Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

[LØST] er lån arvelig?


r2d290

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Spiller det ingen rolle om det eventuelle lånet er tatt opp med pant i huset, for om det kan brukes i oppgjøret?

 

Dersom min far har et hus til 1,5mill, og et lån uten pant/sikkerhet(f.eks forbrukslån fra cresco) på 200.000, kan de likevel kreve 200.000 dersom jeg skal overta huset, og om jeg nekter, selge huset og gi meg kun 1,3 mill?

 

Det bør vel være vesentlig om tingene er heftet eller ikke? Eller går alt inn i et samlet dødsbo og samlet gjeld?

Lenke til kommentar

Mener at du da måtte ha arvet gjelden siden du sier ja til huset.

Og du da kanskje ikke hadde noe annet valg en å selge huset eller sitte med huset og lånet.

 

Arvet 2 ganger i fjor og den ene gangen det ble takket ja måtte man bruke verdier i arv til å betale utestående beløp avdøde skyldte så beholde resten.

 

Andre gangen var det bare "alt inne i en leilighet"

men det fulgte også med en giro på 120k i gjeld til skandiabanken.

Der takket jeg nei og da røk alt, tv, stereo og resten.

Lenke til kommentar

Trådstarter stiller et enkelt, men likevel komplisert spørsmål som består av like deler jus og like deler sosial/økonomisk/politisk materie.

 

Det å arve selve lånet er opp til banken å avgjøre ut fra tilbakebetalings-evne/-muligheter og sikkerhet. Tviler på at banken vil overlate et multimillionlån til en arving som er minstepensjonist. Det er jo ikke sikkert at sikkerheten på lånet er den samme etter arveoppgjøret som kanskje har splittet opp formuen. Når det gjelder spørsmål om å arve gjelden derimot, så er det fullt mulig og meget vanlig.

 

Før vi går videre, vil jeg presisere at mesteparten av det jeg skriver er etter hukommelsen. Gjør jeg noen feil, så sorry… gi meg et nakkeskudd. :( En annen ting er at det finnes mange unntak og spesialregler. Jeg skisserer opp hovedlinjene, så det nedenstående er slettes ikke uttømmende. Hvis noen har innvendinger/innspill, så ok, vi diskuterer videre, men jeg vil ikke bli skutt på dette grunnlaget. :no:

 

Det er viktig å ha klart for seg at et dødsbo er en samlet masse som består av aktiva så vel som passiva. Verdier og gjeld altså. Det er også viktig å vite at oppgjør til arvingene skjer av netto midler, altså etter at gjelda og utgiftene/avgiftene, skatt, moms etc. er betalt. Kreditorene har altså førsteprioritet i boet. I tillegg regnes og takseres alt om i penger og ingen er pliktig til å motta sin arv i annet enn penger. Kreditorene skal uansett ha sitt oppgjør i penger, eventuelt i pant.

 

De aller fleste dødsbo gjøres opp i relativ minnelighet og er såpass oversiktlige at gjenlevende ektefelle og/eller livsarvingene ordner opp i etterlatenskapene til avdøde. I de fleste tilfeller har disse to gruppene førsteprioritet fremfor de andre arvingene pga. pliktdelsarv og minstearv, og de har også førsteprioritet til å velge hvem som skal gjøre opp boet etter avdøde.

 

Når en person dør gis det et valg til arvingene hvorvidt de vil skifte offentlig eller privat. Offentlig skifte er litt dyrere, men trygt i den forstand at man ikke overtar avdødes gjeld. I privat skifte har man en frist til å bestemme seg om det er hensiktsmessig å overta hele boet. I svært mange tilfeller består boet både av gjeld og eiendeler/verdier og det kan være et avveiningsspørsmål om det i det hele tatt er lønnsomt å overta boet. Man har ingen plikt til å motta arv og heller ingen plikt til å overta gjeld, men man må selv gi beskjed, ellers kan man faktisk ende opp med en kjempegjeld. Mange tragedier har oppstått på den måten fordi man ikke visste bedre.

 

I de tilfeller hvor man ikke har oversikt over boet gis det en frist til å innby ukjente kreditorer til å melde sine krav i boet. Dette skjer ved en proklama. Det er en annonse som skal skje minst en gang i Norsk Lysningsblad og en gang i en lokalavis med en ukes mellomrom og som inviterer til å komme med krav innen en bestemt frist, ellers går de tapt (hovedlinje, unntak finnes).

 

Det er en missoppfatning at kreditorene ”tar” et innhugg i arvingenes arv. Tvert imot så har kreditorene rettsvern i sine krav ovenfor avdøde fremfor arvingene. Det er litt lettere å forstå hvem som har krav i boet dersom vi ser på Skiftelovens §37 .

