Er religiøs og Schizophrenia det samme?

[Imsvale]

Hvilke synder?

[choer_]

Psykiske lidelser deles kort inn i to grupperinger. Psykoser og nevroser. Det trådstarter beskriver her, er en generell psykose. En nevrose der i mot er en lidelse der du fortsatt er i kontakt med virkeligheten. Schizofreni, om jeg har forstått det rett, er mer spesifikt enn bare klassifiseringen psykotisk. Mennesker som lider av psykoser er ikke alltid schizofrene.

 

Det er likevel ikke slik at virkeligheten bare defineres på en måte, og om man viker fra det er det ikke slik at man automatisk er psykotisk. Verden oppfattes på milliarder av måter, og hjernen vår kan tolke en på like mange måter.

 

Det viktigste er å kunne skille mellom fantasi og virkelighet, og da snakker vi ikke om religion og meninger. Religion og meninger er holdninger og standpunkt man har tatt. Disse standpunktene kan man rotfeste seg så hardt at de påvirker hvordan man tolker verden. Det betyr ikke at man ikke ser forskjell på fantasi og virkelighet. En kristen klarer feks å skille mellom det han faktisk ser rundt seg, og det han bare tenker.

 

En person som lider av psykoser gjør ikke alltid det. Det han tenker er like gjerne virkelig for ham, og det er også ofte i affekt av følelser og annet.

 

Vi er alle påvirket på en eller annen måte, og vår tolkning av verden er alltid utfordret. Noen sier at noe er fantastisk, senere kanskje de skifter mening selvom grunnlaget er det samme. Kanskje vi opplever noe på en måte andre ikke opplever, det er en tolkning og ikke et spørsmål om virkelighet.

 

Ellers forstår jeg ikke hvorfor enkelte mennesker ønsker å jakte på andre grupper hele tiden, dette er et tilfelle.

[LinkHimself]

Hvilke synder?

 

Drap, steling, voldtekt, uærlegheit, skjønar du kva eg meiner? Eg meiner ikkje homofilt ekteskap er synd viss det var det du var ute etter

 

Folk gjorde mykje dumt, og me gjer det endå, alle saman.

 

Forstår du deg betre på kristne som meg no? Viss, ikkje skal eg prøve å svare deg så godt eg kan

[Imsvale]

Psykiske lidelser deles kort inn i to grupperinger. Psykoser og nevroser. Det trådstarter beskriver her, er en generell psykose. En nevrose der i mot er en lidelse der du fortsatt er i kontakt med virkeligheten. Schizofreni, om jeg har forstått det rett, er mer spesifikt enn bare klassifiseringen psykotisk. Mennesker som lider av psykoser er ikke alltid schizofrene.

 

Det er likevel ikke slik at virkeligheten bare defineres på en måte, og om man viker fra det er det ikke slik at man automatisk er psykotisk. Verden oppfattes på milliarder av måter, og hjernen vår kan tolke en på like mange måter.

 

Det viktigste er å kunne skille mellom fantasi og virkelighet, og da snakker vi ikke om religion og meninger. Religion og meninger er holdninger og standpunkt man har tatt. Disse standpunktene kan man rotfeste seg så hardt at de påvirker hvordan man tolker verden. Det betyr ikke at man ikke ser forskjell på fantasi og virkelighet. En kristen klarer feks å skille mellom det han faktisk ser rundt seg, og det han bare tenker.

 

En person som lider av psykoser gjør ikke alltid det. Det han tenker er like gjerne virkelig for ham, og det er også ofte i affekt av følelser og annet.

 

Vi er alle påvirket på en eller annen måte, og vår tolkning av verden er alltid utfordret. Noen sier at noe er fantastisk, senere kanskje de skifter mening selvom grunnlaget er det samme. Kanskje vi opplever noe på en måte andre ikke opplever, det er en tolkning og ikke et spørsmål om virkelighet.

