Det er altfor mye åpenhet og valgmuligheter i spill

[Baljepiraten]

Er det andre der ute som også begynner å gå temmelig lei alle valgmulighetene som absoultt skal finnes i spill? Jeg mener denne "åpenheten" som alle de nye fancy spilla skal ha. F.eks Half Life 2, Bioshock, Crysis. Det finnes så mange mulige måter en kan angripe ett problem på at en aldri klarer å finne ut av hvilken måte som er meningen fra spillutviklers side at en skal gjøre det på. Og ofte så ender det med at en klarer å utnytte åpenheten slik at utfordringen blir altfor lett! Eller så sitter man f.eks over en utfordring en ikke skjønner bæret av. Det siste finnes det nok av i Half Life 2.

 

Jeg mener spill skal ha visse regler og mål og ikke være like fritt og frankt som den ordentlige verden. Det er dette som gjør det til ett spill. Er ikke like kult å spille fotball hvis det skulle være lov å bruke henda i tillegg til beina for å sette det litt på spissen. Eller jeg kan f.eks i Bioshock bare drite i å drepe folk og bare løpe forbi alle sammen. Det er faktisk mye mer utfordrende og moro en det spillutviklerne mener en skal gjøre.

 

Spill som Shadow of the Colossus og Assasins Creed, minimalistiske spill hvor en har ett klart mål og må jobbe seg mot dette er ett steg i riktig retning med spill. Det gir lissom mening og er en digg gulerot når en klarer dette målet en har satt seg, være seg å ta livet av en ond fyr eller styrte en kolosal koloss. Disse spillene setter mål, en gjør disse måla og en får en passe dose endorfin utløst i kroppen sammen med en ofte fet filmsekvens. Digg!

 

En annen ting med disse spillene, og dette gjelder spesielt Half Life 2, så er det så mye tvists and turns og ting som skjer som i det virkelig livet kunne vært lett unngått som f.eks Hvorfor i hælvete måtte de udugelige professorene transportere meg, Herr Freeman helt på trynet feil eller hvorfor må disse combine soldatene snuble over meg akkurat her og nå hver bidige gang jeg er her. Faen!) Ting som ville irritert meg både grønn og blå i virkeligheten er ofte drivkraften og mye av hovedhistorien i "åpne" spill og det blir bare sinnsykt irriterende å spille dem hvis en skal gidde å bry seg om historien. Og en annen viktig ting. Guleroten har for vane å utebli inntil helt på slutten av spillet, da disse spillene alltid skal være så forbanna sammenhengende og sømløse at en aldri får tid til å nyte det en har gjennomført.

 

Jeg vet det er mange som er uenige der ute, men er det noen som også er enige?

[rulleguru]

Tuller du? Halflife 2 er jo det mest lineære og fokuserte spillet som er gitt ut på lenge? Når jeg tenker åpne spill er det spill der man kan gå fritt rundt i en verden og gjøre diverse oppgaver i valgfri rekkefølge. I Halflife2 sluses du jo gjennom verdenen akkurat som utviklerne har tenkt det, så jeg lurer nesten på om vi har spillt samme spill.

 

Du reagerer på hvorfor professorene transporterer deg. Det virker jo som det er valgmuligheter du er ute etter, så du kan VELGE at de ikke transporterer deg?

 

Etter den definisjonen majoriteten av befolkningen bruker på åpne spill er jo Assasins creed i mye større grad dette.

[nosync]

Crysis har jo ingen valg da, er bare "åpen" område for å herje som du ønsker.

 

Men ja, jeg fatter hva du sier.

Jeg og er temmelig lei av det. Det er som om alle spill forsøker å være som The Elder Scrolls:Oblivion, og jeg legger skylden i den. Rett og slett den var den (at sånn type spill) som hadde ufattelig stor popularitet. Selvom den typen stil fantes lenge før.

 

Tingen er at RPG har blitt så sykt populært, og alle vil ha "valg" og "egne opplevelser". Det at alt er like uansett hvem som spiller trekker ikke folk.

 

IMO.

 

 

Uansett så har alle spill "mål" og enkel retting på ting, det er bare at nå har du også andre side muligheter.

Selv Oblivion, har det. Du trenger ikke gjøre de andre questene.