§ 37. Gis der utlegg med pant, skal følgende prioritetsorden iakttas:

1. Skifteomkostninger og annen massegjeld,

2. prioritert gjeld,

3. uprioritert gjel,d

4. legatarer,

5. loddeiere.

Med loddeier forstås ektefelle eller arving, som har krav på lodd i boet, jf. skifteloven § 124. Legataren er arving til en bestemt avgrenset eiendel, typisk en gjenstand eller en pengesum.

§ 124. Med loddeier forståes i denne lov enhver der i egenskap av ektefelle eller arving har krav på lodd i boet.

Med arving forståes enhver der efter lovens arvegangsregler eller siste viljeserklæring inntrer i avdødes efterlatenskaper helt ut eller efter et fastsatt forhold.

Med legatar forståes enhver annen som ved siste viljeserklæring er tilsagt nogen fordel ved arvelaterens død.

Vi ser da at arvingene, slik vi i dagligtale forstår uttrykket kommer bak samtlige kreditorer.

Det er rimelig at avdøde gjør opp for seg en siste gang før hans etterlatenskaper deles ut til hans nærmeste. Det hadde jo vært høyst urimelig ovenfor kreditor at han skulle forbigås bare fordi arvelater er død, all den tid det fremdeles er midler etter ham. Men så kan man spørre seg: Er det rimelig at kreditors gjeld fremdeles kan leve/overleve, selv etter at avdøde er …ja, nettopp død. Hvorfor dør ikke restgjelden sammen med arvelater? Hvorfor skal arvinger risikere å overta denne restgjelden, som de i mange tilfeller ikke er klar over at eksisterer hvis de ikke aktivt sier den fra seg? Hvorfor er det ikke automatikk i at restgjelden dør og begraves sammen med avdøde?

 

Vel, det har vært tilstrekkelig mange tragedier i forbindelse med at folk uforvarende har arvet enorme gjeldskrav til at det er nedsatt et utvalg som har fremmet forslag om at denne loven skal forandres. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/presse....html?id=491701

 

Der sies det blant annet:

 

Utvalget foreslår at arvingene bare skal være ansvarlige for avdødes forpliktelser innenfor rammene av boets midler. Dette er en viktig endring og innebærer at arvingen etter forslaget ikke lenger skal trenge å være redd for å arve en gjeld som overstiger verdiene i boet. For kreditorene betyr dette at gjelden i og for seg ”dør” med debitor.

Utvalgets leder er jusprofessor Peter Løderup (en ikke ubetydelig kapasitet)

 

(Litt greiere med avsnitt nå, ikke sant, Frigata?) :)

 

Hilsen Gaidaros

Lenke til kommentar

Den som arver kan hvis han vil signere et papir så en annen arver det isteden.

Noe man gjør om en dement arver osv.

 

Men en minstepansjonist som arver et hus med lån på betyr vel at banken vil pante huset for lånet, det er vel bankens sikkerhet.

 

Om ikke personen vidrefører arven vidre og "du" må ta over lånet eller selge.

 

----

Det koster mer penger å arve en å få

Så dør tippoldemor og man arver så skal staten ha sin del av kaka.

Hadde du fått "arven" før mors så sitter man igjen med mer.

Jobbet på sykehjem en stund og der ga dem fra seg pengeverdier og hus til arvinger lenge før dem tok kvelden så arvinger ikke skulle betale arveavgift.

Endret av War
Lenke til kommentar
Gaidaros: takker for et meget utfyllende svar.

 

Lurer på en ting til, kan banken nekte arvtaker å arve lånet, fordi vedkommende er minstepensjonist? Slik at f.eks huset tilfaller en annen arving som faktisk er i stand til å nedbetale lånet??

Ja, banken kan nekte arvingen å overta lånet. Det kommer jo an på hvor stort lånet er? Hvis renter og avdrag er mye høyere enn hva minstepensjonisten klarer å betjene, så er det jo en risiko for banken, selv om de har pant nok i huset. Banker ønsker slett ikke å kaste folk på gata og de ser da heller ingen vits i å inngå risikoavtaler. Det er jo derfor at lånevurderinger fra bankers side skjer ved pantesikkerhetsvurdering såvel som inntjeningsvurdering (betjeningsmulighet). Tenk også på muligheten for at det kan være flere arvinger til samme dødsbo, som kanskkje kun består av huset. Dette huset kan kanskje ha et minimalt lån, men når Per vil overta huset, så må han betale Pål og Olga deres del av arven og han må kanskje låne ytterligere penger og totallånet blir da ganske høyt. Selv om det første lånet (som vel har førsteprioritetspant) er ok for banken, så vil tilleggslånene (kanskje i en annen bank) som kanskje får annenprioritetspant sprenge hele budsjettet til Per og alle taper på det. For til syvende og sist må huset selges på tvangsauksjon for at banken(e) skal få sitt tilgodehavende og Per ender kanskje opp som gjeldsslave.