 

Ellers forstår jeg ikke hvorfor enkelte mennesker ønsker å jakte på andre grupper hele tiden, dette er et tilfelle.

Samtidig er det aldri enten eller, og det kan tenkes at ulike faktorer kan medvirke til at fantasi og virkelighet gradvis begynner å overlappe så smått. Vår oppfatning av virkeligheten er tross alt kun en representasjon, en tolkning av signaler, og fantasien medvirker i stor grad til å kartlegge ting som du ikke kan sanse umiddelbart — ting som du av ulike årsaker forventer — og den tar ofte feil. Man kan altså læres opp til å forvente ting som ikke nødvendigvis er der (det er en stor del av vår hverdag), og da er ikke steget så langt frem til systematisering av slikt dersom det er ønskelig. Ser du en lommebok, forventer du gjerne at det er mynter i den, uavhengig om det virkelig er det eller ikke. Den eneste måten du kan finne ut av det på, er ved å sjekke.

 

Et problem er det når man aldri får sjekket om man tar feil. Da tar gjerne følelsene styringen, og man skifter taktikk til føre var, og her kommer skremselstaktikkene inn i bildet som en form for hjernevasking. Er du travelt opptatt med å sikre deg mot én gud, enser du ikke alle de andre som hvis de fikk tak på deg først, hadde hatt nøyaktig samme virkning.

 

Ser man på utbredelsen av religion, vet man at den er i aller høyeste grad geografisk og kulturelt betinget. Utbredelsen av troen på mynter i en lommebok er relativt sett homogen — iallfall der lommebøker er vanlig. Av det kan man dedusere at religiøse personer tilhører høyst sannsynlig den religionen de er født og oppvokst i nærheten av. For de aller fleste religiøse er det rett og slett snakk om hvilken religion som fant deg først. Sånt lukter det brent av, mildt sagt.

 

Hva er så forklaringen? Tar vi tilsvarende forbehold mot alt som muligens kan finnes her i verden, eller har tilfeldighetene endelig truffet spikeren på hodet med trusler om evig pine, eller lovnader om evig lykke? Frykten for det ukjente stikker som kjent svært, svært dypt.

 

Edit: For et par uortodokse eksempler på at fantasien står sterkere enn man liker å tro, vender vi oss mot Penn & Teller:

http://www.youtube.com/watch?v=XfPAjUvvnIc

http://www.youtube.com/watch?v=a9J1b3MqiX8

Endret 24. august 2008 av TrondH86

[Imsvale]

Hvilke synder?

 

Drap, steling, voldtekt, uærlegheit, skjønar du kva eg meiner? Eg meiner ikkje homofilt ekteskap er synd viss det var det du var ute etter

 

Folk gjorde mykje dumt, og me gjer det endå, alle saman.

 

Forstår du deg betre på kristne som meg no? Viss, ikkje skal eg prøve å svare deg så godt eg kan

Jeg forstår budskapet, men jeg forstår ikke helt behovet for å titulere en selv som kristen, for dette høres ut som helt ordinær samfunnsmoral per dags dato. Hvorfor er ikke homofili en synd? Er ikke det en del av kristendom? Hvordan kan det ha seg at kirken, og mange, mange kristne med den, gradvis begynner å skifte mening angående homofili?

 

Jeg tenkte først og fremst på arvesynden, og den har jo unektelig opphav i skapelsesmyten om Adam og Eva. «Menneskets syndige natur», for å sitere Den norske kirkes Om troen-seksjon, likeså. Jeg har fått det for meg at dette er hovedmotivasjonen for nødvendigheten av å tro, ettersom å tro for å kunne bli tilgitt handlinger man uansett ikke tenker å begå, det virker svært merkelig. Når disse syndene som du nevner er handlinger de aller fleste av oss foretrekker å skygge unna, hva er så forskjellen på en moderne kristen og et helt ordinært, ikke-kristent menneske? Hvilke ekstra goder får man av å reklamere sin kristenhet dersom man skygger unna samtlige syndige handlinger livet igjennom? Er det ikke nærliggende å tro at det alltid foreligger én ekstra synd som du aldri kommer unna, nemlig arvesynden — ellers er jo døren til himmelen åpen for alle? Hvor kommer nødvendigheten av å tro inn i bildet, dersom man luker ut arvesynden i sin helhet?

