Nabodatteren er ufyselig, vår begynner å ta etter

[Z]

Kunne tenke meg råd til hvordan andre ville håndtert dette:

 

Vi har et veldig godt forhold til vår nærmeste nabo. Problemet er at de har en datter som er attpåklatt, som virkelig er ufyselig i måten hun svarer både sine foreldre og andre voksne på. Det er såpass at du må stålsette deg for å ikke irettesette henne i foreldrenes påsyn.

 

Hun er 11 år og har nesten aldri noen klassevenninner eller andre på besøk, noe vi tror har med oppførselen hennes å gjøre, fordi når hun har noen der, går hun rundt og sjefer absolutt høyt og lavt over de besøkende.

 

Av den grunn tilbringer hun mye tid sammen med vår datter som er 4 år, særlig nå som det er skoleferie. Hun svarer voksne såpass at vi har hatt besøk av både venner og slekt mens hun har vært her, som virkelig har hatt lyst til å gi henne en ørefik. Tro meg, hun er ufyselig, og foreldrene trekker ikke en mine når hun setter i gang, men lar henne holde på uten å foreta seg annet enn å føye seg etter henne.

 

Problemet er at vår datter er begynt å ta etter henne, og når hun svarer oss i enkelte sammenhenger, hører vi uten tvil hvor påvirkningen kommer fra.

Vår datter er vanligvis veldig høflig og snill, og vi vet ikke helt hvordan vi skal angripe det.

 

Vi har et godt forhold til våre naboer, og vi bor sånn til at begge husstandene er litt avskjermet fra de andre naboene, samtidig som det ikke er så mange andre på vår datters alder her. Det betyr at med én gang hun kommer fra barnehagen, piler hun over til naboen og blir der til middagstid eller sengetid (hun får ofte mat der).

 

Vi vil få slutt på dette, men vi kan jo ikke nekte vår datter å gå til naboen, ei kan vi nekte naboens datter å komme hit, uten at det blir alt for tydelig at vi forsøker å unngå at de har så mye kontakt.

Vi vil ikke ta dette opp med naboen på grunn av naboforholdet, og fordi faren hennes er litt av den barnslige typen som sannsynligvis vil tilte helt om vi gjør det.

 

Er det noen som har tips til hvordan vi kan håndtere dette?

Endret 10. juli 2008 av Z

[Ville Vonca]

Er ikke så mye annet å gjøre enn å ta det opp med foreldrene til jenta, selv om faren vil takle det dårlig. Om du mener moren kan ta informasjonen litt mer fattet bør du kanskje ta henne til side og forklare situasjonen akkurat slik den er. Om dere har et så godt naboforhold som du beskriver bør dere kunne ta opp ting med hverandre uten at det skal bli ett problem.

[ⅵdar]

Om jeg hadde en unge ville jeg ikke la den omgås ufyselige personer.

[€uropa]

Du må nok bare disiplinere datteren din og gjøre det klart at hvis hun ikke kan oppføre seg som folk får hun ikke besøke naboen mer. Om det kan skade naboforholdet er det likevel bedre å gjøre dem klar på situasjonen nå enn om noen år når det kan være mye verre.

[BlueEAGLE]

Mitt råd er som de andres.

 

Disipliner deres datter. Jeg ville også uttrykket bekymring overfor naboene om hvordan de lar datteren sin holde på. Men så er ikke jeg i deres situasjon så det er vanskelig å gi råd, og ut i fra det du forteller så forstår jeg at det kan være veldig vanskelig. Allikevel så er det det eneste rådet jeg har å gi.

[Z]

Takk for svar. Jeg er enig i at det beste er jo å si fra til naboene, men jeg innbiller meg at dette med oppdragelse er et ømtålelig tema for enkelte, sikkert de fleste, og å da hentyde at foreldre har gjort en dårlig jobb (for det er jo ingen annen måte å se det på), er nok noe de fleste ville tatt ille opp.

Endret 11. juli 2008 av Z

[G2Petter]

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å kritisere noens oppdragelse, men sånn jeg ser det må du spørre det selv om hva som er verst. Å ha et anstrengt forhold til naboene eller at dattera di utvikler seg til å bli like ille som naboen?

[Fenixen]

å disiplinere datteren din blir sikkert vanskelig, det blir jo fort slik at hun reagerer på samme måte som nabodatteren gjør når de en sjelden gang irettesetter henne.. Med ufyselige kommentarer tilbake. Nabodatteren er tydligvis roten til dette og da er det der du må gå etter min mening. Så lenge kilden er uforandret skal det mye til for at datteren din som ser opp til denne eldre nabojenten føyer seg etter din vilje.

[Attac-medlem]

Vi har noe av det samme problem internt i familien med en mor som etter min mening er noe vel ettergivende i forhold til de regler som gjelder. Det kan vel være slik at vi menn er mer konsekvente med å slå fast hva som kan være gjenstand for forhandlinger og hva som ikke er det.

 

Mitt forslag er at far tar for seg deres datter og gjør klart hvilke regler som gjelder for oppførsel i deres familie. Konsekvensen for regelbrudd vil være at hun har å holde seg hjemme et visst antall dager. Det samme gjelder for naboens datter. Kan hun ikke overholde deres regler for oppførsel i deres hjem, så får hun holde seg borte. Å blande seg inn i hvordan andre oppdrar sine barn er det klokt å la være, men i deres hjem gjelder deres regler.

[Yurhoo]

Datteren deres betyr vel mer enn kontakten med naboen deres?

Ikke la datteren deres bli ufyselig. For det vil ødelegge for henne senere også.

