Er du redd for døden?

[Latskap]

Jeg er redd for å dø ja.. men kan hende det endrer seg etter som tiden går, jeg er jo tross alt bare i mine første 18!

[Mountain]

Jeg forholder meg til det som Epikur gjorde: "Hvorfor frykte døden? Når jeg er, er ikke den, og når den er, er ikke jeg."

 

Som Zaran tenker jeg også at erkjennelsen av at man dør er verre enn å faktisk være død.

 

Bra sitat det der, har noen av de samme tankene selv. Men ja, jeg er delvis redd for å dø, jeg vil oppleve verden, oppleve alt. Men på en annen side så vet jeg jo ikke selv at jeg er død, når jeg er det?

 

Jeg er vel ikke akkurat redd for døden, men mer redd for å slutte å oppleve nye ting, som jeg elsker så høyt.

 

I den farten teknologien har utviklet seg så ser ikke jeg bort fra forlenging av levetid om ikke så mange år til? Men i sin helhet så går jeg ikke rundt å frykter døden, men hvem har egentlig lyst til å dø da? Jeg skal oppleve verden, nekter å bli en A4 nordmann jeg.

 

Jeg vil ta vare på meg selv og min helse for å leve så lenge som muligi denne fysiske formen jeg er i nå, med minst mulig sykdommer og lignende. Hvem vet hva som skjer etterpå, kanskje at mitt "jeg" blir overført til en annens kropp eller hjerne, kanskje det bare blir "svart". Eller er det kanskje noe "liv" etter denne døden her, hvem vet?

 

Andre som har lignende tanker, eller?

[pxK]

Ikke akkurat nå hvor jeg sitter i god stolen og spiser potetgull.

 

Men kanskje når kommer mot meg

 

Når jeg tenker på saken av og til så tenker jeg bare at jeg kommer til å dø engang uansett.

 

Konklusjon: Nei.

[Slacks]

Vet ikke om det er spesielt, men når jeg tenker på det filosofisk er jeg ikke redd for døden. For meg er det intet, svart etter døden. Jeg er mer redd for smerten som leder frem mot døden enn selve døden. Jeg reagerer selvsagt instinktivt og kjenner virkelig adrenalinen dersom jeg skulle finne på å gjøre noe farlig. Så både ja og nei. Men jeg må nok svare ja, da jeg ikke ønsker å dø i det hele tatt:P

[Bjonski]

Jeg er redd for intet. Ingen eksistens, ingen tanker, ingen ingenting..

 

INTET, det er skummelt det.

 

Hvis man fikk evig liv, ville man da leve evig. Eller bare fram til solen døde og lot jorden seile sin egen sjø?

Endret 27. desember 2008 av Bjohansen

[Benor]

Ja, fordi jeg føler det er så mye jeg ikke har opplevd. Spesielt med tanke på kjæresten min.

[Pivotal]

Ikke i det hele tatt Jeg håper at jeg ikke dør, men ser ikke noen grunn til å være redd for å dø. Jeg synes det er mye mer bekymringsverdig å bli skadet eller at noe fælt skjer mens jeg fremdeles lever. Da er jeg i live til å merke at det skjer og jeg er der etterpå til å synes at det var kjipt at det skjedde.

 

Om jeg dør så merker jeg nok fint lite til det og jeg er der ikke etterpå til å synes det var kjipt at jeg ikke fikk gjort ditt og datt, eller til å savne livet.

 

Den eneste noenlunde rasjonelle grunnen til å være redd for å dø er om man tror det er noe etter dette livet.. men det har jeg virkelig ingen grunn til å tro..