 

Edit: Poenget var altså at det ikke henger på greip.

Endret 23. august 2008 av TrondH86

[LinkHimself]

Hvilke synder?

 

Drap, steling, voldtekt, uærlegheit, skjønar du kva eg meiner? Eg meiner ikkje homofilt ekteskap er synd viss det var det du var ute etter

 

Folk gjorde mykje dumt, og me gjer det endå, alle saman.

 

Forstår du deg betre på kristne som meg no? Viss, ikkje skal eg prøve å svare deg så godt eg kan

Jeg forstår budskapet, men jeg forstår ikke helt behovet for å titulere en selv som kristen, for dette høres ut som helt ordinær samfunnsmoral per dags dato. Hvorfor er ikke homofili en synd? Er ikke det en del av kristendom? Hvordan kan det ha seg at kirken, og mange, mange kristne med den, gradvis begynner å skifte mening angående homofili?

 

Jeg tenkte først og fremst på arvesynden, og den har jo unektelig opphav i skapelsesmyten om Adam og Eva. «Menneskets syndige natur», for å sitere Den norske kirkes Om troen-seksjon, likeså. Jeg har fått det for meg at dette er hovedmotivasjonen for nødvendigheten av å tro, ettersom å tro for å kunne bli tilgitt handlinger man uansett ikke tenker å begå, det virker svært merkelig. Når disse syndene som du nevner er handlinger de aller fleste av oss foretrekker å skygge unna, hva er så forskjellen på en moderne kristen og et helt ordinært, ikke-kristent menneske? Hvilke ekstra goder får man av å reklamere sin kristenhet dersom man skygger unna samtlige syndige handlinger livet igjennom? Er det ikke nærliggende å tro at det alltid foreligger én ekstra synd som du aldri kommer unna, nemlig arvesynden — ellers er jo døren til himmelen åpen for alle? Hvor kommer nødvendigheten av å tro inn i bildet, dersom man luker ut arvesynden i sin helhet?

 

Ordet kristen og korleis folk oppfattar det har alt med konnotasjonar å gjere. Alle har sin oppfattning. Og mine kristne verdiar er, som du seier vanleg sannfunnsmoral. Eller det burde vere det, for verda er jo ikkje slik. Folk drep, voldtar osv.

 

Og eg ser ikkje på homofili som ein synd fordi det kun er kjærleik mellom to personar som ikkje angår nokon andre enn dei to som elskar kvarandre. Spør du ein kristen kva det beste med å vere kristen er, så svarar personen sikkert Guds kjærleik. Kvifor skal nokon nekte to menn eller kvinner den kjærleiken? Dessuten heiter det at "den som dømmer skal sjølv bli fordømt". Ingen kristne har rett til å bestemme over og dømme homofile. Det er det som er synd.

 

Det du sa om å bli tilgjeven for handlingar ein aldri har tenkt å begå. Tingen er at ingen klarar å leve eit liv utan synd (utanom Jesus). Og ein får ingen ekstra goder av å tru, kanskje eit godt forhold til Gud, og det set jo mange svært høgt. Men døra er open for alle, eg trur ikkje min Gud som er basert på kjærleik vil sende nokon til "helvete" (trur ikkje at noko sånt finnest).

 

Arvesynden?

 

 

Edit: God natt

Endret 24. august 2008 av LinkHimself

[Imsvale]

Dette med menneskets syndige natur (som en overordnet synd) er jo en påstand som står i en bok. For å tro på påstanden må du allerede tro på den. Hvordan funker det? Videre er det en ren antakelse at man ikke klarer å leve et liv uten synd. Hvordan skal man overbevise en utenforstående om at alt dette stemmer?