Endret 4. desember 2007 av nosync

[Blue--Sky]

Syntes nesten bare det er positivt at spill er åpne, så lenge det er laget på en skikkelig måte.

[Baljepiraten]

I Halflife 2 skal en ha mange forskjellige måter å løse ett problem på det. Utviklerne sier jo det i masse videoer mener jeg å huske. De snakker jo om å bruke teknikker for å få spilleren til å følge med på historien f,eks når to personer snakker med hverandre, men de tvinger aldri spilleren til å følge historien. Da blir det for meg mer moro å prøve å tinge meg unna disse teknikkene enn å la meg fange av dem.

 

Jeg reagerer på at professorene klarer å klumse det til når de transporterer meg og tenker fordi jeg lever meg inn i spillet "akk å ve så mye opplegg og skyting jeg må igjennom bare pga de udugelige professorene ikke klarte å gjøre det de skulle". Mye bedre når man skal f.eks redde en digg prinsesse, da å nå dette målet blir mer tilfredstillende i seg selv enn å gå å rydde opp etter et par nissete professorer som ikke klarer å gjøre jobben sin.

 

Ja du kan si at assasins creed er åpent på en måte men der har du 1 ting du SKAL gjøre og du blir servert guleroten når du har gjennomført denne tingen. Og det hele står lissom mye mer klart for seg når man har ett ordentlig oppdrag å ta seg av. Derfor syntes jeg at HL2 er mer åpent og rotete. Og når jeg har gjort dette "oppdraget" i f-eks halflife 2 så sitter jeg igjen med 2 spørsål: "Var det dette jeg egentlig skulle gjøre?" "Og isåfall, gjorde jeg det på den riktige (mest underholdene) måten?"

[rulleguru]

Men det har fortsatt ikke noe med at spillet er åpent å gjøre, men heller det motsatte, siden du blir tvunget til å gjøre en ting. Eneste valgene du har i HL2 er hvilket våpen du vil bruke for å løse noe, men det kan du jo i alle skytespill. Alle puzzles etc. kan kun gjøres på en måte.

 

Et åpent spill er et spill der du selv kan velge hvor du skal gå, hvilken rekkefølge du skal gjøre det i og du har gjerne flere sideoppgaver du kan velge å om du vil gjøre.

[Snorre]

Spill som Elderscrolls 3: Morrowind, Elderscrolls 4: Oblivion og andre lignende RPG-er er vel kjennetegnet på åpne spill. Her kan du vandre fritt rundt i en ganske stor spillverden. Du kan velge når og om du vil gjøre hovedkampanjen. Du har en masse side-oppdrag du kan gjøre om du vil. Og det er mye rart å finnne på. Noen liker åpenheten i slike spill, andre ikke. Det hele kommer vel ann på hva man foretrekker. Half-Life 2 og Bioshock er hvertfall to meget lineære spill. Har riktignok bare prøvd demoen av Bioshock. Så er vel ikke mye poeng i å nevne dem som åpne?

[Linuxguru]

Det er mange som finner åpenhet i spill frustrerende, fordi man har tvangstanker om at "alle plasser" i et spill må besøkes. En hule må utforskes 100% før man tillater seg å dra videre f.eks. fordi det kan være noe man går glipp av. Jeg tar meg i å være litt slik selv, og tror dette er et ganske vanlig fenomen.

[Snorre]

Det er mange som finner åpenhet i spill frustrerende, fordi man har tvangstanker om at "alle plasser" i et spill må besøkes. En hule må utforskes 100% før man tillater seg å dra videre f.eks. fordi det kan være noe man går glipp av. Jeg tar meg i å være litt slik selv, og tror dette er et ganske vanlig fenomen.

Hehe. Er forsåvidt sant det. Man forlater ikke en hule i Oblivion før den er 100% utforsket. Kan jo gå glipp av en rå rustning eller et pent sverd.

[-sparks-]

Det er mange som finner åpenhet i spill frustrerende, fordi man har tvangstanker om at "alle plasser" i et spill må besøkes. En hule må utforskes 100% før man tillater seg å dra videre f.eks. fordi det kan være noe man går glipp av. Jeg tar meg i å være litt slik selv, og tror dette er et ganske vanlig fenomen.

