Gå til innhold

Den nye Forumkaféen

tom waits for alice

Av tom waits for alice
i Sosialt

Anbefalte innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
Slimda

Slimda

Skrevet
Skrevet
Jeg klarer ikke å ta meg selv i nakken.
Feil innstilling. Du klarer å ta deg selv i nakken, du bare er overbevist over du ikke klarer det. :)
Jeg har sett litt på det programmet, men får helt vondt inni meg og må bare skru av. Hver gang.
Slutt å skru av. Se på det som et veddemål med deg selv.
Jeg liker ikke å gå raskere enn jeg må. :p Og fjellturer får jeg nok av, vel, fjell og fjell. Jeg bor jo ikke akkurat på et fjell, mer en ås. Aner ikke hvor høyt det er, sikkert ikke mye, men det er mye oppoverbakker og ulendt terreng. Å gå langs veien er for pyser. Går gjennom skogen og rett opp / på skrå, slik det skal være. Med cola og sigg for å nyte det når jeg har kommet på toppen. Mamma og pappa klarer også å dra meg med ut på diverse turer til steder med morsomme navn. I sommer skal jeg opp på Blåfett-fjell, samt gå til Pesslort-vatn, og jeg gleder meg fælt til det. ^^
Eneste jeg savner med østlandet her, er de flotte "sunnmørsalpene" jeg hadde i hjembygda mi. Hadde jeg bodd i den bygda, hadde jeg nok besteget de mange ganger.

Ved gå-hastighet, går jeg rimelig kjapt. Jeg takler ikke treige folk forran meg. Jeg skal ikke "gå tur" jeg skal fra A til B, raskest mulig.

Jeg tror du vet jeg ser anime, da jeg har MyAnimeList i signaturen og du har kommentert det før. :p
Hukommelsen min er som lommeboken din, svært mangelfull. :p
Aldri hørt om "Welcome to the NHK", men liker ikke helt tanken på at jeg kan sammenlignes med (noen i) en anime. Evig tiltak å skjerpe seg også. Nei, bedre å whine nå og da, og heller glemme det.
For all del, "Welcome to the NHK" er en særdeles god anime, og jeg kjenner meg selv igjen i flere av hovedkarakterens problemer.
Det stemte nok før i tiden, hovedsaklig i tiden rundt grunnskolen / vgs, men etter at jeg kom opp hit, har jeg blitt skremmende sosial. Mer sosial enn jeg noen sinne har vært. Alltid noen å henge med, eller gjøre noe med, drikke, filme, fotografere, spille kort, shoppe, hva enn det skal være. Så jeg vil ikke akkurat si jeg er en hikikomori.
Kanskje jeg bomma litt der da, greit nok. Men innsatsen kan gjøres noe med. Bli med kompiser på treningsturer. Lett jogging, sykling, trampoline. Ett eller annet som er gøy, men som også er godt for kroppen. Hater intenst å jogge selv, men jogger en liten smule daglig, og det kjennes godt etterpå.

 

Alt i alt, så går det på sin egen handlekraft. Og mangel av handlekraft er noe særdeles mange nerder lider av. Meg selv inkludert.

Catkin

Catkin

Skrevet
Skrevet

Welcome to the NHK er kos. Har fått pururin-sangen på hjernen, da. Ikke like kos.

 

Liker ikke unger på butikken, jeg. Skriker som om noen prøvde å flå dem levende eller noe. Få dem ut, sier jeg.

Datasmurf

Datasmurf

Skrevet
Skrevet

Sjur, jeg skal diognisere deg direkte....

 

Du lider av latskap. Der! 1500 spenn hepp hepp!

Klart! Jeg må jo leve opp til diplomet og medaljen jeg fikk på ungdomsskolen som "Orkdals lateste".