[Red Frostraven]

Dessuten heiter det at "den som dømmer skal sjølv bli fordømt". Ingen kristne har rett til å bestemme over og dømme homofile. Det er det som er synd.

 

Denne faller på sin egen urimelighet.

 

Slavehold er ikke forbudt i bibelen -- det er tvert i mot lov, og dersom vi tolker at de gamle lovene ikke gjelder... så gjaldt alle de gamle lovene kun slavers rettigheter -- at man hadde lov til å ha slaver var selvskrevet.

 

Hvem er vi til å fordømme slaveeiere?

Homofili er i det minste forbudt i bibelen -- så bibelsk sett ER det mer moralsk å fordømme og advare og helbrede homofile enn å nekte mennesker å ha slaver.

 

For ikke å snakke om voldtekt -- det er heller ikke forbudt; menn må bare gifte seg med kvinnen de voldttar.

Kvinner som blir voldtatt av sin ektemann har rett til skilsmisse -- men får aldri lov til å gifte seg igjen.

 

Dersom disse lovene ble opphevet er all voldtekt tillatt, da Jesus ikke forbød voldtekt på nytt.

 

Og hvem er kristne til å dømme voldtektsmenn?

Bibelsk sett er voldtekt bedre enn å være homofil.

 

Og dersom det er den gylne regel som gjelder...

Da er det fritt fram for "vores" å spise våre barn fordi de selv ønsker å bli spist, og psykopater å torturere fordi de selv vil bli torturert.

Endret 24. august 2008 av Andre1983

[RWS]

Faktum er jo at det mellom en kristen og en ateist skiller kun en ting: Troen på gud. Nå er ikke dette "bare" en tro uansett nei. Du får dette til å virke som at begge leire har like rett, men det er ikke "bare" troen på en gud som virker inn på det bildet, vi må også ta med hva vi faktisk VET i dag. Her kommer teorien om big bang og teorien om evolusjon inn, to teorier som ikke bare har overlevd en rekke forsøk på falsifisering, men de har også overlevd OG blitt forsterket over veldig lang tid med forskning. Så det er ikke så enkelt som du fremsetter dette, for gud har overhodet ingen bevis, ikke en gang et bitte lite et, mens evolusjon har millioner av bevis som støtte. Det er og blir helt latterlig å si at en ikke tror på dette, for det er ingenting å "tro på, det er fakta! Det blir som om en skulle ha sagt at en ikke tror på DNA forskning enda DNA støter evolusjon 100%!!!

 

Så hvorfor vi skal respektere tro på en gud mer enn vi skal respektere en som tror på julenissen er mer enn hva jeg skjønner. Det får de ikke av meg ihvertfall, jeg har forlengt sidestilt tannfe og gud som overtro og forlengt byttet ut den respekten jeg engang hadde, som jeg ser på som skikkelig overdreven, men dyp forakt ovenfor all slik overtro. Så kan du si og mene det du vil, troen på en gud er bare latterlig overtro! En klarer seg utmerket uten! Den eneste grunnen jeg ser for å tro må være at det er godt å ha noen andre enn seg selv å skylde på....... der er religon glimrende!

 

 

 

Kvifor forakt for dei som trur? Det er jo du som blir sett på som dum då, du som ikkje klarar å sjå at andre tenkjer på ein anna måte enn deg. Men det var ikkje det eg ville ta opp i grunn..

 

Teoriane om kjempe smellet og evolusjon, beviser på ingen måte at "kristendomen" eller trua om ein Gud er feil. Eg er 100% kristen, men eg som deg trur på teorien om kjempe smellet. Kvifor? Jo, fordi me menneskje har funne ut at det mest sannsynleg har skjedd slik. Forskjellen mellom oss er at du trur at det skjedde utan vidare(gjer du forresten det?), eg trur at det var Gud som gjorde det slik. Eg trur at Gud skapte verda gjennom eit smell og evolusjon. Du kan tru det du vil, eg vil seie hei og smile til deg på gata uansett.

