i en slik debatt? Dersom kontantstøtten medfører at flere mødre enn fedre er hjemme med barna sine er det ikke særlig positivt for likestillingen. Men da blir det et spørsmål om hva man setter høyest, likestilling eller oppvekst.

 

Jeg er veldig glad for at du ser hva jeg mener bør være kjernen i denne debatten. Hensynet til barna og familiene. Dette kommer først når det gjelder å fordele potten som er satt av til nettopp de formål. Dessverre har vi i vårt politiske landskap ingen partier som setter barna først, det er et tomrom. Men de stemmer jo ikke heller, og deltar ikke i den politiske debatten. Så det er forståelig at de blir glemt, men det er ikke akseptabelt. Da er det viktig at spesielt foreldre taler deres sak. Noe jeg forsøker som best kan, om det gir noen innsikt eller bare irritasjon vet jeg ikke. Men jeg håper i hvert fall det blir ansett som nyttig innspill, selv om man er uenig i konklusjonen eller standpunktet.

 

Men det er altså kun ved full barnehagedekning man faktisk har et valg. Finnes ikke nok barnehageplasser er ikke lenger det å ikke bli hjemme et alternativ.

 

Det er med full barnehagedekning og nok støtte til å finne alternative løsninger man har et valg. Er du opptatt av valgmuligheten så vil du også måtte vektlegge at alle som trenger alterntivt tilbud enn barnehage (med mindre du mener at oljearbeidere, servicearbeidere, forsvarsansatte, leger, ambulansepersonell, sykepleiere osv bør bytte yrke for å komme inn under normalarbeidstiden stort sett forbeholdt de kommunalt ansatte).

 

Velferdstilbudet må omfatte alle mulighetene, ikke kun den ene.

[JuGeun]

Du kan gjerne være i mot kontantstøtten, det skal ingen nekte deg. Men jeg etterspør at du faktisk benytter retorikk med litt dybde, fremfor dette skyggespillet.

Dette er ikke et skyggespill. Dette følger direkte av hvordan kontantstøtte fordeles. Det blir kanskje mer tydelig ved en analogi ved eldreomsorg. Også her kan man tenke seg at nære omsorgspersoner ikke vil ha sine nærmeste i eldreomsorgen. En støtteordning for dette kan enten bli utformet slik at; a) alle som ikke benytter eldreomsorg med offentlig tilskudd for en tilsvarende kontantytelse, eller b) at de som velger å ta seg av sine nærmeste får støtte til dette. Forskjellen er ganske større enn nyanser. Og det tilsvarende gjelder for kontantstøtte. Slik den er utformet i dag får man ikke støtte for å være hjemme med barna. Man får støtte for å ikke benytte en offentlig velferdsordning. Dette er ikke skyggeretorikk. Det er kontantstøttens i sin mest eksplisitte form:

 

Kontantstøtte ytes for barn mellom 1 og 3 år som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for, jf § 7 tredje ledd.

http://www.lovdata.no/all/tl-19980626-041-002.html#2

 

Det er altså ikke noen vrangfremstilling av kontantstøtten. Jeg forholder meg til den slik den er utformet, slik den er ment å være. Verken jeg eller Jens Stoltenberg skrev loven om kontantstøtte. Dens tilhengere tok seg av den biten. De ville at kontantstøtte skulle tilfalle alle som ikke benyttet seg av barnehager med offentlig støtte. Det stilles ingen krav til å være hjemme med barna, ingen bryr seg om hvem som passer dem. Det er uredelig av deg å fremstille kontantstøttens eksplisitte utforming i loven som Jens Stoltenbergs (og min) retorikk. Det eneste jeg påpeker er hva kontantstøtten er. Per definisjon, og i tråd med KrFs ønsker, er dette en støtte til de som ikke benytter seg av barnehageplasser med offentlige støtte, verken mer eller mindre. Dette er ikke punchlines utformet i en valgkamp. Det er kontantstøtten i lovs form, utformet av Bondeviks sentrumsregjering, ikke APs valgkampstrateger.