Hehe. Er forsåvidt sant det. Man forlater ikke en hule i Oblivion før den er 100% utforsket. Kan jo gå glipp av en rå rustning eller et pent sverd.

 

Hvordan klarer folk med dette syndromet seg i det virkelig liv? krabber dere rundt i veikanten for å ikke gå glipp av noe?

 

 

For meg virker det mer som at det er dere det er noe galt med, ikke spillet

[Crossfire]

Det finnes spill som er irriterende åpne ja, jeg er en av dem som må utforske _alt_, men å kalle half-life 2 ett av dem er bare ikke sant. Half-life 2 er så lineært som man kan få det.

Du snakker jo om akkurat det motsatte av det du mener! Du nevner feks assasins creed som et spill med klare mål osv.. men er det noe utvikleren har fokusert på der, så er det jo virkelig å lage en åpen verden med massevis valgmuligheter!

[Dragoncrest]

Personlig så liker jeg hovedsaklig spill som har frihet og masse valgmuligheter. Spill som er veldig lineære blir jeg ofte fort lei av, men klart...klarer de å formidle en spennende og engasjerende historie så holder jeg som regel ut.

 

Trodde virkelig ikke at noen syntes det var for mye frihet i dagens spill, synes selv at mye av friheten har forsvunnet og at de fleste spill har blitt fordummende.

 

Men folk har forskjellig behov med tanke på spill, noen foretrekker å springe igjennom godt markerte korridorer og skyte klart definerte fiender brett etter brett, mens andre ønsker å tusle rundt i en dynamisk verden hvor man velger selv hva man vil gjøre.

 

Det bør finnes rom for begge typer, og synes helt klart at det er nok run and gun spill ut der, så ser ikke helt behovet til å klage.

[Jakoozie]

Jeg har blandede følelser rundt linæritet (er det et ord?) i spill. Jeg har ingenting i mot frihet i åpne sandkasse-spill som f.eks Crackdown, men spill som prøver å fortelle en skikkelig historie føler jeg taper seg litt hvis du kan gjøre alt i valgfri rekkefølge. Frihet på bekostning av drivende "story-telling", på en måte.

 

Jeg er en av de som vil ha cut-scenes for å fortelle historier (ikke nødvendigvis med bedre grafikk, men med annerledes og mer filmatisk kameravinkel), og jeg synes det ødelegger litt i RPGs f.eks hvis en treffer på en stor, ond fiende, som blir pisselett for en har gjort en haug side-quester og er høy level.

[wwwerner]

Jeg synes alt for få spill har mye åpenhet.

Frihet er en ting jeg bare ser positivt på. Elsker det å kunne dra hvor jeg vil, og ikke ha noe tid på meg. Det trenger ikke være 100% åpent, men jeg blir så lei når det kun er en vei å gå, og du må klare det i løpet av 3-4 minutter...

[Haunts]

Det er mange som finner åpenhet i spill frustrerende, fordi man har tvangstanker om at "alle plasser" i et spill må besøkes. En hule må utforskes 100% før man tillater seg å dra videre f.eks. fordi det kan være noe man går glipp av. Jeg tar meg i å være litt slik selv, og tror dette er et ganske vanlig fenomen.

Hehe. Er forsåvidt sant det. Man forlater ikke en hule i Oblivion før den er 100% utforsket. Kan jo gå glipp av en rå rustning eller et pent sverd.

 

Hvordan klarer folk med dette syndromet seg i det virkelig liv? krabber dere rundt i veikanten for å ikke gå glipp av noe?

 

 

For meg virker det mer som at det er dere det er noe galt med, ikke spillet

 

 

Nå driver ikke akkurat vi å leter etter rustninger og sverd i skogen eller under steiner heller da, den som isåfall driver sånn er mentalt forstyrra eller bare veldig sugd inn i et spill

[Hr. Jenssen]

Desto flere valg man kan ta, og desto større konsekvenser valgene har, desto bedre. Da føler i alle fall jeg at det faktisk er jeg som spiller spillet. Det er jeg som former historien, redder kongedømmet eller planeten - eller hva det nå måtte være. Spill som Half-Life 2 har absolutt INGEN frihet. Å klage på at HL2 er for åpent blir som å... ja, det kan egentlig ikke sammenlignes. Det blir bare for dumt. HL2 er rett frem hver gang man går gjennom det. Da får man ofte en mer filmatisk opplevelse, men gjenspillsverdien blir da minimal, ettersom det er det samme som skjer om og om igjen. Får man flere valg, kan man gå gjennom spillet flere ganger, og få en ulik opplevelse hver gang.