 

Ein anna forskjell er at du snakkar nedlatane om andre som er ulik deg, det har eg ikkje gjort. Eg synest det er dårleg av deg å gjere det, det finnest nemleg inga god grunn i verda til å behandle andre dårleg. Slutt med det. MEN! Eg forstår på ein måte, sidan det er andre "kristne" som kanskje snakkar nedlatane til andre, det er dobbeltmoralistisk av dei, dei skal ikkje gjere det. Så derfor "tar du på ein måte igjenn", trur eg. Det kan hende ting foregår på ein heilt anna måte i hovudet ditt.

 

 

Håpar du kan vere litt meir positiv til tru og andres meiningar i framtida, uansett så dumt det måtte høyrast ut for deg.

 

 

Respektere og være positiv til andres meninger ja, helt klart! Men de meningene må ha en mening og det har ikke gudetro for meg. Det sidestiller jeg med å tro på alt mulig annet slags rare ting, som nisser og troll og drauger.... At millioner tror på dette er dessverre ikke noen garanti for at det er sant, det eneste det beviser er at propagandaen har vært effektiv. Julenissen er vel ikke sann selv om millioner av barn tror på det, ikke sant....

 

Som andre1983 sier så faller det meste av det bibelen forkynner på sin egen urimelighet. Et bra eksempel må jo være at en kvinne kan skille seg fra mannen hvis hun blir voldtatt en gang, men må gifte seg med mannen igjen hvis han voldtar henne en gang til? Hvorfor sa han ikke bare at voldtekt var synd, punktum? Og sånn durer det i vei igjennom hele boka, en bok der du og mange semikristne med deg peller ut det dere syntes er passende og kaller dere kristne... Det blir like dumt som at jeg skulle pelle ut et par flotte setninger fra vitenskapen og kalt meg vitenskapsmann.....

 

Personlig syntes jeg kardemomme loven er langt bedre enn den gyldne regel...

[LinkHimself]

Nei, no er det dykk som er urimelege. Du kan ikkje kalle meg semikristen fordi eg tolkar tekstane på ein ulik måte enn dei som er bokstavtru. Dessutan legg eg fokuset som kristen på Guds kjærleik, ikkje på å dømme andre og lage reglar i aust og vest.

 

Du respekterer jo ikkje andre sine meiningar når du ikkje ser at det har noko meining for dei som trur på det. Høyr, du meiner at det er tull og tøys å ha ei gudetru, nett like tåpeleg som å tru på julenissen. Heilt greitt, eg forstår deg svært godt, eg har ikkje vore kristen heile livet mitt. Men sjølv om du ikkje ser poenget, så må du respektere at andre ser poenget i det!

 

Og Andre1983, du set det så jævlig på spissen. Det blir berre tull. Særleg det med psykopatar, verda fungerar ikkje slik. Du tolkar alt for bokstavleg!

 

Og treng verkeleg Jesus forby voldtekt igjen for at me skal skjønne at det er feil?

 

Eg trur det blir forveksla litt her. Ser ut som om at det trur at kristne _må_ fylgje Bibelen og ikkje tenkje sjølve. Me skal tenkje sjølve, det meiner vel dykk og?

 

Og forresten, kvar står det i Bibelen om det med skilmiss og voldtekt og alt det der?

[Imsvale]

Semikristen, plukk-og-kast-kristen, moderat kristen — samme opplegget, samme betydning. Synes ikke du utviser særlig respekt for Guds evige lover når du går rundt og tror du vet bedre enn ham.

[LinkHimself]

Kva er Guds evige lover? Kvar finn eg dei? Og korleis kan me vite at det er Gud som har skapt dei?