Jeg liker å være lat, og har null problemer med det. Og så lenge det er sne ute, foretrekker jeg å fraktes rundt i motoriserte kjøretøy fremfor å gå. Så lenge det ikke er foto-tur. Da kan jeg glatt gå. I timesvis. Dog, ikke på Steinkjer. Det er ikke mye interessant igjen å ta bilder av her. Jeg brukte de to første årene på å fly rundt med kameraet og knipse bilder fra ca Norges midtpunkt til Mære.

 

Jeg klarer ikke å ta meg selv i nakken.
Feil innstilling. Du klarer å ta deg selv i nakken, du bare er overbevist over du ikke klarer det. :)
Jeg har sett litt på det programmet, men får helt vondt inni meg og må bare skru av. Hver gang.
Slutt å skru av. Se på det som et veddemål med deg selv.
Jeg liker ikke å gå raskere enn jeg må. :p Og fjellturer får jeg nok av, vel, fjell og fjell. Jeg bor jo ikke akkurat på et fjell, mer en ås. Aner ikke hvor høyt det er, sikkert ikke mye, men det er mye oppoverbakker og ulendt terreng. Å gå langs veien er for pyser. Går gjennom skogen og rett opp / på skrå, slik det skal være. Med cola og sigg for å nyte det når jeg har kommet på toppen. Mamma og pappa klarer også å dra meg med ut på diverse turer til steder med morsomme navn. I sommer skal jeg opp på Blåfett-fjell, samt gå til Pesslort-vatn, og jeg gleder meg fælt til det. ^^
Eneste jeg savner med østlandet her, er de flotte "sunnmørsalpene" jeg hadde i hjembygda mi. Hadde jeg bodd i den bygda, hadde jeg nok besteget de mange ganger.

Ved gå-hastighet, går jeg rimelig kjapt. Jeg takler ikke treige folk forran meg. Jeg skal ikke "gå tur" jeg skal fra A til B, raskest mulig.

Jeg tror du vet jeg ser anime, da jeg har MyAnimeList i signaturen og du har kommentert det før. :p
Hukommelsen min er som lommeboken din, svært mangelfull. :p
Aldri hørt om "Welcome to the NHK", men liker ikke helt tanken på at jeg kan sammenlignes med (noen i) en anime. Evig tiltak å skjerpe seg også. Nei, bedre å whine nå og da, og heller glemme det.
For all del, "Welcome to the NHK" er en særdeles god anime, og jeg kjenner meg selv igjen i flere av hovedkarakterens problemer.
Det stemte nok før i tiden, hovedsaklig i tiden rundt grunnskolen / vgs, men etter at jeg kom opp hit, har jeg blitt skremmende sosial. Mer sosial enn jeg noen sinne har vært. Alltid noen å henge med, eller gjøre noe med, drikke, filme, fotografere, spille kort, shoppe, hva enn det skal være. Så jeg vil ikke akkurat si jeg er en hikikomori.
Kanskje jeg bomma litt der da, greit nok. Men innsatsen kan gjøres noe med. Bli med kompiser på treningsturer. Lett jogging, sykling, trampoline. Ett eller annet som er gøy, men som også er godt for kroppen. Hater intenst å jogge selv, men jogger en liten smule daglig, og det kjennes godt etterpå.

 

Alt i alt, så går det på sin egen handlekraft. Og mangel av handlekraft er noe særdeles mange nerder lider av. Meg selv inkludert.

- Det går for det samme. :p

- Jeg er ikke interessert i å kaste eller rydde opp. Jeg vil ha alle tingene mine, så lenge jeg fortsatt har sitte- og liggeplasser, sjenerer det meg ikke det minste. Jeg vet hvor jeg finner tingene mine, for jeg har mitt eget system, alt er sortert og fikset. Det at andre ser på det som rot, gir jeg faen i, så lenge de ikke maser om det og prøver å rydde.

- Vel, det kommer litt an på. Skal jeg til skolen eller rekke toget, går jeg rimelig raskt. Prøver å bruke under 10 minutter, og aldri over 15.

