Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

hva er egentlig kjærlighet og forelskelse?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Forelskelse er et eldgammelt instinkt som kommer frem når kjemien mellom to personer stemmer overens. Og da er det faktisk kjemi også! :)

 

Uansett, først kommer forelskelse. Dette er det de fleste par brenner seg på. Man kan ikke fatte objektive beslutninger når man er forelsket fordi det er en rus som er der for å knytte de to personene sammen. Når man først blir sammen så er man nærmest høy på hverandre. Ofte er det mange som f. eks flytter sammen på dette tidspunktet og enkelte gifter seg faktisk. Men det som skjer etter en viss tid er jo at forelskelsen dabber av og erstattes med fornuft. Det er her bristepunktet ofte ligger fordi man på dette tidspunkt forstår mer hva det handler om. Og det er nå man kan fatte mer objektive beslutninger i forholdet.

 

Det er først etter at forelskelsen er over at man kan bestemme om det faktisk er ordentlig kjærlighet det er snakk om. Dersom man etter forelskelsen og gjerne flere år etter også, fortsatt har følelser for den andre, så kan man kalle det for kjærlighet. Og det er ikke konstant. Alle par blir lei av hverandre. ALLE par, det finnes ingen unntak her. Samtidig er det også i slike perioder at man kan finne ut hvordan den andre personen oppfører seg og i heletatt er til i en slik gitt situasjon. Jeg vil si at det er sunt for unge par å nærmest gå oppi hverandre over lengre perioder. Aller først kan man jo bli dritt pisse lei av hverandre, men det styrker faktisk forholdet i det lange løp.

 

Så uttrykket "blind på kjærlighet" har faktisk ganske god rot i virkeligheten :)

Endret av Kenny Bones
Lenke til kommentar

Forskjell på forelskelse og kjærlighet da. Jeg vil si at man kan bli forelsket ganske ofte, det er som å virkelig like noen veldig godt, i troen om at man etter tid kanskej vil "elske" den personen. Er liksom pre-elske stadiet:s

 

Elske er liksom "deep" og betyr at man vil gjøre hva som helst for den personen no matter what, man liker ingen andre på samme måten og det er liksom bare der, og alt er som det skal være. Man ser en fremtid sammen med den personen,...

Lenke til kommentar
Forelskelse er et eldgammelt instinkt som kommer frem når kjemien mellom to personer stemmer overens. Og da er det faktisk kjemi også! :)

 

Uansett, først kommer forelskelse. Dette er det de fleste par brenner seg på. Man kan ikke fatte objektive beslutninger når man er forelsket fordi det er en rus som er der for å knytte de to personene sammen. Når man først blir sammen så er man nærmest høy på hverandre. Ofte er det mange som f. eks flytter sammen på dette tidspunktet og enkelte gifter seg faktisk. Men det som skjer etter en viss tid er jo at forelskelsen dabber av og erstattes med fornuft. Det er her bristepunktet ofte ligger fordi man på dette tidspunkt forstår mer hva det handler om. Og det er nå man kan fatte mer objektive beslutninger i forholdet.

 

Det er først etter at forelskelsen er over at man kan bestemme om det faktisk er ordentlig kjærlighet det er snakk om. Dersom man etter forelskelsen og gjerne flere år etter også, fortsatt har følelser for den andre, så kan man kalle det for kjærlighet. Og det er ikke konstant. Alle par blir lei av hverandre. ALLE par, det finnes ingen unntak her. Samtidig er det også i slike perioder at man kan finne ut hvordan den andre personen oppfører seg og i heletatt er til i en slik gitt situasjon. Jeg vil si at det er sunt for unge par å nærmest gå oppi hverandre over lengre perioder. Aller først kan man jo bli dritt pisse lei av hverandre, men det styrker faktisk forholdet i det lange løp.

 

Så uttrykket "blind på kjærlighet" har faktisk ganske god rot i virkeligheten :)

 

 

 

Tusen Takk

Lenke til kommentar
Kjemiske prosesser i hjernen.

 

Enig. Kjemiske prosesser som skjer fordi sjangsen for at flere barn skal bli unnfanget. Før var det vanskeligere å overleve, så da var sammarbeid nødvendig. En til å forsørge og en til å føde.

 

Er det mantraet ditt når du står og ser på deg selv i speilet mens du gir håret ditt en siste "touch", før du fyker ut på byen? : o

Lenke til kommentar
Kjemiske prosesser i hjernen.

 

Enig. Kjemiske prosesser som skjer fordi sjangsen for at flere barn skal bli unnfanget. Før var det vanskeligere å overleve, så da var sammarbeid nødvendig. En til å forsørge og en til å føde.

Slik føler ikke jeg det; iogmed at jeg er homofil.

Lenke til kommentar

Da kan man jo stille spørsmålet om hva homofili egentlig er. Hvis man ser på det rent vitenskapelig er det vel egentlig en feil i menneske hjernen. Men vi mennesker er jo såpass heldige at vi kan ta egne valg. Man kan jo tross alt leve et godt og fullverdig liv selv om man ikke får barn. Dessuten er ikke populasjonsvekst det viktigste for øyeblikket for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Da kan man jo stille spørsmålet om hva homofili egentlig er. Hvis man ser på det rent vitenskapelig er det vel egentlig en feil i menneske hjernen. Men vi mennesker er jo såpass heldige at vi kan ta egne valg. Man kan jo tross alt leve et godt og fullverdig liv selv om man ikke får barn. Dessuten er ikke populasjonsvekst det viktigste for øyeblikket for å si det sånn.

Ja, heldigvis. Hadde jeg vært nødt til å føre menneskeætta videre, hadde jeg gjort det, sjøl om instinkta og lystene mine tilsier noe anna. Men nå må vi skille mellom kjærleik og lyster, jeg har ikke veldig stor sexlyst, men leiter mest etter noen å dele livet mitt med. Det handler for meg mye om kjenslen av å komme nærmere en person; å ha en person du kan støtte, og som kan støtt deg i vanskelige stunder. Jeg har ikke noe ønske om å føre slekta mi videre, men vise at jeg kan være en god far ved å muligens oppdra en unge i framtida.

Endret av Yfireld
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...