 

Meiner du at det er betre å "tru på alt", enn å vere det du kallar plukk-og-kast-kristen? Uansett, eg har det godt med der eg er no, same kva merkjelapp du vil setje på meg. Eg, som alle andre, trur på det eg meiner er rett og best.

[chokke]

Kva er Guds evige lover? Kvar finn eg dei? Og korleis kan me vite at det er Gud som har skapt dei?

 

Meiner du at det er betre å "tru på alt", enn å vere det du kallar plukk-og-kast-kristen? Uansett, eg har det godt med der eg er no, same kva merkjelapp du vil setje på meg. Eg, som alle andre, trur på det eg meiner er rett og best.

Du må være en arrogant jævel, en som ikke aksepterer at andre kan mene noe annet enn det du vet uten at de har 100000 kilder som viser nøyaktig det samme, du trenger ikke forstå det, bare du ikke er en dum religiøs som kan tro på noe som står i bibelen.

 

Dette er idealet.

[LinkHimself]

Kva skjer? Eg spurte berre fordi eg lurte på noko som eg ikkje veit noko om. Eg tenkte kanskje at han kunne forklare meg det.

 

Eg skjønar ikkje kva som feilar deg sidan du byrjar med skitkasting og uforståelege setningar. "du trenger ikke forstå det, bare du ikke er en dum religiøs som kan tro på noe som står i bibelen."

Forklar.

[RWS]

Men sjølv om du ikkje ser poenget, så må du respektere at andre ser poenget i det!

Jada, jeg bare setter det litt på spissen for å få deg til å se det. Når det er sagt så er kristendom for meg noe som er å borti natta å tro på at jeg like godt kunne troddat månen var laget av en grønn ost! Hadde du respektert noen som kom til deg og sa de trodde månen var av grønn ost? Neivel.... Det er altså ikke personen, men hva den personen tror på, det han bygger sitt livssyn på, jeg ikke respekterer. Skjønner? Om du vil tro på spøkelser, drauger og guder er det helt greit for meg, bare ikke kom til meg og be meg om å respektere din tro på dette. Og det merkelige er at de jeg kjenner som er kristne faktisk HAR trodd mye annet rart også, overtroen deres stopper ikke med troen på en gud, så når sant skal sies stoler jeg nok ikke hundre prosent på dem når det kommer til overtro og slikt, det innrømmer jeg gjerne. De er litt for godtroende liksom....

 

Det står ingen steder at du MÅ tro på alt som står i bibelen, men det som forundrer meg er hvor fort dere bråsnur og påstår at det som står i bibelen er guds ord, for i neste øyeblikk bokstavelig talt rive ut sidene dere ikke liker... ? Hva pokker er vitsen med å følge en bok dere river arkene ut av? Det er vel omtrent bare de ti bud som dere semi kristne bruker fra GT, for det som står der skjemmer dere visst litt, eller? Bibelen er og blir tolket ihjel, 34000 grener av en og samme ting er et ekstremt godt bevis på dette, syntes ikke du også? Og som ikke dette er nok sitter KRISTIansen (den kristne versjonen av HVERmansen ) og river ut sidene som h*n ikke syntes passer mens han slår seg på brystet og sier at han er en kristen uten å forstå at det de egentlig gjør er å undergrave hele , unnskyld at jeg sier det, dritten! Men det er fint at dere gjør det, for dette er bare et godt tegn på at, unnskyld at jeg gjentar det, dritten er på vei ut av KRISTIansens liv og leven og det er bra. Tydelig at vitenskap HAR klart å lyse opp noen av overtroens mørke kroker og det gleder meg

 

Gudetro hører ikke hjemme i en moderne samfunn, dette er overtro i første klasse, så latterlig å se på når en klarer å stå utenfor å se på dette at jeg syntes det er en bragd at noen i det hele tatt klarer å oppvise en så stor ignoranse i dagens samfunn, når vi faktisk vet det vi i dag vet, at de velger å tro på dette vissvasset! Og dette skal de ha meg til å ta alvorlig, å respektere dette tullet? Den er jeg redd du må lenger ut på lanedet med gitt. Det er og blir for dumt å tro på dette i dag, enkelt og greit! Det faller på sin egen urimelighet, gang på gang!