 

Nei, jeg sier FLERE valg. Mindre lineære spill, flere åpne spill. Når jeg sier "åpen" mener jeg ikke nødvendigvis "åpen" som i Oblivion-åpent, hvor man har et stort landskap å boltre seg i, uten hensikt (da alt er likt). Jeg vil heller ha åpenhet i lignende grad av The Witcher og Gothic, hvor man av og til å må ta avgjørelser som har konsekvenser for senere gameplay.

[DoktorBacon]

Jeg reagerer på at professorene klarer å klumse det til når de transporterer meg og tenker fordi jeg lever meg inn i spillet "akk å ve så mye opplegg og skyting jeg må igjennom bare pga de udugelige professorene ikke klarte å gjøre det de skulle". Mye bedre når man skal f.eks redde en digg prinsesse, da å nå dette målet blir mer tilfredstillende i seg selv enn å gå å rydde opp etter et par nissete professorer som ikke klarer å gjøre jobben sin.

 

Haha! Jeg har hørt mye kritikk av HL2 opp gjennom årene (mye latterlig og mye berettiget), men dette her og klaginga på at spillet er for åpent tar virkelig kaka. Er det en ting spillet ikke kan kritiseres for, er at det for åpent. Spillet er selve definisjonen på lineæritet.

 

Ellers er det jo bare å styre unna spill med åpenhet og valgmuligheter. Finnes nok av alternativer. Men du har kanskje misforstått begrepet?

 

Personlig synes jeg frihet og valgmuligheter kan være midt i blinken hvis det blir gjort på en god måte (feks. GTA). Og samtidig jeg synes lineæritet og få valgmuligheter kan være glimrende hvis det blir gjort på en god måte (feks. Half-Life spillene). Alt til sin tid.

[Bruktbilen]

Er det andre der ute som også begynner å gå temmelig lei alle valgmulighetene som absoultt skal finnes i spill? Jeg mener denne "åpenheten" som alle de nye fancy spilla skal ha. F.eks Half Life 2, Bioshock, Crysis. Det finnes så mange mulige måter en kan angripe ett problem på at en aldri klarer å finne ut av hvilken måte som er meningen fra spillutviklers side at en skal gjøre det på.

 

For det første, utviklerene mente ikke at spillerene skal gjøre X ting på en måte, det er derfor de lagde flere måter å gjøre det samme på. Du kan ikke ta feil måte, fordi alle måtene er rett.

 

Greit nok at det kan være ubehagelig å spille Oblivion for første gang, man blir kastet rett ut i en enorm verden der man kan starte hvor man vil. Enten kan man gjøre alle questene utenom mainquestet, eller så kan man kjøre rett på mainquestet og bare gjøre det. Det er også denne valgmuligheten som er så bra, det er bedre at den er der, enn at den ikke er der.

 

dessverre liker jeg ikke så utrolig åpne spill, da jeg må utforske alt i et område før jeg kan gå videre, men dette elsker jeg også å gjøre, samtidig som jeg hater det. I RPG spill må jeg utforske alt mulig i et område, fordi det kan være quests, drops eller chests som jeg har gått glipp av.

 

HL2 er som resten har sagt, utrolig linært. Du kan stoppe opp på et par små oppgaver, men du har bare en vei å gå.

[Morten_H]

sånne spill der du må følge historien er kjempe gode i ein litå stund, men sånne spill som gta og sånne åpne spill der du kan gjøre kva du vil er litt bedre vis dei er lagt skikkelig.

[ttt]

Eit opent spel der du har ein del alternativ kan gjere det freistande å spele igjennom spelet fleire gonger. Du får og spele meir sånn du ønskjer. Men til tross for dette syns eg veldig frie spel kan bli litt kjedeleg i lengda. Eg syns til dømes det blir kjedeleg å kjøyre rundt i GTA for å utforske ting og tang. Det blir for repeterande og lite framgang. Eit fritt spel klarer heller ikkje å skape den same stemninga som Max Payne klarer, der du blir ført gjennom ei nøye planlagt historie.