Sånn ellers, det som er normalt gangtempo ifg. pappa. Fadern er i og for seg helse- og treningsfrik, så jeg har sluttet å gå med min sakte-het og gått over til det han kaller sakte / normalt gangtempo. :p Jeg liker ikke å bevege meg fortere enn jeg må. Jeg liker å stoppe her og der for å lukte på rosene. Ta det hele inn i mitt perspektiv. Slappe av. Aldri stresse. Og jeg har klart det ganske bra. Jeg vet fortsatt ikke hva stress er, eller, det vet jeg jo. Folk blir stresset av å være nær meg fordi jeg er slaskete, sløv og generelt veldig avslappet.

- Ha ha ha :p

- Tja, kanskje jeg sjekker den ut.

- Vel, fra våren til høsten så lenge jeg er hos foreldra mine, blir det noen timer på trampolina hver dag. Det er det eneste som gjør trening morsomt. Trampoline. Hoppe. Vel, samt hoppetau, men her kan jeg ikke bruke hoppetau for det er det eneste fyren under meg klager på. Bråket av at jeg hopper. Men å dundre musikk til alle døgnets tider går greit, så jeg har gitt ganske faen i akkurat det. :p

Sånn ellers, den eneste av venna mine her oppe som jeg har fått med meg trener aktivt, er Mikkel, og han er sprut spenna gæærn når det kommer til trening og hadde kjørt meg ut bare fra oppvarminga.

Tror kanskje noen av de andre trener, men er ikke helt sikker. Det varer i alle fall ikke lenge. 10-20 minutt hver dag.

 

Handlekraft IRL er oppskrytt. :p

Bytex

Bytex

Skrevet
Skrevet

Hepp! Nå gjør du akkurat det jeg sa, jo. Finner omveier som passer din sfære og idoliserer dem som "det eneste rette for meg".

 

Hilsen,

Din Siegmund

fargoth

fargoth

Skrevet
Skrevet
I alle fall ikke så lenge det er sne ute, men om våren / sommeren / regnfulle høstdager, blir det mange turer. Heller det enn å sitte inne, men det gir meg ikke noe lyst til å trene aktivt av den grunn, og å vandre rundt i asfaltjungel, rundt mitt kjæreste Mosvann i Stavanger eller rundt om i skogen der jeg bor i Orkdal, er ikke akkurat hva jeg regner som trening, greit, jeg er i aktivitet, men jeg går i mitt eget tempo og gjør sjelden noe for å slite meg ut / begynne å svette av annet enn varmen. :p

Om du går en god tur 2-4 ganger i uken har du allerede et godt fundament å bygge videre på. Tempoet og innsatsen bestemmer du selv, men om du ønsker kan du skalere opp intensiteten og eventuelt legge til intervaller med raskere tempo/jogging etterhvert. Om du gradvis trapper opp intensiteten skal det ikke mange månedene med god puls og litt svette til før du kjenner resultatene på kroppen. Treningsrusen kommer etterhvert den også, og om du ønsker å bygge på med styrketrening eller andre treningsformer (eksempelvis svømming) etterhvert vil det være mye lettere når du allerede er i gang med noen faste aktiviteter. Stavanger er forøvrig fullspekket av gode utendørsområder, og skog og ulendt terreng er steinbra for rygg og ankler og byr ellers på utallige muligheter for variasjon i sommerhalvåret. Av det jeg har sett av bilder ser det ut som du har en sterk kropp med veldig mye potensiale så det er bare å kjøre på. Eventuelt går du sammen med noen kompiser og trener fast og måler resultater dere i mellom, det er både morro og inspirerende.
Inaktivbruker_101125

Inaktivbruker_101125

Skrevet
Skrevet

Så vidt jeg vet har jeg ingen syndromer, bortsett fra Kleine-Levins syndrom

Oi, den er jo ekstremt sjelden. Ifølge Wikipedia er det 4 kjente tilfeller av K-L syndromet i Norge, vil det da si at du er en av dem? (Det jeg egentlig spør om er om du har blitt "offisielt" diagnosert.)