 

Det er slik jeg, og mange med meg, ser på religion, aka overtro.

 

Som menneske respekterer jeg deg som bare det. Det er troen din jeg syntes er spinnvill!

Endret 26. august 2008 av RWS

[Imsvale]

Kva er Guds evige lover? Kvar finn eg dei?

Samtlige påbud satt i GT, deriblant at du skal steine homofile og utro. Jesus kom ikke for å oppheve de gamle lovene, som du helt sikkert vet.

 

Og korleis kan me vite at det er Gud som har skapt dei?

Et nøkkelord her, som kristne selv gjemmer seg bak til stadighet: tro. Du skal ikke vite noe som helst, du skal tro. Det er hele poenget. Eller?

 

Meiner du at det er betre å "tru på alt", enn å vere det du kallar plukk-og-kast-kristen?

Det meste i bibelen henger sammen, og skal du luke ut noe kan du like gjerne luke ut alt. Hvis skapelsesmyten er allegorisk, kan like gjerne Gud være allegorisk; hvis helvete ikke gjelder, kan det like gjerne være hele opplegget rundt Gud som ikke gjelder. Fjerner du noe, kan du like gjerne fjerne YHWH og i stedet kalle deg en ordinær teist eller deist. For det er ikke YHWH du tror på, men en annen form for gud. Og så har du putta inn Jesus også. En skikkelig salat.

 

Uansett, eg har det godt med der eg er no, same kva merkjelapp du vil setje på meg. Eg, som alle andre, trur på det eg meiner er rett og best.

Det er og blir et definisjonsspørsmål, men jeg synes det er svært merkelig å skulle justere definisjonen av ordet kristen slik at det passer en selv. Snart er det ikke mer igjen av den opprinnelige definisjonen enn en som har en forkjærlighet for Jesus' doktrine. Da er du strengt tatt ikke mer kristen enn du er buddhist. Hvorfor da bry seg med tittelen i det hele tatt?

[LinkHimself]

Eg skjønar synspunkta dine. Eg trur me har kome til ein ende i diskusjonen vår. Eg har ikkje så mykje meir å seie, då burde me i tilfelle hatt ein diskusjon der me møtte kvarandre fysisk.

 

Kvifor bry seg med tittelen? Tja, ein vil vel bruke den som identitet eller pga sterk tilknytning til ordet.

 

Trur eg leggjer ned tastaturet no.

[Imsvale]

Lurer på om det ligger noen gratisfordeler i den tittelen, for den underliggende betydningen kan være alt mulig rart når man ser på hvor mange ulike former for kristendom som finnes. Det er først og fremst dette jeg vil få frem, ikke å kritisere at noen velger å tro på en høyere makt. Jeg vil si at du ligger et sted mellom utelukkende moralsk Jesus-tilhenger og teist i den mest generelle betydning. Det passer ikke inn med min oppfatning av ordet kristen, som er nært knyttet til en tro på det aller meste som står i bibelen. Nu vel, da har jeg sagt mitt.

[LinkHimself]

Konklusjon, me har ulik oppfatning av ordet kristen.

Fortsatt gode vener

[analkløe]

Konklusjon, me har ulik oppfatning av ordet kristen.

Fortsatt gode vener

Kriteriene for "kristen" nå til dags er vell at de har fuktet håret og sørger for statsstøtte til statskirken.

Nå vier man homser istede for å steine dem og man brenner ikke hekser lengere.

Dette er tydelige tengn på at kristendummen har utspillt sin rolle og må avvikle "grunnleggende verdier" for å tviholde på medlemsmassen av "støttemedlemmer" som knapt nok har åpnet bibelen.