 

Og hvis kontanstøttens utforming, som jeg har vært så frekk å nevne, provoserer deg sånn, synes jeg det er merkelig at du støtter den så til de grader.

 

Når det kommer til kjønnsrollemønsteret og dette med å mistenkeliggjøre KRF sine motiver (som om man bryr seg om det, her bør vi forholde oss til budskapet og ikke budbringeren), er dette relevant for barnas beste? Det er betenkelig at man argumenterer fordelingsprinsipper for penger dedikert til barnas beste som et ledd i likestillingen.

Man kan ikke sette på seg skyggelapper når offentlig politikk skal utformes. Når man iverksetter ett tiltak er det helt åpenbart at man må se hen på hele virkningen av det. Det er direkte uansvarlig å ignorere slike virkninger. Man kan godt mene at ved etter en helhetsvurdering hvor slike faktorer er med så er kontantstøtte fortsatt å foretrekke. Men jeg kan knapt se at en slik helhetsvurdering er "betenkelig". Snarere er nok det motsatte tilfellet, støtte til et tiltak åkke som konsekvenser på andre politikkområder.

 

Og hvor har du det fra at kontantstøtten er "penger dedikert til barnas beste"? Det er vel ikke en sjel i forvaltningen som ser hva som skjer med disse pengene; den eneste kontrollen er at man ikke benytter seg av barnehager med offentlig tilskudd. Du tar deg for gitt at "barnas beste" er å være utenfor barnehager (det er den eneste logiske konklusjonen av utsagnet da det er det pengene går til). Dette er individuelt, og sikkert tilfelle for enkelte, men det er ikke vanskelig å finne grupper hvor det motsatte åpenbart er tilfelle. Jeg har allerede nevnt minoritetsbarn. Men det finnes flere tilfeller. Pengene går som nevnt til det eksplisitte formål å holde barn utenfor barnehage, hvor de er gjenstand for bl.a. fagpersoners tilsyn. Dette er viktig. Du er klar over at barneombudet er en sterk motstander av kontantstøtten? Han har et eksplisitt mandat om å ivareta barnas beste, og kan knapt kalles noen venn av de rødgrønne:

 

For noen få har kontantstøtten betydd mye. Dette gjelder for eksempel familier med minoritetsbakgrunn. Denne gruppen har hatt en nedgang i barnehagebruk på 10 prosent. Dette tallet er høyt fordi minoritetsfamilier har hatt liten tradisjon for å benytte seg av barnehage også før innføringen av kontantstøtten. Barn som kan dårlig norsk og som har foreldre som kanskje ikke snakker norsk i det hele tatt, vil ha stor glede av å gå i barnehage.

...

At kontantstøtten virker som en motivasjon til å ikke benytte barnehage er også alvorlig når det gjelder barn som lever i en risikosone. Dette kan være barn med foreldre som har lav sosioøkonomisk status, som har et belastet sosialt nettverk, som har egen rus og/eller psykiatriproblematikk og de som har lite personlige ressurser til å gi barna et godt læringsmiljø hjemme. For risikofamilier kan kontantstøtten være et viktig økonomisk bidrag, og det som mor/ far opplever at "redder" økonomien. Ved å velge barnehage som omsorgsform, mister de ikke bare 3657 kr. i måneden, men de må også betale en viss sum for barnhageplassen. Derfor er det fare for at disse barna ikke kommer i barnehage, selv om barnehagen kan være avgjørende for deres vekst og utvilkling. I barnehagen har personalet mulighet til å identifisere familier som strever med tilværelsen, slik at familiene kan få tilpasset hjelp og støtte til å få det bedre.

http://www.barneombudet.no/bo_nyheter/sist...ki3/derfor_ma_/

Du kan godt mene at jeg ikke er opptatt av barnets beste. Det tar jeg med knusende ro. Jeg tviler på at du kan mene det samme om barneombudet (du kan godt mene han tar feil, men han er beviselig opptatt av barnets beste).