 

Det er derfor jeg påpekte at alt dreier seg om verdier og enhver kan kreve oppgjør i penger. Det letteste for banken er at de får sitt lån innfridd ved at enten en av arvingene overtar lånet mot tilstrekkelig sikkerhet, eller at huset selges til hvem som helst og gjelden til banken gjøres opp. Banken er jo ingenting annet enn en kreditor som kan kreve oppgjør. Hva de mener seg tjent med er opp til dem. Vi kan sette opp en haug med hypotetiske scenarier, men den letteste måten å løse dem på er å se bort fra at boet består av ting, men å se på det hele som verdier som kan selges. Hvem som kjøper tingene avgjør markedet (prisen) og kapitalen (lån, sparepenger...) Hvis du må låne penger for å kjøpe en ting så blir du på fritt grunnlag vurdert fra banken, gjerne samme banken som avdøde, men det er altså ikke sikkert at du er like kredittverdig som ham.

 

Edit: Trykkleif

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar
Jobbet på sykehjem en stund og der ga dem fra seg pengeverdier og hus til arvinger lenge før dem tok kvelden så arvinger ikke skulle betale arveavgift.

Arveavgift blir betalt på samme måte enten man arver på forskudd eller på etterskudd. Grunnen til at eldre folk gjerne deler ut forskudd på arv når de havner på aldershjem/sykehjem er at de betaler for seg på sykehjemmet. Jo større formue, jo mer betaler de. Derfor lønner det seg dårlig for dem å ha hus eller penger i banken. De betaler mer for akkurat samme gode, og da kan de like gjerne gi ut arv på forskudd i stedet for at sykehjemet skal redusere arven litt etter litt.

Lenke til kommentar
Men familien sier ikke noe til staten om pengene de fikk

Vet at noen solgte huset og delte pengene så det ikke var verdier i arv.

Arvet selv 200k og staten krevde 30k

Sansynligvis billigere om jeg hadde fått de 200k før arv.

Hvis du starter den linja som du skisserer så har du et langt lerret å bleke. Du må hele tiden holde tunga rett i munnen og vurdere dine økonomiske handlinger ut fra ulovlighteten. Du er allerede en lovbryter og risikerer straff når/hvis du blir tatt. Ikke alle mennesker vil ta den sjansen, og enda færre vil bli lovbrytere bare fordi de kan. De aller, aller fleste følger loven rett og slett fordi det er samfunnsnyttig og ønskelig, ikke ut fra vurderingen om hvor lett en lovregel kan brytes.

 

Selvfølgelig kan du bli både trygdemisbruker, såvel som skattesnyter, like mye som du kan unndra deg arveavgift. Men vi andre, som er lovlydige forholder oss til lovverket, så får en aller annen starte en tråd som diskuterer hvordan man kan unngå straff, bot, avgifter, skatter og moms.

Endret av Gaidaros
Lenke til kommentar

Jeg arvet (i 1994) og var i tvil om hvor mye gjeld avdøde egentlig hadde. Snakket med sorenskriveren og fant ut at jeg kunne rykke inn et proklama, dermed måtte "alle" melde eventuelle krav innen en gitt frist. Veldig greit å få oversikt over FØR man aksepterer arven.

 

Endte forresten opp med å betale barnebidrag til meg selv :)

Endret av Caze
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Spiller det ingen rolle om det eventuelle lånet er tatt opp med pant i huset, for om det kan brukes i oppgjøret?

 

Dersom min far har et hus til 1,5mill, og et lån uten pant/sikkerhet(f.eks forbrukslån fra cresco) på 200.000, kan de likevel kreve 200.000 dersom jeg skal overta huset, og om jeg nekter, selge huset og gi meg kun 1,3 mill?

 

Det bør vel være vesentlig om tingene er heftet eller ikke? Eller går alt inn i et samlet dødsbo og samlet gjeld?

 

Man "arver" også avdødes gjeld som er stiftet uten pant/sikkerhet, som forbrukslån. Vi var oppe i det for en tid tilbake, og måtte innbetale hver krone (35 000)

 

Som andre har nevnt, kan man selvsagt "nekte" å arve, men da går man glipp av alt i dødsboet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...