 

Ta det opp med naboen deres.

 

yurhoo

[~ David ~]

Hva med å la deres datter ta med seg venner hjem fra barnehagen? Da kan dere ta en prat med de to små før de drar til naboen og instruere de om at de to sammen kan klare å si nei til nabojenta dersom hun prøver å sjefe.

 

Man må imidlertid tenke på hva som gjør nabodatteren så ufyselig. Hun er som du sier attpåklatt og har dermed behov for å bekrefte seg selv. Dette gjør hun åpenbart på feil måte, og prøver å ta kontrollen over sine omgivelser, uavhengig om det er voksne eller barn.

 

Du sier hun sjeldent får besøk av skolekamerater, antakelig på grunn av sin oppførsel. Dette gjør henne mer avhengig av deres datter enn man skulle tro. Dersom dere gjør det klart at samvær med deres datter forutsetter god oppførsel vil hun nok fort merke ensomheten når hun ved dårlig oppførsel mister kontakten for en periode.

 

Husk at nabodatteren antakeligvis ikke har det spesielt bra og trenger kanskje noen som strammer henne opp innimellom slik foreldrene tilsynelatende ikke gjør i noen særlig grad. Dette gjør dere sikkert allerede, men prøv å være mest mulig i nærheten når de leker sammen for å veilede dem når det blir for mye sjefing fra den ene kanten.

[€uropa]

Hva med å la deres datter ta med seg venner hjem fra barnehagen? Da kan dere ta en prat med de to små før de drar til naboen og instruere de om at de to sammen kan klare å si nei til nabojenta dersom hun prøver å sjefe.

 

Når man er 4 år er det jo alltid slik at det er tøft å være med og gjøre som de på 11 år.

[~ David ~]

Jo, kanskje. Jeg tror i større grad dette gjelder de på 6-7-8 men jeg ser poenget ditt. Tror imidlertid to nylig preppa 4-åringer ville vært klare for å si nei til denne 11-åringen dersom hun foreslo noe de ikke ville være med på..

[holar]

Naboen min og jeg har gjort det enkelt.

 

Vi tok en liten prat, og ble enige om at vi kunne irettesette hverandres barn.

 

Så hos naboen må min sønn følge deres regler, og hos meg må hans barn følge mine regler.

Nå er vi relativt samstemt, men alikevel.

 

Mitt råd er enkelt, snakk med naboen din du. Ikke ta opp negative ting, men spør om dere kan bli enige om at dere kan irettesette hverandres barn. Bruk gjerne ditt eget barn som eksempel, f.eks at du er bekymret for at barnet ikke oppfører seg bra når de er hos naboen. Gi beskjed om at de kan irettesette ditt barn, og at du selvfølgelig vil gjøre det samme hjemme hos deg.

 

Lykke til

[Nukem]

Ville tatt opp problemet med naboen ja.

Men kanskje prøve få det til å høre minst mulig ut som du tviler på deres evne til å oppdra barnet deres.

[panzerwolf]

Mitt råd er enkelt, snakk med naboen din du. Ikke ta opp negative ting, men spør om dere kan bli enige om at dere kan irettesette hverandres barn. Bruk gjerne ditt eget barn som eksempel, f.eks at du er bekymret for at barnet ikke oppfører seg bra når de er hos naboen. Gi beskjed om at de kan irettesette ditt barn, og at du selvfølgelig vil gjøre det samme hjemme hos deg.

Godt forslag! Vanskelige saker må man angripe på riktig måte og gjerne med en litt annerledes innfallsvinkel. Da kan man faktisk ta opp nær sagt hva som helst så sant den andre parten har i det minste litt fornuft i hodet.

 

Alternativt kan du også prøve å irettesette din egen datter når naboene er i nærheten. Kanskje de tar et hint?

[einjen]

Jeg har ingen problemer med å irettesette andre sine unger i vårt hjem. Jeg har litt større problemer med å irettesette andre sine unger i deres foreldres åsyn, men kan godt gjøre det også. Det er en selvfølge at i DITT hjem så gjelder DINE regler.

Forøvrig så synes jeg kanskje det er noe unaturlig at en elleveåring leker med en fireåring, men hvis det ikke er noen andre unger i nærheten så blir det vel lett slik, men da er det heller ikke unaturlig at en elleveåring tar sjefsrollen ovenfor en fireåring.

[€uropa]

Unaturlig? Broren min på 7 år er da støtt og stadig hos naboen på 13.

Endret 26. august 2008 av Zarac

[Nidaroo]

Man må rettleie barnet, og peke det den rette veg.

Barn generelt, har lett for å ta etter andre personer.

 

Ser man bare på 3-4 åringer, som tar banneord rett fra munn. Som om det ikke var noe annet de gjorde.

Så, ville nok satt en stopper på dette, før det nå er for sent.

[Demantios]

Oppdragelse er ikke noe som er moro å ta opp, og jeg tror nok foreldra til denne jenta skjønner veldig godt hva man fisker etter om man så tar det opp på en indirekte måte.

 

Dattra deres har vel andre venner? Kanskje det er bra om hun er mer med dem som ikke påvirker henne negativt. Synes også det virket litt rart at dem er sammen når det er 7 år mellom dem (ca 300% eldre for å fremstille det på en teit måte).

 

En fireåring føler seg kanskje liten når hun er med ei så gammel jente, og prøver å være eldre ved å "kopiere" hun store jenta

 

 

Unaturlig? Broren min på 7 år er da støtt og stadig hos naboen på 143.

Foreldrene dine må være utrolig godtroende Endret 22. august 2008 av PepsiCo