 

Syndromer, ja. OCD er noe dritt. Var nettopp i Sverige og handlet, måtte legge alle varene på rekke og rad etter størrelse og lengde, helt parallelt. Heh, tror folke begynte å lure, ja.

Datasmurf

Datasmurf

Skrevet
Skrevet

Yeah. Jeg er en av de 4. Det sto 3 på Wikipedia til nevrologen bestemte seg for at jeg hadde det, snakket med noen folk i Oslo, Tyskland og England, som etter å ha hørt på ting og tang pappa og mamma beskrev fra barndommen min, sett på resultatet av flere av testene etc, konstaterte at jeg hadde det. Så da forandra jeg 3 til 4.

Shikaru

Shikaru

Skrevet
Skrevet

vil det si at man fortsatt vil ha den diagnosen, eller vil den falle fra da? vil det si at flere enn 4 stk feks kan ha hatt den, men det vil ikke føres opp siden de vokste det fra seg?

Datasmurf

Datasmurf

Skrevet
Skrevet

Om du går en god tur 2-4 ganger i uken har du allerede et godt fundament å bygge videre på. Tempoet og innsatsen bestemmer du selv, men om du ønsker kan du skalere opp intensiteten og eventuelt legge til intervaller med raskere tempo/jogging etterhvert. Om du gradvis trapper opp intensiteten skal det ikke mange månedene med god puls og litt svette til før du kjenner resultatene på kroppen. Treningsrusen kommer etterhvert den også, og om du ønsker å bygge på med styrketrening eller andre treningsformer (eksempelvis svømming) etterhvert vil det være mye lettere når du allerede er i gang med noen faste aktiviteter. Stavanger er forøvrig fullspekket av gode utendørsområder, og skog og ulendt terreng er steinbra for rygg og ankler og byr ellers på utallige muligheter for variasjon i sommerhalvåret. Av det jeg har sett av bilder ser det ut som du har en sterk kropp med veldig mye potensiale så det er bare å kjøre på. Eventuelt går du sammen med noen kompiser og trener fast og måler resultater dere i mellom, det er både morro og inspirerende.

Vel, hva regnes som en god tur? Vanligvis går jeg bare noen kilometer og føler meg vel med meg selv.

Svømming tror jeg nok er over og ut for meg for denne stunden i alle fall. Hyperallergisk mot klor = lite svømming her i gården. Som er et helvete, for jeg liker å svømme. Ikke bare å bade, men å svømme. Tok flere av merkene da jeg var yngre.

Ja, akkurat det vet jeg. Det være seg om jeg går rundt Mosvannet, store Stokkavann, eller andre vann, eller får farmor til å kjøre meg opp til hytta på Nedrebø og lar meg vandre fritt rundt, gjerne med fiskestang. Da er jeg fornøyd. Potensiale har jeg nok, jeg har vært trent, men har også latt kroppen forgå. Det eneste som er igjen, er de seige lår- og legg-musklene mine. Bicepsene og tricepsene er hovedsaklig fiskeboller igjen. :p

 

Hepp! Nå gjør du akkurat det jeg sa, jo. Finner omveier som passer din sfære og idoliserer dem som "det eneste rette for meg".

 

Hilsen,

Din Siegmund

Nei? Jeg svarer.

Datasmurf

Datasmurf

Skrevet
Skrevet

Den gode nyheten er at du statistisk sett vil vokse den av deg enten helt komplett eller nesten i løpet av de neste årene.

Ja, jeg satser på det. Jeg har faktisk blitt interessert i å kjøre opp for bil, i motsetning til hva jeg har vært de siste 8 årene.

Nå, om jeg bare kunne vokse av meg allergien også. Hovedsaklig pollenallergien. Lei all kryss-reageringen. Gjerne også laktoseintoleransen eller hva det er, når jeg først er i gang.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...