 

Du bør med andre ord være forsiktig med å slå fast at kontantstøtte ivaretar barnas beste.

 

Du velger å støtte en løsning som går ut over nevnte Kari, Pål, Petter og Kristine. Du støtter en løsning hvor foreldre som jobber normalarbeidstid og får andre til å passe sine egne unger skal få over 10 000 kroner måneden i støtte utover barnetrygden, mens alle andre, det være seg om de jobber skift, ønsker å ta seg av 1 og 2 åringen mer selv eller som rett og slett trenger et alternativ ikke skal få noe støtte. Du forsvarer dette med bl.a. likestillingspolitikk, en illusjon om at et innvandrerbarn på 1 eller 2 vil lide angående integrering (det holder i massevis at et innvandrerbarn er i barnehagen som 3,4 og 5 åring. Effekten av barnehage for 1 og 2 åringer er begrenset, som en barnepedagog nok kan informere deg om). Og med mindre man får 5-10 barn så er det ikke akkurat snakk om lange tiden man bruker mer tid på sine barn (som om det skulle være en negativ ting, enten man er etnisk norsk eller innvandrer).

Du taler med flere tunger. Tidligere var du kritisk til utvidet åpningstider for barnepass i bl.a. SFO. Nå bruker du dårligere tilbud utenfor normalarbeidstider som støtte for kontantstøtte. Hva er det egentlig du er for, økt valgfrihet eller færre barn i barnehager? Jeg tør påstå, uten at jeg kan si det med 100% sikkerhet, at du ville vært kritisk til døgnåpne barnehager. Men leser jeg det du skriver her burde jo nettopp det være tipp topp, det ville jo vært et tiltak som traff de utenfor normalarbeidstid.

 

I stedet for å utforme ordninger rettet mot disse - det være seg lengre åpningstider for barnepass (som du er i mot jf tidligere innlegg), eller tiltak rettet mer spesifikt mot de med uvanlige arbeidstider, støtter du kontantstøtten. Men den er meget grovt utformet for å treffe slike tilfeller, man skyter med hagle og treffer muligens blinken, men også mye annet.

 

 

 

Du støtter opp om å fjerne en ordning som demper den "institusjonaliseringen" vi ser finne sted, hvor barnehageansatte hver dag ser flere og flere barn som blir levert klokken 8 og hentet ved stengetid 9 timer senere.

Jeg ser dette som essensielt i din og KrFs retorikk, en verdibasert posisjon om at "institusjonaliseringen" (en dysfemisme, men pytt-pytt) er en dårlig ting. Trådtittelen gir også en slik pekepinn. Barnehager bad. Foreldre good. Barneombudet er ikke helt enig.

 

Dessuten er det en moraliserende side ved dette. Implisitt sier du at foreldre som sender barna sine i barnehage ikke setter barnas beste høyest (når du bruker barnas beste som argument). Her bør du trå varsomt. Jeg tror de mange foreldre som velger å sende barna sine i barnehage ville reagert ganske voldsomt om du hevdet de ikke satte barnas beste i høysetet. La dem ta det valget, i stedet for å påstå - uten støtte fra bl.a. barneombudet - at kontanstøtte og det å holde små barn utenfor barnehage ("institusjonalisering") er barnas beste. De fleste foreldre klarer ta det valget selv.

 

Du velger mulige konsekvenser for voksne arbeidere fremfor konsekvensene dette har for barna. Jeg håper så inderlig at om du skal stå ved det standpunktet, så velger du en annen retorikk enn den tomme markedskonstruerte til Stoltenberg.

Selvsagt velger jeg å se på helheten, samt barnas beste. Skylapper er ikke et godt trekk. Men barneombudet er altså på min side. Jeg skal avstå fra å anklage deg for å ignorere barnas beste, slik du gjør med meg. Men jeg har altså like stort belegg for å gjøre nettopp det, og det ville være forfriskende om det gikk an å være uenig med deg og samtidig være opptatt av barnas beste, som barneombudet er.